Plikt til å oppgi personalia til SVV

[Den Ukjente]

Hei!

 

Så en video på YouTube i går, hvor en person nektet å vise førerkortet (Og derav også ID) ovenfor Statens Vegvesen.

 

I lys av dette begynte jeg å tenke på om man faktisk har plikt til å identifisere seg ovenfor SVV ved kontroll.

 

Av det jeg har funnet, er Vegtrafikklovens paragraf 19 første ledd det nærmeste jeg har kommet. Men der står det kun at man plikter å gi fra seg dokumentasjon angående motorvognen/kjøretøyet, ingen ting om førerkort/ID.

 

For ordens skyld er jeg fullt klar over at man plikter å oppgi personalia til Politi når de ber om det.

 

Spørsmålet blir dermed som følger: Plikter man å vise førerkort eller annen ID for SVV ved kontroll?

[Skatteflyktning]

Samme diiskusjon, annen etat

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1762721

[0laf]

Straffelovens paragraf 162 regulerer dette, og den sier som følger
 

Den som ikke oppgir sitt navn, fødselsdato, fødselsår, stilling eller bopel til et stevnevitne, en polititjenestemann eller annen offentlig myndighet som ber om opplysningen som ledd i tjenesteutøvelsen

Så, ja, Statens Vegvesen har rett til å be om personalia i form av å være offentlige tjenestemenn.

Ettersom Statens Vegvesen også er forvaltningsmyndighet for både førerkort og vognkort, så har de sannsynligvis også rett til å be se disse dokumentene på et hvilket som helst tidspunkt.

 

Det fremgår av Vegtrafikkloven at man alltid skal ha med førerkort, kompetansebevis og lignende når man fører motorvogn, mangel på forannevnte dokumenter straffes med bøter.

 

Hvorvidt Statens Vegvesen har lov til å skrive ut forelegg dersom du ikke har med deg førerkort, er en annen sak, og det vet ikke jeg svaret på ?

 

Statens Vegvesen har jo normalt ikke politimyndighet, men har likevel rett til å bøtelegge i visse tilfeller dersom det er spesielt fastsatt i forskrift eller lignende, å skrive ut gebyr ved overtredelse av visse lover osv.

 

Siterer en hel del av Vegvesenets Utekontrollveiledning

 

1.2 Rettslige grunnlag for Statens vegvesens utekontroll

 

1.2.1 Hovedregel: Vegtrafikkloven § 10

 

Vegtrafikklov 18.6.1965 nr. 4 (heretter kalt vegtrafikkloven) § 10 (1) gir politiet og kontrollpersonell fra regionvegkontorene en alminnelig kompetanse (hjemmel) til å gjennomføre utekontroll.

Innunder denne kompetansen hører rett til å foreta prøvekjøring dersom det er behov for det.

 

Bestemmelsen gir i tillegg fører av kjøretøy plikt til å medvirke til gjennomføringen av utekontrollen ved at han plikter å fremvise påbudte dokumenter og ellers etterkomme påbud gitt med hjemmel i loven.

Førers plikter er nærmere beskrevet i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy (heretter kalt bruksforskriften) § 1-7.

 

Bestemmelsen gir både politi og regionvegkontoret hjemmel for å stoppe kjøretøy uten varsel og uten mistanke om lovbrudd. Det nærmere innholdet i kontrollene kan enten følge av vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, eller av annen lovgivning.

En viktig begrensning for gjennomføringen av kontrollen er at alle pålegg, sanksjoner og inngrep forøvrig skal ha

hjemmel i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov.

 

1.2.2 Kontroll med hjemmel i vegtrafikkloven

 

En rekke forskrifter gir regionvegkontorets kontrollører adgang til å foreta utekontroll med hjemmel i vegtrafikkloven:

 

a) Forskrift 8.8.2002 nr. 875 om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy kapittel 3 gir hjemmel for teknisk kontroll av kjøretøygruppene nevnt i forskriftens § 1.

 

b) Forskrift 17.12.1971 nr. 1 om gebyr for overlasting § 5, 1. ledd beskriver myndigheten vegvesenet og politiet har både til å foreta vektkontroll, til å ta kjøretøy i forvaring og til å ilegge overlastgebyr.

 

c) Forskrift 28.9.1993 nr. 910 om kjøre- og hviletid m.v. ved innenlandsk transport og transport innenfor EØS området (heretter kalt kjøre- og hviletidsforskriften) § 6-1 hjemler både kontroll på veien og bedriftskontroll.

 

d) Forskrift 28.4.1987 nr. 337 om gjennomføring av Europeisk avtale om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøyer i internasjonal vegtransport (AETR) (heretter kalt AETR-forskriften) § 5 gjør politiet og vegvesenet til kontrollmyndighet etter forskriftens bestemmelser.

 

e) Forskrift 7.5.1999 nr. 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr (piggdekkforskriften) § 10 gir politi og vegkontor håndhevingsmyndighet av forskriftens materielle regler.

 

1.2.4 Kontroll etter andre lover

 

Følgende forskrifter er gitt med hjemmel i andre lover enn vegtrafikkloven, og er dermed

selvstendig kontrollhjemmel uavhengig av vegtrafikkloven § 10:

 

a) Forskrift 11.12.2001 nr. 1451 om særavgifter § 5-13 hjemler kontroll i forbindelse med merket mineralolje (autodiesel). Bestemmelsen beskriver både retten til å stanse kjøretøyer for kontroll og førerens samarbeidsplikt for å få gjennomført kontrollen.

 

b) Forskrift 11.11.2002 nr. 1264 om transport av farlig gods på veg og jernbane § 9-1 gir

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, politiet, Statens vegvesen og

tollvesenet kontrollmyndighet på veg etter bestemmelsene i forskriften.

 

c) Forskrift 4.7.1986 nr. 1433 om årsavgift for motorvogn § 10, Forskrift 29.6.2000 nr. 688 om vektårsavgift § 14 og Forskrift 19.3.2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner § 8-2 hjemler kontrollretten og førerens samarbeidsplikt på avgiftsområdet. Bestemmelsene er så godt som likelydende for at kontrollen skal være lik for alle typer avgifter.

 

d) Forskrift 26.3.2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy (heretter kalt yrkestransportforskriften) § 13 utdyper førerens plikter ved kontroll etter yrkestransportloven, og beskriver dermed indirekte hvordan kontrollen skal foregå.

 

1.2.5 Sanksjoner

 

Når kontrollen viser at et eller flere krav i de relevante regelverkene er overtrådt, har kontrollmyndigheten følgende muligheter til å ilegge sanksjoner:

 

a) Vegtrafikkloven § 36, 1. ledd er hjemmel for bruksforbud når et av alternativene a) - g) foreligger. Etter tredje ledd kan kjennemerker og vognkort inndras i de samme tilfellene.

 

b) Forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane § 9-1, 6. ledd hjemler bruksforbud ved brudd på forskriftens krav.

 

c) Ved brudd på yrkestransportloven kan bruksforbud ilegges etter lovens § 40. Inndragning av kjennemerke og vognkort som en del av bruksforbudet er hjemlet i 3. ledd. 

Når det er ilagt bruksforbud kan kontrollmyndigheten etter 4. ledd ta kjøretøyet i forvaring for eiers regning og risiko ”når ho meiner det trengst”.

 

d) Forskrift om gebyr for overlasting § 5, 2. ledd gir regionvegkontoret myndighet til å ilegge overlastgebyr.

 

e) Forskrift 17.9.1993 nr. 855 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen § 1 gir regionvegkontoret myndighet til å ilegge gebyr for de overtredelsene som er nevnt der.

 

f) Piggdekkforskriften § 10 gir politi og regionvegkontor myndighet til å ilegge tilleggsgebyr som foreskrevet i § 7.

I tillegg til de forvaltningsmessige sanksjonene som er beskrevet foran, kan overtredelsene anmeldes som mulig straffbart forhold etter bl.a. vegtrafikkloven § 31.

 

Anmeldelse kan være enten et alternativ eller supplement til en reaksjon som over. Hver anmeldelse blir underlagt en påtalemessig vurdering av påtalemyndigheten. Sistnevnte kan velge å henlegge saken, utferdige en tiltalebeslutning som vil bringe saken inn for domstolen, eller utstede et forelegg.

 

Når vegvesenets tjenestemenn ilegger gebyr med hjemmel i forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen eller forskrift om overlastgebyr, er dette ikke straff i rettslig forstand. 

 

Overtredelser som gir grunnlag for gebyr etter forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen, skal isteden anmeldes for å straffeforfølges dersom de ”framstår som særlig graverende eller særlig trafikkfarlige”, jf. forskriftens § 4.

Dette er som regel tilfelle ved de overtredelsene som medfører at det blir ilagt bruksforbud.

Vi gjør oppmerksom på at det i forbindelse med nye vognkort fortsatt skal foretas inndragning av del 1 ved tvungen avregistrering på vegen når det ilegges bruksforbud, se bruksforskriften

§ 2-12. Ved frivillig avregistrering skal del 1 ikke innleveres

Endret 26. februar 2017 av adeneo

[Vox_populi]

Plikter man å vise førerkort eller annen ID for SVV ved kontroll?

Du plikter selvfølgelig å vise førerkortet om du er i en trafikksituasjon som krever at du har det: kjører bil, f.eks.

Identifikasjonspapirer trenger du ikke gå rundt med, ja det trenger du ikke engang eie i det hele tatt. Derimot er du pliktig til å opplyse, muntlig, om navn, adresse osv.

[Sithric]

Å kjøre bil er ikke en rettighet, men et privilegium og med dette privilegiet følger visse vilkår. Et av disse vilkårene er at man skal ha med seg førerkortet sitt under kjøring for fremvisning ved kontroll. Vegvesenet er de som "håndhever" vilkårene og selv om de ikke har Politimyndighet, plikter man å følge deres pålegg dersom pålegget er hjemlet i disse vilkårene.

 

En god sammenligning kan være situasjoner der Vektere krever at du legitimerer deg for å få adgang til et område de bevokter. Man har i utgangspunktet ikke plikt til å legitimere seg overfor Vektere, da disse er privatpersoner. Men Vekterene har rett til å sette vilkår for adgang til objektet deres. Du er i din fulle rett til å nekte å vise legitimasjon, men da er også Vekteren i sin fulle rett til å nekte deg adgang. Vil du inn må du legitimere deg.

 

Altså, du kan velge å kun vise legitimasjon/oppgi personalia til Politi og ingen andre. Men da får du ikke lov til å kjøre bil, da et av vilkårene for dette er at du fremviser førerkort til relevante kontrolletater.

[flink_gutt]

....

 

Statens Vegvesen har jo normalt ikke politimyndighet, men har likevel rett til å bøtelegge i visse tilfeller dersom det er spesielt fastsatt i forskrift eller lignende, å skrive ut gebyr ved overtredelse av visse lover osv.

 

....

 

Siden jeg er i flisepirkerhumør akkurat nå .

 

Nei, SVV har ikke rett til bøtlegge, SVV har rett til gebyrlegge (akkurat som de kommunale parkeringsvaktene) . Forskjellen er teoretisk for mange, men den er der! 

[Sithric]

 

....

 

Statens Vegvesen har jo normalt ikke politimyndighet, men har likevel rett til å bøtelegge i visse tilfeller dersom det er spesielt fastsatt i forskrift eller lignende, å skrive ut gebyr ved overtredelse av visse lover osv.

 

....

Siden jeg er i flisepirkerhumør akkurat nå .

 

Nei, SVV har ikke rett til bøtlegge, SVV har rett til gebyrlegge (akkurat som de kommunale parkeringsvaktene) . Forskjellen er teoretisk for mange, men den er der!

Korrekt. Bot er kun noe man dømmes til etter å ha bli funnet skyldig av retten.

Endret 3. mars 2017 av Sithric

[Herr Brun]

 

 

....

 

Statens Vegvesen har jo normalt ikke politimyndighet, men har likevel rett til å bøtelegge i visse tilfeller dersom det er spesielt fastsatt i forskrift eller lignende, å skrive ut gebyr ved overtredelse av visse lover osv.

 

....

Siden jeg er i flisepirkerhumør akkurat nå .

 

Nei, SVV har ikke rett til bøtlegge, SVV har rett til gebyrlegge (akkurat som de kommunale parkeringsvaktene) . Forskjellen er teoretisk for mange, men den er der!

 

Korrekt. Bot er kun noe man dømmes til etter å ha bli funnet skyldig av retten.

 

Nei, bot er også noe man kan ilegges av påtalemyndigheten. Det er imidlertid en straff, som reguleres av straffeprosesuelle regler. Gebyrer er derimot sivile krav, som reguleres av andre regler.

 

Den praktiske forskjellen for den som ilegges bot eller gebyr kan man jo spørre seg om, og forskjellen byr på en del hodebry blant annet pga. forbudet mot dobbeltstraff og andre rettigheter etter EMK.

[Sithric]

 

 

 

....

 

Statens Vegvesen har jo normalt ikke politimyndighet, men har likevel rett til å bøtelegge i visse tilfeller dersom det er spesielt fastsatt i forskrift eller lignende, å skrive ut gebyr ved overtredelse av visse lover osv.

 

....

Siden jeg er i flisepirkerhumør akkurat nå .

 

Nei, SVV har ikke rett til bøtlegge, SVV har rett til gebyrlegge (akkurat som de kommunale parkeringsvaktene) . Forskjellen er teoretisk for mange, men den er der!

Korrekt. Bot er kun noe man dømmes til etter å ha bli funnet skyldig av retten.

Nei, bot er også noe man kan ilegges av påtalemyndigheten. Det er imidlertid en straff, som reguleres av straffeprosesuelle regler. Gebyrer er derimot sivile krav, som reguleres av andre regler.

 

Den praktiske forskjellen for den som ilegges bot eller gebyr kan man jo spørre seg om, og forskjellen byr på en del hodebry blant annet pga. forbudet mot dobbeltstraff og andre rettigheter etter EMK.

Det påtalemyndigheten ilegger er vel et "forenklet forelegg"? At man gjør opp for seg med en gang og dermed slipper rettsak og alt som medfølger? Eller "kjøper seg fri". Dog med plett på rullebladet.

 

Nei, for den som ilegges gebyret eller boten er det vel ikke noen stor praktisk forskjell. Bortsett fra at en bot vil havne på vandelen din, mens et gebyr ikke gjør det. Men uansett er det jo penger som må betales som konsekvens av en handling.

[krikkert]

Forelegg (og forenklede forelegg) er betegnelsen på måten noe ilegges på, ikke på straffen som ilegges. Se straffeprosessloven § 255:

 

§ 255.Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 [tap av føreseddel og førerrett til motorvogn] kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.

 

Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap av stilling, retten til å inneha stilling eller tap av retten til å utøve næringsvirksomhet, med unntak for binæring.

[Sithric]

Forelegg (og forenklede forelegg) er betegnelsen på måten noe ilegges på, ikke på straffen som ilegges. Se straffeprosessloven § 255:

 

 

§ 255.Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 [tap av føreseddel og førerrett til motorvogn] kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.

 

Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap av stilling, retten til å inneha stilling eller tap av retten til å utøve næringsvirksomhet, med unntak for binæring.

Skjønner. Takk for avklaring.

[0laf]

 

....

 

Statens Vegvesen har jo normalt ikke politimyndighet, men har likevel rett til å bøtelegge i visse tilfeller dersom det er spesielt fastsatt i forskrift eller lignende, å skrive ut gebyr ved overtredelse av visse lover osv.

 

....

 

Siden jeg er i flisepirkerhumør akkurat nå .

 

Nei, SVV har ikke rett til bøtlegge, SVV har rett til gebyrlegge (akkurat som de kommunale parkeringsvaktene) . Forskjellen er teoretisk for mange, men den er der! 

 

 

Jeg var litt usikker, men som det fremgår av tråden, så har SVV selvfølgelig kun lov til å utstede gebyr for overtredelser, bøtelegging er forbeholdt politiet.

 

Det jeg i grunn var litt usikker på, var at SVV faktisk i mange tilfeller rent praktisk ser ut til å kunne utstede forenklet forelegg for enkelte overtredelser, særlig i forhold til yrkestrafikk, brudd på regler om last osv.

 

Etter litt nærmere lesing om emnet, så gjøres vist nok dette i følge SVV formelt sett slik at "etter avtale med lokalt politikammer kan anmeldelse erstattes med rapport til politiet som følger opp med forenklet forelegg", slik at selv om det virker som om det er SVV som gir forenklet forelegg på stedet, så er det altså politiet som i etterkant, etter rapport fra SVV, følger opp med å skrive selve forelegget, og å sende inn til SI for innkreving osv.

[Dubious]

Det er nok en grunn til at politiet og SVV samarbeider på de fleste aksjonene hvor SVV er hovedyter (eller noe sånt)

[Sp1ke]

 

Det påtalemyndigheten ilegger er vel et "forenklet forelegg"? At man gjør opp for seg med en gang og dermed slipper rettsak og alt som medfølger? Eller "kjøper seg fri". Dog med plett på rullebladet.

 

Nei, for den som ilegges gebyret eller boten er det vel ikke noen stor praktisk forskjell. Bortsett fra at en bot vil havne på vandelen din, mens et gebyr ikke gjør det. Men uansett er det jo penger som må betales som konsekvens av en handling.

 

I prinsippet blir bot brukt i dagligtale og dekker nok tre ulike former for "bøter". For "hvermansen" har det ingen stor betydning, med mindre du ønskjer å forsvare din side / nekte å vedta. Dess strengare form for reaksjon (gebyr/bot mv.), dess sterkare vern skal du ha mot å bli feilaktig ilagt reaksjonen. 

 

- Gebyr kan skrivast av både kontrollører for Statens Vegvesen, parkeringsvakter, politi og andre (parkeringsbot, belte, feil dekk)

- Forenklet forelegg kan skrivast av politibetjenter med politimyndighet og er forbeholdt visse typer trafikksaker (fart, feil lys, mobil, unnlatt å sikre barn u. 15 år med belte e.l.). Forenklede forelegg kan òg medføre prikkbelastning.

- Forelegg skrives av påtalemyndigheten, dvs. politijurister. Desse skrivast med bakgrunn i rapporter politibetjentene må skrive. 

 

Noko av verna går ut på at:

- Gebyrer kan påklages i ettertid.

- Aksepterte forenklede forelegg kan i utgangspunket ikkje påklages dersom du har vedtatt (signert på) forelegget. Nekter du å vedta eit forenkla forelegg vil juristen måtte vurdere å skrive ut eit ordinært forelegg eller å ta det inn for tingretten.

- Forelegg blir tilsendt i posten og du kan nekte å vedta. Då må du som regel møte i tingretten og forsvare ditt syn på saka.

[Mohdaw]

 

 

 

....

 

Statens Vegvesen har jo normalt ikke politimyndighet, men har likevel rett til å bøtelegge i visse tilfeller dersom det er spesielt fastsatt i forskrift eller lignende, å skrive ut gebyr ved overtredelse av visse lover osv.

 

....

Siden jeg er i flisepirkerhumør akkurat nå .

 

Nei, SVV har ikke rett til bøtlegge, SVV har rett til gebyrlegge (akkurat som de kommunale parkeringsvaktene) . Forskjellen er teoretisk for mange, men den er der!

 

Korrekt. Bot er kun noe man dømmes til etter å ha bli funnet skyldig av retten.

 

Nei, bot er også noe man kan ilegges av påtalemyndigheten. Det er imidlertid en straff, som reguleres av straffeprosesuelle regler. Gebyrer er derimot sivile krav, som reguleres av andre regler.

 

Den praktiske forskjellen for den som ilegges bot eller gebyr kan man jo spørre seg om, og forskjellen byr på en del hodebry blant annet pga. forbudet mot dobbeltstraff og andre rettigheter etter EMK.

 

Siden vi er i pirkehumør så må det påpekes at et en bot (forelegg) man ilegges av påtalemyndigheten er betinget av samtykke fra personen som er ilagt boten. Det samme gjelder forsåvidt også forenklede forelegg. 

 

Ellers er det kun domstolene som mot ens vilje kan dømme deg for et straffbart forhold. Om det være bot eller fengsel.