Er valget en konkurranse i å bygge det fineste luftslottet?

[OJ Doe]

Nå virker seg sikkert som en av de som synes at automatvåpen og gassmaske er like viktig som undertøy når man skal ut av døra, eller en superradikal raring. Jeg innbiller meg at jeg er ganske vanlig. Jeg følger med sånn sporadisk på debatter om ulike emner, og ender opp sånn i sentrum stort sett. 

 

Tidligere valg har jeg kanskje tenkt at jeg er enig med AP, FrP, Høyre, Senterpartiet eller et helt annet. Men denne gangen opplever jeg en overskyggende utfordring. Vi mangler realisme og gjennomføringevne.  Partiene er enig i at det viktig å satse på el-biler, og så er alle politisk enig i at vi må kjøre elbil, og da blir teknologien mye bedre veldig fort. Så krangler vi om 2020, 2025 eller 2030. Samtidig sitter jeg her da, med både elektroutdannelse og økonomiutdannelse, og tenker på gamle Donald-blader. Bilen Bestemor Duck kjører, er en elbil nemlig. Det er en Detroit Electric, fra 1907. Den ble testet på landevei, og hadde en rekkevidde på omtrent 320 km. Ikke en fjern NEDC test, som ikke er realistisk. En helt vanlig kjøretur, på en helt vanlig kjerrevei en gang for over 100 år siden. Det er lenger enn en HELT NY VW e-Golf TEORETISK kan kjøre. Så sitter de der da, og snakker om 7 eller 15 år, og hvordan Norges bruk av el-biler skal påvirke batteriteknologien. Altså, batterier har vi forsket på en stund. Den opplyste borger vet kanskje at vi bruker batterier i mer enn elbiler og fjernkontroller. Industrien bruker så mange penger på batterier og forskning at det er litt skummelt. Ingen har egentlig kommet så langt. 

 

Så snakker vi om formueskatt. Om arbeidende kapital som vi ikke skal ha formueskatt på, og så sier noen at vi skal ha en annen beskatning, og noen vi beholde formueskatten. Så krangler vi enda mer. Men svært få stiller spørsmålet om det i det hele tatt er mulig å beskatte kun arbeidende kapital. Forslaget som diskuteres har ikke bare noen smutthull, det er lekk som en bøtte uten bunn. 

 

Så krangler vi om klima og miljø, og så snakker vi om el-biler, sykle til jobben og skylle melkekartonger. Tiltak for å redusere hver enkelt persons utslipp. Men ingen vil snakke om at Norge er for lite til å utgjøre en forskjell selv om vi alle mann kjører elbil, bor i passivhus og ikke kaster epleskrotten en gang. Norge kan gjøre en forskjell. Vi er verdensledende på teknologi, og synergibruk av teknologi. Utstrakt testing av avanserte, fremtidsrettede klimaløsninger kan vi teste i Norge, omtrent gratis. Det bor knapt folk her. Vi har masse plass. Vi har en god infrastruktur fra før, og masse kompetente folk, mange uten jobb. Men ingen vil teste noe annet enn å skylle melkekartongen i kaldt vann, i stedet for varmt. 

 

Når vi synes vi har sagt nok om klima, eller FrP synes at det blir for få arbeidsplasser av sånt, så snakker vi om ungdom som ikke har jobb. Så snakker vi om yrkesfag. Drop-out. Fikk ikke læreplass. Et fåtall av de som slutter på videregående skole, kommer så langt som å kvalifisere til å få en lærekontrakt. De som ikke får lærekontrakt skal vi tilby kontrakt i kommunen. Hva skal en liten kommune med 15 000 innbyggere med 10 rørleggerlærlinger? Kommunene kan ikke være lærebedrifter for håndverkere. De er for små, og gjør for mye forskjellig. Så da sitter vi der med salg og service, IKT og den type læreplasser. De har aldri vært ettertraktet. Det er ikke nytt, og det er i alle fall ikke problemet. 

 

Så sitter jeg her da. Jeg lurer på hvem jeg skal stemme på, for de sitter der og diskuterer hvem som bygger det fineste luftslottet.