Er bibelen Guds ord?

[Larzen_91]

 

Du påsto noe da må du bevise

 

 

Nei. Jeg avviste påstanden om at det som står i Bibelen er sant. Noe mange har gjort i århundrer. De fakta jeg brukte som argumenter er beviselig sanne.

Men jeg er ellers enig at det er teit å diskutere tro.

Kjedet meg bare litt her en søndag morgen, hehe 

Nja. Du kom med en tilsvarende påstand (gud finnes ikke). Den er, bokstavelig talt, likeverdig med "gud finnes".

[ChiaroScuro]

 

Du påsto noe da må du bevise

 

Nei. Jeg avviste påstanden om at det som står i Bibelen er sant. Noe mange har gjort i århundrer. De fakta jeg brukte som argumenter er beviselig sanne.

Men jeg er ellers enig at det er teit å diskutere tro.

Kjedet meg bare litt her en søndag morgen, hehe 

 

Du slipper ikke unna så lett. Du skrev i #2 : "Det finnes ingen Gud." Du har tatt på deg bevisbyrde".

 

Kristne kan forlange at du beviser din påstand, akkurat som ateister kan forlange bevis for de kristnes påstand: "Gud fins, og bibelen er guds ord".

 

Jeg velger å si: "Så lenge kristne ikke kan stille tilfredsstillende bevis for guds eksistens, velger jeg å ikke å tro på deres påstand"

Endret 21. mai 2017 av CiaroScuro

[ozone]

 

 

Dette her er det essensielle som skiller menneske og dyr, som bare er fanget i den evolusjonære syklusen. Bli født, jakte, spise, sove, drikke, parre seg og dø.

 

 

Ja det er riktig det, vi tenker  innimellom all drikkingen og parringen, uten at det har hjulpet oss så veldig mye når vi til slutt ligger der 

 

 

..fordi i oss selv har vi lite å si, men for Gud er alt mulig. Når vi dør i "the matrix" (denne virkeligheten) så går vi bare ut av den og inn i en annen virkelighet, ikke den virkeligheten morpheus er i på tross av all den kristne symbolikken i filmen, men der Gud er.

 

 

Men er det ikke en inkonsekvens at hvis Gud er på andre siden enn der vi befinner oss, og målet for oss er å komme dit, hvorfor ble vi da sendt hit i første omgang?

[ozone]

Du slipper ikke unna så lett. Du skrev i #2 : "Det finnes ingen Gud." Du har tatt på deg bevisbyrde".

 

Kristne kan forlange at du beviser din påstand, akkurat som ateister kan forlange bevis for de kristnes påstand: "Gud fins, og bibelen er guds ord".

Jeg velger å si: "Så lenge kristne ikke kan stille tilfredsstillende bevis for guds eksistens, velger jeg å ikke å tro på deres påstand"

 

Jeg kan si at det ikke finnes noen Gud, fordi de som påstår det har ikke lagt fram noe bevis for den påstanden ennå.

Bevisbyrden ligger fortsatt hos dem!

Det øyeblikk uomtvistelig bevis er framlagt, og jeg fremdeles opprettholder min påstand om at det ikke finnes noen Gud, ja da er det jeg som må bevise at han ikke finnes.

 

Bevisbyrden ligger hos den som starter ballet! Jeg hadde aldri begynt å snakke om noen Gud, hvis ingen andre hadde gjort det.

Jeg har utelukkende avvist en idiotisk påstand. Idiotisk fordi de som legger den fram ikke underbygger den på noen som helst annen måte enn fortellinger fra en gammel bok som noen mennesker har skrevet.

[Larzen_91]

Du påtar deg bevisbyrde med din påstand. Du gjør det derimot ikke om du bare svarer "nei" på spørsmålet "tror du gud finnes?".

[marius77]

 

 

 

Dette her er det essensielle som skiller menneske og dyr, som bare er fanget i den evolusjonære syklusen. Bli født, jakte, spise, sove, drikke, parre seg og dø.

 

 

Ja det er riktig det, vi tenker  innimellom all drikkingen og parringen, uten at det har hjulpet oss så veldig mye når vi til slutt ligger der 

 

 

..fordi i oss selv har vi lite å si, men for Gud er alt mulig. Når vi dør i "the matrix" (denne virkeligheten) så går vi bare ut av den og inn i en annen virkelighet, ikke den virkeligheten morpheus er i på tross av all den kristne symbolikken i filmen, men der Gud er.

 

 

Men er det ikke en inkonsekvens at hvis Gud er på andre siden enn der vi befinner oss, og målet for oss er å komme dit, hvorfor ble vi da sendt hit i første omgang?

 

 

Det står det om i genesis / skapelsesberetningen, vi lever i en fallen verden.

[marius77]

 

Du slipper ikke unna så lett. Du skrev i #2 : "Det finnes ingen Gud." Du har tatt på deg bevisbyrde".

 

Kristne kan forlange at du beviser din påstand, akkurat som ateister kan forlange bevis for de kristnes påstand: "Gud fins, og bibelen er guds ord".

Jeg velger å si: "Så lenge kristne ikke kan stille tilfredsstillende bevis for guds eksistens, velger jeg å ikke å tro på deres påstand"

 

Jeg kan si at det ikke finnes noen Gud, fordi de som påstår det har ikke lagt fram noe bevis for den påstanden ennå.

Bevisbyrden ligger fortsatt hos dem!

Det øyeblikk uomtvistelig bevis er framlagt, og jeg fremdeles opprettholder min påstand om at det ikke finnes noen Gud, ja da er det jeg som må bevise at han ikke finnes.

 

Bevisbyrden ligger hos den som starter ballet! Jeg hadde aldri begynt å snakke om noen Gud, hvis ingen andre hadde gjort det.

Jeg har utelukkende avvist en idiotisk påstand. Idiotisk fordi de som legger den fram ikke underbygger den på noen som helst annen måte enn fortellinger fra en gammel bok som noen mennesker har skrevet.

 

 

Og her kommer det som står i bibelen om at den står den stolte imot ... jeg kan ikke bevise Guds eksistens for en som avviser ham, men jeg kan sannsynliggjøre det. Og Gud viser seg selv for de han vil, men noen trenger ikke bevis engang for å tro. "Velsignet er de som tror uten å se", står det bl.a. Og Gud skapte nå engang verden sånn.

 

Jeg var langt ifra mors / Guds beste barn før jeg ble kristen og bestemte å legge av meg det jeg holdt på med før, så jeg kan ikke tenke meg noen grunn til at jeg ble valgt av Gud fordi jeg er spesielt "snill" e.l, men jeg lette ivertfall etter sannheten, for det var "noe" ved den virkeligheten vi lever i som ikke stemte, og svar på det jeg lurte på fikk jeg omsider i mente. Det tok riktignok flere år, men svaret kom.

Endret 21. mai 2017 av marius77

[ozone]

Du påtar deg bevisbyrde med din påstand. Du gjør det derimot ikke om du bare svarer "nei" på spørsmålet "tror du gud finnes?".

 

Ok, i så fall er svaret nei.

[Larzen_91]

Du er enig i at "X eksisterer ikke" er en påstand, på lik linje med "X eksisterer"?

[ChiaroScuro]

 

Jeg synes det er vanskelig å "bevise" at det ikke finnes en Gud. For man kan på en måte fortelle om evolusjon, skapelsen av universet etc. samtidig som man ikke kan utelukke at det finnes noe større, fordi det er mange ting vi ikke vet, og ikke kan forklare. Hvorfor finnes energi og tid f.eks? Men det er heller ingen logisk grunn til å tro at det finnes en Gud. Bryter man ned historien i vitenskapens lys, så ser man også hvordan ting henger sammen, og at alt kan forklares, og alt har en forklaring, men ikke nødvendigvis en "grunn" eller mening bak. Naturen, mennesker og livet er fascinerende, og man blir utrolig imponert over hva som finnes og hvordan ting henger sammen, og for det blotte øyet så kan det se skapt ut, men vitenskapen kan forklare alt. Men bare ikke "hvorfor" det er slik. Men det at det skal være en mening bak det er jo egentlig bare et menneskelig fenomen er det ikke? Alt trenger ikke ha en mening bak.

 

Gud krever tro, har du det kan du "bevise" det, ivertfall for deg selv og muliges andre. Det er ingen forklaring på det jeg har opplevd, annet enn vesner utenfor den virkeligheten vi lever i som kan manipulere denne virkeligheten.

 

Jeg spør hvorfor begrepet "mening" i det heletatt eksisterer, for det virker som alle går rundt og spør seg selv hva meningen med livet er. Hvorfor gjør jeg dette her, hvordan ble virkeligheten til, hvor ender jeg opp når jeg dør etc? Voila, svaret er der: Gud. Meningen med livet er å oppdage Gud og finne en måte å forsone seg med Gud på, for det står det er en mur mellom Gud og ikke-troende, vi var fiender av Gud til vi søkte forsoning med ham via Jesus, derfor viser han seg heller ikke for alle. Og her kommer det med at Gud er kjærlighet og "kjærligheten er evig" inn, for det en kreves relasjon med et overnaturlig vesen for å oppheve fysikkens lover, som sier at verden bare består av atomer og molekyler, og når du er rundt 80 år gammel, så dør du, og det var det.

 

Dette her er det essensielle som skiller menneske og dyr, som bare er fanget i den evolusjonære syklusen. Bli født, jakte, spise, sove, drikke, parre seg og dø.

 

Det er ikke et skille mellom mennesker og dyr, og bortsett fra vår bedre evne til å forflytte oss, så er det ikke et skille mellom oss og plantene heller. Alle er resultat av det første molekyl som evnet å dele seg. Resten har evolusjon tatt hånd om.

 

Alt og alle fødes vi til dette fantastiske som er liv, og alt og alle dør etter hvert. Forskjellen mellom mennesket, og dyrene og plantene, er vår ubegripelige hjerne og tommeltottene våre. Etter døden går vi tilbake til den samme tilstand vi var i før vi ble født. 

[marius77]

 

 

Jeg synes det er vanskelig å "bevise" at det ikke finnes en Gud. For man kan på en måte fortelle om evolusjon, skapelsen av universet etc. samtidig som man ikke kan utelukke at det finnes noe større, fordi det er mange ting vi ikke vet, og ikke kan forklare. Hvorfor finnes energi og tid f.eks? Men det er heller ingen logisk grunn til å tro at det finnes en Gud. Bryter man ned historien i vitenskapens lys, så ser man også hvordan ting henger sammen, og at alt kan forklares, og alt har en forklaring, men ikke nødvendigvis en "grunn" eller mening bak. Naturen, mennesker og livet er fascinerende, og man blir utrolig imponert over hva som finnes og hvordan ting henger sammen, og for det blotte øyet så kan det se skapt ut, men vitenskapen kan forklare alt. Men bare ikke "hvorfor" det er slik. Men det at det skal være en mening bak det er jo egentlig bare et menneskelig fenomen er det ikke? Alt trenger ikke ha en mening bak.

 

Gud krever tro, har du det kan du "bevise" det, ivertfall for deg selv og muliges andre. Det er ingen forklaring på det jeg har opplevd, annet enn vesner utenfor den virkeligheten vi lever i som kan manipulere denne virkeligheten.

 

Jeg spør hvorfor begrepet "mening" i det heletatt eksisterer, for det virker som alle går rundt og spør seg selv hva meningen med livet er. Hvorfor gjør jeg dette her, hvordan ble virkeligheten til, hvor ender jeg opp når jeg dør etc? Voila, svaret er der: Gud. Meningen med livet er å oppdage Gud og finne en måte å forsone seg med Gud på, for det står det er en mur mellom Gud og ikke-troende, vi var fiender av Gud til vi søkte forsoning med ham via Jesus, derfor viser han seg heller ikke for alle. Og her kommer det med at Gud er kjærlighet og "kjærligheten er evig" inn, for det en kreves relasjon med et overnaturlig vesen for å oppheve fysikkens lover, som sier at verden bare består av atomer og molekyler, og når du er rundt 80 år gammel, så dør du, og det var det.

 

Dette her er det essensielle som skiller menneske og dyr, som bare er fanget i den evolusjonære syklusen. Bli født, jakte, spise, sove, drikke, parre seg og dø.

 

Det er ikke et skille mellom mennesker og dyr, og bortsett fra vår bedre evne til å forflytte oss, så er det ikke et skille mellom oss og plantene heller. Alle er resultat av det første molekyl som evnet å dele seg. Resten har evolusjon tatt hånd om.

 

Alt og alle fødes vi til dette fantastiske som er liv, og alt og alle dør etter hvert. Forskjellen mellom mennesket, og dyrene og plantene, er vår ubegripelige hjerne og tommeltottene våre. Etter døden går vi tilbake til den samme tilstand vi var i før vi ble født. 

 

 

...tror du, som var omtrent det jeg trodde, som jeg nå vet er feil. Men jeg bare vitner om det jeg har sett, mer kan jeg ikke gjøre.

[RRhoads]

Du påtar deg bevisbyrde med din påstand. Du gjør det derimot ikke om du bare svarer "nei" på spørsmålet "tror du gud finnes?".

Omtrent på samme måten som at noen sier at nissen ikke finnes, eller som han i tråden her som sier at Gud finnes. Bør ikke alle slike påstander bevises?

[Larzen_91]

 

Du påtar deg bevisbyrde med din påstand. Du gjør det derimot ikke om du bare svarer "nei" på spørsmålet "tror du gud finnes?".

Omtrent på samme måten som at noen sier at nissen ikke finnes, eller som han i tråden her som sier at Gud finnes. Bør ikke alle slike påstander bevises?

I utgangspunktet, ja.

[ChiaroScuro]

 

Du slipper ikke unna så lett. Du skrev i #2 : "Det finnes ingen Gud." Du har tatt på deg bevisbyrde".

 

Kristne kan forlange at du beviser din påstand, akkurat som ateister kan forlange bevis for de kristnes påstand: "Gud fins, og bibelen er guds ord".

Jeg velger å si: "Så lenge kristne ikke kan stille tilfredsstillende bevis for guds eksistens, velger jeg å ikke å tro på deres påstand"

 

Jeg kan si at det ikke finnes noen Gud, fordi de som påstår det har ikke lagt fram noe bevis for den påstanden ennå.

Bevisbyrden ligger fortsatt hos dem!

Det øyeblikk uomtvistelig bevis er framlagt, og jeg fremdeles opprettholder min påstand om at det ikke finnes noen Gud, ja da er det jeg som må bevise at han ikke finnes.

 

Bevisbyrden ligger hos den som starter ballet! Jeg hadde aldri begynt å snakke om noen Gud, hvis ingen andre hadde gjort det.

Jeg har utelukkende avvist en idiotisk påstand. Idiotisk fordi de som legger den fram ikke underbygger den på noen som helst annen måte enn fortellinger fra en gammel bok som noen mennesker har skrevet.

 

Ja, men du kan lett tabbe deg ut ved å enten ikke tenke deg om, eller ikke forstå konsekvensene av ditt ordvalg.

Kristne apologeter er noen falske svin. Utnytter den minste tabbe.

 

OK, rett skal være rett. Det gjelder ikke bare apologeter.

Endret 21. mai 2017 av CiaroScuro

[Noxhaven]

Onus probandi incumbit ei qui dicit, non ei qui negat - Bevisbyrden ligger hos den som påstår, ikke den som avviser

 

La de som kommer med påstander om en gud, guder, telepati, telekinese og lignende fjas om å komme med beviser for deres påstander, ellers er ikke disse mer verdt enn ønsketanker - og med det bør dem regelrett avvises som en sannhet.

Det å bringe egen ønsketanke til bords for å kontre deres ønsketanke gjør ikke at man kommer seg noe nærmere det som faktisk er sant, bare ennå flere ønsketanker om noe man ikke har noen gode grunner for å tro.

[Kikert]

Er bibelen Guds ord? Hvis vi tar utgangspunkt i at omtrent ingen leser noe annet enn oversettelser der ting går tapt og blir lagt til så er bibelen de aller aller fleste i dag leser ikke guds ord selv om den opprinnelig var guds ord.

 

Ikke det at jeg tror på at noe som er skrevet av mennesker er guds ord, om en gud eller guder finnes. Det mest latterlige er at kristne forkaster alt annet som blir sagt at er andre religioners guds ord som løgn. Det er ingen bevis på at kristendommen er mer sann enn noen annen religion selv om noen få av tingene i bibelen mer eller mindre stemmer.

 

Det er mer ting som stemmer i andre hellige tekster som har blitt skrevet. Merk også at ingen av miraklene som blir nevnt noe sted er bekreftet så det er bare historiske hendelser som kan bli bekreftet i hellige tekster.

 

At folka som skrev boka var inspirert av guden i deres hode er det lite tvil om, men det er en ting som heter vrangforestillinger og hallusinasjoner :

[tommyb]

Mennesker skaper religioner og mennesker skaper guder.

Dette er observert og ikke kontroversielt.

 

Det finnes minst 4.300 religioner, der noen kilder opererer med langt høyere tall. 

Teller man med polyetiske hinduistiske varianter, blir det totale antallet guder minst noe sånn som 330 millioner guder. 
 

Selv om vi tar utgangspunkt i det minste av disse tallene, er det grovt regna slik at 4.300 religioner mener at det samme antall religioner - innenfor statistisk avvik - er falske.
Og da teller jeg altså ikke med de kristne variantene eller andre sekter, da blir statistikken enda tydeligere.

 

Så når det er sånn at grovt regna alle 4.300 religioner har avvist det samme antallet - innenfor statistisk normalavvik, føler jeg egentlig at jeg slipper. 

 

Men likevel, vi kan se litt dypere. 

Det ville vært så lett å bevise det dersom en gud fantes. En liten multicast hadde løst alt, og alle befolkningsgrupper kunne fått sett Hans/Hennes/Deres nåde og huzzah, diskusjon avsluttet. 

 

Men ingen bevis finnes, og på ingen tidspunkt i dokumentert historie har mer enn én befolkningsgruppe om gangen, normalt sett bare en person om gangen, opplevd en slik åpenbaring selv uten bevis. Det finnes ingen observeringer som støtter under påstanden om tilstedeværelse av en gud. 

 

På motsatt side, finnes det massive bevis for at der det finnes befolkningsgrupper og maktkamp, skapes det nye religioner og nye religiøse maktapparater. Midtøsten er en studie i dette, men det skjer overalt. Bare innenfor kristendommen har man estimert noe sånn som 45.000 uavhengige kirkesamfunn.

 

Religion er beviselig et verktøy for etablering og utøvelse av makt, skapt av mennesker for mennesker. Da gjenstår spørsmålet - er religion også sann? Som jeg sa, har alle de religiøse i verden avvist dette for alle religioner, de har bare ett eneste, insignifikant avvik hver. Og det er jo også forståelig. De tror på noe som ble fortalt dem av deres foreldre, deres ledere, deres forbilder, deres venner eller en organisasjon som tok vare på dem da de trengte det mest. Det fylte kanskje et hull der de trengte noe å støtte seg på, eller en forklaring der de ikke forstår noe. Men det er altså bare en av 4.300 potensielle forklaringer, der de dessverre alle er feilaktige. I følge flertallet av de religiøse selv.

 

Så hvorfor skulle jeg tro på noe som dette? Jeg ville slitt bare med å velge meg ut en variant å velge å tro på, og jeg ville i alle fall ikke tro at de nyere versjonene der mennesker har kommet ned fra ett eller annet sted i skjul med en ny tolkning skulle være rettere - at gud måtte kontakte en enkeltperson for å korrigere guds tidligere versjon av guds ord.

 

Så nei, bibelen er ikke guds ord, den er menneskets ord. Men dette sa jeg jo allerede, så denne gangen skal jeg gå litt videre. Bibelen er heller ikke guds budskap, det er menneskers budskap.

 

Og det mest effektive verktøyet for befolkningskontroll som noen gang har blitt laget, muligens med unntak av penger. 

 

 

[marius77]

 

 

Du slipper ikke unna så lett. Du skrev i #2 : "Det finnes ingen Gud." Du har tatt på deg bevisbyrde".

 

Kristne kan forlange at du beviser din påstand, akkurat som ateister kan forlange bevis for de kristnes påstand: "Gud fins, og bibelen er guds ord".

Jeg velger å si: "Så lenge kristne ikke kan stille tilfredsstillende bevis for guds eksistens, velger jeg å ikke å tro på deres påstand"

 

 

Jeg kan si at det ikke finnes noen Gud, fordi de som påstår det har ikke lagt fram noe bevis for den påstanden ennå.

Bevisbyrden ligger fortsatt hos dem!

Det øyeblikk uomtvistelig bevis er framlagt, og jeg fremdeles opprettholder min påstand om at det ikke finnes noen Gud, ja da er det jeg som må bevise at han ikke finnes.

 

Bevisbyrden ligger hos den som starter ballet! Jeg hadde aldri begynt å snakke om noen Gud, hvis ingen andre hadde gjort det.

Jeg har utelukkende avvist en idiotisk påstand. Idiotisk fordi de som legger den fram ikke underbygger den på noen som helst annen måte enn fortellinger fra en gammel bok som noen mennesker har skrevet.

Ja, men du kan lett tabbe deg ut ved å enten ikke tenke deg om, eller ikke forstå konsekvensene av ditt ordvalg.

Kristne apologeter er noen falske svin. Utnytter den minste tabbe.

 

OK, rett skal være rett. Det gjelder ikke bare apologeter.

det gjelder i høyeste grad ateister, men dette er ikke apologetikkens formål, formålet er ganske enkelt å sannsynliggjøre gud for en som er ateist, med alle de forklaringene de har for å avfeie Gud

[marius77]

Mennesker skaper religioner og mennesker skaper guder.

Dette er observert og ikke kontroversielt.

 

Det finnes minst 4.300 religioner, der noen kilder opererer med langt høyere tall. 

Teller man med polyetiske hinduistiske varianter, blir det totale antallet guder minst noe sånn som 330 millioner guder. 

 

Selv om vi tar utgangspunkt i det minste av disse tallene, er det grovt regna slik at 4.300 religioner mener at det samme antall religioner - innenfor statistisk avvik - er falske.

Og da teller jeg altså ikke med de kristne variantene eller andre sekter, da blir statistikken enda tydeligere.

 

Så når det er sånn at grovt regna alle 4.300 religioner har avvist det samme antallet - innenfor statistisk normalavvik, føler jeg egentlig at jeg slipper. 

 

Men likevel, vi kan se litt dypere. 

Det ville vært så lett å bevise det dersom en gud fantes. En liten multicast hadde løst alt, og alle befolkningsgrupper kunne fått sett Hans/Hennes/Deres nåde og huzzah, diskusjon avsluttet. 

 

Men ingen bevis finnes, og på ingen tidspunkt i dokumentert historie har mer enn én befolkningsgruppe om gangen, normalt sett bare en person om gangen, opplevd en slik åpenbaring selv uten bevis. Det finnes ingen observeringer som støtter under påstanden om tilstedeværelse av en gud. 

 

På motsatt side, finnes det massive bevis for at der det finnes befolkningsgrupper og maktkamp, skapes det nye religioner og nye religiøse maktapparater. Midtøsten er en studie i dette, men det skjer overalt. Bare innenfor kristendommen har man estimert noe sånn som 45.000 uavhengige kirkesamfunn.

 

Religion er beviselig et verktøy for etablering og utøvelse av makt, skapt av mennesker for mennesker. Da gjenstår spørsmålet - er religion også sann? Som jeg sa, har alle de religiøse i verden avvist dette for alle religioner, de har bare ett eneste, insignifikant avvik hver. Og det er jo også forståelig. De tror på noe som ble fortalt dem av deres foreldre, deres ledere, deres forbilder, deres venner eller en organisasjon som tok vare på dem da de trengte det mest. Det fylte kanskje et hull der de trengte noe å støtte seg på, eller en forklaring der de ikke forstår noe. Men det er altså bare en av 4.300 potensielle forklaringer, der de dessverre alle er feilaktige. I følge flertallet av de religiøse selv.

 

Så hvorfor skulle jeg tro på noe som dette? Jeg ville slitt bare med å velge meg ut en variant å velge å tro på, og jeg ville i alle fall ikke tro at de nyere versjonene der mennesker har kommet ned fra ett eller annet sted i skjul med en ny tolkning skulle være rettere - at gud måtte kontakte en enkeltperson for å korrigere guds tidligere versjon av guds ord.

 

Så nei, bibelen er ikke guds ord, den er menneskets ord. Men dette sa jeg jo allerede, så denne gangen skal jeg gå litt videre. Bibelen er heller ikke guds budskap, det er menneskers budskap.

 

Og det mest effektive verktøyet for befolkningskontroll som noen gang har blitt laget, muligens med unntak av penger.

delvis riktig, du finner ingen urfolk som er ateister da alle opplever en åndelig dimensjon, som også nevnes i bibelen, så å avfeie den åndelige dimensjonen er et unikt vestlig fenomen og hos de som kopierer vestlig livsstil, bibelen er et unikt dokument om den åndelige virkeligheten du er blind for.

Endret 23. mai 2017 av marius77

[gravypressure]

Bibelen er vel egentlig bare en samling skrifter nedtegnet fra ulike "forfattere". Skriftene levde på folkemunne i generasjoner før noen skrev ned deres versjon. Senere ble de samlet i en bokform av Vatikanet. I denne prosessen ble også skriftene tolket, renskrevet og tilpasset pavens styreform. Samtidig som noen skrifter ble plukket ut, mens andre ble forkastet.

 

Dette er litt som Asbjørnen & Moe som samlet gamle folkeeventyr og skrev dem ned. Men ingen vil påstå i dag at eventyrene er sanne, selv om man kanskje en gang trodde på tusser og troll...

 

Så selv om Gud hypotetisk sett hadde eksistert, så ville Bibelen vært langt fra hans ord. De originale historiene har blitt utvasket gjennom tusener av år, både muntlig og skriftlig, for å forme den bibelen som finnes i dag.