FEATURE: Hva skal til for at et langt spill ikke kjeder oss?

[Spillredaksjonen]

Hvor finner man den gyldne middelveien mellom spillmekanikker og lengde?

FEATURE: Hva skal til for at et langt spill ikke kjeder oss?

[Tottoro]

Open world = kjedelig for min del. Syns det rett og slett er slitsomt. Savner mer lineære spill. A-B med en god historie og kampsystem.

[The Very End]

Open world = kjedelig for min del. Syns det rett og slett er slitsomt. Savner mer lineære spill. A-B med en god historie og kampsystem.

 

Er enig med deg. Åpen verden med mye kjedelig innhold er langt mer kjedelig enn et mer linært spill med skikkelig systemer og god historie.

 

Kvalitet fremfor kvantitet.

[Åsmund]

Jeg også savner spill som går fra a-b med en del frihet til hvordan du vil gå fram, som i far cry. Det spillet hadde passelig mengde frihet. Crysis igjen hadde litt for lite. Slik jeg husker det. Jeg prøvde far cry 4 og blei fort lei av å gå tilbake på steder jeg hadde allerede vert og følte ikke nok framgang. Jeg syntes også det ofte er altfor mye av QTEs

[Gjest Slettet+513]

A til b spill har i mine øyne nesten ikke gjennspillingsverdi.

[The Very End]

Trenget det gjennspillverdi da? Om prisen er 1-300 kroner og kan spilles en gang igjennom som en super opplevelse istedenfor 4-600 kroner for gjennspillverdi, velger jeg lett den første. En god historie kan fortelles flere ganger, eller den kan være så god at den er verd å gjennoppleves.

Eksempelvis Zelda spillene (Ocrania Of Time), å spille gjennom en gang holder - men du føler på samme tid at du fikk mye glede ut av spillet.

Eller se på spill som Journey, fantastisk spill man helst bare spiller gjennom en gang.

Men igjen - dette er min mening

Endret 21. november 2015 av The Very End

[zilas0]

Spilte world of warcraft i rundt 2 tima og vart drita lei! Har fortsatt nokka venna som sett heile dagen og gema det :/ Eller's så e det sånn at eg må ha en pause etter 4 tima eller nokka når eg spella et spill.

[Exxon Valdez]

Dette er en sånn artikkel som kunne ha vært en ekstra-artikkel. Bra at den ikke ble det:)

[N o r e n g]

A til b spill har i mine øyne nesten ikke gjennspillingsverdi.

Så du mener altså at Bayonetta 2, The Witcher 2, Project CARS, og Dustforce DX har ingen gjenspillingsverdi?

Alle disse spillene er ment å spilles om igjen minst to ganger.

[_dundun_]

For meg er gjenspillingsverdi uinteressant. Gi meg enten tighte 5-10-timersspill som Last of Us, Psychonauts eller Journey, eller episke tidstyver som Fallout. Tror aldri jeg har spilt et spill igjen etter at historiedelen er ferdig.

[ASmirnov]

Gjenspillingsverdi er kult det, men så mener nå jeg at mer eller mindre alle spill har det. Med mindre spillet har få konkrete mekanikker og spiller på følelser istedenfor (Journey/ Limbo/ Undertale/ Gone Home) Disse trenger man vanligvis kun en opplevelse av.

 

Jeg har spilt gjennom Uncharted og The Last of Us to ganer, men også hatt to gjennomspillinger av både Fallout 3 og The Witcher 2. For ikke å snakke om hvor mange ganger jeg har spilt gjennom Snake Eater. Over 6^^

[Roedthaarogfregner]

Litt usikker.

Mass Effect-serien har jeg spilt igjennom flere ganger (spesielt spill 1). Der føles valgene, klassen og bakgrunnen man velger seg i starten og stilen man spiller gjennom med som distinkt forskjellige versjoner av spillhistorien, og som om de er verdt å spilles gjennom. Ville likevel ikke klart det om ikke skytinga med superkrefter hadde vært så tilfredsstillende i utgangspunktet.

The Witcher 1, spillet med verdens kjedeligste kampsystem derimot, ble for langt for meg etter 20 timer (litt uti akten etter den med Sherlock Holmes). Tror repetisjonen her, både i kampsystem (trykk musa når det er flammer, hurra, superengasjerende) historiefortellinga (noe er galt, undersøk, whaaaaat SALAMANDER!!) og budskap i quests (folk er skikkelig bedritne monstre altså, ikke bare monsterne, vi er så syyyyyykt filosofiske ass) til sammen gjorde meg så grundig lei av spillet at jeg aldri kommer til å åpne det igjen. 

Til sist har vi spill som Alan Wake. Alle kampene gjennom spillet er vel egentlig ganske like, om man ser objektivt på det, men det at man kan samle seg ulike våpen å møte dem med, risikerer å gå tom for ammunisjon, en sterk historiefortelling og en klar følelse av at man er på vei fra et bestemt punkt til et bestemt punkt (klare objectives) gir en driv som gjør at man kommer seg gjennom. For ikke å nevne den herlig ekle stemningen som bygges opp i løpet av spillet. Der møtes mange middelmådige spillelementer og blir til et veldig godt spill. Lav replay value, men man er liksom ferdig med et kapittel i det rulleteksten kommer og.

Endret 21. november 2015 av Roedthaarogfregner

[Arctic V]

Open world = kjedelig for min del. Syns det rett og slett er slitsomt. Savner mer lineære spill. A-B med en god historie og kampsystem.

 

Fallout kan være nøyaktig det du vil.

[herzeleid]

Jeg også savner spill som går fra a-b med en del frihet til hvordan du vil gå fram, som i far cry. Det spillet hadde passelig mengde frihet. Crysis igjen hadde litt for lite. Slik jeg husker det. Jeg prøvde far cry 4 og blei fort lei av å gå tilbake på steder jeg hadde allerede vert og følte ikke nok framgang. Jeg syntes også det ofte er altfor mye av QTEs

Jøss, skulle akkurat til å skrive nøyaktig det samme

 

Far cry er et godt eksempel på en bra kombinasjon av valgfrihet i forhold til fremgangsmåte, men samtidig en lineær struktur. Det savner jeg også fra flere spill. De senere far cry spillene syntes jeg var dørgende kjedelige.

[M@R7!N]

Kudos for å ta opp en intessant problemstilling. Skulle ønske at dere venter litt lenger slik at dere kunne tatt med Fallout 4. Bethesda sliter etter min mening å finne en god balanse(som i Skyrim som artikkelen påpeker) og fallout 4 er intet unntak(svake rpg-elementer, men solide kampmekanikker)

[Bone]

Problemet for meg er ikke at spill er "for lange", mitt problem er at det kommer for mange spill jeg vil spille, og altfor liten tid å spille dem på..

[BizzyX78]

 

 

 

Som jeg har sagt før...

 

Linære spill kan godt ha Replay-value...,om det har en veldig god historie og karakterene er likbare.

 

"Broken Sword"-serien er et veldig godt eksempel på akkurat dette.

 

"Diablo"-serien er fryktelig linært selv om det har en mer åpen verden-feel.

 

Men siden man har muligheten til å spille igjennom det med forskjellige karakter-typer med hver sine fordeler og svakheter...,så virker det liksom litt mindre linært.

Selv om det i realiteten er et "draw-by-numbers"-spill.

 

Jeg er en veldig stor fan av "The Elderscrolls"-serien.

Ser man nærmere på RPG-spillene i serien...,så er det ikke mulig å komme vekk fra det faktum at på tross av sin åpne verden...,så er det fyktelig linært.

 

Man kan selvsagt forlenge reisen fra A til Å...,med å ta en del side-quests underveis...,men uansett hvordan man velger å se på det så er eneste måten å nå toppen på...,er å bevege seg oppover.

 

Fordelene er jo at man har frihet til å velge hvilken rute man vil ta for å nå toppen...,til en viss grad.

En del av side-questene underveis kan gjøre det letter å bestå prøvene på hvert stadie på reisen fra A til Å...,men linært er det uansett.

 

Trikset for spill-utvikklerne er å finne en god balanse mellom...,"God Historie"...,"Atmosfære"...,"Likbare Karakterer"...og antallet "veier" man kan velge i å ta...,for å nå målet.

 

Det er som mangen her sier...,så kan det lett føles utvannet om de ikke passer seg.

 

En ting som jeg virkelig savner fra spill i dag er Back-Story...

Endret 23. november 2015 av BizzyX78

[ASmirnov]

Jeg er en veldig stor fan av "The Elderscrolls"-serien.

Ser man nærmere på RPG-spillene i serien...,så er det ikke mulig å komme vekk fra det faktum at på tross av sin åpne verden...,så er det fyktelig linært.

 

Man kan selvsagt forlenge reisen fra A til Å...,med å ta en del side-quests underveis...,men uansett hvordan man velger å se på det så er eneste måten å nå toppen på...,er å bevege seg oppover.

 

Trikset for spill-utvikklerne er å finne en god balanse mellom...,"God Historie"...,"Atmosfære"...,"Likbare Karakterer"...og antallet "veier" man kan velge i å ta...,for å nå målet.

 

Hmm jeg synes det er interessant at du ser på The Elder Scrolls som lineært. Hva betyr det uttrykket for deg?

 

Tenker du for eksempel at om man velger å bli medlem i the thieves guild eller følger hovedfortellingen, så er fortellingen fra første til siste oppdrag veldig avgrenset?

 

Personlig ser jeg på Bethesda spill som noe av det minst lineære på markedet.

 

Til og med en MMO som WOW er mer lineært, ettersom oppdrag-designet har lite variasjon. Bethesda-spill har lite "valg og konsekvenser", men de har mere av det i oppdragsstrukturen sin enn mange andre spill.

 

Er derimot veldig enig i det du sier om historie, atmosfære og likbare karakterer"^^

[Realzi]

A til B spill har vi nokk av så skjønner ikke hva top kommenterane her klager over.

[Gjest Slettet-RnjNn5NbHl]

ting kan være open world og være kvalitet, for eksempel witcher 3, i motseting til mange andre som AC, Mad Max, Skyrim, mgs5 for å nevne noen, de burde vært mere linjære og heller fått opp kvaliteten.