Gå til innhold

Romfart og astronomi - diskusjon, nyheter og annet som opptar deg


Enceladus

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
  • 2 uker senere...
  • 5 uker senere...

Jeg ser ikke noe teknisk galt i det, men det krever som nevnt i videoen at man sender opp omtrent like mye masse som man sender ned. Hvor skal man få tak i nok masse til å frakte ned?

En annen utfordring er at denne slynga må ha en egenvekt vesentlig høyere enn det man skal katapulte opp. Skal man ha opp f.eks 1 tonn bør nok slynga veie godt over 10 tonn for å ikke miste for mye høyde per oppsending. Dvs. man må sende opp 10 tonn før man kan begynne å sette i gang et system som sender 1 tonns pakker opp og ned i likt tempo.

En tredje utfordring er risiko for å bomme og risiko for trøbbel med wiren, ressonans og vibrasjoner etc.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jah det vil by på en del utfordringer for astronomer her på bakken med Sarlink og særlig hvis andre aktører også vil ha en del av kaken. Men folk flest vil ikke se mye til Starlink, særlig med all den lysforurensningen vi er vant til nå. Kan dere huske hvordan en stjernehimmel ser ut når det ikke er noe lyskilder i syns rekkevidde? Det er et fantastisk skue! 

I forhold til Starlink så er min oppfatning per nå at jeg synes det er viktigere at de milliardene som ikke har tilgang til nett nå får mulighet til det på en kostnadseffektiv måte med et lavt miljøavtrykk. Det veier tyngre enn ulempene synes jeg.

Det som bekymrer meg mer er faren for kollisjoner der oppe. Det vi ikke ønsker er en Kesslersyndrom situasjon med eskalerende koalisjoner som tar ut andre satellitter, populært fremstilt i filmen Gravity. Men så er jo også disse statelitene i relativ lav jordbane så mulig at det ikke er et så stort problem siden de unnsett vil brenne opp i atmosfæren etter kort tid? noen som vet mer om dette?

Jeg tror også at det på litt lengre sikt med en overgangsfase vil bli lettere å gjøre observasjoner med teleskoper fra rommet eller andre legemer der ute som f.eks baksiden av månen. Starlink alene kan i lang vei finansiere utviklingen av SpaceX sin Starship som igjen vil gi oss billig tilgang det dype rommet. Det vil gjøre det langt lettere å sende opp eller bygge enorme teleskoper og muliggjøre en rekke andre prosjekter. Hvis økonomiske prediksjonene i forhold til Starlink slår til så kan Starlink generere enorme inntekter for SpaceX.

På lang sikt tror jeg dette er win win, på kort sikt medfører det noen ulemper og i verste fall kan vi ende opp med en kesslersyndrom effekt hvis vi ikke får på plass skikkelige reguleringer.

Edit:

Billioner til milliarder :p

Endret av Enceladus
Lenke til kommentar

Jeg kan huske godt hvordan stjernehimmelen ser ut, jeg ser den hver gang jeg besøker mine foreldre. Kommer man seg litt uten for de store byene så ser man mye mer. At satellitten ikke er et problem for folk flest betyr ikke at de ikke er et problem. Som jeg sa disse bildene er tatt fra Chile, i et område der lysforurensningen er meget lav. Starlink lager problemer til og med i disse områdene. Joda, det er et verdig mål å gi klodens befolkning tilgang til et godt og stabilt nett, men jeg vet ikke om dette er måten å gjøre det på.

Mobiltelefoner, internett og raketter er produkter av grunnforskning. Starlink bidrar ikke i storgrad til teknologisk utvikling, det er egentlig bare en forbedring av allerede eksisterende teknologi. Hvis grunnforskningen ikke blir prioritert vil vi ikke oppdage det vi ikke enda kan forestille oss. Mye av den teknologien vi omgir oss med har resultert fra gjennombrudd som kom 50-100 år siden, i noen tilfeller enda lengre. Vi blir stadig flinkere til å lage raketter, men raketter er et utrolig gammelt konsept. Kanskje vi aldri kommer lengre enn der vi er nå, kanskje fremtiden kun vil bringe enda mer raffinerte versjoner av den teknologien vi allerede har. Hvis vi ikke satser på grunnforskning vil det iallefall være tilfellet.

Jeg tror også du undervurderer hvor vanskelig det er å bygge satellitt teleskoper og hvilke begrensninger de har. Mange av de samme problemene vil du ha for teleskop plassert på månen. For eksempel, hvordan kan man overføre store mengder data fra rommet/månen til vitenskapsfolkene nede på bakken? Instrumenter som The Dark Energy Camra produserer terabytes med data per natt. Det finnes instrumenter som produserer enda mer enn det. 

Starlink kan føre mye godt med seg, men man må veie det opp mot de negative konsekvens et slik prosjekt vil ha. Da må man også forstå godt nok hvilke problemer man vil møte på og hva konsekvensene av de er. Den analysen har dessverre ikke blitt gjort godt nok.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det har vel til nå ikke kommet noen verken ny teknologi eller raffinering av eksisterende teknologi som følge av at man titter på stjernene i teleskop. Masse ny forskning og kunnskap, ja, men ingenting man kan bruke.

Så om man skal vektlegge teknologisk utvikling, så vil nok starlink gi betydelig mer enn teleskoper..

 

Kanskje starlink kan være svaret på hvordan man overfører store mengder data fra Månen til Jorden? Videreutvikling av konseptet kan føre til at datamengde ikke lengre er noe problem, slik at å plassere teleskoper på månen er problemfritt :)

Om man f.eks kan utnytte halvparten av starlink sine 42 000 satelitter om gangen, så trenger man kun 48mb pr time pr satelitt for å nå 1TB pr time

Lenke til kommentar
aklla skrev (4 timer siden):

Det har vel til nå ikke kommet noen verken ny teknologi eller raffinering av eksisterende teknologi som følge av at man titter på stjernene i teleskop. Masse ny forskning og kunnskap, ja, men ingenting man kan bruke.

Massevis av optiske teknologier til jordisk bruk stammer fra utvikling av teleskoper. Det samme gjelder CCD-brikker, termisk regulering, bildeprosessering og sikkert mye annet rart. Men nå er jo ikke hensikten med grunnforskning generelt at man skal finne lønnsomme anvendelser i nær fremtid. Når man får lønnsomme anvendelser ut av grunnforskninga så må man ta det som en bonus, ikke som noe forventet.

 

Jeg håper du har rett i det med båndbredde til månen, men tror du tar feil. Jeg tipper fase-array-antennene bare finnes på den siden av Starlink-satelittene som vender mot jorda og at de ikke er mulig å rette utover.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

On 11/29/2019 at 7:00 PM, Flin said:

Starlink lager allerede problemer. I dette bilte tatt av et instrument i Chille, the dark energy camra, kan man se flere hvite striper. Det er satellittene til Musk. 

edit.jpg?width=778

 

Kilde: https://www.newscientist.com/article/2223962-spacexs-starlink-satellites-are-interfering-with-astronomy-again/

Jepp, her har vi synet av «romsøppel» i bane. Dessverre kommer det bare til å bli verre og verre så lenge det er fritt frem for å skyte opp alskens drit man kan finne på. Dessverre må det vel et makabert prosjekt som StartRocket til før verden tar seg sammen og regulerer dette bedre.

On 11/29/2019 at 8:30 PM, Enceladus said:

Jah det vil by på en del utfordringer for astronomer her på bakken med Sarlink og særlig hvis andre aktører også vil ha en del av kaken. Men folk flest vil ikke se mye til Starlink, særlig med all den lysforurensningen vi er vant til nå. Kan dere huske hvordan en stjernehimmel ser ut når det ikke er noe lyskilder i syns rekkevidde? Det er et fantastisk skue! 

I forhold til Starlink så er min oppfatning per nå at jeg synes det er viktigere at de milliardene som ikke har tilgang til nett nå får mulighet til det på en kostnadseffektiv måte med et lavt miljøavtrykk. Det veier tyngre enn ulempene synes jeg.

Det som bekymrer meg mer er faren for kollisjoner der oppe. Det vi ikke ønsker er en Kesslersyndrom situasjon med eskalerende koalisjoner som tar ut andre satellitter, populært fremstilt i filmen Gravity. Men så er jo også disse statelitene i relativ lav jordbane så mulig at det ikke er et så stort problem siden de unnsett vil brenne opp i atmosfæren etter kort tid? noen som vet mer om dette?

Jeg tror også at det på litt lengre sikt med en overgangsfase vil bli lettere å gjøre observasjoner med teleskoper fra rommet eller andre legemer der ute som f.eks baksiden av månen. Starlink alene kan i lang vei finansiere utviklingen av SpaceX sin Starship som igjen vil gi oss billig tilgang det dype rommet. Det vil gjøre det langt lettere å sende opp eller bygge enorme teleskoper og muliggjøre en rekke andre prosjekter. Hvis økonomiske prediksjonene i forhold til Starlink slår til så kan Starlink generere enorme inntekter for SpaceX.

På lang sikt tror jeg dette er win win, på kort sikt medfører det noen ulemper og i verste fall kan vi ende opp med en kesslersyndrom effekt hvis vi ikke får på plass skikkelige reguleringer.

Edit:

Billioner til milliarder :p

Starlink har ingenting med veldedighet å gjøre. Det er fullstendig vrøvle og tull å snakke om. Det er en kommersiell aktør som skyter opp en helt pervers mengde satellitter for egen vinning, deriblant for mest sannsynligvis å tilfredsstille finansmarkedet. Det er flere hundre millioner dollar å tjene på å kutte forsinkelsen ned på større avstander. Hvis man skal snakke om tilgang til noe så kan vi heller snakke om den ene milliarden mennesker i verden som ikke engang har tilgang til rent vann. Tror du de ønsker eller har behov for Internett?

Konsekvensene av slike galmannsprosjekter er potensielt svært, svært ødeleggende. Som du selv nevner så faren for kollisjoner der. De har sagt de skal ha AI for å automatisk navigere seg unna andre, men samtidig måtte ESA for et par måneder siden selv flytte seg unna en Startlink-satellitt. Spacex kan lire av seg hva de vil av unnskyldinger, men det er ikke spesielt tillitvekkende. I etterkant har de tross alt lansert makabre planer om ytterliggere 30000 satellitter. Selv de 12000-og-noe satellittene de har planlagt er flere ganger mer enn det noen gang har vært skutt opp satellitter tilsammen. Det er en helt annen skala enn vi noen gang har sett før, og alt for litt bedre Internett-dekning.

...men tilbake til Kesslersyndrom: Vi har fortsatt biter etter kollisjoner i LEO et par tiår tilbake i bane, og de vil fortsatt være der i mange tiår til. Å påstå at bitene etter en kollisjon bare vil være der en kort tid er tull og vas. Å snakke om et tidshorisont på under 10 år er ønsketenkning. Romsøppel, spesielt det som blir kastet opp i en høyere bane, er ikke noe som faller ned med en gang. Det er derfor vi har forskning som RemoveDEBRIS for å fjerne noe av det.

Når det kommer til observasjoner og teleskop så er dette naturlig nok fullstendig katastrofe om vi fortsetter i det samme sporet. Dette vil helt klart være ødeleggende for observasjoner på bakken, og det er aldeles ikke slik at man kan sende opp ting i bane heller. Det er kostbart, tidkrevende og gir andre utfordringer som blant annet stråling. Det er en grunn til at vi ikke har en rekke teleskoper i bane bak månen f.eks.

Endret av Ernie
  • Liker 3
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Forskerne har for lite erfaringer med supernovaer til å si når Betelgeuse eksploderer. Det kan skje i år, det kan skje om ti år, om femti år eller noen hundre år. Alle nålevende forskere ønsker selvsagt at dette skal skje i deres (vår) levetid, men det finnes ingen garantier, ingen nøyaktige nok beregninger som kan fortelle når det skjer. Det eneste de med sikkerhet kan si er at utviklingen nå tyder på at det er «nært forestående», i hvert fall i astronomisk betydning.

Lenke til kommentar
SeaLion skrev (49 minutter siden):

Det kan skje i år, det kan skje om ti år, om femti år eller noen hundre år.

Eller om 100 000 år [kilde]: 

Sitat

We estimate that in a little less than 105 yr, α Orionis will supernova as a Type IIp, releasing 2.0 × 1053 erg in neutrinos along with 2.0 × 1051 erg in explosion kinetic energy (Smartt 2009) and leaving behind a neutron star of mass ~1.5 M.

Betelgeuse er en variabel stjerne så at lysstyrken endres er ikke noe nytt. Det som er spesielt er at den nå er på det svakeste den har vært i løpet av de omkring 100 årene lysstyrken har vært monitorert med vesentlig presisjon. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...