FEATURE: Derfor er Bloodborne mer urovekkende enn dagens skrekkspill

[Øyvind Steinkopf Sund]

From Software mestrer kunsten å skremme uten å brøle.

FEATURE: Derfor er Bloodborne mer urovekkende enn dagens skrekkspill

[Syter]

Helt enig!

 

Bloodbourne (og Demon Souls) er perfekte eksempler på den underliggende "gru"-en som jeg synes er mye mer effektfull enn allverdens jump-scares. Klart, jeg husker eksempler på spill som klarte begge (Unreal... System Shock 2... Thief - for eksempel - for de som er gamle nok til å huske de.)

 

Som eksempel - filmene til Coen-brødrene eller han derre M. Knight Shamamamalayinana eller whatshisface - husker aldri etternavnet hans. Eller Aliens (det første ja). Det er skumle filmer. Jump-scare-filmene kan ikke måle seg.

[Feskinger]

Dette var verdt å lese. Jeg har sett folk argumentere for at Bloodborne er et skrekkspill tidligere, og personlig synes jeg det er interessant hvordan From har beveget seg bort fra gotikken i større og større grad og inn i noe som har mer til felles med psykologisk skrekk, men som skaper det gjennom å dyrke kroppslig ubehag.  

 

Har stor respekt for Souls-spillene, men det som har plaget meg helt fra Demons' er de noe obtuse systemene som krever at man aktivt oppsøker informasjon utenfor spillverdenen for å få fullt utbytte av dem. Jeg hadde uansett likt å se en mer dyptpløyende analyse av flere av spillets aspekter, og hvilke av dem som underbygger opplevelsen din (artikkelserie?).

 

Selv om du utvikler et visst rammeverk for argumentene dine, har jeg problemer med å kjøpe noen av påstandene dine. Det kan umulig være et problem med skvette-sekvenser i seg selv, for eksempel. Den typen fordummende generaliseringer minner meg om Showing/Telling-skillet, som ikke bare representerer en grov forenkling, men også virker mot sin hensikt fordi begge deler er avhengige av hverandre. På samme måte er liminalitet et ganske udugelig begrep så lenge du ikke definerer det på en forståelig måte. Hva i all verden er ytterpunktene i dette tilfellet? Det virker som om du setter fellestrekk mellom skrekkfiksjon og at noe ser ubehagelig ut. 

 

Å nevne Eternal Darkness har kanskje heller ikke noen større hensikt. Grunnen til at det har blitt en kultklassiker er vel i hovedsak at det kom til GC, og mange derfor ikke har spilt det. Frustrerende, forvirret og melodramatisk, men noen av ideene var jo i og for seg kule... 

[Isbilen]

Nå fikk jeg våte drømmer om en Eternal Darkness-remake fra From Software...

Endret 6. desember 2015 av Isbilen

[Crext]

Kjempebra krevet! Er helt enig.

 

Artig analyse over "skrikeskrekk" vs dette. Jeg er av typen som vanligvis ikke liker skrekkspill men elsker dette. Elementet med å hoppe opp i trynet på deg og si bø er bare noe som irriterer meg for å ikke snakke om at lyden mer er med på å skade trommehinnen fremfor å skape en stemning. Syntes spesielt babylydene som random dukket opp mot slutten av spillet var nifse. ^_^

[jaran]

Det første skrekkspillet jeg spilte var Shadowman på nintendo 64. Jeg vil påstå at det spillet er mere forgjenger til Bloodborne enn Eternal Darkness. Uansett kjempegod artikkel og jeg fryder meg vilt i Bloodborne verdenen.

[Gunfreak]

Helt enig!

Bloodbourne (og Demon Souls) er perfekte eksempler på den underliggende "gru"-en som jeg synes er mye mer effektfull enn allverdens jump-scares. Klart, jeg husker eksempler på spill som klarte begge (Unreal... System Shock 2... Thief - for eksempel - for de som er gamle nok til å huske de.)

Som eksempel - filmene til Coen-brødrene eller han derre M. Knight Shamamamalayinana eller whatshisface - husker aldri etternavnet hans. Eller Aliens (det første ja). Det er skumle filmer. Jump-scare-filmene kan ikke måle seg.

Nå rå digger jeg Alien, og syns den er en av de få skumle filmene som finnes. Men den hadde en good del "Jimp-scare" øyeblikk.

[Aspiranten]

Kanskje artikkelforfatteren skal ta seg en runde med Amnesia og Penumbra.

 

Noe skrekkspill er ihvertfall ikke Bloodborne. Jaget etter echoes og progresjon er alt for stort til at man blir redd for verdenen. Det er heller frykten for å dø og miste progresjon som gjør at det kan overhodet minne om et skrekkspill.

[M@R7!N]

En hendelse jeg kommer på i denne sammeheng er basiliskene i "depths" i Dark Souls 1. På forhånd hadde jeg lest et eller annet sted at dette var en plass du ikke ville havne da de pustet en grå røyk på deg som påførte "curse" som var vanskelig å bli kvitt. Når jeg da på tross av at jeg visste ca hvor dette var likevel klarte å falle ned i til disse jævlene kan du tro panikken slo meg. Flukten min ut av kloakken der er noe av det mest intense jeg har vært med på i noen spill! :]

[Syter]

Nå rå digger jeg Alien, og syns den er en av de få skumle filmene som finnes. Men den hadde en good del "Jimp-scare" øyeblikk.

 

Joda. Men den har mye mer sånn gjennomgående "ekkelhet". Vanskelig å forklare, men.

[Eccer]

From Software mestrer kunsten å skremme uten å brøle.

 

FEATURE: Derfor er Bloodborne mer urovekkende enn dagens skrekkspill

 

Tror du forvirrer Edgar allan poe's drikke problem med Lovecrafts, han fikk kreft. Ja han var depressiv, men ikke alkoholiker. Kul anmeldelse btw!

Endret 6. desember 2015 av Eccer

[Gunman1986]

 

Nå rå digger jeg Alien, og syns den er en av de få skumle filmene som finnes. Men den hadde en good del "Jimp-scare" øyeblikk.

 

Joda. Men den har mye mer sånn gjennomgående "ekkelhet". Vanskelig å forklare, men.

Sett anal rape deleted scenen? Hele Alien filmen er jo mer eller mindre en voldtekt film i tillegg til H.R Giger designene

[Licht]

Syntes dette var en interessant tekst, men jeg er ikke helt enig i denne forståelsen av plottet:

 

Monstrene i Lovecraft er ikke «onde» – ei er gudemonstrene i Bloodborne opplagt onde, da det antydes at de kjemper mot hverandre og at menneskene i Yharnam bare tilfeldigvis har havnet midt i en konflikt av kosmiske proporsjoner.[/size]

Hele grunnen til at ting går åt skogen i Bloodborne er jo nettopp fordi menneskene aktivt roter i affærene til de kosmiske overherrene, som de dels tilber, og dels inntar (både symbolsk og helt konkret). De formløse, kosmiske vesenene selv gjør ingenting med dette, som jo fører hen til neste poeng: Det er menneskenes egen manglende evne til å begrense seg som gjør dem dyriske, og som skaper behovet for et årlig jaktrituale hvor byen ryddes for dem som har drukket for mye av blodet som The Healing Church er bygget på.

 

Generelt synes jeg Bloodborne er for systembasert til å være spesielt skummelt, og det plasserer også spilleren mot universet i en maktasymmetri som helt klart går i spillerens favør. Du er ikke bare en jeger, du er den beste jegeren noensinne. Dette understreker også det tematiske poenget om å begrense seg - spilleren er for grundig med jakten, og dermed velter hele jengatårnet av illusjoner som får universet til å henge sammen. Du skulle selvsagt ikke ha drept Rom, som opprettholdt illusjonen, men det var jo eneste måte å komme videre på!

 

Jeg setter pris på dreiningen mot det kosmiske og eksistensielle, kanskje fordi det tok meg fullstendig på sengen. Innledningsvis virker alt mye enklere, som om du er en slags Van Helsing-figur som jakter på varulver og liknende. Men det viser seg å bare være oppvarming.

 

Stemningsmessig synes jeg kanskje Dark Souls sin kalde, stille desperasjon er mer effektivt enn blodbadet i Bloodborne.

 

Ellers synes jeg du kunne ha nevnt SOMA som et eksempel på en dreining mot psykologiske og eksistensielle skrekkopplevelser, spesielt siden det også er utviklet av Frictional (Penumbra, Amnesia). Det tyder på at de selv føler at de har et bedre fotfeste når det gjelder historiefortelling, siden det går lenger enn tidligere spill i å behandle tematikken narrativt (gradvis oppdagelse er selvsagt et stikkord her også). Du løper fremdeles fra monstre i mørke korridorer nå og da, men det føles mer som en fortidslevning, som om de var redde for anklager om å ha laget en gåsimulator.

Endret 8. desember 2015 av Zealuu

[tindfoting]

Helt enig!

 

Bloodbourne (og Demon Souls) er perfekte eksempler på den underliggende "gru"-en som jeg synes er mye mer effektfull enn allverdens jump-scares. Klart, jeg husker eksempler på spill som klarte begge (Unreal... System Shock 2... Thief - for eksempel - for de som er gamle nok til å huske de.)

 

Som eksempel - filmene til Coen-brødrene eller han derre M. Knight Shamamamalayinana eller whatshisface - husker aldri etternavnet hans. Eller Aliens (det første ja). Det er skumle filmer. Jump-scare-filmene kan ikke måle seg.

 

Nå lager ikke Ethan og Joel Coen skrekkfilmer, så den skjønner jeg ikke. For øvrig heter filmen Alien. Aliens er oppfølgeren....