Føler meg helt følelsesflat....

[AnonymDiskusjon]

Jeg lurer på en ting. Jeg har egentlig de siste to-tre dagene kjent meg sånn likegyldig. Jeg er verken glad eller sur. Jeg er sånn "care" på alt. Egentlig ikke så ille på en måte for tenker ikke på mat, vekt, penger og sånn. Orker rett og slett ikke stresse og bry meg om det. Men samtidig er det vanskelig for bryr meg ikke om skolen, avtaler og slikt og jeg gjør ting lettere. Som foreks bestille klær og tar en ekstra røyk. Jeg har ikke bestilt noe enda men jeg tenker på det mye. Så ja på godt og vondt. Klart å gjøre skoleoppgavene mine i helga men bryr meg ikke hva jeg får og klarer ikke konsentrere meg veldig godt.

Så kommer spørsmålet mitt. for jeg lurer jo på hvorfor det er sånn, og lurer på om det kan ha noe med at jeg døgna natt til torsdag? Henger det så lenge i liksom? Eller kan det være noe annet, foreks medisiner? Jeg tar dem fortsatt til samme tid og jeg beholder alle sammen. Så jeg vet virkelig ikke. Ikke turt å snakke med noen om det, for redd hva de skal si og tro. At de skal tenke jeg er suicidale for det er jeg virkelig ikke. Jeg er bare følelses flat... Og værst idag..

Noen som har noen råd eller ideer på hva det kan være? Evt hva jeg kan gjøre? Håper folk kan svare for sitter å lurer skikkelig på hva dette er...

Anonymous poster hash: 22667...3fd

[samsonicks]

 

Jeg lurer på en ting. Jeg har egentlig de siste to-tre dagene kjent meg sånn likegyldig. Jeg er verken glad eller sur. Jeg er sånn "care" på alt. Egentlig ikke så ille på en måte for tenker ikke på mat, vekt, penger og sånn. Orker rett og slett ikke stresse og bry meg om det. Men samtidig er det vanskelig for bryr meg ikke om skolen, avtaler og slikt og jeg gjør ting lettere. Som foreks bestille klær og tar en ekstra røyk. Jeg har ikke bestilt noe enda men jeg tenker på det mye. Så ja på godt og vondt. Klart å gjøre skoleoppgavene mine i helga men bryr meg ikke hva jeg får og klarer ikke konsentrere meg veldig godt.

Så kommer spørsmålet mitt. for jeg lurer jo på hvorfor det er sånn, og lurer på om det kan ha noe med at jeg døgna natt til torsdag? Henger det så lenge i liksom? Eller kan det være noe annet, foreks medisiner? Jeg tar dem fortsatt til samme tid og jeg beholder alle sammen. Så jeg vet virkelig ikke. Ikke turt å snakke med noen om det, for redd hva de skal si og tro. At de skal tenke jeg er suicidale for det er jeg virkelig ikke. Jeg er bare følelses flat... Og værst idag..

Noen som har noen råd eller ideer på hva det kan være? Evt hva jeg kan gjøre? Håper folk kan svare for sitter å lurer skikkelig på hva dette er...

 

Anonymous poster hash: 22667...3fd

 

Hei!

 

Det er veldig vanskelig for noen her å vurdere dette på en god måte, så jeg vil foreslå at du bestiller time hos fastlegen og forteller om hvordan du har det. Det du beskriver høres ut som en tilstand man kaller "apati", altså manglende følelser, motivasjon og interesse. Dette kan henge sammen med hvordan du har det, og kan muligens være en del av en psykisk sykdom (f.eks. depresjon) som kan behandles og bli bedre. Medisiner du bruker nå kan ha med dette å gjøre, og derfor er det lurt at en lege vurderer det.

 

Dersom du er redd for å gå til fastlegen, ville jeg gått til helsesøster på skolen. Husk at alt av helsepersonell har taushetsplikt, så de forteller ikke ting videre til noen, så lenge du ikke selv ønsker det.

 

Om du sliter med ting, eller bare vil ha noen å snakke med, går det også ann å bruke denne siden: http://www.sidetmedord.no/

 

Lykke til!

Endret 3. april 2016 av samsonicks

[Emancipate]

Personlig ville jeg bare ventet en uke, så lenge det ikke ble verre.

[Bladkiosken]

Du må slite deg ut fysisk hver eneste dag, bare da kan du få det godt psykisk.

[Emancipate]

Du må slite deg ut fysisk hver eneste dag, bare da kan du få det godt psykisk.

Det er ikke normalt. Hvis du har det sånn så har du et underliggende problem.

[Bladkiosken]

Alt med måte, men jeg vil påstå at grunnen til at mange sliter i dag er for mye stillesitting. Kunstnere er et eksempel på en gruppe som har slitt lenge, lenge før det som er nå.