Lite kontakt med søster

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Veldig kort, så er jeg og min søster begge over 20, hun har kjæreste, jeg har ikke. I flere måneder har jeg prøvd og komme på besøk til henne og typen, men hun bare avfeier det med at de har dårlig tid og bla bla. Jeg sier også at hun skal ta kontakt når det passer, hun sier jada, men jeg hører aldri noe.

Skal ikke familie holde sammen? Hva er problemet med og la broren sin komme på besøk?

Viss dette hadde vært mottsatt, altså at jeg hadde en søster som ville besøke meg, så hadde jeg jo sagt ja første gangen.

Nå blir det jo bare rart viss jeg nå skal komme på besøk, så er litt fortvilet her.

 

Ønsker egentlig ikke skrive mer enn det i frykt for å bli gjenkjent, viss du er en søster som har en bror som du til stadighet avviser; La han komme på besøk til deg!

Anonymous poster hash: 15de5...8c8

[Kikert]

Muligens kanskje typen "står i veien"? Du kan prøve å ta en prat med ham. Jeg vil tro at det er mer sannsynlig at typen kommer med en skikkelig avvisning eller hvertfall en grunn. Søsteren din er nok "redd" for å si sannheten hvis det ligger noe mer bak(?).

 

Det du kan gjøre som er vanskeligere å avvise er å komme på døra, kanskje med en flaske vin eller noe.

[AnonymDiskusjon]

Ja, det er det jeg begynner og lure på. Jeg forstår det bare ikke, hvorfor det til stadighet er avvisning, har ikke gjort noe som tilsier at jeg til stadighet blir avvist på denne måten.

 

Jo, har vudert det og komme på døra, men i min familie så gjør man stortsett ikke det uten og kontakte på forhånd, men det er vel kanskje det som er eneste muligheten her. Men da frykter jeg for at jeg blir totalt avvist.

 

Men og snakke med typen høres ut så en idè. Men ser for meg at dersom han får nok innabords så er dette noe han kommer da evnt. til og si til henne, at jeg har snakket med han. Så det er noe der også.

Anonymous poster hash: 15de5...8c8

[Corp Por]

Har dere så tett forhold?

Jeg er på besøk hos min bror og motsatt kanskje tre-fire ganger pr år og vi bor bare en halvtime fra hverandre.

 

Hvis noen ikke ønsker tett kontakt så ønsker de ikke det.

[PHCTF]

Kanskje du er en skikkelig irriterende jævel å ha på besøk? Kanskje dere to bare er for forskjellig? Kanskje hun og/eller typen rett og slett ikke gidder besøk? Kanskje de faktisk ikke har tid? Kanskje er de opptatt med å kjøre par-show på cam-sider? Kanskje hun skammer seg over leiligheten/huset? Kanskje er typen veldig dominerende og hun tørr ikke å komme med innspill? Kanskje hun sniffer kokain mens hun står på to hender og lager ilder-lyder?

 

Poenget er at alt dette blir bare synsing. Prat med henne om det. Bank på døren og si at nå er du kommet på besøk, selv om det bare varer 20 min. Det er en start og en mulighet til å prate. Hvis hun absolutt ikke ønsker kontakt vil du finne det ut da. Søsken flest har vel relativt dårlig kontakt, spesielt i 20-årene da man ønsker å komme litt bort fra oppveksten for å skape noe for seg selv. Kontakten kan plutselig ta seg opp igjen om noen år.

 

Ta på deg ansvaret med å passe på at ting går bra med henne, uavhengig av hvor kleint du forestiller deg situasjonen i hodet. Av og til koster det å være gode søsken.

Endret 2. juli 2017 av PHCTF

[AnonymDiskusjon]

Vi hadde ett tett forhold ja, men virker for hennes del og sklidd mer og mer ut den senere tid.

 

Jamen, det burde for søren meg gå ann bare og si det da, enn og stadig avvise hele veien. Vil heller bli avvist èn gang, en stadig hver gang jeg tar kontakt ang. og komme på besøk.

 

Vi er (eller burde jeg si var?) en liten familie, så det er alltid mer tett da.

 

3-4 ganger per år? Det var veldig lite.

 

 

Anonymous poster hash: 15de5...8c8

[AnonymDiskusjon]

Jeg prøvde noen ganger til så høflig som jeg kunne, om vi kunne komme på besøk til hverandre, og det kom også disse gangene bare unnskyldninger. Og til jeg da siste gangen sprakk, og sa det jeg mente, kunne jo da ikke si det ansikt til ansikt da hun aldri vil møtes.

 

Det falt vel ikke helt i god jord. Og det er forsatt helt likt siden jeg sa fra. Føler meg egentlig bare nedprioritert, ingen kan vel si at det skal være så vanskelig og komme på besøk?

Det som også er litt intressant her, er at hun aldri kommer med forslag til èn dag som det passer, bare at "jeg sier fra når det passer"

 

Fortvilt.

Anonymous poster hash: 15de5...8c8

[Krozmar]

Er vel litt feil instilling og ønske å besøke søsteren sin fordi du føler deg nedprioritert...  Man besøker noen for å glede andre, ikke for å plage de og være til bry...

[AnonymDiskusjon]

Er vel litt feil instilling og ønske å besøke søsteren sin fordi du føler deg nedprioritert...  Man besøker noen for å glede andre, ikke for å plage de og være til bry...

 

Joda, det er helt greit det. Men det er nettopp nedprioritering det har gått over til nå, og har vært det en stund.

 

Det og glede hørres helt flott ut det, og det hadde vært meg en sann glede og komme på besøk til henne også.

 

Anonymous poster hash: 15de5...8c8

[AnonymDiskusjon]

Skal jo ikke komme der for og være til bry eller plage, det er jo bare for og snakke, og ja enkelt og greit bare bytte litt stue.

 

Er det noe jeg ikke ønsker i det hele tatt så er det og bli tolket som at jeg er til bry eller og plage.

Anonymous poster hash: 15de5...8c8

[Skadeskutt90]

Min søster bor riktig nok ikke i samme by som meg, men jeg har forsøkt i 12 år å få et nærere forhold til henne. Har i grunn gitt litt opp. Jeg har slitt noe voldsomt det siste året. Var blant annet innlagt på psykiatrisk akuttavdeling i 6,5 mnd. pga alvorlig depresjon og suicidalitet. Hun ble ikke noe flinkere til å ta noe kontakt i løpet av den tiden. For å si det sånn da.