Jump to content
Nordmann3

[Løst] Hva slags gruve er det snakk om, Førdefjorden?

Recommended Posts

Parodi-tweet om miljøvernminister Sundtåft

 

978x.jpg

 

Forøvrig vekker jo hele sjø-deponi saken internasjonal oppmerksomhet og vantro. Det skurrer liksom med det imaget norske politikere omgir seg med utenlands.

 

Det er forøvrig ikke bare "rent" gruveavfall som dumpes, men også forskjellige typer kjemikalier som benyttes i utskillingsprosessen, og hele blandingen går da rett i sjøen. I 50 år fremover

 

2381181.jpg

Edited by Mr.M

Share this post


Link to post
Annonse

Det er mye som er galt i infoen som er fremstilt om førdefjorden i media.

 

Blant annet er kjemikaliene som tillates deponeres det som brukes for å tildekke forurenset havbunn.

Tungmetallene som er nevnt, er de tungmetallene som er i steinen naturlig (som er den samme steinen som fjordbunnen er laget av).

 

Det er forsket MASSE på dette prosjektet, og over 60 rapporter er utarbeidet som dokumenterer at dette er fornuftig, bærekraftig og ikke gir varige skader på fjorden (som allerede er alvorlig forurenset av tidligere verftsvirksomhet og ikke minst av oppretssnæringen som har alt å tjene på at det ikke blir etablert overvåkning av sjøbunnen).

 

I tillegg har fremtredende forskere gått ut og gitt fullt medhold til prosjektet.

 

Når jeg kommer hjem i kveld skal jeg dokumentere alt jeg har påstått her.

 

 

Til da, ikke tro på alt dere leser i avisene. Miljøaktivistene sprer om seg med feilinformasjon, og dagbladet har sin egen agenda som minst av alt særlig interessert i å fremme fakta i saken

 

 

 

I'll be back.

Share this post


Link to post

Interessant innlegg om saken:

 

http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/04/23/2153/Gruvedrift/gruvedrift-og-dobbeltmoral

 

Sjøbunnen i våre fjorder og i havet utenfor kysten består av sedimenter som er blitt erodert av de samme bergartene på land, og vil kunne ligne svært på deponimassene.

Gruveavfallet inneholder også endel kjemikalier som brukes under separasjonen av den nedknuste malmen for å få ut rutil:

Det blir brukt polyakrylamid (Magnafloc155), som ikke er særlig giftig og som finnes i større konsentrasjoner kloakkvann.

Det inneholder spor av akrylamid som er giftig, men svært ustabilt og vil derfor ikke være noen miljøtrussel i de mengdene det er aktuelt å bruke.

Det brukes også mye svovelsyre, men dette vil raskt bli nøytralisert i sjøvannet, som også inneholder mye sulfat.

 

Share this post


Link to post

Med tanke på at Norge har noen av verdens største forekomster/reserver av ilmenitt og rutil rundt omkring i kongeriket, som f.eks. Titania i Hauge og Dalane som har reserver på over 400 millioner tonn og er verdens største ilmenittforekomst. Der tas det ut ca. 7 millioner tonn malm årlig,

 

-så en kan spørre seg hvorvidt det er tvingende nødvendig å tillate akkurat gruveprosjektet med dumping i Førdefjorden, fremfor gruvedrift et annet sted i landet der det var mulig med land-deponering?

 

Svaret er antageligvis raske PENGER (griskhet)

 

ilmenitt har en verdi på rundt 500 kroner per tonn, mens rutil er verdt 500 dollar per tonn. Det siste punktet burde sånn sett vært brukt som argument av myndighetene for å stille som vilkår at gruve-firmaet tok ekstrakostnaden med å etablere land-deponi fremfor å dumpe i Førdefjorden. Men nei.

Share this post


Link to post

Med tanke på at Norge har noen av verdens største forekomster/reserver av ilmenitt og rutil rundt omkring i kongeriket, som f.eks. Titania i Hauge og Dalane som har reserver på over 400 millioner tonn og er verdens største ilmenittforekomst. Der tas det ut ca. 7 millioner tonn malm årlig,

 

-så en kan spørre seg hvorvidt det er tvingende nødvendig å tillate akkurat gruveprosjektet med dumping i Førdefjorden, fremfor gruvedrift et annet sted i landet der det var mulig med land-deponering?

 

 

 

Jeg er glad du nevnte Titania.

Dette var i utgangspunktet et sjødeponi, mens naturaktivistene laget så himla mye spetakkel om det at politikerne omgjorde dette til et landdeponi.

Resultatet var en miljøkatastrofe på land, samtidig som livet vendte tilbake som før i sjødeponiet.

 

Les her: http://forskning.no/naturvern-geofag-stub/2008/02/naturvernere-lager-naturkatastrofe

 

 

I Førdefjorden har man virkelig forsket i årevis på konsekvensene. DNV og SINTEF (som begge er tunge forskningsmiljøer som baserer sine konklusjoner på vitenskap og målinger) har laget en omfattende rapport hvor de målte strømninger i fjorden i et helt år. Se vedlagt. 

 

Det som skal "dumpes" er nesten utelukkende knust fjell - altså det samme som fjordbunnen er laget av.

Massene skal sendes ned til havbunnen med rør:

post-49706-0-45208000-1432230498_thumb.png

 

Dette betyr at massene ikke blandes sammen med sjøvannet hvor fisken oppholder seg.

På grunnlag av strømningsrapporten nevnt over, er man også sikre på at fjorden ikke vil fylles av partikler.

 

Det er også verdt å nevne at elvene inn til førdefjorden også soper med seg finmalte partikler fra berg. Disse *blir* derimot spredt utover hele fjorden, og det er i mengder som langt overgår hva som blir deponert.

 

 

Her er også noen uavhengige NTNU-forskere som forklarer hvorfor sjødeponi er en god løsning:

http://www.geo365.no/bergindustri/sjodeponi-mest-miljovennlig/?fromCategory

http://www.naturviterne.no/aktuelt/podcast-sannheten-om-sjodeponi-i-fordefjorden-article11757-139.html

 

Mange bruker som argument at "norge er eneste landet som benytter sjødeponi".

Dette er delvis riktig, men grunnen er ikke at andre har skjønt noe Norge ikke har skjønt.

Årsaken er så enkel at Norge har dype fjorder rett ved siden av fjellene sine hvor mineralene finnes.

Det er en luksus andre ikke har.

 

 

Men sjødeponiet har konsekvenser for miljøet. På samme måte som å lage en ny motorvei har en konsekvens for livet i skogen og skogbunnen der veien går (eller der hvor du velger å bygge deg et hus).

 

Et område på opp til tre kvadratkilometer på bunnen bli dekket av oppmalte steinmasser. Dette skjer gradvis over femti år. Det kan bli mindre hvis (og det tror jeg) de får solgt avgangsmasser til de som trenger bergmasse.

Akkurat som i sjødeponiet i Titania (første link i innlegget mitt), så vil livet vende tilbake til havbunnen 5-10 år etter deponeringen har avsluttet. 

 

 

Til slutt vil jeg nevne at dette prosjektet er veldig velkomment blant folk flest i Naustdal. Det kan skape opptil 300 arbeidsplasser i en region som sliter med fraflytting. I tillegg har vi utfordringene med at oljebransjen ikke er det den en gang var. 

 

Rutil/Titandioksid som skal utvinnes har også utrolig mange bruksområder. Både til titan, men også som fargestoff (hvitfarge i alt fra maling til tannkrem). Det er altså noe man har kontinuerlig bruk for på jorden. Norge kan faktisk stille med en veldig miljøvennlig måte å skaffe dette metallet på. Andre land med slike forekomster har ikke samme politikk som i Norge. 

Det er også verdens største forekomst, no less.

 

 

Til sist et par ord om motstanderene.

Mange har tatt frem Havforskningsinsituttet (HI) sin kritikk av prosjektet. Jan Helge Fosså i HI har vært kritisk til prosjektet fra dag én, men når de fikk sjans til å kommentere SINTEF sin rapport så kom det med svært sterke beskyldninger og usaklig kritikk som ble høvlet ned av SINTEF i etterkant. Trolig hadde de verken lest rapporten eller hatt et objektivt syn på saken under behandling.

Les mer her: 

http://infonom.webnode.com/news/sintefs-svar-til-havforskningsinstituttets-presentasjon-om-tilleggsundersokelsene-i-engebosaken/

 

 

Et annet aspekt er at det under deponeringen blir utført kontinuerlig målinger rundt deponiet for å holde oppsyn og oversikt over spredningen og innholdet.

Dette er nært bunnen under noen mærer fra lokale fiskeopprettere. Disse har alt å tape på at det blir foretatt målinger ettersom de har en del svin på skogen hva angår naturforurensning.

At Førdefjorden er en idyllisk, uberørt laksefjord som tatt rett ut av en eventyr er en løgn som aktivistene bruker for å danne et falskt bilde.

Førdefjorden er allerede sterkt forurenset, hovedsaklig fra opprettsnæring og verftsindustri.

 

Det som er synd er at (spesielt) partiet Venstre har gått så hardt ut mot prosjektet. De vet faktisk om de politiske prosessene og kravene som har vært stilt (og følgelig også rapportene og status quo - altså at dette ikke er noen miljøkatastrofe overhodet), men prøver å samle stemmer ved å være et miljøparti og hause opp stemningen på falskt grunnlag.

 

 

Resten av rapportene som er nevnt ligger faktisk på nordic mining sine hjemmesider:

http://www.nordicmining.com/engebo-reports-2014/category328.html

 

Så før noen dømmer dette prosjektet nord og ned, og sier det er en trussel mot miljøet, så håper jeg de setter seg *litt* inn i saken først. Gjerne fra objektive kilder, altså ikke media. 

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden_DNV GL.pdf

Share this post


Link to post

 

Med tanke på at Norge har noen av verdens største forekomster/reserver av ilmenitt og rutil rundt omkring i kongeriket, som f.eks. Titania i Hauge og Dalane som har reserver på over 400 millioner tonn og er verdens største ilmenittforekomst. Der tas det ut ca. 7 millioner tonn malm årlig,

 

-så en kan spørre seg hvorvidt det er tvingende nødvendig å tillate akkurat gruveprosjektet med dumping i Førdefjorden, fremfor gruvedrift et annet sted i landet der det var mulig med land-deponering?

 

 

 

Jeg er glad du nevnte Titania.

Dette var i utgangspunktet et sjødeponi, mens naturaktivistene laget så himla mye spetakkel om det at politikerne omgjorde dette til et landdeponi.

Resultatet var en miljøkatastrofe på land, samtidig som livet vendte tilbake som før i sjødeponiet.

 

Les her: http://forskning.no/naturvern-geofag-stub/2008/02/naturvernere-lager-naturkatastrofe

 

 

I Førdefjorden har man virkelig forsket i årevis på konsekvensene. DNV og SINTEF (som begge er tunge forskningsmiljøer som baserer sine konklusjoner på vitenskap og målinger) har laget en omfattende rapport hvor de målte strømninger i fjorden i et helt år. Se vedlagt. 

 

Det som skal "dumpes" er nesten utelukkende knust fjell - altså det samme som fjordbunnen er laget av.

Massene skal sendes ned til havbunnen med rør:

attachicon.gifScreen Shot 2015-05-21 at 19.47.26.png

 

Dette betyr at massene ikke blandes sammen med sjøvannet hvor fisken oppholder seg.

På grunnlag av strømningsrapporten nevnt over, er man også sikre på at fjorden ikke vil fylles av partikler.

 

Det er også verdt å nevne at elvene inn til førdefjorden også soper med seg finmalte partikler fra berg. Disse *blir* derimot spredt utover hele fjorden, og det er i mengder som langt overgår hva som blir deponert.

 

 

Her er også noen uavhengige NTNU-forskere som forklarer hvorfor sjødeponi er en god løsning:

http://www.geo365.no/bergindustri/sjodeponi-mest-miljovennlig/?fromCategory

http://www.naturviterne.no/aktuelt/podcast-sannheten-om-sjodeponi-i-fordefjorden-article11757-139.html

 

Mange bruker som argument at "norge er eneste landet som benytter sjødeponi".

Dette er delvis riktig, men grunnen er ikke at andre har skjønt noe Norge ikke har skjønt.

Årsaken er så enkel at Norge har dype fjorder rett ved siden av fjellene sine hvor mineralene finnes.

Det er en luksus andre ikke har.

 

 

Men sjødeponiet har konsekvenser for miljøet. På samme måte som å lage en ny motorvei har en konsekvens for livet i skogen og skogbunnen der veien går (eller der hvor du velger å bygge deg et hus).

 

Et område på opp til tre kvadratkilometer på bunnen bli dekket av oppmalte steinmasser. Dette skjer gradvis over femti år. Det kan bli mindre hvis (og det tror jeg) de får solgt avgangsmasser til de som trenger bergmasse.

Akkurat som i sjødeponiet i Titania (første link i innlegget mitt), så vil livet vende tilbake til havbunnen 5-10 år etter deponeringen har avsluttet. 

 

 

Til slutt vil jeg nevne at dette prosjektet er veldig velkomment blant folk flest i Naustdal. Det kan skape opptil 300 arbeidsplasser i en region som sliter med fraflytting. I tillegg har vi utfordringene med at oljebransjen ikke er det den en gang var. 

 

Rutil/Titandioksid som skal utvinnes har også utrolig mange bruksområder. Både til titan, men også som fargestoff (hvitfarge i alt fra maling til tannkrem). Det er altså noe man har kontinuerlig bruk for på jorden. Norge kan faktisk stille med en veldig miljøvennlig måte å skaffe dette metallet på. Andre land med slike forekomster har ikke samme politikk som i Norge. 

Det er også verdens største forekomst, no less.

 

 

Til sist et par ord om motstanderene.

Mange har tatt frem Havforskningsinsituttet (HI) sin kritikk av prosjektet. Jan Helge Fosså i HI har vært kritisk til prosjektet fra dag én, men når de fikk sjans til å kommentere SINTEF sin rapport så kom det med svært sterke beskyldninger og usaklig kritikk som ble høvlet ned av SINTEF i etterkant. Trolig hadde de verken lest rapporten eller hatt et objektivt syn på saken under behandling.

Les mer her: 

http://infonom.webnode.com/news/sintefs-svar-til-havforskningsinstituttets-presentasjon-om-tilleggsundersokelsene-i-engebosaken/

 

 

Et annet aspekt er at det under deponeringen blir utført kontinuerlig målinger rundt deponiet for å holde oppsyn og oversikt over spredningen og innholdet.

Dette er nært bunnen under noen mærer fra lokale fiskeopprettere. Disse har alt å tape på at det blir foretatt målinger ettersom de har en del svin på skogen hva angår naturforurensning.

At Førdefjorden er en idyllisk, uberørt laksefjord som tatt rett ut av en eventyr er en løgn som aktivistene bruker for å danne et falskt bilde.

Førdefjorden er allerede sterkt forurenset, hovedsaklig fra opprettsnæring og verftsindustri.

 

Det som er synd er at (spesielt) partiet Venstre har gått så hardt ut mot prosjektet. De vet faktisk om de politiske prosessene og kravene som har vært stilt (og følgelig også rapportene og status quo - altså at dette ikke er noen miljøkatastrofe overhodet), men prøver å samle stemmer ved å være et miljøparti og hause opp stemningen på falskt grunnlag.

 

 

Resten av rapportene som er nevnt ligger faktisk på nordic mining sine hjemmesider:

http://www.nordicmining.com/engebo-reports-2014/category328.html

 

Så før noen dømmer dette prosjektet nord og ned, og sier det er en trussel mot miljøet, så håper jeg de setter seg *litt* inn i saken først. Gjerne fra objektive kilder, altså ikke media. 

 

 

Fantastisk bra oppsummert Twinflower. Du har fått med de aller viktigste momentene. 

 

Du glemte dog et av argumentene til Naturvernforbundet, nemlig at sjødeponiet svekker Norges omdømme. Da spør jeg, hvem sin skyld er det? De som har konsekvensutredet et prosjekt i 8 år og funnet det OK, eller hysteriske miljøvernere som med løgner og usannheter har lagd et vanvittig ramaskrik rundt dette?

Share this post


Link to post

Det er mange momenter som gjenstår, men det du nevner er jo et av de håpløse.

Det andre er ESA-klagen og maset om vanndirektivet, ettersom akkurat dette *er* behandlet og gjennomgått i prosessen som har vært. Konklusjonen ble at man ikke bryter noen avtaler. Så enten har miljøaktivistene ikke satt seg inn i saksdokumentene overhodet, eller så vil de bare lage en stor sak som de vet at media vil fremføre for de siden det er så store ord som ESA. Dermed håper de at opinionen blir påvirket nok til at politikerne må ombestemme seg, selv om opinionen er feilinformert. 

 

Det var jo akkurat det som skjedde med Titania, så denne gangen har derfor regjeringen gjort særdeles grundig arbeid. Hele prosjektet og konsekvensutredningen er skuddsikker. Derfor klarer ikke miljøaktivistene å komme med motargumenter og derfor velger å fordreie saken og skape falske bilder (f.eks om den idylliske, uberørte laksefjorden, at hele fjellet skal hives i fjorden, at det er giftig gruveavfall, tungmetaller, ingen andre gjør dette, osv osv osv). 

 

Faktum er at alt dette er galt. Det man fjerner av fjellet vil ikke være synlig fra bygdene/turiststedene. Hvis man vil se gruveaktiviteten må man gå inn for det, og gjerne ta med telelinse eller gå en lang fjelltur.

Hva angår gift og tungmetaller har jeg vært inne på før, så det kan også strykes, samme med "ingen andre gjør det"-argumentet.

 

 

Her er forresten en video fra en del av for-undersøkelsene.

Det er kartlegging av hele fjordbunnen, foretatt av undervannsrobot i regi av DNV.

https://vimeo.com/108095785

 

Legg merke til dybden som er angitt på videoen. Deponeringen skal foregå på ca 300 meters dyp.

Share this post


Link to post

Leste dette om Kronos Titan AS som ligger ved utløpet av Glomma

 

http://bellona.no/nyheter/industri/industrielle-losninger/2005-06-bekymret-for-kvikksolvutslipp-fra-kronos-titan

 

"I prosessen ved anlegget benyttes rundt 100.000 tonn svovelsyre årlig for å løse opp ilmenitt, råvaren til titandioksid. Frem til 1989 gikk store mengder fortynnet svovelsyre fra denne prosessen via avløp rett ut i Glomma. I dag er dette utslipper eliminert og ca. 200.000 tonn tynnsyre fraktes med lekter til behandling og deponering vad NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand."

 

Men i Førdesfjorden er det altså helt ok å pumpe fortynnet svovelsyre rett i sjøen.

 

Det er jo "økonomisk urettferdig" mot Kronos Titan's aksjeeiere, som selvsagt snarest bør få gjenoppta praksisen pre- 1989 med å la griseriet gå rett i Glomma? [/sarkasme]

Share this post


Link to post

Leste dette om Kronos Titan AS som ligger ved utløpet av Glomma

 

http://bellona.no/nyheter/industri/industrielle-losninger/2005-06-bekymret-for-kvikksolvutslipp-fra-kronos-titan

 

"I prosessen ved anlegget benyttes rundt 100.000 tonn svovelsyre årlig for å løse opp ilmenitt, råvaren til titandioksid. Frem til 1989 gikk store mengder fortynnet svovelsyre fra denne prosessen via avløp rett ut i Glomma. I dag er dette utslipper eliminert og ca. 200.000 tonn tynnsyre fraktes med lekter til behandling og deponering vad NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand."

 

Men i Førdesfjorden er det altså helt ok å pumpe fortynnet svovelsyre rett i sjøen.

 

Det er jo "økonomisk urettferdig" mot Kronos Titan's aksjeeiere, som selvsagt snarest bør få gjenoppta praksisen pre- 1989 med å la griseriet gå rett i Glomma? [/sarkasme]

 

 

 

Det er stor forskjell på å pumpe noe ut i en elv og å slippe noe ut på 300 meters dyp i en fjord.

 

Dessuten:

"Svovelsyrekonsentrasjonen i deponiavgangen vil være 190 ganger lavere enn konsentrasjonen i vanlig sjøvann. Det vil si at svovelsyrekonsentrasjonen i Førdefjorden vil avta mens deponeringen pågår. "

 

Kilde: 

http://infonom.webnode.com/news/hvor-mye-svovel-er-det-egentlig-i-fordefjorden-idag-mon-tro/

Share this post


Link to post

 

Dessuten:

"Svovelsyrekonsentrasjonen i deponiavgangen vil være 190 ganger lavere enn konsentrasjonen i vanlig sjøvann. Det vil si at svovelsyrekonsentrasjonen i Førdefjorden vil avta mens deponeringen pågår. "

 

 

Med andre ord, egentlig burde Nordic Mining AS slippe ut 5 ganger så mye svovelsyre, jo lavere svovelsyrekonsentrasjon og miljøpåvirkning vil det gi.

 

Si meg, finnes det ingen grenser for frekkhet?

Share this post


Link to post

Svovelsyre
0,091% svovel gir 0,091 g/kg sjøvann

Sammenhengen mellom svovel og svovelsyre: SO2 + H2O + O2 = H2SO4
326,4 gram Svovel gir 1 kg svovelsyre.
1 gram svovel gir 3,06 gram svovelsyre.
0,091 gram svovel gir 0,28 gram svovelsyre.

Derfor: 0,091% svovel = 0,091 g/kg sjøvann = 0,279 g svovelsyre pr kg sjøvann
Sjøvann ved 4 degC og saltinnhold på 3,5% har tetthet 1,025 kg/dm3
Naturlig konsentrasjon av svovelsyre i sjøvann: 0,286 g/dm3

Totalt planlagt utslipp av svovelsyre etter 50 års drift (tall fra kritikerne i media):
60000 tonn = 60000000 kg

Homogent blandet med fjordvolumet blir tilført konsentrasjon av svovelsyre 0,000429 g/dm3
Konsentrasjonen etter 50 års drift vil være 0,286429 g/dm3, en økning på 0,15%.
Altså, dersom man tar hele mengde og heller den i fjorden på en gang og rører godt, blir økningen 0,15%. Under reelle forhold blir dette tallet betraktelig mindre og i praksis neglisjerbart.

Nedbør
Normal nedbør inneholder blant annet svoveldioksid, 90-95% av dette er langdistansetransportert, hovedsakelig fra Russland og europa.

SO2 målinger i regnvann utført ved Birkenes i 2007 viser en konsentrasjon på ca. 0,3 mg SO2/dm3 regnvann

I en rapport fra 1998 (http://www.radgivende-biologer.no/uploads/rapporter/347.pdf) vises det til et SO2 innhold på 0,17 mg/dm3 i Førde. 

I Norge er gjennomsnittlig nedbørsfall 1400 mm i året.
Ved en gjennomsnittlig dybde i Førdefjorden på 150m, får man et areal på 93333333 m2.
En vannsøyle på 1,4 meter gir et volum på 130666667 m3 nedbør årlig.
1 gram SO2 tilført gir hydrogen og oksygen gir 1,53 gram svovelsyre.

Med 0,15 mg SO2/dm3 regnvann får man fra direkte nedbør i Førdefjorden i løpet av ett år ca 30 tonn svovelsyre. Da er ikke tilsig fra omgivelsene tatt med. Dersom disse tallene stemmer så sier de sitt om hvor stor uttynningen/sirkulasjonen i sjøvannet er.

Share this post


Link to post

Det jeg finner underlig er hvordan miljøaktevistene kan leve med seg selv.

De trykker flittig på mobil eller computeren.

Sykler,kjører bil,tar trikk,tog og flyr.

Titter på TV og bruker stort sett som resten av det norske folk produkter fremstilt av mineraler.

Må ikke glemme vindmøllene som sikkert er produsert av bjørketrær.

Men de er vel for at land som Sierra Leone skal stå for mineral utvinningen så kan vi har i Norge nyte slutt produktene.

Share this post


Link to post

 

 

 

Dessuten:

"Svovelsyrekonsentrasjonen i deponiavgangen vil være 190 ganger lavere enn konsentrasjonen i vanlig sjøvann. Det vil si at svovelsyrekonsentrasjonen i Førdefjorden vil avta mens deponeringen pågår. "

 

Med andre ord, egentlig burde Nordic Mining AS slippe ut 5 ganger så mye svovelsyre, jo lavere svovelsyrekonsentrasjon og miljøpåvirkning vil det gi.

 

Si meg, finnes det ingen grenser for frekkhet?

Har du overhodet et gyldig argument mot sjødeponiet?

Share this post


Link to post

 

 

 

Dessuten:

"Svovelsyrekonsentrasjonen i deponiavgangen vil være 190 ganger lavere enn konsentrasjonen i vanlig sjøvann. Det vil si at svovelsyrekonsentrasjonen i Førdefjorden vil avta mens deponeringen pågår. "

Med andre ord, egentlig burde Nordic Mining AS slippe ut 5 ganger så mye svovelsyre, jo lavere svovelsyrekonsentrasjon og miljøpåvirkning vil det gi.

 

Si meg, finnes det ingen grenser for frekkhet?

Har du overhodet et gyldig argument mot sjødeponiet?

 

 

De forurenser på en slik måte at det andre steder (Kronos Titan Fredrikstad) blir (svovelsyre) ansett og håndtert som spesial-avfall.

 

I den sammenheng kunne jeg jo også spurt om kvikksølv som nevnes i artikkelen ang. svovelsyre/Kronos Titan, men jeg aner hva bortforklaringen blir for Førdefjorden sin del av samme problematikk. dvs. noe ala "kvikksølv finnes i fjorden fra før" og endel kilo ekstra utslipp fra Nordic Mining "vil føre til mindre kvikksølvutslipp mens deponeringen foregår".

 

Beklager, men denslags fanteri og fremstillinger står ikke til troende

 

Det er åpenbart pengegriskhet og grådighet som er drivkraften for enkelte for å agitere for dette prosjektet.

Share this post


Link to post

Vel fra breene kommer det utrolig mye sediment.

Som nevnt er det isbreene som tilfører vassdragene de største sedimentmengdene og det er de store dalbreene som produserer mest materiale. For eksempel er suspensjonstransporten fra Engabreen (Svartisen) og Tunsbergsdalsbreen (Jostedalsbreen) på henholdsvis 12 400 og 44 000 tonn årlig. 

 

Og sedimentet inneholder.

Forskjellige næringsstoffer som fosfor og giftstoffer som metallene kvikksølv, kadmium og bly kan være bundet til overflaten av partiklene eller inngå i partiklenes sammensetning.

 

Så kvikksølv har kommet fra fjellet i alle år fra før og livet i fjorden er der enda.

 

Kanskje en skal sette seg skikkelig inn i hvordan naturen er før en skriker ut.

Share this post


Link to post

 

 

 

Dessuten:

"Svovelsyrekonsentrasjonen i deponiavgangen vil være 190 ganger lavere enn konsentrasjonen i vanlig sjøvann. Det vil si at svovelsyrekonsentrasjonen i Førdefjorden vil avta mens deponeringen pågår. "

Med andre ord, egentlig burde Nordic Mining AS slippe ut 5 ganger så mye svovelsyre, jo lavere svovelsyrekonsentrasjon og miljøpåvirkning vil det gi.

 

Si meg, finnes det ingen grenser for frekkhet?

Har du overhodet et gyldig argument mot sjødeponiet?

 

 

De forurenser på en slik måte at det andre steder (Kronos Titan Fredrikstad) blir (svovelsyre) ansett og håndtert som spesial-avfall.

 

I den sammenheng kunne jeg jo også spurt om kvikksølv som nevnes i artikkelen ang. svovelsyre/Kronos Titan, men jeg aner hva bortforklaringen blir for Førdefjorden sin del av samme problematikk. dvs. noe ala "kvikksølv finnes i fjorden fra før" og endel kilo ekstra utslipp fra Nordic Mining "vil føre til mindre kvikksølvutslipp mens deponeringen foregår".

 

Beklager, men denslags fanteri og fremstillinger står ikke til troende

 

Det er åpenbart pengegriskhet og grådighet som er drivkraften for enkelte for å agitere for dette prosjektet.

 

 

 

Hvis du har bestemt deg for at faktaene du får servert er bortforklaringer, så kommer jeg ikke til å kaste bort mer tid på å prøve å overbevise deg.

Det blir litt i samme gate som å fortelle en HiFi-idiot at audiokabelen hans til 20 lapper sannsynligvis ikke er verdt prisen.

 

 

For dere andre som leser så anbefaler jeg å ta en titt på vedlagt rapport som er utarbeidet av Norsk Insitutt for Vannforskning (NIVA).

 

Kort oppsummert:

post-49706-0-25774500-1432303948_thumb.png

 

Kilde: 

Akkumulert utlekking av tungmetaller fra sjødeponiet etter 50 år

1_Fysisk-kjemiske egenskaper til eklogitt og avgang.pdf

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...