Buddhisme og kjøttspising

[Andromeda§]

Kan kjøttspising rettferdiggjøres fra et buddhistisk perspektiv? Jeg tenker da spesielt på å spise kjøtt fra dyr som kommer fra kjøttindustrien og ikke kjøtt fra vilt.  

 

Jeg leser at mange mener at Buddha ikke godtok noen form for vegetarisme, men så kan man heller ikke sammenligne dagens verdensomspennende industri - som fører til groteske og forferdelige lidelser for mange milliarder levende vesener - med slik da var da han levde.

 

Jeg vet at det er umulig å leve uten å skade andre, men kan det rettferdiggjør handlinger der man har reelle valgmuligheter? Vilt, økologisk, eller vegetarisk er jo bedre alternativer. 

 

 

[Abigor]

Vi kan avgjøre hva som er rettferdig helt uavhengig av buddhisme. Hvis det er bedre alternativer så trenger du ikke støtte fra buddhisme.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Meat-eating  

In western countries vegetarianism has recently increased in popularity and this has led to some questioning about bhikkhus and meat-eating. (In less materially developed countries the question is more about 'what, if anything, is there to eat?')

The question of monks' eating meat is an old one that was originally raised by the 'renegade monk' Ven. Devadatta. He asked the Buddha to prohibit bhikkhus from eating fish and flesh in what seems was a ploy to take over the leadership of the Sangha. (The 'stricter ascetic' tactic.) The Buddha had already made a strict rule for both bhikkhus and lay people about not taking life (see Killing.) so He did not agree to Ven. Devadatta's new formulation.

The Buddha did allow bhikkhus to eat meat and fish[88] except under the following circumstances:

If a bhikkhu sees, hears or suspects that it has been killed for him, he may not eat it.[89] (M.I,369)

If a bhikkhu is given meat on alms round and he has no knowledge about how the animal died[90] he has to 'receive it with attentiveness.' (See the Sekhiya Trainings.) He should be grateful and recollect that the food he is given is what enables him to continue to live the bhikkhu life, and that as a mendicant he is not in a position to choose what he gets. If he later comes to know the family and they ask him about Dhamma, he will be able to explain the precept about not killing. This may cause them to reflect on their attitude to meat eating.

An individual lay person can choose whether to be a vegetarian. Problems usually arise only when vegetarians want to impose their choice on others, and as meal times are normally a family or shared affair this can create tensions and misunderstandings.

An individual bhikkhu who lives on alms food cannot make such choices. Often the donors are unknown — perhaps not even Buddhist, or just starting to find out about Dhamma — and to refuse their generosity may so offend them that they never have anything to do with Dhamma again.

Finally it comes down to the lay people who go to the market to buy food to give to the bhikkhus. If they are vegetarian themselves or like to give vegetarian food, then the bhikkhu should receive that food with 'appreciation' — especially if it means that fewer animals are being slaughtered. Nevertheless, it should not become a political issue where other people are attacked for their behavior.

[Andromeda§]

Vi kan avgjøre hva som er rettferdig helt uavhengig av buddhisme. Hvis det er bedre alternativer så trenger du ikke støtte fra buddhisme.

 

Jeg er klar over det, og jeg leter ikke etter støtte fra Buddhismen for å underbygge mine egne valg.

Jeg spør fordi jeg er interessert i andres synspunkter utifra et buddhistisk ståsted. 

[Andromeda§]

 

 

 

Meat-eating  

In western countries vegetarianism has recently increased in popularity and this has led to some questioning about bhikkhus and meat-eating. (In less materially developed countries the question is more about 'what, if anything, is there to eat?')

The question of monks' eating meat is an old one that was originally raised by the 'renegade monk' Ven. Devadatta. He asked the Buddha to prohibit bhikkhus from eating fish and flesh in what seems was a ploy to take over the leadership of the Sangha. (The 'stricter ascetic' tactic.) The Buddha had already made a strict rule for both bhikkhus and lay people about not taking life (see Killing.) so He did not agree to Ven. Devadatta's new formulation.

The Buddha did allow bhikkhus to eat meat and fish[88] except under the following circumstances:

If a bhikkhu sees, hears or suspects that it has been killed for him, he may not eat it.[89] (M.I,369)

If a bhikkhu is given meat on alms round and he has no knowledge about how the animal died[90] he has to 'receive it with attentiveness.' (See the Sekhiya Trainings.) He should be grateful and recollect that the food he is given is what enables him to continue to live the bhikkhu life, and that as a mendicant he is not in a position to choose what he gets. If he later comes to know the family and they ask him about Dhamma, he will be able to explain the precept about not killing. This may cause them to reflect on their attitude to meat eating.

An individual lay person can choose whether to be a vegetarian. Problems usually arise only when vegetarians want to impose their choice on others, and as meal times are normally a family or shared affair this can create tensions and misunderstandings.

An individual bhikkhu who lives on alms food cannot make such choices. Often the donors are unknown — perhaps not even Buddhist, or just starting to find out about Dhamma — and to refuse their generosity may so offend them that they never have anything to do with Dhamma again.

Finally it comes down to the lay people who go to the market to buy food to give to the bhikkhus. If they are vegetarian themselves or like to give vegetarian food, then the bhikkhu should receive that food with 'appreciation' — especially if it means that fewer animals are being slaughtered. Nevertheless, it should not become a political issue where other people are attacked for their behavior.

 

 

Jeg har lest dette. Men som sagt, dagens kjøttindustri fantes ikke når Buddha levde. Det er ikke å spise kjøtt i seg selv som er problematisk, men lidelsen dagens storindustri påfører de levende vesener fra de fødes til de slaktes.

 

 "If a bhikkhu sees, hears or suspects that it has been killed for him, he may not eat it."

Er ikke alt man finner av kjøtt i butikken drept for nettopp "deg" som potensiell kunde?

 

Jeg må bare tilføye at jeg spør ikke fordi jeg har en skjult agenda, men fordi jeg syntes etikken i dette er vanskelig, spesielt fordi det er så mange forskjellige meninger fra buddhister selv.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg foreslår at du ser litt rundt på nettstedet jeg hentet vedlegget fra, så finner du muligens selv den info du trenger for å forstå hvordan buddhistisk praksis fungerer. Det er ganske komplisert å forklare med få ord, men helt generelt så er ikke grusomhet mot dyr mer spesielt enn grusomhet mot deg selv, det er ignoranse om hvordan tingene henger sammen som er problemet, ikke grusomhet i seg selv.

[Andromeda§]

Jeg er nok innsatt til å ha forstått at det er stor uenigheten rundt dette tema. Jeg lurer noen ganger på om enkelte er satt inn i hvordan denne industrien egentlig fungerer.

Får jeg spørre om dine tanker rundt dette?

 

 

"Alle skjelver for voldsbruk, 

alle har livet kjært. 

Sett deg derfor i andres sted 

og la være å slå eller drepe. 

 

Alt som lever søker lykken på sitt vis. 

Men den som søker lykken for sin egen del 

og derved kommer til å skade andre - 

han finner ikke lykken senere. 

 

Dhammapada v. 130-131"

[Noxhaven]

Verden er avhengig av at organismene ernærer seg på andre organismer. Samme om det er planter, trær, insekter eller dyr. 

 

Har du sett en katt leke med en rotte?

Når den bare kutter opp litt av magen så rotta kan slepe seg bortover steinhellene med tarmene hengende ut. Det er verden vi lever i, den store blir tatt av noe større, den lille blir tatt av den store. Den lille har anpasset seg dette og formerer seg som kaniner, bokstavelig talt, den store lager kanskje bare 3-4 barn i løpet av livet for den trenger ikke mer for artens overlevelse.

 

 

 

Alt som lever søker lykken på sitt vis. 
Men den som søker lykken for sin egen del 
og derved kommer til å skade andre - 
han finner ikke lykken senere. 

 

Alle vil leve, ingen vil dø. Det er nok vanskeligere å sette seg inn i en tomat sin situasjon sammenlignet med et kjøttkveg. Begge to er levende, den ene ønsker nok bare å finne kua si så han kan sette barn på henne, tomaten vil kanskje bare ned i bakken så den kan spire og lage nye tomater. Hvorfor setter du livet til den ene høyere en livet til den andre? Å bli plantet i ett drivhus med gift innsprøytninger dagen lang og for små og mørke vokse forhold burde ikke bli godtatt på lik linje med leveforholdene til kjøttkveget.

De er begge levende. 

 

Alt avhenger nok på ditt eget sinn og dens oppfatning av hva eller hvem du ønsker å spise, hva eller hvem som ikke lenger fortjener å leve.

 

Problemet er at vi er for mange mennesker, ikke at kjøtt er mat for noen.

Unødvendig vold eller lidelse er så klart unødvendig, vi kan være med å forme oppdrett og ernærings politikken i Norge, men vi kan nok ikke leke verdens politi og kreve at USA og andre nasjoner med bisarr oppdretts historie skal følge din politikk, eller din oppfatning av hvordan vår verden er satt sammen.

 

Dette er så klart bare mitt eget mentalt forstyrrende syn på vår verden. Jeg trer meitemark på kroken så den vrir seg i smerte, jeg drukner den og håper på at den skal bli spist levende. Mens jeg samtidig sitter og koser meg ved et bål og venter på at pølsene skal bli varme nok så jeg kan gni den inn med en med hundrevis av massakrerte tomater. Jeg er grusom.

 

Verden er som en runde med "Risk" og uheldigvis har vi nesten vunnet.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg er nok innsatt til å ha forstått at det er stor uenigheten rundt dette tema. Jeg lurer noen ganger på om enkelte er satt inn i hvordan denne industrien egentlig fungerer.

Får jeg spørre om dine tanker rundt dette?

 

Mine tanker er at verden later til å bli litt mer ekstrem for hver dag som går, og hva angår matvare industrien, så speiler vel den bare den mentale tilstanden som verden for tiden har. Og personlig så holder jeg mine handlinger innenfor "the fIve precepts" og "the eightfold path"

[Andromeda§]

Verden er avhengig av at organismene ernærer seg på andre organismer. Samme om det er planter, trær, insekter eller dyr.

 

Har du sett en katt leke med en rotte?

Når den bare kutter opp litt av magen så rotta kan slepe seg bortover steinhellene med tarmene hengende ut. Det er verden vi lever i, den store blir tatt av noe større, den lille blir tatt av den store. Den lille har anpasset seg dette og formerer seg som kaniner, bokstavelig talt, den store lager kanskje bare 3-4 barn i løpet av livet for den trenger ikke mer for artens overlevelse.

 

 

Alt som lever søker lykken på sitt vis.

Men den som søker lykken for sin egen del

og derved kommer til å skade andre -

han finner ikke lykken senere.

Alle vil leve, ingen vil dø. Det er nok vanskeligere å sette seg inn i en tomat sin situasjon sammenlignet med et kjøttkveg. Begge to er levende, den ene ønsker nok bare å finne kua si så han kan sette barn på henne, tomaten vil kanskje bare ned i bakken så den kan spire og lage nye tomater. Hvorfor setter du livet til den ene høyere en livet til den andre? Å bli plantet i ett drivhus med gift innsprøytninger dagen lang og for små og mørke vokse forhold burde ikke bli godtatt på lik linje med leveforholdene til kjøttkveget.

De er begge levende.

 

Alt avhenger nok på ditt eget sinn og dens oppfatning av hva eller hvem du ønsker å spise, hva eller hvem som ikke lenger fortjener å leve.

 

Problemet er at vi er for mange mennesker, ikke at kjøtt er mat for noen.

Unødvendig vold eller lidelse er så klart unødvendig, vi kan være med å forme oppdrett og ernærings politikken i Norge, men vi kan nok ikke leke verdens politi og kreve at USA og andre nasjoner med bisarr oppdretts historie skal følge din politikk, eller din oppfatning av hvordan vår verden er satt sammen.

 

Dette er så klart bare mitt eget mentalt forstyrrende syn på vår verden. Jeg trer meitemark på kroken så den vrir seg i smerte, jeg drukner den og håper på at den skal bli spist levende. Mens jeg samtidig sitter og koser meg ved et bål og venter på at pølsene skal bli varme nok så jeg kan gni den inn med en med hundrevis av massakrerte tomater. Jeg er grusom.

 

Verden er som en runde med "Risk" og uheldigvis har vi nesten vunnet.

 

Likestiller du virkelig planter og organismer med intelligente vesener som dyr? De har kanskje en ting til felles med at de lever, men en plante mangler sentralnervesystem og føler ikke smerte og lidelse,

 

En plante blir ikke redd, en plante bryr seg ikke om den blir lenket fast 300 dager i året uten mulighet til å bevege på seg, eller å måtte ligge på betong i sin egen avføring. Ikke blir planter "voldtatt" og frarøvet barnet sitt så fort det blir født heller, slik at maskiner kan stjele melken som var ment til barnet. Igjen og igjen. Hver dag er å stirre inn i den samme betongen, lenket fast med kun muligheten til å ta ett skritt tilbake. Men, kuer lever jo tross alt rene luksus paradiset sammenlignet med høns og griser.

 

Katter "leker med maten" fordi de trener på å drepe, det samme gjør ulven når den dreper alle sauene den klarer på jordet, selv om den ikke nødvendigvis er sulten. Den trener på jakt. En avgjørende egenskap for å overleve.

Mennesker som torturerer unødvendig har en unormal hjernestruktur som fører til at de mangler empati,

Man kan også miste empati for visse mennesker eller dyr om man nedgraderer dem. Det rettferdiggjør hvertfall ikke denne ondskapen som har blitt satt i system det siste hundre året. Men det er vel slik det er, "ute av syne, ute av sinn".

Endret 5. juni 2015 av Andromeda§