Gå til innhold

Så lang tid tar det før et solcellepanel tjener inn seg selv


Anbefalte innlegg

Det er bare det at rapporten bygger på sviktende forutsetninger.

 

Grunnlaget for lønnsomhet er at en slipper nettleie. Regneeksempelet tar utgangspunkt i Hafslunds nettleietariffeir pr i dag. Er det representativt? Nei. Hafslund har et høyt energieledd på nettleien sammenlignet med andre. I tillegg, innen ca 5 års tid vil norske nettselskaper gå fra en nettleie mye basert på energiforbruk til en mye basert på effekt. Da får en ikke lenger en nettleiegevinst om en har egenproduksjon med solceller.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nei. Når folk får en AMS måler vil en måtte betale nettleie etter effekt. Nettleien blir lik om en har en kort effekttopp eller om en bruker jevnt mye. Effekttoppen reduseres ikke om en produsere strøm med sol om dagen, den kan faktisk øke om produksjonen gir en økt effekttopp (eksport til nettet), feks om sommeren. AMS vil gjøre det mindre lønnsomt med solcellepanel, da solcellepaneleiere ikke lenger får rabatt på nettleien etter egenproduksjon. Andre netttkunder slipper å subsidiere solcellepaneleiere.

Lenke til kommentar

Regnestykket er basert på en strømpris på 30 øre per kilowattime. Vi kan jo håpe at strømprisen skal ligge der framover. Personlig tror jeg at strømprisen skal opp betydelig. Det baserer jeg på utbygging av linjer til utlandet (større salg til utlandet), klimavariasjoner og elektrifisering av alt fra biler til plattformer.

Lenke til kommentar

Solceller er i seg selv langtifra dyrt lenger, hovedgrunnen til at det blir 70% dyrere i Norge vs Tyskland er vår geografi, demografi og lønns-, skatte- og avgiftsnivå som gjør alt av produkter og tjenester vesentlig prisdrivende.

 

Verdien av å være mest mulig selvforsynt på energi er derimot sterkt undervurdert. Det rent praktiske ved å ha strøm og varme i huset uavhengig av hva som skjer med strømnettet er en kmfortfaktor som ikke kan regnes på, i likhet med dyrere sofa og enorm TV.

 

Strømprisen er lav, den vil fortsatt forbli lav, det som blir dyrere er nettleien, strømavgifter og ikke minst pristoppene som innføres etterhvert.

 

Å produsere varme selv er lett, lagre varme er lett, nå kan også strømproduksjon bli enkelt, og straks lagring av dette også rimelig nok.

 

Da er det game over for dagens kraftmarked slik vi kjenner det, det blir dyrt for de som må kjøpe der og da, billig for de som har valgfrihet til å kjøpe energi når de velger.

 

Både solceller og solfangere lønner det seg derfor å handle nå, mens det er tilskudd for å gjøre det. Disse forsvinner og prisreduksjoner vil ikke veie opp for dette

Endret av Håvar Bettum
Lenke til kommentar

Regnestykket er basert på en strømpris på 30 øre per kilowattime. Vi kan jo håpe at strømprisen skal ligge der framover. Personlig tror jeg at strømprisen skal opp betydelig. Det baserer jeg på utbygging av linjer til utlandet (større salg til utlandet), klimavariasjoner og elektrifisering av alt fra biler til plattformer.

 

Hvis regnestykket for inntjening kun er gjort etter strømpris, så går det enda kjappere, da det som regel er nettleien som er det som er dyrt å betale, ofte 3 ganger strømregningen i sommerhalvåert for min del. Nettleien beregnes etter brukt strøm, samme som strømmen. Så det er ofte enklere å regne med at det koster 1kr kilowatten (strøm+nettleie) når man kjapt skal regne på ting.

Lenke til kommentar

Nei. Når folk får en AMS måler vil en måtte betale nettleie etter effekt. Nettleien blir lik om en har en kort effekttopp eller om en bruker jevnt mye. Effekttoppen reduseres ikke om en produsere strøm med sol om dagen, den kan faktisk øke om produksjonen gir en økt effekttopp (eksport til nettet), feks om sommeren. AMS vil gjøre det mindre lønnsomt med solcellepanel, da solcellepaneleiere ikke lenger får rabatt på nettleien etter egenproduksjon. Andre netttkunder slipper å subsidiere solcellepaneleiere.

Samtidig som nye trinnvise effekttariffer på nettleie introduseres med AMS vil batteripakker for husholdninger bli lønnsomt. Det bidrar samtidig til større dekningsgrad av egenprodusert strøm fra solceller.

 

Det ene drar med seg det neste, også hva som vil trigge lønnsomhet for forbrukere, og hele energibransjen ser tydeligvis ikke at de faktisk holder på å grave sin egen grav

Lenke til kommentar

 

Nei. Når folk får en AMS måler vil en måtte betale nettleie etter effekt. Nettleien blir lik om en har en kort effekttopp eller om en bruker jevnt mye. Effekttoppen reduseres ikke om en produsere strøm med sol om dagen, den kan faktisk øke om produksjonen gir en økt effekttopp (eksport til nettet), feks om sommeren. AMS vil gjøre det mindre lønnsomt med solcellepanel, da solcellepaneleiere ikke lenger får rabatt på nettleien etter egenproduksjon. Andre netttkunder slipper å subsidiere solcellepaneleiere.

Samtidig som nye trinnvise effekttariffer på nettleie introduseres med AMS vil batteripakker for husholdninger bli lønnsomt. Det bidrar samtidig til større dekningsgrad av egenprodusert strøm fra solceller.

 

Det ene drar med seg det neste, også hva som vil trigge lønnsomhet for forbrukere, og hele energibransjen ser tydeligvis ikke at de faktisk holder på å grave sin egen grav

Nå er det ingenting som tyder på at batteripakker blir rimelige nok mef det første. Og har du et litt eldre hus så står varmeovner på kontinuerlig på den kaldeste dagen ila året (maks effekt). Under 30 minus fungerer varmepumper dårlig. Det blir ikke så lett flytte lasta med mindre du har et enormt batteri. Mener vedovn eller pelletskamin kan hjelpe.

 

Hvordan graver energibransjen sin grav?

Lenke til kommentar

Absolutt ALT tyder på at batteripakker både kommer for fullt til bolig, og at de vil falle dramatisk i pris. Dette begynner allerede å bli utbredt i flere land, og størrelsen og utvalget på EES-messa jeg besøkte ifm Intersolar i München ifjor viste tydelig at dette har allerede alle store kjente aktører innen elektronikk produkter og løsninger for.

 

De planlagte 140mrd til utbedringer i nettet vil øke nettleie med 25%.

AMS-målere og bedre varme- og energistyring forventes å kunne spare 20% energiforbruk, samt annen Enøk = +25% høyere pris pr kWt siden samme kostnad må fordeles på mindre forbruk.

Prisdifferensiering på effekt kommer på toppen av dette, og resultatet blir at det vil fort lønne seg å jevne ut toppene med batteri.

 

Vi har gjort det samme i alle år med varmtvannsberederen, før kostet det også mye ekstra å bruke høy effekt. Derfor varmet vi opp 13-14kwt på lav effekt over tid. Vi burde lagre selve varmeforbruket også i ennå større vanntanker. Billigere batteri enn vann finnes ikke. De som har valgt elkabler fremfor vannbårent blir straffet for den tabben.

 

Når batteriet er på plass, enten som varmefleksibel vanntank eller elektrisk er veien kort for å produsere varme eller elektrisitet selv, enten det er solceller, solfangere, peisovner med vannkappe, mikro vindmølle. Mye av dette er allerede lønnsomt i dag, i tillegg til følelsen av ekstra frihet og forsyningssikkerhet.

 

Resultatet blir for nettselskapene som med telefonkabler, folk kutter de ut fordi de får dekket sitt behov bedre og billigere uten.

 

Karusellen er i gang, den vil bare snurre fortere og fortere, spesielt etter 2019

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Det burde være mulig å lage tak der toppdekket vil være dekket av standard størrelse på solcellepanelet og at man derfor kun trenger underlagspapp under. Dermed kan man spare mye penger på å slippe å legge toppdekke av. f.eks stein.

 

Bytte av taket etter 20 år, vil da være å legge nytt mere effektivt solcellepanel rett på gammelt rammeverk..

 

et meget godt forslag som det faktisk jobbes med og om et par år kommer disse panelene også til Norge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 7 måneder senere...

Det er med solceller som med elbil; Det må til kraftige incentivar som verkeleg monnar for å få folk flest til å investere. Det må bli ekstra gunstige vilkår for å selgje overskotstraum og endå meir subsidiering ved innkjøp. Elles vil dette for alltid vere for spesielt interesserte, slik elbilen var før.

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

WWF-Jensen har hatt så mange miljø bommerter så hvis jeg skal installere solceller på mitt tak her i Bergen vil jeg søke ekspertise på annet hold. Men 300 dager med regn virker det litt som en risiko sport å installere dette her i området.

Jeg er ganske forundre (jeg burde ikke være det) at noen solcelle leverandører konverterer strømmen en produserer til CO2 ekvivalenter. Her i vannkraftlandet. Jaja..for i de rette menigheter lar seg gjerne lure og det er det mange av.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Selvsagt tar det lang tid i Norge å tjene inn en investering i solceller. Dette skyldes kombinasjonen av høye investeringskostnader og lave elpriser.

Mitt råd er følgende: Dersom du leter etter en investering for å tjene penger så skal du ikke investere i solceller. Dersom du synes det er flott å produsere sin egen strøm, være med å introdusere ny teknologi, bidra til mer bærekraftig energiproduksjon, bidra til å senke kostnaden for investering i solceller etc.  så skal du investere.

Det er litt underlig at så snart du investerer i noe til hjemmet ditt som produserer eller sparer energi så spør alle om lønnsomheten. Dersom du investerer i ny kjøkkeninnredning som koster omtrent det samme så er det ingen som spør om lønnsomheten.  Det er heller ikke spørsmål om lønnsomhet når du velger skinnseter, automatgir etc til din nye bil. Du bare må ha det. Skulle du derimot velge en elbil så er det mulig noen vil nevne lønnsomhet.

Vi må ha en holdningsendring. Det må bli «in» å ha solceller på taket.

 

 

Hmm, blir vel feil sammenligning? Kjøkken kjøper man fordi man trenger eller vil ha en annen estetikk. Solceller kjøper man vel kun fordi man vil spare penger. Ergo er ikke lønnsomhet nødvendigvis relevant mtp kjøkken, men helt avgjørende mtp solceller.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

 

ville et anlegg dimensjonert for å dekke mitt eget dagforbruk(altså ikke salg til nett eller lokal lagring) gå i pluss økonomisk 10-15 år fra nå..

 

Nettopp.

Hvordan tror du solcelle-anlegget ditt ser ut om 10-15 år? Etter 5-10 orkaner, mosegroing, irr, rust, skitt, knuste celler av fotballer og annen flygende kvist og kvast...

 

Ikke for å være gledesdreper; men GLEM DET!

 

 Hvordan vil dette funke på steder der taket er snødekket 5-6 måneder ?

Lenke til kommentar

...

Nettopp.

Hvordan tror du solcelle-anlegget ditt ser ut om 10-15 år? Etter 5-10 orkaner, mosegroing, irr, rust, skitt, knuste celler av fotballer og annen flygende kvist og kvast...

 

Ikke for å være gledesdreper; men GLEM DET!

 

 Hvordan vil dette funke på steder der taket er snødekket 5-6 måneder ?

Seriøst? Du svarer på en tråd fra april-16? Lite å gjøre på nå eller?

 

For at ta ditt fantastiske tilsvar, så la jeg tilfeldigvis nytt tak for 10-15 år siden. Ingen orkaner har vært slemme mot taket mitt siden den gang, ingen fotballer eller kvist har knust noe som helst. Litt mose har det blitt på nordsiden, men der hadde jeg da heller aldri funnet på å plassere solceller..

 

For øvrig. Vedlikeholder du ikke tingene dine? Hvis du vedlikeholder taket ditt, hvorfor skal du slutte med det hvis du legger solceller over taksteinen?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...