Jump to content

Recommended Posts

tom waits for alice skrev (2 timer siden):

Glemte å legge til skissene. Solens størrelse og avstand på skissen er ikke viktig. Om jeg gjør solen mye større og lenger unna så får jeg akkurat den samme effekten: Solen må vokse så mye att linjene blir parallelle for at skyggen bare skal vokse proporsjonalt.

Her er den opprinnelige tegningen:

EclipseAngleMoonEarth2.thumb.png.85f0d5e6c63b08e0359a81e3c4cd614a.png

 

 

 

 

 

Her er en med en fjernere og større sol:

EclipseAngleMoonEarth3.png.66e4c42a9563af81ab13d7a598d13f54.png

(For at det skal få plass på forumet, har jeg forminsket månen og jorden og avstanden mellom dem til det halve.)

Som dere ser: Forskjellene på vinklene blir nå mindre. Men solen må fortsatt vokse akkurat like mye (ikke prosentvis denne gangen, men i km) for at  det innkommende lyset skal bli parallelt. Og bare da kan skyggene blir proporsjonale til størrelsen på objektet som lager dem. 

Geir :)

Du kan godt prøve med en større lyskilde, og teste med de avstandene skissen har, bruke kule fra et kulelager som jorden og kule fra et enda mindre kulelager som månen, ja kanskje får du den som skal være jorden til å dekke den som skal være månen, for det blir så å si parallelle størrelser med så nære avstander, men aldri om du får den som skal være månen til å bli mindre en et knappehulls skygge  av den kulen som skal tilsvare månen på den som skal tilsvare jorden.

Edited by maxRPM

Share this post


Link to post
maxRPM skrev (6 minutter siden):

Du kan godt prøve med en større lyskilde, og teste med de avstandene skissen har, bruke kule fra et kulelager som jorden og kule fra et enda mindre kulelager som månen, ja kanskje får du den som skal være jorden til å dekke den som skal være månen, for det blir så å si parallelle størrelser med så nære avstander, men aldri om du får den som skal være månen til å bli mindre en et knappehulls skygge  av den kulen som skal tilsvare månen på den som skal tilsvare jorden.

Hvorfor prøver ikke du noe selv maxRPM? Så langt er det du gjør, å ukritisk poste unøyaktige/direkte feilaktige flatjord-videoer, og å stille masse kritiske spørsmål mot tom waits for alice, spørsmål som tydelig viser at du egentlig ikke har forsøkt å forstå noe av geometrien i figurene han har lagd. 

Dette er ikke akkurat hokuspokus. Det er kun snakk om å lage noe figurer i rett skala og måle det opp. Hva om du faktisk prøver å sette opp noen figurer selv, og prøve å forstå geometrien som du ikke vil tro på. Er ikke det rimelig, eller foretrekker du tro framfor kunnskap? Det kan virke slik.

  • Like 2

Share this post


Link to post
theNiceOne skrev (8 minutter siden):

Hvorfor prøver ikke du noe selv maxRPM? Så langt er det du gjør, å ukritisk poste unøyaktige/direkte feilaktige flatjord-videoer, og å stille masse kritiske spørsmål mot tom waits for alice, spørsmål som tydelig viser at du egentlig ikke har forsøkt å forstå noe av geometrien i figurene han har lagd. 

Dette er ikke akkurat hokuspokus. Det er kun snakk om å lage noe figurer i rett skala og måle det opp. Hva om du faktisk prøver å sette opp noen figurer selv, og prøve å forstå geometrien som du ikke vil tro på. Er ikke det rimelig, eller foretrekker du tro framfor kunnskap? Det kan virke slik.

Max kommer aldri til å innrømme at han tar feil. Det er bare to alternativer her, enten lyver Tom eller så skjønner han ikke matematikken. Hvilken av de to Max velger vet jeg ikke. Max skjønner i alle fall ikke matten, det har han demonstrert hele tida, og det hjelper ikke hvor mange tegninger han får se, han kommer aldri til å gi seg. Han kommer heller aldri til å komme med flatjordalternativet når det gjelder formørkelser. Det tør han ikke, hvis han har noe alternativ i det hele tatt. Han kommer heller aldri til å forklare solens gang sør for ekvator. Det er det samme som å innrømme at flatjordteorien er feil. Det er meningsløst å diskutere med en som bare er ute etter å lete med lys og lykte etter feil som han ikke skjønner likevel, og som ikke presenterer noe som kan ligne et alternativ.

  • Like 3

Share this post


Link to post
maxRPM skrev (23 minutter siden):

Den lille endringen i vinkel ja. I skissene så er vinkelen forskjellig flere grader.

Ja, i skissene blir vinklene overdrevet. Det er fordi vi ikke kan ha 30 meter lange skisser, så vi må trykke ting sammen.  Så da blir vinklene større, men prinsippet blir det samme. Det gjør det også lettere å se hva som skjer. Mindre vinkler endrer ikke geometrien i det, det krever bare større avstander for å gi synlige resultater.

Sitat

Du sier de utgjør mye mellom de 385 tusen km, men ikke det støv i de 5 millioner km?

Nei, jeg sa nøyaktig hvor mye de utgjør for begge i et tidligere innlegg i dag. (11 timer før dette.) Og hvordan det slår ut på resultatene. Men det husker du kanskje ikke. Les det igjen.

maxRPM skrev (17 minutter siden):

Du kan godt prøve med en større lyskilde, og teste med de avstandene skissen har, bruke kule fra et kulelager som jorden og kule fra et enda mindre kulelager som månen, ja kanskje får du den som skal være jorden til å dekke den som skal være månen, for det blir så å si parallelle størrelser med så nære avstander, men aldri om du får den som skal være månen til å bli mindre en et knappehulls skygge  av den kulen som skal tilsvare månen på den som skal tilsvare jorden.

Jo det får jeg. Hvorfor har jeg forklart i flere innlegg i dag. 

Men det er jo helt uinteressant hva jeg får til, det er jo ikke meg selv jeg skal overbevise. Og du vil ikke engang prøve, så der står vi. Så langt er alt du har kommet med "jeg tror" og "jeg tror ikke", og fire videoer hvorav jeg har sett og (i likhet med flere andre her) tilbakevist poenget i tre. (Tror jeg, har ikke helt holdt tellinga på dem.) 

Geir :) 

  • Like 2

Share this post


Link to post
53 minutes ago, maxRPM said:

Den lille endringen i vinkel ja. I skissene så er vinkelen forskjellig flere grader. Du sier de utgjør mye mellom de 385 tusen km, men ikke det støv i de 5 millioner km?

Joda, hele veien fra disse 2 .....

1347305811_Mne-JordRiktigDistanse.thumb.jpg.56905ef6ece7351e610d90cbb28f2058.jpg

.... og hele veien til denne 150 million km unna ...

Solen.thumb.jpg.f5e7d025f54a0769829ff1e9e4cbfde3.jpg

.... og ja, det er en liten del av solen jeg velger å vise, i samme skala og samme utsnittstørrelse som for månen og jorden over.
 

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
maxRPM skrev (10 timer siden):

Du kan godt prøve med en større lyskilde, og teste med de avstandene skissen har, bruke kule fra et kulelager som jorden og kule fra et enda mindre kulelager som månen, ja kanskje får du den som skal være jorden til å dekke den som skal være månen, for det blir så å si parallelle størrelser med så nære avstander, men aldri om du får den som skal være månen til å bli mindre en et knappehulls skygge  av den kulen som skal tilsvare månen på den som skal tilsvare jorden.

Inspirert av tegningen til JTHammer gjorde jeg et kjapt søk og fant denne:

eclipse_shadows.jpg.8d4c77b3f2adc0b6deb6e14ea52435a6.jpg

Det tok meg to minutter. Hadde du virkelig vært interessert hadde du funnet det minst like fort.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Siden jeg fikk litt tid til overs, og siden dette blir mitt siste innlegg her i tråden: Her er et eksempel på hvordan vi kan sette opp matematikken i det hele. OBS: Det finnes ferdige formler for dette, men de er vel sikkert like troverdige som alle heliosentriske argumenter. Så vi tar det trinnvis:

Først noen generelle verdier og forutsetninger jeg vil bruke senere:

Solens diameter er 1 392 700 km -> CF = 696350 km
Jordens diameter er 12 742 km  -> radius = 6371 km
Månens diameter er 3 473 km -> radius = 1736,5 km

Avstanden fra solen til jorda er i snitt 149 600 000 km
Avstanden fra jorda til månen er i snitt 384 400 km

Alle verdier er gjennomsnittlige. Alle verdier kan som vi nå vet endres noe. Hvis noen har lyst til å gjøre regnestykkene med andre reelle mulige verdier, så vær så god.

OBS! Skissene viser til oppgitte tall. Skissene er som alltid IKKE i skala. For å se avstander, vinkler og andre verdier må dere lese teksten. Skissene er bare for å vise hvilke størrelser og avstander benevnelsene i teksten viser til. (Håper jeg har fått riktige bokstaver på riktig plass.)

Ok, så da er det i gang:

Vi starter med solformørkelsen:

EclipseMath1.png.d540b8d9a66fa9dd6b83a1a20880101d.png

Gitt ovenstående generelle verdier og skissen får vi:

BD = 149 215 600 km (Avstand jord-sol - avstand jord-måne)
AE = 149600000-(12742/2) = 149593629 (Avstanden til nærmeste punkt på jorden)
BG = 1736,5 km (Månens radius)

Vi er ute etter å regne ut avstander og vinkler i de rettvinklede trekantene BDC og AEC. I den første er BD den hosliggende kateten, DC den motstående kateten og BC hypotenusen. I den andre er AE den hosliggende kateten, CE den motstående kateten og AC hypotenusen. Ergo kan vi bruke vanlig trigonometri til å regne dem ut.

Videre ser vi at ∠a og ∠b må være like store. Det er fordi de har ett ben felles (AC og BC), mens de andre (AE og BD) er parallelle.

Vi ønsker å finne ∠a, men der har vi bare en av sidene, og ingen enkel måte å finne de to andre. Men siden vinklene altså er like kan vi finne ∠b istedet.

Da kan vi bruke CD og BD som gir oss tangens til vinkelen.

Først CD: Siden BD er parallell med GF, må DF være lik BG, og vi får:
CD = CF - DF = CF - BG = 696 350 - 1 736,5 = 694 613,5 km

BD har vi regnet ut over, så da får vi at:
tan ∠b = tan ∠a = CE/AE = CD/BD = 0,00465509973488
∠b = ∠a = 0,2667 grader

Siden CE/AE = CD/BD kan vi lage følgende regnestykke:

CE/AE = CD/BD
CE = (CD*AE)/BD
CE = (694613,5*149593629)/149215600 = 696373 km

DE = CE - CD = 696373 - 694613,5 = 1760 km (Litt mindre enn månens radius, så det lover bra.)

Nå vet vi CD og DE, og da finner vi lett EF. Og EF = AH, som er halve måneskyggen:

AH = EF = 1760 - 1736,5 = 23,5 km
Måneskyggen = 2*AH = 47 km.

Så da fikk vi en fin liten skygge av våre avrundede ca.tall. Vi vet den kan være større enn det, og her er nok litt avrundingsfaktorer. Men det er ikke så viktig, så lenge vi bruker akkurat de samme tallene i vårt neste regnestykke.

For nå skal vi regne ut måneformørkelsen:

EclipseMath2.png.594aa7327f30022dced5aa3646249b31.png

Her er A fortsatt jorden, men senter denne gangen. B skal vi finne. Og her er poenget: BD er lagt på en linje som skal tangere månen. Da vet vi at hvis skyggen er større en månen, må BC gå utenfor månens radius, og B må ligge bak månen. Og i motsatt fall: Hvis skygge er mindre enn månen må BC treffe månens overflate, altså må B ligge foran månen. Så hvis vi regner ut BD og den er lenger enn GF, så er skyggen større. (Puh...)

Så vi finner de grunnleggende verdiene først: OBS: Siden månen har byttet plass, får vi ikke samme verdier for avstander med samme benevnelse. Vi må regne dem ut på nytt

AE = 149 600 000 km (Avstand jord-sol)
JD = GF = 149 984 4000 km (Avstand måne-jord + avstand jord-sol)
AH = 6371 km (jordens radius)

Denne gangen kan vi lett finne CE og CD, siden de avhenger av solens, jorde og månens radius:

CE = CF-AH = 696350-6371  = 689979
CD = CF-GJ = 696350-1736,5 = 694613,5

Og da kan vi bruke tangens til å finne vinkelen på samme måte som i sted. (Derfor forklarer jeg det ikke igjen.)

tan ∠b = tan ∠a = CE/AE = CD/BD = 0,004612159088323
∠b = ∠a = 0.2643 grader.

Som vi ser er vinkelen denne gangen ørlite mindre. Men hvor mye monner det da?

Vi setter opp ligningen vår igjen, og får:

CE/AE = CD/BD
BD/CD = AE/CE
BD = (AE*CD)/CE
BD = (149600000*694613,5)/689979
BD = 150 604 844 km

Og da kan vi gjøre sammenligningen: Vi sa at hvis B ligger bak månen, er skyggen større enn månen. Så da kan vi sammenligne:

Avstanden fra månen til solen er: 
JD = 149 984 400 km 
BD = 150 604 844 km

BD > JD, altså er B bak månen, over 600 000 km bak, faktisk, og altså går vinkelen utenfor månen.

BTW! De eventyrlystne kan sikkert regne ut hvor mye større enn månen skyggen blir. Dere har alle verdiene. Men nå skal jeg lufte bikkja.

Og det var matematikken. Og om ingen ser regnefeil, så er det også takk for meg i denne tråden.

God sommer!

Geir :)

Edited by tom waits for alice
Leifer, fjernet en 0 for mye. La til et tall som falt ut.
  • Like 1
  • Innsiktsfullt 5

Share this post


Link to post
tom waits for alice skrev (1 time siden):

Siden jeg fikk litt tid til overs, og siden dette blir mitt siste innlegg her i tråden: Her er et eksempel på hvordan vi kan sette opp matematikken i det hele. OBS: Det finnes ferdige formler for dette, men de er vel sikkert like troverdige som alle heliosentriske argumenter. Så vi tar det trinnvis:

Først noen generelle verdier og forutsetninger jeg vil bruke senere:

Solens diameter er 1 392 700 km -> CF = 696350 km
Jordens diameter er 12 742 km  -> radius = 6371 km
Månens diameter er 3 473 km -> radius = 1736,5 km

Avstanden fra solen til jorda er i snitt 149 600 000 km
Avstanden fra jorda til månen er i snitt 384 400 km

Alle verdier er gjennomsnittlige. Alle verdier kan som vi nå vet endres noe. Hvis noen har lyst til å gjøre regnestykkene med andre reelle mulige verdier, så vær så god.

OBS! Skissene viser til oppgitte tall. Skissene er som alltid IKKE i skala. For å se avstander, vinkler og andre verdier må dere lese teksten. Skissene er bare for å vise hvilke størrelser og avstander benevnelsene i teksten viser til. (Håper jeg har fått riktige bokstaver på riktig plass.)

Ok, så da er det i gang:

Vi starter med solformørkelsen:

EclipseMath1.png.d540b8d9a66fa9dd6b83a1a20880101d.png

Gitt ovenstående generelle verdier og skissen får vi:

BD = 149 215 600 km (Avstand jord-sol - avstand jord-måne)
AE = 149600000-(12742/2) = 149593629 (Avstanden til nærmeste punkt på jorden)
BG = 1736,5 km (Månens radius)

Vi er ute etter å regne ut avstander og vinkler i de rettvinklede trekantene BDC og AEC. I den første er BD den hosliggende kateten, DC den motstående kateten og BC hypotenusen. I den andre er AE den hosliggende kateten, CE den motstående kateten og AC hypotenusen. Ergo kan vi bruke vanlig trigonometri til å regne dem ut.

Videre ser vi at ∠a og ∠b må være like store. Det er fordi de har ett ben felles (AC og BC), mens de andre (AE og BD) er parallelle.

Vi ønsker å finne ∠a, men der har vi bare en av sidene, og ingen enkel måte å finne de to andre. Men siden vinklene altså er like kan vi finne ∠b istedet.

Da kan vi bruke CD og BD som gir oss tangens til vinkelen.

Først CD: Siden BD er parallell med GF, må DF være lik BG, og vi får:
CD = CF - DF = CF - BG = 696 350 - 1 736,5 = 694 613,5 km

BD har vi regnet ut over, så da får vi at:
tan ∠b = tan ∠a = CE/AE = CD/BD = 0,00465509973488
∠b = ∠a = 0,2667 grader

Siden CE/AE = CD/BD kan vi lage følgende regnestykke:

CE/AE = CD/BD
CE = (CD*AE)/BD
CE = (694613,5*149593629)/149215600 = 696373 km

DE = CE - CD = 696373 - 694613,5 = 1760 km (Litt mindre enn månens radius, så det lover bra.)

Nå vet vi CD og DE, og da finner vi lett EF. Og EF = AH, som er halve måneskyggen:

AH = EF = 1760 - 1736,5 = 23,5 km
Måneskyggen = 2*AH = 47 km.

Så da fikk vi en fin liten skygge av våre avrundede ca.tall. Vi vet den kan være større enn det, og her er nok litt avrundingsfaktorer. Men det er ikke så viktig, så lenge vi bruker akkurat de samme tallene i vårt neste regnestykke.

For nå skal vi regne ut måneformørkelsen:

EclipseMath2.png.594aa7327f30022dced5aa3646249b31.png

Her er A fortsatt jorden, men senter denne gangen. B skal vi finne. Og her er poenget: BD er lagt på en linje som skal tangere månen. Da vet vi at hvis skyggen er større en månen, må BC gå utenfor månens radius, og B må ligge bak månen. Og i motsatt fall: Hvis skygge er mindre enn månen må BC treffe månens overflate, altså må B ligge foran månen. Så hvis vi regner ut BD og den er lenger enn GF, så er skyggen større. (Puh...)

Så vi finner de grunnleggende verdiene først: OBS: Siden månen har byttet plass, får vi ikke samme verdier for avstander med samme benevnelse. Vi må regne dem ut på nytt

AE = 149 600 000 km (Avstand jord-sol)
JD = GF = 149 984 4000 km (Avstand måne-jord + avstand jord-sol)
AH = 6371 km (jordens radius)

Denne gangen kan vi lett finne CE og CD, siden de avhenger av solens, jorde og månens radius:

CE = CF-AH = 696350-6371  = 689979
CD = CF-GJ = 696350-1736,5 = 694613,5

Og da kan vi bruke tangens til å finne vinkelen på samme måte som i sted. (Derfor forklarer jeg det ikke igjen.)

tan ∠b = tan ∠a = CE/AE = CD/BD = 0,004612159088323
∠b = ∠a = 0.2643 grader.

Som vi ser er vinkelen denne gangen ørlite mindre. Men hvor mye monner det da?

Vi setter opp ligningen vår igjen, og får:

CE/AE = CD/BD
BD/CD = AE/CE
BD = (AE*CD)/CE
BD = (149600000*694613,5)/689979
BD = 150 604 844 km

Og da kan vi gjøre sammenligningen: Vi sa at hvis B ligger bak månen, er skyggen større enn månen. Så da kan vi sammenligne:

Avstanden fra månen til solen er: 
JD = 149 984 4000 km 
BD = 150 604 844 km

BD > JD, altså er B bak månen, og altså går vinkelen utenfor månen.

BTW! De eventyrlystne kan sikkert regne ut hvor mye større enn månen skyggen blir. Dere har alle verdiene. Men nå skal jeg lufte bikkja.

Og det var matematikken. Og om ingen ser regnefeil, så er det også takk for meg i denne tråden.

God sommer!

Geir :)

God sommer til deg også. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å overprøve matematikken din, men det kan jo tenkes at Max vil gjøre et forsøk.

Share this post


Link to post
tom waits for alice skrev (1 time siden):

Siden jeg fikk litt tid til overs, og siden dette blir mitt siste innlegg her i tråden: Her er et eksempel på hvordan vi kan sette opp matematikken i det hele. OBS: Det finnes ferdige formler for dette, men de er vel sikkert like troverdige som alle heliosentriske argumenter. Så vi tar det trinnvis:

Først noen generelle verdier og forutsetninger jeg vil bruke senere:

Solens diameter er 1 392 700 km -> CF = 696350 km
Jordens diameter er 12 742 km  -> radius = 6371 km
Månens diameter er 3 473 km -> radius = 1736,5 km

Avstanden fra solen til jorda er i snitt 149 600 000 km
Avstanden fra jorda til månen er i snitt 384 400 km

Alle verdier er gjennomsnittlige. Alle verdier kan som vi nå vet endres noe. Hvis noen har lyst til å gjøre regnestykkene med andre reelle mulige verdier, så vær så god.

OBS! Skissene viser til oppgitte tall. Skissene er som alltid IKKE i skala. For å se avstander, vinkler og andre verdier må dere lese teksten. Skissene er bare for å vise hvilke størrelser og avstander benevnelsene i teksten viser til. (Håper jeg har fått riktige bokstaver på riktig plass.)

Ok, så da er det i gang:

Vi starter med solformørkelsen:

EclipseMath1.png.d540b8d9a66fa9dd6b83a1a20880101d.png

Gitt ovenstående generelle verdier og skissen får vi:

BD = 149 215 600 km (Avstand jord-sol - avstand jord-måne)
AE = 149600000-(12742/2) = 149593629 (Avstanden til nærmeste punkt på jorden)
BG = 1736,5 km (Månens radius)

Vi er ute etter å regne ut avstander og vinkler i de rettvinklede trekantene BDC og AEC. I den første er BD den hosliggende kateten, DC den motstående kateten og BC hypotenusen. I den andre er AE den hosliggende kateten, CE den motstående kateten og AC hypotenusen. Ergo kan vi bruke vanlig trigonometri til å regne dem ut.

Videre ser vi at ∠a og ∠b må være like store. Det er fordi de har ett ben felles (AC og BC), mens de andre (AE og BD) er parallelle.

Vi ønsker å finne ∠a, men der har vi bare en av sidene, og ingen enkel måte å finne de to andre. Men siden vinklene altså er like kan vi finne ∠b istedet.

Da kan vi bruke CD og BD som gir oss tangens til vinkelen.

Først CD: Siden BD er parallell med GF, må DF være lik BG, og vi får:
CD = CF - DF = CF - BG = 696 350 - 1 736,5 = 694 613,5 km

BD har vi regnet ut over, så da får vi at:
tan ∠b = tan ∠a = CE/AE = CD/BD = 0,00465509973488
∠b = ∠a = 0,2667 grader

Siden CE/AE = CD/BD kan vi lage følgende regnestykke:

CE/AE = CD/BD
CE = (CD*AE)/BD
CE = (694613,5*149593629)/149215600 = 696373 km

DE = CE - CD = 696373 - 694613,5 = 1760 km (Litt mindre enn månens radius, så det lover bra.)

Nå vet vi CD og DE, og da finner vi lett EF. Og EF = AH, som er halve måneskyggen:

AH = EF = 1760 - 1736,5 = 23,5 km
Måneskyggen = 2*AH = 47 km.

Så da fikk vi en fin liten skygge av våre avrundede ca.tall. Vi vet den kan være større enn det, og her er nok litt avrundingsfaktorer. Men det er ikke så viktig, så lenge vi bruker akkurat de samme tallene i vårt neste regnestykke.

For nå skal vi regne ut måneformørkelsen:

EclipseMath2.png.594aa7327f30022dced5aa3646249b31.png

Her er A fortsatt jorden, men senter denne gangen. B skal vi finne. Og her er poenget: BD er lagt på en linje som skal tangere månen. Da vet vi at hvis skyggen er større en månen, må BC gå utenfor månens radius, og B må ligge bak månen. Og i motsatt fall: Hvis skygge er mindre enn månen må BC treffe månens overflate, altså må B ligge foran månen. Så hvis vi regner ut BD og den er lenger enn GF, så er skyggen større. (Puh...)

Så vi finner de grunnleggende verdiene først: OBS: Siden månen har byttet plass, får vi ikke samme verdier for avstander med samme benevnelse. Vi må regne dem ut på nytt

AE = 149 600 000 km (Avstand jord-sol)
JD = GF = 149 984 4000 km (Avstand måne-jord + avstand jord-sol)
AH = 6371 km (jordens radius)

Denne gangen kan vi lett finne CE og CD, siden de avhenger av solens, jorde og månens radius:

CE = CF-AH = 696350-6371  = 689979
CD = CF-GJ = 696350-1736,5 = 694613,5

Og da kan vi bruke tangens til å finne vinkelen på samme måte som i sted. (Derfor forklarer jeg det ikke igjen.)

tan ∠b = tan ∠a = CE/AE = CD/BD = 0,004612159088323
∠b = ∠a = 0.2643 grader.

Som vi ser er vinkelen denne gangen ørlite mindre. Men hvor mye monner det da?

Vi setter opp ligningen vår igjen, og får:

CE/AE = CD/BD
BD/CD = AE/CE
BD = (AE*CD)/CE
BD = (149600000*694613,5)/689979
BD = 150 604 844 km

Og da kan vi gjøre sammenligningen: Vi sa at hvis B ligger bak månen, er skyggen større enn månen. Så da kan vi sammenligne:

Avstanden fra månen til solen er: 
JD = 149 984 4000 km 
BD = 150 604 844 km

BD > JD, altså er B bak månen, og altså går vinkelen utenfor månen.

BTW! De eventyrlystne kan sikkert regne ut hvor mye større enn månen skyggen blir. Dere har alle verdiene. Men nå skal jeg lufte bikkja.

Og det var matematikken. Og om ingen ser regnefeil, så er det også takk for meg i denne tråden.

God sommer!

Geir :)

Imponert, det ser mer riktig ut enn å skissere noe som ser ut som det ligner skygge-størrelsene. Jeg skulle gjerne tatt meg tiden å regnet ut, men ser ut som du gjør det på kortere tid enn meg, men jeg skal dobbeltsjekke om jeg får tiden og mikse med de 5 millioner km solen har i forskjell, har lest at skyggen på jorden på månen er cirka 9000 kilometer stor. Men nå er det snart avreise på ferie.

Edited by maxRPM

Share this post


Link to post

Jeg hadde faktisk ikke trodd at jeg skulle få oppleve dette, men utrolig nok har en flatjording skjønt at det han har trodd på noen år ikke helt stemmer med virkeligheten. Det gjelder ingen ringere enn Christian Paaske! Han har vært en av de mest markante, med egen blogg, riktignok om mange andre ting også enn FE, og han har til og med holdt foredrag om den flate jorda i studentersamfunnet i Tromsø.

Nå har han snudd uten å kommentere eller innrømme noe som helst, men en av de siste artiklene hans gir ikke rom for tvil. Les og bedøm selv.

https://christianpaaske.wordpress.com/2020/07/01/streiftog-i-astronomiens-fascinerende-verden/

Det er første gang jeg har sett at noen har snudd, og jeg kan godt skjønne at han ikke vil snakke for mye om det. Velkommen etter Christian. Av og til seirer fornuften, til og med i FE-kretser.

Edited by matteus
  • Like 1

Share this post


Link to post
matteus skrev (1 time siden):

Jeg hadde faktisk ikke trodd at jeg skulle få oppleve dette, men utrolig nok har en flatjording skjønt at det han har trodd på noen år ikke helt stemmer med virkeligheten. Det gjelder ingen ringere enn Christian Paaske! Han har vært en av de mest markante, med egen blogg, riktignok om mange andre ting også enn FE, og han har til og med holdt foredrag om den flate jorda i studentersamfunnet i Tromsø.

Nå har han snudd uten å kommentere eller innrømme noe som helst, men en av de siste artiklene hans gir ikke rom for tvil. Les og bedøm selv.

https://christianpaaske.wordpress.com/2020/07/01/streiftog-i-astronomiens-fascinerende-verden/

Det er første gang jeg har sett at noen har snudd, og jeg kan godt skjønne at han ikke vil snakke for mye om det. Velkommen etter Christian. Av og til seirer fornuften, til og med i FE-kretser.

Ja, merkelige greier. Nå er riktig nok artikkelen til Paaske full av unøyaktigheter og feil, men den er jo i bunn og grunn en hyllest til vitenskapelig astronomi. Det skal bli artig å se om han følger opp dette, eller om det bare er et blaff...

Share this post


Link to post
theNiceOne skrev (På 18.7.2020 den 14.47):

Det skal bli artig å se om han følger opp dette, eller om det bare er et blaff...

Det kan se ut som han hyller astronomi i artikkelen. Samtidig ser det ikke ut til at han har slettet noen videoer fra youtube-kanalen. 

Den nyeste videoen der er fra mai, og der presenterer han ulike konspirasjonsteorier. En av disse er om månelandingen, og der høres det ut som han fortsatt holdt fast på at bildene var falske. Og at det ble sagt at de ikke kan komme forbi Van Allen-beltet. De som ikke skjønner at de indirekte sa at månelandingen var falsk, lider av kognitiv dissonans. Noe som er en ganske klar uttalelse... Spørs om han kan ha skiftet mening fra mai til juni-juli.  

Det står under innlegget "Streiftog i astronomiens verden", at det ble publisert i "Medium nr 2-2020".  Som kan ha kommet ut relativt tidlig på våren, det kommer an på hvor mange blader de gir ut i året.

Share this post


Link to post
Budeia skrev (På 23.7.2020 den 21.57):

Det kan se ut som han hyller astronomi i artikkelen. Samtidig ser det ikke ut til at han har slettet noen videoer fra youtube-kanalen. 

Den nyeste videoen der er fra mai, og der presenterer han ulike konspirasjonsteorier. En av disse er om månelandingen, og der høres det ut som han fortsatt holdt fast på at bildene var falske. Og at det ble sagt at de ikke kan komme forbi Van Allen-beltet. De som ikke skjønner at de indirekte sa at månelandingen var falsk, lider av kognitiv dissonans. Noe som er en ganske klar uttalelse... Spørs om han kan ha skiftet mening fra mai til juni-juli.  

Det er godt mulig Paaske ikke egentlig har endret mening om jordas form, men det er jo merkelig med en slik artikkel i så fall.

Nå synes jeg ikke det spiller stor rolle hva Paaske mener. Han har en god del helt ville meninger, og selv der han skal skrive vitenskapelig, som den siste artikkelen, så er den jo full av åpenbare feil. For min del var det vel så morsomt å påpeke alle de åpenbare feilene i flat-jord artiklene hans som i denne...

Share this post


Link to post
theNiceOne skrev (På 24.7.2020 den 23.56):

Nå synes jeg ikke det spiller stor rolle hva Paaske mener. Han har en god del helt ville meninger

Han har en utdanning innen astrologi, og videoen "Corona og astrologi" fra i vår, tyder på at han fortsatt er interessert i det. (har ikke giddet å se den videoen, men andre kan jo hvis de ønsker det.) Som toppen av kransekaka har han en video der han framstiller seg selv som "Første nordmann på ISS", og den er publisert 1. april! Som gir et hint om at det er ren humor. Enkelte andre har også gjort dette, dvs montert seg selv på en bakgrunn med ISS sitt interiør, og det er en morsom spøk. Paaske sier i videoen at han selvfølgelig trekker tilbake alt han har sagt om flat jord, nå som han har blitt første nordmann på ISS. Ikke lett å skjønne hva som er humor og alvor... men som sagt, videoen ble lagt ut 1. april og framstår for meg som ren humor.

Share this post


Link to post
Budeia skrev (4 timer siden):

Han har en utdanning innen astrologi, og videoen "Corona og astrologi" fra i vår, tyder på at han fortsatt er interessert i det.

Astrologi er pseudovitenskap, en "utdanning" innen dette er ikke en utdanning mer enn å se alle sesongene av Seinfeld er en utdanning.

Edited by cuadro
  • Like 3

Share this post


Link to post

Aaarhh! Pga masse interessant info i denne tråden klikket jeg inn på artikkelen til paaske også, noe jeg angrer på. Det er så pinlig å lese ting fra en som prøver å virke historisk og vitenskapelig nøyaktig, som faller så gjennomført gjennom. Historien er grei nok, men han kan jo ikke generell astronomi, fysikk eller vitenskapelig metode. 

At solen er 400 ganger større enn månen har han hentet fra et eller annet ukeblad, han vet jo ikke selv om det er diameter, masse, areal eller andre mål man egentlig snakker om.

Gravitasjon har han heller ikke peiling på når han mener at det er et stort objekt som påvirker et lite. Herregud, like store objekt trekker også på hverandre. Og tro det eller ei.... små objekter trekker også på store! Wow! Månen påvirke tidevannet på jorden? Nei vettuhva!

Hvem bryr seg helt ærlig om hva slike mener?

Share this post


Link to post
Pop skrev (4 timer siden):

Hvem bryr seg helt ærlig om hva slike mener?

Det er dessverre veldig vanlig å forvente at andre skal ha en mening om ting de ikke forstår. Og forstår de ikke så forventes det likevel at de skal være enig.

Share this post


Link to post

Ble stille her gitt... kunne kanskje endret overskriften til: "Jorden er en globe. Inntil det motsatte er bevist". Siden man ikke er en centimeter nærmere å bevise at den er flat. 

Edited by CaZpeR
  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...