Kjøpe meg inn som medeier bilen til kjæresten?

[duckArmy]

Er i ferd med å flytte sammen med kjæresten. Vi har vært samboere på papiret en stund, men jeg har ikke hatt mulighet til å fysisk bo der pga studier. Nå flytter vi til et annet sted i landet, og etablerer felles husholdning.

Hun har allerede en bil (hun har eid den de årene vi har vært sammen, så jeg har også nytt godt av den i feriene og ellers når vi har vært sammen). Vi er fornøyde med den, og har ikke behov for å bytte den ut, men hun tok opp billån for å kjøpe den, og resterende lånebeløp er vel omtrent lik dagens verdi på bilen (ca 140 000-160 000 kr).

Det er rimelig at jeg kjøper "halve bilen" og at vi eier den sammen når vi likevel har felles husholdning og hverdag (har uansett nytt godt av den en stund uten å ha vært med på å betale serviceutgifter eller forsikring, så hun har litt "goodwill-credits" til gode her). Men her kommer spørsmålet:

Jeg har vært flink til å spare penger, og har en god slant på sparekontoen min. Hun har ikke vært så flink til å spare tidligere. Det beløpet jeg betaler henne for å kjøpe meg inn i bilen, går selvfølgelig rett til å betale på billånet. Det vil omtrent halvere lånet. Hun ønsker at jeg samtidig låner henne nok penger til å betale resten av lånet (et privat lån), så slipper hun utgifter til renter.

I utgangspunktet er det helt uproblematisk for meg. Men vi har også lurt på å kjøpe en leilighet i løpet av de neste par årene, og da skulle jeg ønske jeg hadde de pengene til egenkapital. Det er nemlig slik at det er stor forskjell på hvor mye egenkapital hver av oss kan stille med, og et privat lån til kjæresten vil jo "spise" av den egenkapitalen jeg egentlig har.

Tanker? Innspill? Innsigelser? Hvordan løses dette greiest? Overtenker jeg dette? Er det egentlig snakk om småpenger? Er jeg for egoistisk? Er det noen økonomiske samlivsfeller å gå i her?
 

[krikkert]

Hva har hun tenkt å gjøre med de pengene hun sparer på at hun slipper å betale renter og avdrag til banken? Øke forbruk? Spare? Hva er planen her?

 

Hvis dere først nå etablerer felles husholdning er det viktig å ha i bakhodet at det er nå dere risikerer at det skjærer seg. Du må derfor ha i mente at det kan være du kommer ut av dette med ingenting. Alt du betaler på dette billånet må anses som forbruk, ikke investering.

[Drogin]

Kjøpte hun bilen ny, og brukte hun den lenge uten at du nøt godt av den?

En bil taper veldig mye verdi i begynnelsen, og er bilen nå blitt en del år gammel, synes jeg det er veldig urimelig at du må kjøpe deg inn i bilen til bilens original-pris.

 

Privatlån utløser røde varsellamper for min del.

[Pliscin]

Det er mest rimelig at du kjøper deg inn i bilen til "nåpris". At du har nytt godt av bilen tidligere er vel hennes "problem" om man kan si det slik. Hun kan ikke kreve at du betaler for tidligere bruk av bilen, det er hennes valg at hun vil dele den med deg, og da kan man ikke komme i ettertid å si at man vil ha betaling for det. Husk at om dere deler utgifter ved forsikring også, vil kun hun opptjene bonus.

 

Privat lån bør dere skrive kontrakt på, og med vitner eller det som kreves. Hun slipper rente på billånet, men den summen du låner ut får du ikke renter for, ei heller kan du investere de eller bruke dem. Veldig ugunstig for din del, men fordel for henne. Hun slipper også nedsatt kredittverdighet og har mange gode vilkår.

 

Kanskje dere kan gjøre en deal med bilandelkjøp vs privat lån?

[AnonymDiskusjon]

Å bli medeier i en bil er ikke mye å hige etter. Hvis du kan slippe unna med å betale halvparten av forsikring, renter, drivstoff, årsavgift og annet vedlikehold (slik at kjæresten betaler ned selve lånet selv), så har du en god deal.

 

Private lån er ingen oppskrift på suksess.

Anonymous poster hash: 2dba1...fa9

[duckArmy]

Kjøpte hun bilen ny, og brukte hun den lenge uten at du nøt godt av den?

En bil taper veldig mye verdi i begynnelsen, og er bilen nå blitt en del år gammel, synes jeg det er veldig urimelig at du må kjøpe deg inn i bilen til bilens original-pris.

Bilen er en veldig godt vedlikeholdt Toyota Rav4 fra 2007. Tror hun kjøpte den for ca  220 000 i 2013

[duckArmy]

 

Å bli medeier i en bil er ikke mye å hige etter. Hvis du kan slippe unna med å betale halvparten av forsikring, renter, drivstoff, årsavgift og annet vedlikehold (slik at kjæresten betaler ned selve lånet selv), så har du en god deal.

 

Vet ikke helt hva som er "vanlig" i samboerskap - at man eier bil sammen og deler alt "straight down the middle", eller at én eier den, men begge betaler forbruk og avgifter?

Også et godt poeng som nevnt over her ang bonus på forsikring. Er det mulig å registrere forsikringen på begge, slik at begge opptjener bonus, tro?

[Drogin]

Bruker dere begge bilen til daglig?

Hos oss er det også dama som hadde bilen. Jeg bruker bare bilen når vi skal noe veldig spesielt (besøke foreldrene mine, dra på hytta etc) - noe som skjer max 1 gang i måneden, mens hun bruker bilen nesten daglig.

Jeg tilbød å betale halvparten av parkeringen, en symbolsk sum for vedlikehold, til sammen rundt 1200kr pr mnd og dele på drivstoff ved lengre kjøreturer.

Det synes hun hørtes rimelig ut.

 

Om dere bruker bilen like mye hver, stiller det seg selvfølgelig annerledes. Men da bør du få kjøpe deg inn i bilen til dens nåværende verdi, ikke ved å betale ned halvparten av lånet hennes.

Endret 9. desember 2016 av Drogin

[duckArmy]

Takk Hjelper litt å høre hvordan andre gjør det.
Vi kommer til å bruke den like mye, ettersom vi skal jobbe på samme sted.

[ATWindsor]

Det framgår jo tydelig i TS sin post at man ikke skal kjøpe bilen til originalpris, men til nåpris. Synes det er en grei og rettferdig deal. Så til spørsmålet om en privat lån. Hva er renta på billånet? Og vil dere ikke ha nok egenkapital om du bruker opp pengene på billånet?

 

AtW