Hvordan vite om boligkjøp er trygt

[Gjest Slettet+9817324]

Hvordan vet en om boligkjøpet er trygt? Jeg vurderer å kjøpe en leilighet som trolig skal stå ferdig om noen år. Har lest om at i samme område så har flere prosjekter gått konkurs, og kjøperne har tapt innskuddet. Hva gjør en for å unngå dette? Jeg har prøvd å sjekke hvem som er utbygger, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke tallene.

 

Noen tips til hva en skal se etter når det gjelder planlagte boligprosjekter og ansvarlige entreprenører?

[newman221]

Er det Selvaag, Skanska eller andre kjente entreprenører som bygger ut er risikoen minimal. Heter selskapet f.eks. Tyttebærveien 15 AS er det vesentlig større risiko for at ting går skikkelig galt om det først blir problemer. 

Men har faktisk ikke peiling på hvordan man finner ut slikt.. hadde faktisk vært ganske interessant å vite

[The Avatar]

Du må rett og slett skaffe meir informasjon, og deretter gjere ei vurdering.

 

Det som er særlig kritisk å finne ut av er når dei starter bygginga. Ofte er det slik at investorane får igjen pengene dersom prosjektet ikkje blir realisert, men her må du passe på kva avtale du skriver under på.

[newman221]

Det kan også være lurt å sjekke ut de forskjellige byggetrinnene. Er det et stort felt med flere byggetrinn vil du være plaget med en god del anleggsstøy i laaaang tid fremover. Pluss at utomhusanlegg som regel ikke ferdigstilles før området er ferdig. 

Slikt varierer fra prosjekt til prosjekt. 

[Titanic]

Og så spørs det jo om du må inn med innskudd ved signering eller om alt betales ved overtagelse.

[Llandari]

I prosjektet jeg har kjøpt leilighet, ble alle transaksjoner håndtert av en megler. Utbygger får ikke ei krone før alt står ferdig. Dermed er også pengene sikre, dersom utbygger skulle gå konkurs.

[*F*]

boligkjøpsforsikring, jeg vet ikke om det kanskje er noe man kan bruke her?

[stigfjel]

Jeg kjøpte på prospekt, trinn 1 av totalt 3, og da ble innskuddet betalt ved kontraktsinngåelse. Men prosjekteier var Stor-Oslo Eiendom med PEAB som utbygger/entreprenør, så det var ganske sikkert. Det var megler som håndterte innskuddet og ble satt inn på klientkonto, hvor jeg fikk en bankgaranti på beløpet. Resten av kjøpesummen ble betalt ved overtakelse, også det til megler. I etterkant fikk jeg også utbetalt rentene fra innskuddet mens de sto på klientkontoen i over 2 år. Ble en pen sum det og.

 

Leiligheten er en selveier, uten fellesgjeld i sameiet, og dokumentavgiften ble da regnet ut fra tomteverdien, ikke kjøpesummen, så leiligheten var billig å kjøpe, med lite i omkostninger. Selveier uten fellesgjeld er det tryggeste man kan kjøpe av leiligheter, også det som holder seg best i pris over tid. Da er det som regel lave felleskostnader og man slipper ubehagelige overraskelser, som man gjerne kan få hvis man kjøper andelsleilighet med lavt innskudd. Ville aldri eid en andelsleilighet, men det er nå meg, da. Det fine med å kjøpe ny bolig er at man har en helt annen trygghet i lovverket enn når man kjøper brukt. Da har man nemlig rettigheter etter bustadoppføringsloven, en "forbrukerkjøpslov" for boliger. Avhendingsloven som ellers gjelder ved kjøp og salg av boliger, typisk brukte gir mye dårligere rettigheter, og det skal mer til for å reklamere, prisavslag og evt. heving, da hovedregelen er at en bruktbolig selges "som den er", jf. avhl. § 3-9.

Endret 15. mai 2015 av stigfjel

[Herr Brun]

boligkjøpsforsikring, jeg vet ikke om det kanskje er noe man kan bruke her?

Nei. Den dekker advokatkostnader, men det hjelper ikke om det ikke er penger å hente.

[Tmz]

Jeg kjøpte på prospekt, trinn 1 av totalt 3, og da ble innskuddet betalt ved kontraktsinngåelse. Men prosjekteier var Stor-Oslo Eiendom med PEAB som utbygger/entreprenør, så det var ganske sikkert. Det var megler som håndterte innskuddet og ble satt inn på klientkonto, hvor jeg fikk en bankgaranti på beløpet. Resten av kjøpesummen ble betalt ved overtakelse, også det til megler. I etterkant fikk jeg også utbetalt rentene fra innskuddet mens de sto på klientkontoen i over 2 år. Ble en pen sum det og.

 

Leiligheten er en selveier, uten fellesgjeld i sameiet, og dokumentavgiften ble da regnet ut fra tomteverdien, ikke kjøpesummen, så leiligheten var billig å kjøpe, med lite i omkostninger. Selveier uten fellesgjeld er det tryggeste man kan kjøpe av leiligheter, også det som holder seg best i pris over tid. Da er det som regel lave felleskostnader og man slipper ubehagelige overraskelser, som man gjerne kan få hvis man kjøper andelsleilighet med lavt innskudd. Ville aldri eid en andelsleilighet, men det er nå meg, da. Det fine med å kjøpe ny bolig er at man har en helt annen trygghet i lovverket enn når man kjøper brukt. Da har man nemlig rettigheter etter bustadoppføringsloven, en "forbrukerkjøpslov" for boliger. Avhendingsloven som ellers gjelder ved kjøp og salg av boliger, typisk brukte gir mye dårligere rettigheter, og det skal mer til for å reklamere, prisavslag og evt. heving, da hovedregelen er at en bruktbolig selges "som den er", jf. avhl. § 3-9.

Hva fikk du av rente på pengene? Har selv 230 000 stående i litt over et år på en slik konto? Blir det noe særlig ut av det?

[stigfjel]

Hva fikk du av rente på pengene? Har selv 230 000 stående i litt over et år på en slik konto? Blir det noe særlig ut av det?

Rentene var høyere den gang enn nå, men det ble ca 11000 kr. Og jeg hadde 180 000 kr stående på den kontoen, som beskrevet. Så som du ser, det er såpass mye at det er verdt å få med seg.

[LtdEdFred]

Det første jeg kommer på er å sjekke finansene til utbyggeren på f. eks www.proff.no. Der vil du få et visst inntrykk av hvor solid det er.

[zotbar1234]

Selveier uten fellesgjeld er det tryggeste man kan kjøpe av leiligheter (...)

Hva legger du i "trygg" her? Og hvordan er selveier tryggere enn borettslag etter denne definisjonen?

[stigfjel]

Det er bare å se på forskjellene i eieformene andel og selveier, så ser du hva jeg legger i ordet "trygghet". Og da mener jeg trygghet for den eiendommen man disponerer og "eier". For man "eier" ikke en andelsleilighet i ordets rette forstand.

[Herr Brun]

Heller enn å be folk se på disse forskjellene, kan du ikke redegjøre selv? Du påstår det er en forskjell av en viss betydning i "trygghet". Det er jeg ikke nødvendigvis enig i (så fremt det er noenlunde nøkternt nivå på fellesgjelden og sikringsordning), så jeg lurer derfor på hva du mener den praktiske forskjellen i "trygghet" består i. Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor det har betydning om man har en ubetinget og evigvarende bruksrett (som er det man har i et borettslg) eller eierskap.

[zotbar1234]

Det er bare å se på forskjellene i eieformene andel og selveier, så ser

du hva jeg legger i ordet "trygghet".

Beklager, jeg gjør ikke det. Jeg er klar over at du eier bo*retten* framfor eiendommen i seg selv med en borettslagsleilighet, men jeg aner fremdeles ikke hva du mener skal være "trygt" her.

 

Og da mener jeg trygghet for den eiendommen man disponerer og "eier".

For man "eier" ikke en andelsleilighet i ordets rette forstand.

Hva er den praktiske og den juridiske forskjellen, som gjør at selveier er tryggere og hva legger du i "trygg" her?

[stigfjel]

Det har faktisk hendt at borettslag har gått konkurs. Hva har skjedd da? Jo, andelseierne har mistet innskuddene sine, og dermed retten til å bo i leiligheten. Enten har de måttet flytte, eller de har blitt leietakere i den leiligheten de før eide bruksretten til. Hvis et sameie går konkurs vil selveierne fortsatt eie leiligheten sin. En andelseier har solidaransvar ift. andre beboere. Dette gjelder heller ikke når man eier en selveier. Hvis en beboer i et borettslag ikke overholder sine forpliktelser er andre beboere solidarisk ansvarlige for dette misligholdet.

 

Edit: dette blir særlig utslagsgivende hvis fellesgjelden i borettslaget er høy, fordi det da er en reell sjanse for at enkelte ikke vil klare å overholde sine forpliktelser. Andre beboere vil da være ansvarlige for dette misligholdet, og kan vel knappest defineres som "trygghet".

Endret 26. mai 2015 av stigfjel

[zotbar1234]

Det har faktisk hendt at borettslag har gått konkurs. Hva har skjedd da?

Kunne du nevne 3 eksempler i moderne tid der et borettslag uten fellesgjeld (det var din forutsetning i det opprinnelige innlegget) har gått konkurs?

 

Jo, andelseierne har mistet innskuddene sine, og dermed retten til å bo i leiligheten.

Enten har de måttet flytte, eller de har blitt leietakere i den leiligheten de før eide

bruksretten til. Hvis et sameie går konkurs vil selveierne fortsatt eie leiligheten sin.

Gitt at et sameie går konkurs, hvem vil kreditorene rette sine krav mot? Dvs. hva ville eierskapsforholdet bety for innfrielse av evt. krav som blir stilt for sameiet?

 

 

En andelseier har solidaransvar ift. andre beboere.

Det forsikrer man seg lett mot.

 

Dette gjelder heller ikke når man eier en selveier. Hvis en beboer i et

borettslag ikke overholder sine forpliktelser er andre beboere solidarisk

ansvarlige for dette misligholdet.

Også det forsikrer man seg mot. Eksempelvis for OBOS, vil OBOS legge ut for disse forpliktelsene for deretter ta opp oppgjøret med beboeren. Ingen av de andre beboere blir skadelidende.

 

Men hva legger du i "trygg"? Og var dette de eneste eksemplene?

Endret 26. mai 2015 av zotbar1234

[stigfjel]

Men hva legger du i "trygg"? Og var dette de eneste eksemplene?

Det jeg allerede har nevnt. Selve eieformen selveier umuliggjør de momentene jeg har dratt frem med borettslag, derfor er det heller ikke nødvendig å forsikre seg mot dem. Dessuten, selveiere holder seg bedre i pris over tid enn borettslagsleiligheter. Det er også en form for trygghet.

[Herr Brun]

Det har faktisk hendt at borettslag har gått konkurs. Hva har skjedd da? Jo, andelseierne har mistet innskuddene sine, og dermed retten til å bo i leiligheten. Enten har de måttet flytte, eller de har blitt leietakere i den leiligheten de før eide bruksretten til. Hvis et sameie går konkurs vil selveierne fortsatt eie leiligheten sin. En andelseier har solidaransvar ift. andre beboere. Dette gjelder heller ikke når man eier en selveier. Hvis en beboer i et borettslag ikke overholder sine forpliktelser er andre beboere solidarisk ansvarlige for dette misligholdet.

For det første tar du delvis feil om jussen her, for det andre finnes det enkle måter å unngå dette på. Ja, det finnes borettslag som har gått konkurs, men det er ekstremt få tilfeller av dette og de har alle vært preget av svært høy fellesgjeld i forhold til innskudd. Du kan ikke ut fra det slutte at det generelt sett er tryggere med selveier, av flere grunner:

 

1: At en andelseier har solidaransvar er direkte feil, og det samme gjelder at en selveier ikke har det. Her er det faktisk diametralt motsatt: En andelseier har intet ansvar for borettslagets forpliktelser (men skal betale innskudd og løpende kostnadsdekning), men til gjengjeld er det borettslaget som eier bygningsmassen, slik at man risikerer å stå uten boretten ved en konkurs, slik du sier. Eiere av selveierleiligheter har derimot proratarisk ansvar direkte for sameiets forpliktelser, se eierseksjonsloven § 24.

2: Konkursrisikoen kan begrenses på to måter: For det første ved at fellesgjelden holdes på et fornuftig nivå slik at folk ikke misligholder, for det andre (og enda viktigere) gjennom sikringsordning. Se mer om dette her: http://www.nbbl.no/Boligbyggelag/Om-borettslag/Borettslagenes-sikringsordningFor borettslag som er dekket av sikringsordningen er risikoen derfor mindre enn for selveierleiligheter, rett og slett fordi man ved selveier er solidarisk ansvarlig for alle fellesheftelser.

 

Så, jeg kan gå med på at enkelte borettslag kan være risikable å kjøpe i. Men det store flertallet er akkurat like trygge som selveier, og dessuten billigere å kjøpe/selge. Til gjengjeld er det også enkelte sameier som er risikable å kjøpe seg inn i, så at selveier generelt er tryggere går jeg ikke med på. Er det da noen andre ting som gjør selveier "tryggere" enn borettslag?