Jump to content
AnonymDiskusjon

Forelsket i kollega, men er i forhold

Recommended Posts

Hei!

Jeg er en mann som har vært i et forhold i veldig mange år nå (nærmer oss 10 år). Akkurat nå er vi i et langdistanseforhold, som egentlig går helt fint, selv om vi mister nærhet i hverdagen. Dette fordi begge har fått jobb på hvert vårt sted, men vi prøver å få jobb på samme sted så vi kan bo sammen igjen. Ingen av oss har vært utro før, og vi har hatt et sunt og ryddig forhold. Vi snakker med hverandre daglig, begge to er veldig samkjørte på hva vi ønsker for fremtiden (gifte oss, få barn etc).
 

Som "alle" i forhold så savner jeg jo selvfølgelig å kunne småflørte med andre, og følelsen av å være nyforelsket. I tillegg er det jo slik at man får et litt mer "kjedelig" og satt forhold når man har vært sammen så lenge som vi har. Likevel har dette vært mer eller mindre OK, fordi jeg vet at det er kjæresten min jeg vil få barn og gifte meg med. MEN, og det er et stort men, hadde jeg kunne velge så ville jeg nok møtt henne noen år etter at jeg gjorde det, så jeg kunne "rase" fra meg litt mer. Jeg var alt for reservert som ung, og involverte meg derfor ikke i de jentene som viste interesse.
 

Akkurat nå så er det ei jente jeg for tiden jobber med som jeg har blitt forelsket i. Hun er en spennende person, sterk og uavhengig (noe som jeg delvis savner med min kjæreste) og selvfølgelig utrolig flott. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Skal jeg ha skyldfølelse for dette? Er det naturlig, og noe som skjer? Ingenting har skjedd mellom oss. Vi går veldig godt sammen. Vi prater utrolig lett om alt mulig, og det har skjedd flere ganger at vi blir sittende igjen å prate etter jobb. Jeg trives veldig godt i hennes selskap, og har veldig lyst til å bli mer kjent med henne, og tilbringe mer tid sammen med henne. Hun har akkurat møtt en annen fyr, men har vist interesse for meg. 

Jeg skal ikke se bort ifra at det er lettere å bli "forelsket" når man først har vært i et forhold lenge, i tillegg til at vi bor borte fra hverandre. Jeg dagdrømmer om å bli mer kjent med jenta på jobb, og dagdrømmer om hva som kunne skjedd hadde jeg vært singel. Selv om jeg selvfølgelig synes hun er attraktiv, så handler det ikke bare om å "få seg noe" da det er personligheten også som jeg er tiltrukket av. 

Er dette normalt? Hva gjør man? I en ideell verden skulle jeg ønske at jeg kunne bli kjent med denne jenta på jobb, og la hun være en del av livet mitt, men jeg vil jo ikke slå opp med min kjæreste og heller ikke bedra henne. Hadde jeg vært singel hadde jeg ikke tvilt om at jeg ville hatt et forhold med jenta på jobb.
 



Anonymous poster hash: 7699b...33e
  • Like 1

Share this post


Link to post

Helt normalt å få følelser for folk. Det som er viktig er hva du gjør med følelsene. Virker som om du "bygger på dem" ved å sitte igjen og snakke med henne, noe som ikke er strategisk lurt hvis du vil fortsette med nåværende kjæreste. Det ender opp med at du får for mye følelser og dama di blir "glemt". Så kan du jo tenke deg til resten.

  • Like 4

Share this post


Link to post

 

Hei!

 

Jeg er en mann som har vært i et forhold i veldig mange år nå (nærmer oss 10 år). Akkurat nå er vi i et langdistanseforhold, som egentlig går helt fint, selv om vi mister nærhet i hverdagen. Dette fordi begge har fått jobb på hvert vårt sted, men vi prøver å få jobb på samme sted så vi kan bo sammen igjen. Ingen av oss har vært utro før, og vi har hatt et sunt og ryddig forhold. Vi snakker med hverandre daglig, begge to er veldig samkjørte på hva vi ønsker for fremtiden (gifte oss, få barn etc).

 

Som "alle" i forhold så savner jeg jo selvfølgelig å kunne småflørte med andre, og følelsen av å være nyforelsket. I tillegg er det jo slik at man får et litt mer "kjedelig" og satt forhold når man har vært sammen så lenge som vi har. Likevel har dette vært mer eller mindre OK, fordi jeg vet at det er kjæresten min jeg vil få barn og gifte meg med. MEN, og det er et stort men, hadde jeg kunne velge så ville jeg nok møtt henne noen år etter at jeg gjorde det, så jeg kunne "rase" fra meg litt mer. Jeg var alt for reservert som ung, og involverte meg derfor ikke i de jentene som viste interesse.

 

Akkurat nå så er det ei jente jeg for tiden jobber med som jeg har blitt forelsket i. Hun er en spennende person, sterk og uavhengig (noe som jeg delvis savner med min kjæreste) og selvfølgelig utrolig flott. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Skal jeg ha skyldfølelse for dette? Er det naturlig, og noe som skjer? Ingenting har skjedd mellom oss. Vi går veldig godt sammen. Vi prater utrolig lett om alt mulig, og det har skjedd flere ganger at vi blir sittende igjen å prate etter jobb. Jeg trives veldig godt i hennes selskap, og har veldig lyst til å bli mer kjent med henne, og tilbringe mer tid sammen med henne. Hun har akkurat møtt en annen fyr, men har vist interesse for meg. 

 

Jeg skal ikke se bort ifra at det er lettere å bli "forelsket" når man først har vært i et forhold lenge, i tillegg til at vi bor borte fra hverandre. Jeg dagdrømmer om å bli mer kjent med jenta på jobb, og dagdrømmer om hva som kunne skjedd hadde jeg vært singel. Selv om jeg selvfølgelig synes hun er attraktiv, så handler det ikke bare om å "få seg noe" da det er personligheten også som jeg er tiltrukket av. 

 

Er dette normalt? Hva gjør man? I en ideell verden skulle jeg ønske at jeg kunne bli kjent med denne jenta på jobb, og la hun være en del av livet mitt, men jeg vil jo ikke slå opp med min kjæreste og heller ikke bedra henne. Hadde jeg vært singel hadde jeg ikke tvilt om at jeg ville hatt et forhold med jenta på jobb.

 

 

Anonymous poster hash: 7699b...33e

 

 

Dette er det vel ikke noe fasitsvar på. Generelt sett vil jeg si at du har to ålreite valg, å slå opp, eller å droppe det. Du skriver veldig lite av hvordan du vurderer fordeler og ulemper med de ulike valgene, så det er nærmest umulig for noen her å ta stilling til. Generelt heller jeg mot å holde på det man har, men men.

Edited by Aiven
  • Like 2

Share this post


Link to post

Helt normalt å få følelser for folk. Det som er viktig er hva du gjør med følelsene. Virker som om du "bygger på dem" ved å sitte igjen og snakke med henne, noe som ikke er strategisk lurt hvis du vil fortsette med nåværende kjæreste. Det ender opp med at du får for mye følelser og dama di blir "glemt". Så kan du jo tenke deg til resten.

 

Enig i dette. Du virker som du er bevisst på tankene og følelsene dine, og da kan du også ta et valg om hvilke følelser du ønsker å kose med og bruke tid på. Det at du dagdrømmer om henne og sitter igjen etter jobb (!) for å snakke og tilbringe tid sammen betyr at du forsterker følelsene og tankene dine omkring dette. 

 

Hvis du tar kollegaen ut av regnestykket.. er kjæresten din den du vil være sammen med, vil du ha en fremtid med henne? Det at du ikke fikk "rast fra deg" før du kom i et langvarig forhold kan du uansett ikke endre på, selv om en flørt med kollegaen kanskje virker som et lettvint svar.

  • Like 3

Share this post


Link to post

Hei, 

 

tusen takk for alle svar! Jeg setter veldig pris på det. Bare for å oppklare litt, så har jeg siden jeg innså at jeg har følelser for henne holdt avstand til henne.

 

Beklager at jeg er litt rådvill her, men dette er første gang dette har skjedd med meg på den tiden vi har vært sammen, så jeg aner ikke hvordan man gjør dette.

 

Når det gjelder å sette opp pros/cons så er det vel så enkelt at kjæresten min er en jente jeg har vanvittig mye forhistorie med, hun kjenner meg best i livet mitt, hun kjenner familien min og går godt og omvendt. Hun er en flott jente, og siden jeg kjenner henne godt vet jeg jo akkurat hva jeg får. Hun har jo sine negative sider, som jeg indikerte tidligere er hun ikke så sterk og uavhengig, selv om hun er smart, noe som er synd fordi det er en egenskap jeg setter ganske høyt. Frem til nå har jeg sett på slike negative sider som noe jeg aksepterer ganske greit, og som eventuelt kan jobbes med, om det er mulig. 

Skal jeg være ærlig er vel "fordelene" med hun jenta på jobb at jeg er nyforelsket i henne. Jeg kjenner henne jo ikke langt på nær på samme måte som kjæresten min, så det er umulig å gjøre en god sammenligning. Vi går utrolig godt sammen, og jeg liker personligheten hennes. Hun er sterk og vet hva hun vil, det har jeg savnet med min kjæreste. Hun er også flott og vakker.

På et følelsesmessig plan vil jeg tilbringe tid med jenta på jobb. Jeg vil bli mer kjent med henne, kjenne at jeg blir varm og glad av å se henne smile og le.  

 

Rasjonelt sett synes jeg det er hodeløst å velge en ny og spennende jente, som jeg ikke kjenner veldig godt, fremfor hun jeg har vært sammen med så lenge. Jeg hadde nok angret bittert om det hadde vist seg at hun nye ikke var så fantastisk som jeg tenker at hun er nå.

Siden vi må jobbe sammen de neste 3-6 mnd er jeg litt i villrede hva jeg skal gjøre praktisk. Jeg må vel bare holde avstand til henne, og ikke gjøre det jeg vil emosjonelt sett. Skal dette være rettferdig så må jeg vel ta tiden til hjelp, flytte sammen med kjæresten min igjen, og la den førsteforelskelsen til hun jenta gå over. Men samtidig er det utrolig vanskelig å ikke å prate om løst og fast, etter at vi har diskutert noen jobbting.



 



Anonymous poster hash: 7699b...33e

Share this post


Link to post

1. Man behandler andre som man selv vil bli behandlet. 

 

2. Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

 

 

Du er i et forhold, du påvirker andre rundt deg. Hvis kjæresten din havnet i samme situasjon, hva skulle du ønske at hun gjorde?



Anonymous poster hash: b84d5...46b
  • Like 5

Share this post


Link to post

 

1. Man behandler andre som man selv vil bli behandlet. 

 

2. Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

 

 

Du er i et forhold, du påvirker andre rundt deg. Hvis kjæresten din havnet i samme situasjon, hva skulle du ønske at hun gjorde?

 

Anonymous poster hash: b84d5...46b

 

Hei, tusen takk for input, og spørsmålene dine. 

 

Jeg skjønner veldig godt at det er en grense jeg nærmer meg på hva som er rett å gjøre mot kjæresten min (og forsåvidt alle rundt oss).

 

Det er utrolig vanskelig å si hvordan jeg ville reagert om kjæresten min havner i samme situasjon. Jeg har ikke noe imot at andre flørter med henne, noe som har skjedd når vi har vært ute på byen osv før. Jeg synes det er flott (om hun ikke synes det er ubehagelig selvfølgelig) og unner henne å føle seg ettertraktet. Jeg er også av den oppfatning at hverken hun eller jeg trenger å "cut off" folk som flørter med oss, ved å si at vi er i forhold, men heller ha det morsomt der og da. Hadde hun møtt noen andre hadde det vært veldig leit, både for at jeg hadde mistet henne og fremtiden vår. I tillegg hadde jeg vært veldig bekymret for hvem hun hadde møtt. Jeg hadde ønsket hun isåfall møtte noen som var en bedre person og kjæreste enn meg. For jeg vil virkelig at hun skal ha det bra, og hadde på en måte unnet henne det om hun hadde det bedre med de enn med meg.

 

Rasjonelt så skjønner jeg at jeg vil ha "the best of both worlds", jeg vil både ha kjæresten min, og være singel så jeg kan nyte å være nyforelsket. Det kan fort hende dette henger sammen med at jeg er livredd for å bli 40-50 år, og angre på livet jeg har levd. Jeg angrer vel, uten unntak, på alle muligheter jeg har latt gå fra meg hittil. Det kan spille inn her. Så det kan hende jeg bør ta denne samtalen med en psykolog eller lignende. I tillegg spiller det nok inn at jeg og kjæresten sees noen dager i måneden, noe vi har gjort de siste 2-3 årene. Kanskje er det derfor jeg emosjonelt er så åpen.

 

Det aller beste er om følelsene mine til denne jenta går over. hadde jeg kunne velge så hadde de gjort det øyeblikkelig. Jeg håper de gjør det, selv om vi sees på jobb hver dag.

 

Det hjelper veldig å snakke om det til dere, takk.

 

Anonymous poster hash: 7699b...33e

Share this post


Link to post

Bra du kan komme litt nærmere en løsning av å lufte det :)

Jeg vil si det er stor forskjell på at hun/du får noen bekreftende flørteepisoder på byen, og på "oppsøkende" flørting når du allerede er forelsket i en kollega. Selv om du ikke har gjort noe fysisk med kollegaen din hadde det nok føltes sårt for kjæresten din om hun visste om dette. 

Det kan jo også hende det har vært vanskelig for deg å opprettholde kjærestefølelser for kjæresten din om dere sees 2-3 dager i måneden (sikkert i ferier og sånt), det blir jo ikke mange dagene i året i 2-3 år?

  • Like 2

Share this post


Link to post

Bra du kan komme litt nærmere en løsning av å lufte det :)

Jeg vil si det er stor forskjell på at hun/du får noen bekreftende flørteepisoder på byen, og på "oppsøkende" flørting når du allerede er forelsket i en kollega. Selv om du ikke har gjort noe fysisk med kollegaen din hadde det nok føltes sårt for kjæresten din om hun visste om dette. 

Det kan jo også hende det har vært vanskelig for deg å opprettholde kjærestefølelser for kjæresten din om dere sees 2-3 dager i måneden (sikkert i ferier og sånt), det blir jo ikke mange dagene i året i 2-3 år?

 

Takk for svar! Er helt enig i at det er en forskjell, det var litt flåsete sagt. Jeg unner kjæresten min alt det beste, og synes sånn sett at det er bedre om hun kan treffe de hun vil, og heller eventuelt finne ut at hun heller vil ha meg og så avslutte det (før det går videre fra bare veldig lett "flørting"). Selv om jeg ikke flørter veldig, uten å snakke med kollegaen min og bli kjent, så skal jeg ikke underspille det heller. 

 

Du har nok helt rett i at det er vanskelig å opprettholde de følelsene. Det er utrolig urettferdig mot kjæresten min at hun må konkurrere om følelsene mine mot ei jente jeg ser hver dag. Det er også utrolig urettferdig at hun må konkurrere med ei som jeg antageligvis synes er 20% bedre enn det hun egentlig er, bare fordi hun er ny og spennede.

 

Skal jeg ta noe annen avgjørelse enn å bli med kjæresten min så må jeg nesten bo sammen med kjæresten min, samt ikke være nyforelsket i kollegaen min, for at det er rettferdig og fornuftig. Takk.

 

Inntill da får jeg vel finne ut hvordan jeg gjør dette i praksis. Vi jobber på samme prosjekter og må forholde oss til hverandre.

 

Anonymous poster hash: 7699b...33e

  • Like 2

Share this post


Link to post

Du holder deg unna kollegaen utenom nødvendig kollegial kontakt, og så går du litt i tenkeboksen og vurderer om du skal gjøre det slutt med dama di eller ikke. Du kan ikke flørte, eller gå inn for å bli bedre kjent med kollegaen din, før du har ryddet opp i dette.

Share this post


Link to post

Om du er forelska i kollegaen din, så gir ikke forholdet du er i nå deg nok. Langt ifra. Være forelsket i noen andre mens du er i et forhold vitner om at du ikke elsker kjæresten din like mye som du trur. Burde like godt gjøre det slutt, om det er så dødt på kjærlighetsfronten at du har blitt forelsket i noen andre.

Share this post


Link to post

Det høres ut som at du er merksnodig likegyldig til dama di. "Hvis hun havner i samme situasjon er det fint hvis han er bedre enn meg og hun blir lykkelig". Det pleier ikke å være sånn...



Anonymous poster hash: b84d5...46b

Share this post


Link to post

 

Det høres ut som at du er merksnodig likegyldig til dama di. "Hvis hun havner i samme situasjon er det fint hvis han er bedre enn meg og hun blir lykkelig". Det pleier ikke å være sånn...

 

Anonymous poster hash: b84d5...46b

 

På en annen side kan dette sies å være en konsekvens av å bry seg mer om dama enn om seg selv, hvilket ikke kan sies å være "likegyldig".

 

Jeg tror imidlertid at TS faktisk ser situasjonen slik han gjør fordi 1) situasjonen er hypotetisk, og han føler egentlig ikke sviket selv om han ser for seg den praktiske situasjonen, og 2) han opplever for øyeblikket å selv ha et alternativ. Det er nok derfor du ser at holdningen skurrer litt mot "normalen", og jeg tror han ville sett dette svært annerledes om han ikke hadde møtt denne kollegaen, og dama faktisk hadde vist interesse for en annen.

 

 

TS,

Tenk over følgende:

1) Din nåværende situasjon er en selverkjent unntakstilstand. Du har ikke opplevd noe lignende på 10 år. Du bør derfor ikke la kollegaen din være grunnlaget for ditt eget inntrykk av at du har alternativer. Sannsynligvis ville du ikke vært noen player selv om du hadde vært singel. Hva om du allerede hadde vært singel i 10 år inntil du møtte denne kollegaen? Dette er den eneste dama som har vist deg gjensidig interesse på 10 år. Dette høres ikke lovende ut. Dersom du kutter ut kjæresten for å satse på kollegaen, står du umiddelbart alene og uten håp om hun skulle vise seg å være katta i sekken.

2) Kollegaen din er en kollega. Don't shit where you eat.

3) Kollegaen har allerede noe på gang med en annen. Dette, sammen med #2 legger opp til drama og trøbbel som lett kan føre til at hun forsvinner og at du står alene, jf #1.

 

Konklusjon:

Kollegaen er en høyrisikoinvestering. Du må derfor være sikker på at hun er verdt innsatsen og risikoen. Du satser dama di, fremtiden du ser for deg, samt jobben og kanskje karrieren din. Tenk deg om.

 

For øvrig er det en interessant situasjon du befinner deg i med dama di. Dere har vært sammen i 10 år, og nå er dere praktisk talt separert. Jeg tror ikke forholdet ditt kommer til å vare evig.

 

La meg se inn i fremtiden:

Du har allerede følelser for kollegaen. Jeg tror ikke du kommer til å prøve deg på henne, eller være utro mot dama di. Men du er likevel forelsket, og dama di kommer til å merke at noe er "galt". Sett dette opp mot din egen gjentatte beskrivelse av henne som "ikke sterk og selvstendig", og det er sannsynlig at hennes tillit til deg er avgjørende for hvorvidt hun vil være sammen med deg eller er tilbøyelig til å lene seg mot noen andre. Hun kan uansett ikke være alene, og om du får henne til å føle seg alene med deg, hva skal hun da med deg? I tillegg til dette har dere allerede valgt å bo fra hverandre, og dere mangler intimitet og nærhet. Dere har følgelig allerede et svekket forhold. Jeg tror du kommer til å klare og holde deg på matta, og du kommer til å være fornøyd med deg selv på grunn av dette. Dessverre kommer dama di til å fortelle deg at hun har møtt en annen, og at hun vil ha en "pause" i forholdet. Når dette skjer har du allerede kastet bort sjansen med kollegaen, og du står på bar bakke.

 

Lykke til :)

Share this post


Link to post

En liten flørt med litt kvinnelig oppmerksomhet er ikke unaturlig at man etterlengter etter mange års forhold, og ikke minst når man er i et avstandsforhold. Hvis du satt deg ned og tenkte nøye gjennom denne kvinnen på jobben - ville hun likt deg i alle hverdagslige situasjoner utenom jobb, slik som din nåværende kjæreste gjør? Dere har vært sammen i 10 år (!!!), det er lang tid, og du snakker fortsatt om at det er denne kvinnen du vil gifte deg med og få barn med. Hun liker deg i alle former - på jobb, blant venner, hjemme i sofaen, på hytta og på tur. Er det sannsynlig at denne kvinnen på jobb du er småforelsket kommer til å ha det like gode forholdet til deg utenom jobb i alle de andre sammenhenger som din nåværende kjæreste har?

 

Er dette en liten flørt, eller er det en ny forelskelse?

Share this post


Link to post

 

Hei!

 

..................

. Vi prater utrolig lett om alt mulig, og det har skjedd flere ganger at vi blir sittende igjen å prate etter jobb. Jeg trives veldig godt i hennes selskap, og har veldig lyst til å bli mer kjent med henne, og tilbringe mer tid sammen med henne. Hun har akkurat møtt en annen fyr, men har vist interesse for meg. 

 

...................

 

Er dette normalt? Hva gjør man? I en ideell verden skulle jeg ønske at jeg kunne bli kjent med denne jenta på jobb, og la hun være en del av livet mitt, men jeg vil jo ikke slå opp med min kjæreste og heller ikke bedra henne. Hadde jeg vært singel hadde jeg ikke tvilt om at jeg ville hatt et forhold med jenta på jobb.

 

 

Anonymous poster hash: 7699b...33e

 

 

Hei.

Det er helt normalt å få følelser for andre i blant.  I første omgang handler det om ren lyst, andre ganger om forelskelse.  En flørt er på mange måter en bekreftelse på "jeget" hvor man føler at man blir anerkjent.

 

Er denne kollegaen så interessert i deg at det kan bli noe, eller er det bare enveis.  Du vet hva du har - rosenrød idyll, som er det første stadiet i gruppeprosesser har desverre et filter som gjør at man ikke ser ulemper og fallgruver like godt - men altså ikke hva du får.  Det ser du ikke før du kommer et stykke videre i gruppeprosessen der lederskap utfordres og de reelle avtalene gjøres.

 

Det hele koker ned til at du må gjøre et valg basert på den informasjonen du har, og de skadefølgene det vil få.  Jeg anbefaler uansett ikke at valget blir å ri på to hester samtidig. 

Share this post


Link to post

Hei, tusen takk for all som involverer seg og gir meg råd og svar!

Jeg føler litt behov for å forsvare meg mot folk som sier at det er like gjerne å slå opp om en forelsker seg i andre. Det synes jeg er veldig urettferdig å si, og er nok ikke sagt av folk som har vært i langvarige forhold, og heller ikke i langdistanseforhold. Det er utrolig vanskelig å styre følelsene sine, og som jeg har prøvd å si gjentatte ganger her så er ikke det slik at jeg er mindre glad i kjæresten min fordi jeg nå har blitt forelsket i kollegaen min. Hadde jeg innledet noe med kollegaen min er jeg enig i at jeg burde slått opp. Men jeg har liten tro på at man ikke møter andre mennesker man skjønner man kunne blitt glad i, og som en gjerne skulle blitt mer kjent, og kunne hatt et forhold til gjennom livet.

Når det gjelder følelsene mine for kjæresten min så er jeg enig i dette:

 

 

Det høres ut som at du er merksnodig likegyldig til dama di. "Hvis hun havner i samme situasjon er det fint hvis han er bedre enn meg og hun blir lykkelig". Det pleier ikke å være sånn...



Anonymous poster hash: b84d5...46b

 

På en annen side kan dette sies å være en konsekvens av å bry seg mer om dama enn om seg selv, hvilket ikke kan sies å være "likegyldig".

 

 

Jeg er absolutt ikke likegyldig til kjæresten min. Jeg vil oppriktig at hun skal ha det beste livet hun kan ha, og om det hadde betydd at hun skulle være sammen med andre enn meg så hadde det nok vært utrolig tøft for meg selv, men jeg synes det er viktigere at hun har det så bra som hun kan i livet, enn at jeg skal være såret og sjalu. 

 

 

 

Tenk over følgende:

1) Din nåværende situasjon er en selverkjent unntakstilstand. Du har ikke opplevd noe lignende på 10 år. Du bør derfor ikke la kollegaen din være grunnlaget for ditt eget inntrykk av at du har alternativer. Sannsynligvis ville du ikke vært noen player selv om du hadde vært singel. Hva om du allerede hadde vært singel i 10 år inntil du møtte denne kollegaen? Dette er den eneste dama som har vist deg gjensidig interesse på 10 år. Dette høres ikke lovende ut. Dersom du kutter ut kjæresten for å satse på kollegaen, står du umiddelbart alene og uten håp om hun skulle vise seg å være katta i sekken.

 

Jeg tror jeg har vært litt for uklar her. Dette er absolutt ikke den eneste dama som har vist interesse for meg på 10 år. Det var ikke det jeg mente når jeg sa at jeg aldri hadde opplevd dette før. Det har komt og gått jenter som har flørtet med meg, og jeg har enten sagt fra at jeg er i et forhold med en gang, eller så har jeg kost meg med oppmerksomheten fortalt det til kjæresten når jeg kommer hjem. Det er ikke mange månedene jeg ut av ingenting ble sjekket opp på gata, noe som jeg fortalte til kjæresten og lo litt av like etterpå.

 

Felles for disse jentene er jo at det var hyggelige og flotte jenter, men som absolutt ikke var noen trussel for kjæresten min siden det skal mye mer til enn det for å matche henne. Det som var nytt i denne saken var at jeg faktisk var forelsket selv. Akkurat det har ikke skjedd før.


 

 

2) Kollegaen din er en kollega. Don't shit where you eat.

3) Kollegaen har allerede noe på gang med en annen. Dette, sammen med #2 legger opp til drama og trøbbel som lett kan føre til at hun forsvinner og at du står alene, jf #1.

 

Konklusjon:

Kollegaen er en høyrisikoinvestering. Du må derfor være sikker på at hun er verdt innsatsen og risikoen. Du satser dama di, fremtiden du ser for deg, samt jobben og kanskje karrieren din. Tenk deg om.

 


Dette er jeg enig i. Takk.

 

 

 

For øvrig er det en interessant situasjon du befinner deg i med dama di. Dere har vært sammen i 10 år, og nå er dere praktisk talt separert. Jeg tror ikke forholdet ditt kommer til å vare evig.

Det her er faktisk utrolig interessant, og bra at du skriver. For jeg merker jeg er utrolig uenig i det du sier. Har du rett er det jo like gjerne å slå opp, men jeg er veldig uenig. Litt avstand i noen år er ingenting når en skal være sammen resten av livet. Det hjelper veldig å kjenne at jeg er dypt uenig i det du sier :) Takk.
 

Du har allerede følelser for kollegaen. Jeg tror ikke du kommer til å prøve deg på henne, eller være utro mot dama di. Men du er likevel forelsket, og dama di kommer til å merke at noe er "galt". Sett dette opp mot din egen gjentatte beskrivelse av henne som "ikke sterk og selvstendig", og det er sannsynlig at hennes tillit til deg er avgjørende for hvorvidt hun vil være sammen med deg eller er tilbøyelig til å lene seg mot noen andre. Hun kan uansett ikke være alene, og om du får henne til å føle seg alene med deg, hva skal hun da med deg? I tillegg til dette har dere allerede valgt å bo fra hverandre, og dere mangler intimitet og nærhet. Dere har følgelig allerede et svekket forhold. Jeg tror du kommer til å klare og holde deg på matta, og du kommer til å være fornøyd med deg selv på grunn av dette. Dessverre kommer dama di til å fortelle deg at hun har møtt en annen, og at hun vil ha en "pause" i forholdet. Når dette skjer har du allerede kastet bort sjansen med kollegaen, og du står på bar bakke.

Dette var veldig tankevekkende og interessant. Jeg er såpass optimist at jeg ser det slik at om kjæresten min slår opp med meg, så var ikke forholdet bra nok eller ment til å vare, da er det isåfall bra at det blir slutt og at hun kan gå videre. Jeg tar det også som en god advarsel om å ikke ta kjæresten min for gitt.

Tusen takk for et langt og godt svar!

 

 

 

En liten flørt med litt kvinnelig oppmerksomhet er ikke unaturlig at man etterlengter etter mange års forhold, og ikke minst når man er i et avstandsforhold. Hvis du satt deg ned og tenkte nøye gjennom denne kvinnen på jobben - ville hun likt deg i alle hverdagslige situasjoner utenom jobb, slik som din nåværende kjæreste gjør? Dere har vært sammen i 10 år (!!!), det er lang tid, og du snakker fortsatt om at det er denne kvinnen du vil gifte deg med og få barn med. Hun liker deg i alle former - på jobb, blant venner, hjemme i sofaen, på hytta og på tur. Er det sannsynlig at denne kvinnen på jobb du er småforelsket kommer til å ha det like gode forholdet til deg utenom jobb i alle de andre sammenhenger som din nåværende kjæreste har?

 

Er dette en liten flørt, eller er det en ny forelskelse?

 

Hei, takk for denne betraktningen! Dette har jeg faktisk ikke tenkt på, og du har jo helt rett. Når kollegaen min er interessant og spennende i jobbsituasjon så betyr jo ikke det at hun er det i alle situasjoner, som du sier. Det vet jeg kjæresten min er. 

Kan hende dette bare er jeg som ikke helt har tilpasset meg til livet i et langtidsforhold. Over tid så går vel kjærligheten og forholdet over i en ny slags fase der det kanskje flammer mindre, men samtidig så har flammene blitt erstattet av et veldig sterkt bånd mellom hverandre.

Jeg har kanskje blitt litt forvirret av at det brenner veldig i situasjonen med kollegaen min, men jeg må kanskje huske på at en glød som varer i årevis totalt sett varmer bedre enn at det flammer opp i noen sekunder. Man vil ikke fyre opp i peisen med fyrverkeri, selv om de har flotte farger og mye smell. :) 

Takk igjen for alle svar.



Anonymous poster hash: 7699b...33e

Share this post


Link to post

Om du er forelska i kollegaen din, så gir ikke forholdet du er i nå deg nok. Langt ifra. Være forelsket i noen andre mens du er i et forhold vitner om at du ikke elsker kjæresten din like mye som du trur. Burde like godt gjøre det slutt, om det er så dødt på kjærlighetsfronten at du har blitt forelsket i noen andre.

Jeg er både uenig, men også enig her. Ikke at jeg må gjøre det slutt, men at det å være i et avstandsforhold gjør forholdet litt mer dødt. Jeg må nok jobbe for jeg får en jobb der hun er, så vi kan flytte sammen igjen. Hun bor heldigvis i Oslo, så det burde være mulig for meg å få en jobb der. Det er hun som har den "beste" jobben, og det er derfor litt opp til meg å flytte. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7699b...33e

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...