Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvorfor tror jeg på Gud?

Det kan oppsummeres i flere grunner for min del.


1.) En dypere mening.

Det gir en større og dypere mening med livet. Jeg tror vi ble skapt av en grunn. Jeg tror vi ble skapt til å leve i samvær med hverandre og Gud som vår felles far. En av tingene jeg lever og brenner for her på jorda er å lede mennesker til frelse, slik at så mange som mulig får en god og fulkommen evighet i Himmelen når de dør - det gir en dyp mening med livet mitt.

Hadde det ikke vært noen Gud og en evig sjel, ser jeg ikke poenget med livet i det hele tatt. Da er alt tomt for meg. Vi skal jo dø en dag uansett, så hva er vitsen da? Du kan alltids late som du gir livet ditt mening med jordiske ting, men til syvende og sist så betyr det ingenting i det store og hele, for alle skal uansett dø en dag. Nei det gir ingen mening og jeg blir så utrolig trist av å tenke på alle de som tror at dette er alt..


2.) Den mest logiske forklaringen.
 

For meg er Gud den mest logiske forklaringen på at alt er som de er. Ingenting kan oppstå av ingenting. Big Bang teorien beviser at universet hadde en begynnelse, selv tid hadde en begynnelse. Denne teorien styrker min tro på Gud, da jeg mener dette ikke kan ha skjedd helt av seg selv, det må være en Skaper bak, en årsak. Gud er tidløs, altså evig, og Gud er ikke-materiell. Dette er, etter min mening, den mest logiske forklaringen på hva som var "før" Big Bang. Også kan jo ateister si, "men hva skapte Gud?" - dette argumentet mener jeg er dårlig, da Gud ikke ble skapt, han er og har alltid vært. Han er evig. Dette er vanskelig å se for seg for en vanlig menneskehjerne, men det er fordi vi bare er mennesker og jeg tror på noe større enn meg selv.

Jeg skjønner ikke hvordan man kan tro på at naturen og universet bare er slik av seg selv, at det på en måte har "skapt seg selv". Man kan forklare hvordan naturen og universet fungerer, ja, men dette tar ikke tak i selve roten for det. Ateister som er enig i Big Bang teorien, må faktisk tro at det oppstod fra ingenting og av ingenting. For meg er dette absurd, jeg mener dette krever mer tro enn å tro på Gud.

Dokumentaren "The Signs" peker på mange av 'Guds avtrykk' på naturen, som f.eks. Fibonacci-frekvensen. Filmen viser oss hvordan alt man finner i naturen åpenbart er et resultat av 'intelligent design'.

Andre ting som peker mot Gud er fininnstillingsprinsippet og resonansfenomenet. Jorda og atmosfæren er perfekt skapt og finjustert for liv. Hvordan man kan tro at det bare er slik av seg selv, skjønner jeg ikke.

 

 

 

For at livet på jorda skal eksistere, er en avhengig av rikelig tilførsel av Carbon ©. C dannes enten ved å kombinere tre Helium (He) kjerner, eller ved å kombinere He og Beryllium (Be) kjerner. Den eminente matematiker og astronom Sir Fred Hoyle har funnet at for at dette skal kunne finne sted, må de basale, nukleære energinivåer være finjustert i forhold til hverandre. Hvis variasjonen i disse energinivåene er mer enn 1% den ene eller andre veien, ville universet ikke kunne opprettholde livet. Denne finjusteringen var nok til å overbevise Hoyle om at 'et superintellekt har justert både på fysikken, kjemien og biologien', og 'det finnes ikke noen blinde krefter i naturen det er verdt å tale om'.

Les mer: http://www.info-krever-intelligens.info/news/et-designet-univers-1/

 

3.) Personlige opplevelser med Gud.
 

En annen ting som gjør at jeg er sikker på at Gud finnes, er at jeg har opplevd han personlig i mitt liv. Den største opplevelsen med Gud fikk jeg når jeg ble frelst. Jeg har prøvd et liv uten Gud, men jeg kom tilslutt til et punkt der jeg innså at jeg er ingenting uten Han som har skapt meg. Jeg kollapset, følte jeg kom inn i en åndelig dimensjon, og falt ned på ryggen. Da skrek jeg av full hals, "Jeg gir opp, jeg overgir meg GUD!!!" og idét jeg skrek "Gud" kom det en helt utrolig kraft i full fart ovenfra som traff meg rett i hjertet og jeg følte at jeg døde. Jeg følte jeg hadde dødd og var død en evighet, så våknet jeg til live igjen og alt var blitt nytt. Det var helt utrolig, det var som å bli født på nytt. Jesus sa etter han hadde stått opp fra de døde, "Se, alt er blitt nytt!". Det var den følelsen jeg hadde etterpå, og denne opplevelsen var det villeste jeg noengang har opplevd. Hvis ikke dette var Gud, hva var det da? Jeg ropte på han, og han svarte momentant.

Jeg har også opplevd å få bønnesvar på andre ting, jeg har rett og slett fått for mange bønnesvar til å ikke tro på han. Og jeg har kristne venner, som har opplevd utrolige mirakler som går utenfor vår forstand. Dette er ting som, ifølge ikke-troende, skal være umulig.


4.) NDE (Near Death Experience)

Det er gjort studier på NDE, og mange rapporter fra folk som har hatt NDE tyder på at livet går videre når man dør. Det er mange som forteller om opplevelsene sine på YouTube, folk som både har opplevd Himmelen og Helvete. Som f.eks. den tidligere ateisten Howard Storm som døde og opplevde noe som forandret livet hans for alltid.


5.) Hva har jeg å tape på å tro?

Dette er ikke hovedgrunnen til at jeg tror, men det er allikevel en interessant tanke jeg har tenkt litt på i det siste. Jeg kan aldri med 100% sikkerhet VITE at jeg har rett, at Gud finnes. Derfor kalles det tro ("faith"). Men, hva har jeg egentlig å tape? Hvis jeg tar feil og det er ingenting etter døden, så risikerer jeg absolutt ingenting. Men man kan heller aldri VITE at Gud ikke finnes, så hadde jeg valgt å tro at Gud IKKE finnes, hadde jeg risikert evig fortapelse ("Pascal's Wager").

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

La oss si at alt det du sier er "greit" Cou10nho. Problemet for min del blir fortsatt hvordan du kan være så sikker på at nøyaktig din tro, som er VELDIG spesifikk, er sann? F.eks. det med nær døden opplevelser (som jeg anerkjenner som reelle i noen tilfeller) hvor folk fra forskjellige kulturer opplever forskjellige ting. Det er overhodet ikke snakk om at en indisk person som er vokst opp med indisk kultur og religion møter Jesus og Gud i kristen form når han har slike opplevelser, og det tror jeg du er klar over.(?)

For min del er det helt åpenbart at vår bevissthet fortolker disse opplevelsene og følelsene ved hjelp av de kulturelle symbolene vi har tilgang til. Det undergraver slett ikke kilden til opplevelsene som man kan kalle Gud, men dette er allikevel langt, langt unna en personlig kristen teistisk gud som griper inn i verden. 

At du identifiserer deg som kristen, forfekter denne troen osv. fører uungåelig til segregering og lidelse. Hvorfor ønsker du å binde deg opp i, og identifisere deg med, en så snever tro? Det er forferdelig antroposentrisk og sekterisk!

Fordi jeg tror på "gud" jeg også. Men "min" "gud" er noe jeg vegrer meg EKSTREMT fra å sette merkelapper på eller beskrive... For min del er det nesten en slags form for blasfemi å være sikker på guds natur og påstå på alle bauger og kanter at du vet noe som helst om kosmos' guddommelige vesen utover det vitenskapen viser oss som regelmessigheter i naturen.

Endret av bruker-45896
Lenke til kommentar

Hvorfor tror jeg på Gud?

 

Det kan oppsummeres i flere grunner for min del.

 

 

1.) En dypere mening.

 

Det gir en større og dypere mening med livet. Jeg tror vi ble skapt av en grunn. Jeg tror vi ble skapt til å leve i samvær med hverandre og Gud som vår felles far. En av tingene jeg lever og brenner for her på jorda er å lede mennesker til frelse, slik at så mange som mulig får en god og fulkommen evighet i Himmelen når de dør - det gir en dyp mening med livet mitt.

 

Hadde det ikke vært noen Gud og en evig sjel, ser jeg ikke poenget med livet i det hele tatt. Da er alt tomt for meg. Vi skal jo dø en dag uansett, så hva er vitsen da? Du kan alltids late som du gir livet ditt mening med jordiske ting, men til syvende og sist så betyr det ingenting i det store og hele, for alle skal uansett dø en dag. Nei det gir ingen mening og jeg blir så utrolig trist av å tenke på alle de som tror at dette er alt..

 

 

2.) Den mest logiske forklaringen.

 

For meg er Gud den mest logiske forklaringen på at alt er som de er. Ingenting kan oppstå av ingenting. Big Bang teorien beviser at universet hadde en begynnelse, selv tid hadde en begynnelse. Denne teorien styrker min tro på Gud, da jeg mener dette ikke kan ha skjedd helt av seg selv, det må være en Skaper bak, en årsak. Gud er tidløs, altså evig, og Gud er ikke-materiell. Dette er, etter min mening, den mest logiske forklaringen på hva som var "før" Big Bang. Også kan jo ateister si, "men hva skapte Gud?" - dette argumentet mener jeg er dårlig, da Gud ikke ble skapt, han er og har alltid vært. Han er evig. Dette er vanskelig å se for seg for en vanlig menneskehjerne, men det er fordi vi bare er mennesker og jeg tror på noe større enn meg selv.

 

Jeg skjønner ikke hvordan man kan tro på at naturen og universet bare er slik av seg selv, at det på en måte har "skapt seg selv". Man kan forklare hvordan naturen og universet fungerer, ja, men dette tar ikke tak i selve roten for det. Ateister som er enig i Big Bang teorien, må faktisk tro at det oppstod fra ingenting og av ingenting. For meg er dette absurd, jeg mener dette krever mer tro enn å tro på Gud.

 

Dokumentaren "The Signs" peker på mange av 'Guds avtrykk' på naturen, som f.eks. Fibonacci-frekvensen. Filmen viser oss hvordan alt man finner i naturen åpenbart er et resultat av 'intelligent design'.

 

Andre ting som peker mot Gud er fininnstillingsprinsippet og resonansfenomenet. Jorda og atmosfæren er perfekt skapt og finjustert for liv. Hvordan man kan tro at det bare er slik av seg selv, skjønner jeg ikke.

 

 

 

 

For at livet på jorda skal eksistere, er en avhengig av rikelig tilførsel av Carbon ©. C dannes enten ved å kombinere tre Helium (He) kjerner, eller ved å kombinere He og Beryllium (Be) kjerner. Den eminente matematiker og astronom Sir Fred Hoyle har funnet at for at dette skal kunne finne sted, må de basale, nukleære energinivåer være finjustert i forhold til hverandre. Hvis variasjonen i disse energinivåene er mer enn 1% den ene eller andre veien, ville universet ikke kunne opprettholde livet. Denne finjusteringen var nok til å overbevise Hoyle om at 'et superintellekt har justert både på fysikken, kjemien og biologien', og 'det finnes ikke noen blinde krefter i naturen det er verdt å tale om'.

 

Les mer: http://www.info-krever-intelligens.info/news/et-designet-univers-1/

 

3.) Personlige opplevelser med Gud.

 

En annen ting som gjør at jeg er sikker på at Gud finnes, er at jeg har opplevd han personlig i mitt liv. Den største opplevelsen med Gud fikk jeg når jeg ble frelst. Jeg har prøvd et liv uten Gud, men jeg kom tilslutt til et punkt der jeg innså at jeg er ingenting uten Han som har skapt meg. Jeg kollapset, følte jeg kom inn i en åndelig dimensjon, og falt ned på ryggen. Da skrek jeg av full hals, "Jeg gir opp, jeg overgir meg GUD!!!" og idét jeg skrek "Gud" kom det en helt utrolig kraft i full fart ovenfra som traff meg rett i hjertet og jeg følte at jeg døde. Jeg følte jeg hadde dødd og var død en evighet, så våknet jeg til live igjen og alt var blitt nytt. Det var helt utrolig, det var som å bli født på nytt. Jesus sa etter han hadde stått opp fra de døde, "Se, alt er blitt nytt!". Det var den følelsen jeg hadde etterpå, og denne opplevelsen var det villeste jeg noengang har opplevd. Hvis ikke dette var Gud, hva var det da? Jeg ropte på han, og han svarte momentant.

 

Jeg har også opplevd å få bønnesvar på andre ting, jeg har rett og slett fått for mange bønnesvar til å ikke tro på han. Og jeg har kristne venner, som har opplevd utrolige mirakler som går utenfor vår forstand. Dette er ting som, ifølge ikke-troende, skal være umulig.

 

 

4.) NDE (Near Death Experience)

 

Det er gjort studier på NDE, og mange rapporter fra folk som har hatt NDE tyder på at livet går videre når man dør. Det er mange som forteller om opplevelsene sine på YouTube, folk som både har opplevd Himmelen og Helvete. Som f.eks. den tidligere ateisten Howard Storm som døde og opplevde noe som forandret livet hans for alltid.

 

 

5.) Hva har jeg å tape på å tro?

 

Dette er ikke hovedgrunnen til at jeg tror, men det er allikevel en interessant tanke jeg har tenkt litt på i det siste. Jeg kan aldri med 100% sikkerhet VITE at jeg har rett, at Gud finnes. Derfor kalles det tro ("faith"). Men, hva har jeg egentlig å tape? Hvis jeg tar feil og det er ingenting etter døden, så risikerer jeg absolutt ingenting. Men man kan heller aldri VITE at Gud ikke finnes, så hadde jeg valgt å tro at Gud IKKE finnes, hadde jeg risikert evig fortapelse ("Pascal's Wager").

 

1.) Denne årsaken til å tro er en dårlig årsak, den bygger på sirkulær logikk. Man er nødt til å akseptere konklusjonen som et premiss for at dette argumentet skal ha noe vekt. (Se også her).

 

2.) Din mest logiske forklaring er en logisk feilslutning. Vet ikke om det er noe god norsk betegnelse, men på engelsk kalles det "special pleading". Dette skjer når man oppretter en absolutt regel som alt må følge (i dette tilfellet: at alt har en årsak) for så å si at det man argumenterer for ikke omfattes av samme regel. (Her kan du forøvrig se hvorfor intelligent design ikke er så intelligent).

 

3.) Anektdotiske bevis alene anser jeg som særdeles svakt, og de kan (om enn det) bare gjelde for deg alene.

 

4.) Hjernen er flink til å spille oss puss selv når den fungerer "optimalt". Hvorfor man skal tolke opplevelsene til en døende hjerne mer seriøst er for meg absurd.

 

5.) Pascals Wager er et så utsllitt "argument" at det er nesten ikke vits i å refutere det. Men dog: du risikerer mye dersom du tror på feil gud. Selv i din egen religion så er man ganske lavt på lista dersom man bedriver dyrkelse av avguder. Så, du risikerer kun ingenting dersom du kan utelukke alle andre religioner enn den du tror på. Noe du ikke kan, for de kommer med akkurat de samme bevisene som du gjør. Dersom du avviser deres bevis, avviser du dine egne bevis.

 

Jeg kan bytte ut 'Gud' i dine argumenter med noe hvilket som helst annet, f.eks. det berømte flyvende spaghettimonsteret, og man sitter igjen med akkurat det samme beviset. Når man kan bevise hva som helst på den måten anser jeg beviset som ugyldig. Du stiller deg i en posisjon som tilsier (hvis du vil være konsistent) at du må akseptere alle religioner og trossystemer med samme beviser. Da havner du fort i en posisjon av kognitiv dissonans, som er noe herk i grunn. Men du gjør ikke det, for du bedømmer andre sine religioner inkonsistent i forhold til din egen, fordi det er den du sannsynligvis er oppdratt i eller du bare "føler" at den er riktig. For å være ærlig så tviler jeg på at det er noen av disse tingene som er den opprinnelige grunnen til at du tror på det du tror på.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 5 uker senere...

Ting som faller på plass har det med å passe sammen. Merkelige greier. Da må det være en designer bak, som forøvrig ikke selv har blitt designet.

Gud er ånd, uten form. Hva tror du det kommer av, at alle de forskjellige tingene på bildene over har samme form ? tilfeldighet ?

Lenke til kommentar

 

Ting som faller på plass har det med å passe sammen. Merkelige greier. Da må det være en designer bak, som forøvrig ikke selv har blitt designet.

Gud er ånd, uten form. Hva tror du det kommer av, at alle de forskjellige tingene på bildene over har samme form ? tilfeldighet ?

 

 

La oss for diskusjonens skyld si at en skaper har skapt universet og alt i det.

 

Hvorfor er din gud - den kristne guden - denne skaperen?

Hvorfor er det ikke noen av de andre tusener av gudene som har vært tilbedt gjennom menneskets historie?

Hva gjør din gud mer sannsynlig enn andre?

Endret av afterall
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Jesu Kristi makt over naturen (skaperverket) sier alt.

 

 

 

Hva med Brahma, Vishnu og Shivas makt over skaperverket?

Eller Allahs? Odins og Zeus? Eller Baal?

 

Hva er egentlig sannsynligheten for at en allmektig skaper av et 13.8 milliarder år gammelt univers er den ene kristne gud, som valgte å åpenbare seg til en infantil og uvitende ørkenstamme i Midtøsten? Dette var ikke akkurat sentrum av mennesklig utvikling.

 

Hvorfor er din gud mer sannsynlig enn andre guder?

Endret av afterall
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Jesu Kristi makt over naturen (skaperverket) sier alt.

 

 

 

Hva med Brahma, Vishnu og Shivas makt over skaperverket?

Eller Allahs? Odins og Zeus? Eller Baal?

 

 

 

Hvilken makt ? kunne noen av dem gå på vannet eller stille stormen ?

 

14brd5u.jpg

Lenke til kommentar

 

 

 

Jesu Kristi makt over naturen (skaperverket) sier alt.

 

 

 

Hva med Brahma, Vishnu og Shivas makt over skaperverket?

Eller Allahs? Odins og Zeus? Eller Baal?

 

 

 

Hvilken makt ? kunne noen av dem gå på vannet eller stille stormen ?

 

14brd5u.jpg

 

Tja.

 

Vishnu:

- Ga alle de andre gudene udødelighet. 

- Kjempet i to tusen år sammenhengende mot et kjempevillsvin.

 

Shiva:

- Drakk alt av en gift som truet alt liv, og reddet dermed alle verdens skapninger.

 

Brahma:

- Skapte verden og alt liv.

 

Zeus:

- Kontrollerte alt vær.

 

Thor:

- Kontrollerte alt vær.

- Var den sterkeste av alle guder og menn.

- Reiste med en flygende vogn trukket av to bukker.

 

 

Så, ja. Jeg vil påstå de kunne mer imponerende ting enn å gå på vannet og stille en storm.

Lenke til kommentar

Du missforstår, Jesus Kristus demostrerte sin makt i praksis, disse du snakker om er bare mytologi.

Jeg misforstår ikke. Du har bare bestemt deg for at kun én av alle verdens mytologier er sanne. Sannsynligvis den mytologien du har blitt oppdratt til å tro på.

 

Akkurat som en person født og oppvokst i India ville vært en troende hinduist, og en person født og oppvokst i Irak ville vært en troende og overbevist muslim.

Endret av afterall
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...