Ingen venner, ingen jobb og ingen framtid

[Corsais]

Hei, jeg er en gutt/mann i begynnelsen av 20-åra som har vært uten jobb i snart 1,5 år og har hatt en mild form for sosial angst i kanskje rundt 8 år. Jeg kommer fra et lite tettsted som er cirka 6 timer unna nærmeste "storby" (Trondheim), her har jeg vokst opp og gått ungdomsskole og videregående - begge fullført. I 2014 bestemte jeg meg for å gå på Universitetet i Oslo for å prøve å komme meg videre i livet, men istedet for å skaffe meg et sosialt liv, som jeg i en grad har manglet i min ungdomstid, og en utdanning ble det heller et mørkt lite kapittel i livet mitt hvor angsten ble større jo lengre tiden var uten mye sosialt samkvem. Etter et halvt år bestemte jeg meg for å flytte tilbake til tettstedet hvor jeg kommer fra for å prøve å bli kvitt angsten, og etter 1,5 år med blant annet hjelp fra fastlege og spes. sykepleier er jeg på bedringens vei. Nå prøver jeg å få jobb i tettstedet jeg bor i, men det er jo et svært lite sted og det er ikke mange stillinger som utlyses ei heller jeg har kompetanse til - og derfor har jeg lyst til å flytte et annet og større sted.

Jeg likte godt å bo i Oslo fordi av det praktiske var så tilgjengelig og den følelsen av å være anonym enkelte ganger var også en god følelse, spesielt når man kommer fra et lite tettsted, og har lyst til å flytte til en større by og da f. eks Trondheim.

 

Spørsmålet mitt er: er det noen andre som har vært i en lignende situasjon? For eksempel det å ha sosial angst og flytte for å "starte et nytt liv" ved å skaffe seg ny jobb, sosial omkrets og lignende, hvordan gikk det?

 

Håper teksten var informativ og forstående.

[Krokanrull]

Har litt lik bakgrunn som deg.

Flytta selv til Oslo fra et lite sted og det hjalp utrolig mye. Frihetsfølelsen og mestringen når du gjør flere og flere ting gir deg mye. Heldigvis har jeg familie i Oslo så det hjalp veldig i starten, men uansett. Digg å bo i en stor by, spes når du kommer fra et lite sted noe mange blir drittlei. Har selv bodd i Oslo i cirka 4 år. Flytta hit pga. leilighet, familie, liker Oslo og studier.

Tenker du studere i Trondheim da eller?

[Skurupu]

Spørsmålet mitt er: er det noen andre som har vært i en lignende situasjon? For eksempel det å ha sosial angst og flytte for å "starte et nytt liv" ved å skaffe seg ny jobb, sosial omkrets og lignende, hvordan gikk det?

Jeg var i en lignende situasjon som deg. Jeg fikk meg en jobb og flyttet langt vekk, til et land på andre siden av verden hvor jeg ikke kjente noen. Jeg ble veldig fort kjent med mine kolleger, da de fleste befant seg i samme situasjon som meg selv. Man blir på en måte tvunget til å sosialisere når man er en gjeng nordmenn som jobber sammen i et fremmed land langt vekke.

 

Det å flytte hit var den beste avgjørelsen jeg har gjort i mitt liv. Det var skummelt som faen i starten, og verst i tiden rett før jeg dro. Men så fort jeg kom meg hit, fant jeg meg til rette omtrent umiddelbart.

 

For to år siden gikk jeg på NAV, og var singel og smådeprimert. Nå har jeg fulltidsjobb, egen leilighet, og en fantastisk kjæreste. En ny start og fersk jobb hjalp veldig mye på selvtilliten min.

[Bytex]

Det er også lett å isolere seg enda mere når ingen "ser" en i en stor ny by. Hjelper ikke nødvendigvis.

Endret 5. mai 2016 av Bytex

[Krokanrull]

Det er også lett å isolere seg enda mere når ingen "ser" en i en stor ny by. Hjelper ikke nødvendigvis.

Samtidig som det gir en enorm frihetsfølelse og feelingen om at det alltid finnes et alternativ.

 

Det tror jeg kan være vel så godt. Men et lite nettverk etterhvert hjelper jo.

Endret 5. mai 2016 av Krokanrull

[Skurupu]

Det å bo i en storby er bare positivt, spør du meg. Alt er tilgjengelig døgnet rundt, og du har alltid følelsen av at "disse menneskene ser jeg aldri igjen, så jeg kan gjøre som jeg vil".

[logaritmemannen]

En ting som virkelig hjelper når man flytter til en ny by er å finne facebook-grupper med lokale aktiviteter. Da kan man lett bli kjent med nye folk uten å måtte gjøre for mye forarbeid. 

[blured]

Nå har ikke jeg studert i Trondheim. Men byen har rykte på seg for å være en by det er lettere å komme seg inn i et studiemiljø enn Oslo. Årsaken til dette (en av de i hvert fall) er at Oslo pga sin størrelse har mange flere studenter som er derfra, og disse studentene vil dermed allerede ha en vennegjeng. I Trondheim så starter flere på bar bakke.

 

Du kan jo f.eks forsøke å få deg en jobb i Trondheim nå, skaffe deg hybel / mindre leilighet osv. Også starte på et studie der til høsten (gitt at du har søkt noe gjennom samordna nå i april).

Endret 5. mai 2016 av blured

[Krokanrull]

Nå har ikke jeg studert i Trondheim. Men byen har rykte på seg for å være en by det er lettere å komme seg inn i et studiemiljø enn Oslo. Årsaken til dette (en av de i hvert fall) er at Oslo pga sin størrelse har mange flere studenter som er derfra, og disse studentene vil dermed allerede ha en vennegjeng. I Trondheim så starter flere på bar bakke.

 

Du kan jo f.eks forsøke å få deg en jobb i Trondheim nå, skaffe deg hybel / mindre leilighet osv. Også starte på et studie der til høsten (gitt at du har søkt noe gjennom samordna nå i april).

Kan avkrefte dette. Gått på 2 ulike studier på 2 ulike høgskoler i Oslo. Var minimalt med folk fra Oslo by. Fant også ut at disse ofte var de mest verdensvante og veldig avslappa i forhold til nye folk.

 

Oslo og Trondheim er begge bra studentbyer og kom såvidt jeg kan huske på topp 3 studentbyer i Norge. Kjipern med Trondheim er at du mest sannsynlig flytter vekk derfra senere pga. jobb et annet sted. Kjenner flere som

har gått på NTNU som flytter ned til Oslo etterpå pga. ettertraktede jobber. (Varierer såklart, men ja) Kjekt med en by du kan bo i en stund og ikke bare studere også pakke sekken og dra.

 

Siste tips er dog, meget lurt uansett hvor du drar vil jeg tro.