EinarEriksen Skrevet 24. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 24. mars 2015 Vi produserer 300 millioner tonn plast hvert år, og minst 35 000 tonn flyter rundt i havet.Hvert verdenshav har en gigantisk malstrøm av plastsøppel (Ekstra) Siter Lenke til kommentar
kremt Skrevet 24. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 24. mars 2015 Thats nasty Siter Lenke til kommentar
G Skrevet 24. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 24. mars 2015 Det er jo ganske utrolig at ingen har kommet på et så enkelt initiativ til å starte med utvikling av syrefast metallnetting, som noen kan ha som jobb å tømme for plast, steder mitt ute i havet. Å ha denne plasten rekende opp og ned på strendene hvor det blir malt opp til småbiter er vel en uting for økosystemet. Plasten kunne jo fint blitt gjenbrukt, eller brent opp slik at man kan nyttegjøre seg varme og kjemiske stoffer i avgassene. Resirkulering er på babystadie ennå, det er sikkert. 3 Siter Lenke til kommentar
TKongen Skrevet 24. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 24. mars 2015 Det er jo ganske utrolig at ingen har kommet på et så enkelt initiativ til å starte med utvikling av syrefast metallnetting, som noen kan ha som jobb å tømme for plast, steder mitt ute i havet. Å ha denne plasten rekende opp og ned på strendene hvor det blir malt opp til småbiter er vel en uting for økosystemet. Plasten kunne jo fint blitt gjenbrukt, eller brent opp slik at man kan nyttegjøre seg varme og kjemiske stoffer i avgassene. Resirkulering er på babystadie ennå, det er sikkert. Det er vel mer penger og vilje som kreves. Hadde vært ganske lett å renske havet på langt under 5 år hvis vi hadde prøvd. Siter Lenke til kommentar
vidarkri Skrevet 24. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 24. mars 2015 Jeg har vært mye i Nord-Norge og mange der har mentaliteten "Ute av syne, ute av sinn" når det gjelder søppel på havet, jeg vil tro dette gjelder veldig mange som bor i kystnære strøk rundt om i hele verden. Ei plastkanne her og ei plastkanne der og vips så har du 35000 tonn. Siter Lenke til kommentar
Hertug Fluesopp Skrevet 24. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 24. mars 2015 Det er jo ganske utrolig at ingen har kommet på et så enkelt initiativ til å starte med utvikling av syrefast metallnetting, som noen kan ha som jobb å tømme for plast, steder mitt ute i havet. Å ha denne plasten rekende opp og ned på strendene hvor det blir malt opp til småbiter er vel en uting for økosystemet. Plasten kunne jo fint blitt gjenbrukt, eller brent opp slik at man kan nyttegjøre seg varme og kjemiske stoffer i avgassene. Resirkulering er på babystadie ennå, det er sikkert. Det er vel mer penger og vilje som kreves. Hadde vært ganske lett å renske havet på langt under 5 år hvis vi hadde prøvd. Lett for deg å si iallefall. Vanlige folks vilje til å ikke forsøple er desverre veldig liten. Hadde det funnes noen rettferdighet hadde vi fått det igjen i matveien, så det virkelig kjentes. 1 Siter Lenke til kommentar
TKongen Skrevet 25. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 25. mars 2015 Det er jo ganske utrolig at ingen har kommet på et så enkelt initiativ til å starte med utvikling av syrefast metallnetting, som noen kan ha som jobb å tømme for plast, steder mitt ute i havet. Å ha denne plasten rekende opp og ned på strendene hvor det blir malt opp til småbiter er vel en uting for økosystemet. Plasten kunne jo fint blitt gjenbrukt, eller brent opp slik at man kan nyttegjøre seg varme og kjemiske stoffer i avgassene. Resirkulering er på babystadie ennå, det er sikkert. Det er vel mer penger og vilje som kreves. Hadde vært ganske lett å renske havet på langt under 5 år hvis vi hadde prøvd. Lett for deg å si iallefall. Vanlige folks vilje til å ikke forsøple er desverre veldig liten. Hadde det funnes noen rettferdighet hadde vi fått det igjen i matveien, så det virkelig kjentes. Jeg mener ikke å si at jeg er noe bedre enn resten. Ville bare påpeke det som du sier at vanlige folks vilje til å gjøre noe med dette er svært liten. Det er derfor det ikke er utrolig at noen ikke har kommet på det før, fordi ingen har lyst til å tenke noe på det. Siter Lenke til kommentar
G Skrevet 25. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 25. mars 2015 (endret) Regjeringer burde ha et samfunnsansvar og Gaia-ansvar, og komme i gang med samarbeid med andre land. Det er jo noen land som forurenser svært mye mer enn andre. Men, om man får pakket litt om på tankegangen, og gjort det lønnsomt å resirkulere og lønnsomt å gjenvinne fabrikkavgassene som slipper ut. Man har jo fått det til på mange andre fronter. Hvor noe man før ikke trodde var mulig å løse, så har det kommet noen "petter smart" opp med noe. Hvis viljen til å forske fram noe bra var tilstede, og regjeringer satte av noen milliarder til formålet, så hadde man kommet fram til svarene betydelig raskere. Det er viktig. Ikke bare for bærekraftig energi sin skyld. Men en del plaststoffer inneholder hormonliknende substanser som slipper ut i naturen, hvor det gjør skade på både dyr og planter. Digresjon: Jeg har f.eks. hørt en bonde fortelle at han måtte bytte noen fleksible plastslangeoverganger, pga. elde i drivhuset sitt. Hvor han dyrker agurker. Også fikk han en leveranse plastslange, som han brukte mye tid og penger på å montere opp. Han renset ut av drivhusene og fikk dyrket opp nye agurkplanter der. Plutselig "over natten" så visnet agurkplantene og døde. Han forstod ingenting. Så gjorde han en enda grundigere desinfisering, og plantet nye planter. Så visnet de på ny! Da hadde bankkontoen fått så hard tæring, at han var nødt å gå i banken og be om et utvidet lån. Banken svarte, nei, da må vi nok slå deg konkurs. Så svarte bonden. Ja, det er vel og bra, men "hva vil dere gjøre med drivhusene"? Så fikk han nye friske penger av banken en gang til. Men, også eksperthjelp i fra Ås Landbrukshøyskole. Da tok de prøver av det som var å ta prøver av. Plutselig kom de fram med en konklusjon, at plastslangene inneholdt et hormonliknende stoff, som agurkplantene ikke tåler. Vet ikke navnet på stoffet. Men dette stoffet finner man blant annet i et vanlig husholdningsmiddel, altså i TØYMYKNER også. Spennende. Endret 25. mars 2015 av G 1 Siter Lenke til kommentar
AlexOdegaard Skrevet 26. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 26. mars 2015 Digresjon: Jeg har f.eks. hørt en bonde fortelle at han måtte bytte noen fleksible plastslangeoverganger, pga. elde i drivhuset sitt. Hvor han dyrker agurker. Også fikk han en leveranse plastslange, som han brukte mye tid og penger på å montere opp. Han renset ut av drivhusene og fikk dyrket opp nye agurkplanter der. Plutselig "over natten" så visnet agurkplantene og døde. Han forstod ingenting. Så gjorde han en enda grundigere desinfisering, og plantet nye planter. Så visnet de på ny! Da hadde bankkontoen fått så hard tæring, at han var nødt å gå i banken og be om et utvidet lån. Banken svarte, nei, da må vi nok slå deg konkurs. Så svarte bonden. Ja, det er vel og bra, men "hva vil dere gjøre med drivhusene"? Så fikk han nye friske penger av banken en gang til. Men, også eksperthjelp i fra Ås Landbrukshøyskole. Da tok de prøver av det som var å ta prøver av. Plutselig kom de fram med en konklusjon, at plastslangene inneholdt et hormonliknende stoff, som agurkplantene ikke tåler. Vet ikke navnet på stoffet. Men dette stoffet finner man blant annet i et vanlig husholdningsmiddel, altså i TØYMYKNER også. Spennende. Veldig interessant. Har du en artikkel om dette/kilde? Siter Lenke til kommentar
G Skrevet 26. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 26. mars 2015 (endret) Digresjon: Jeg har f.eks. hørt en bonde fortelle at han måtte bytte noen fleksible plastslangeoverganger, pga. elde i drivhuset sitt. Hvor han dyrker agurker. Også fikk han en leveranse plastslange, som han brukte mye tid og penger på å montere opp. Han renset ut av drivhusene og fikk dyrket opp nye agurkplanter der. Plutselig "over natten" så visnet agurkplantene og døde. Han forstod ingenting. Så gjorde han en enda grundigere desinfisering, og plantet nye planter. Så visnet de på ny! Da hadde bankkontoen fått så hard tæring, at han var nødt å gå i banken og be om et utvidet lån. Banken svarte, nei, da må vi nok slå deg konkurs. Så svarte bonden. Ja, det er vel og bra, men "hva vil dere gjøre med drivhusene"? Så fikk han nye friske penger av banken en gang til. Men, også eksperthjelp i fra Ås Landbrukshøyskole. Da tok de prøver av det som var å ta prøver av. Plutselig kom de fram med en konklusjon, at plastslangene inneholdt et hormonliknende stoff, som agurkplantene ikke tåler. Vet ikke navnet på stoffet. Men dette stoffet finner man blant annet i et vanlig husholdningsmiddel, altså i TØYMYKNER også. Spennende. Veldig interessant. Har du en artikkel om dette/kilde? Jeg har kun en bekjent som er bror til bonden. Ellers er det sikkert noen på Ås som kan hjelpe med detaljer vil jeg tro. Veldig fascinerende å lære litt om at det finnes kjemiske virkninger som er sunne eller usunne for oss. I samme sporet, altså forurensning, så finnes det jo eksempler på alligatorer som sliter med å opprettholde kjønnet sitt, pga. hormonpåvirkning. Det siste finner man nok informasjon om på nettet. Jeg tror det var hann-alligatorer som blir for "kvinnelige". https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=male%20alligator%20hormon%20female Endret 26. mars 2015 av G Siter Lenke til kommentar
MiSP Skrevet 27. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 27. mars 2015 Synes fint dere kan ha referanser i teksten, gjerne slik som Wikipedia gjør det. Da er det enkelt å se hvilke påstander dere har en kilde for, og følgelig hvilke påstander dere evt. konstaterer selv. Mer gjennomsiktig = bra. Siter Lenke til kommentar
EinarEriksen Skrevet 27. mars 2015 Forfatter Rapporter Del Skrevet 27. mars 2015 Digresjon: Jeg har f.eks. hørt en bonde fortelle at han måtte bytte noen fleksible plastslangeoverganger, pga. elde i drivhuset sitt. Hvor han dyrker agurker. Også fikk han en leveranse plastslange, som han brukte mye tid og penger på å montere opp. Han renset ut av drivhusene og fikk dyrket opp nye agurkplanter der. Plutselig "over natten" så visnet agurkplantene og døde. Han forstod ingenting. Så gjorde han en enda grundigere desinfisering, og plantet nye planter. Så visnet de på ny! Da hadde bankkontoen fått så hard tæring, at han var nødt å gå i banken og be om et utvidet lån. Banken svarte, nei, da må vi nok slå deg konkurs. Så svarte bonden. Ja, det er vel og bra, men "hva vil dere gjøre med drivhusene"? Så fikk han nye friske penger av banken en gang til. Men, også eksperthjelp i fra Ås Landbrukshøyskole. Da tok de prøver av det som var å ta prøver av. Plutselig kom de fram med en konklusjon, at plastslangene inneholdt et hormonliknende stoff, som agurkplantene ikke tåler. Vet ikke navnet på stoffet. Men dette stoffet finner man blant annet i et vanlig husholdningsmiddel, altså i TØYMYKNER også. Spennende. Veldig interessant. Har du en artikkel om dette/kilde? Jeg har kun en bekjent som er bror til bonden. Ellers er det sikkert noen på Ås som kan hjelpe med detaljer vil jeg tro. Veldig fascinerende å lære litt om at det finnes kjemiske virkninger som er sunne eller usunne for oss. I samme sporet, altså forurensning, så finnes det jo eksempler på alligatorer som sliter med å opprettholde kjønnet sitt, pga. hormonpåvirkning. Det siste finner man nok informasjon om på nettet. Jeg tror det var hann-alligatorer som blir for "kvinnelige". https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=male%20alligator%20hormon%20female Tror det som regel er snakk om BPA når det gjelder hormonforstyrrende (og -lignende) stoffer i plast. http://en.wikipedia.org/wiki/Bisphenol_A Synes fint dere kan ha referanser i teksten, gjerne slik som Wikipedia gjør det. Da er det enkelt å se hvilke påstander dere har en kilde for, og følgelig hvilke påstander dere evt. konstaterer selv. Mer gjennomsiktig = bra. I denne artikkelen lagde jeg en kildeliste manuelt fordi jeg synes det var nødvendig. Hvis det skulle refereres også i teksten måtte det har blitt etter Harvard-metoden slik: (Howard et al. 2012). Teksten ville fått mange slike paranteser, og det ville gått ut over leservennlighet og -hastighet. En nummerert variant som Wikipedia har er arbeidskrevende å lage manuelt, ettersom de skal sorteres også. Når man har referert til 24 forskjellige kilder og må dytte inn en kilde nr. 2 må alle de andre endres. Skal man lage litteraturlister til vanlig, spesielt med nummererte kildelister, må man ha en løsning for dette i publiseringssystemet. Noe annet tror jeg fort blir for arbeidskrevende. Siter Lenke til kommentar
EinarEriksen Skrevet 27. mars 2015 Forfatter Rapporter Del Skrevet 27. mars 2015 Ser i farta ut som om dette kan være en god artikkel på hormonforstyrrende kjemikalier om noen er videre interessert i det: http://press.endocrine.org/doi/full/10.1210/er.2009-0002 (Bourguignon et al. 2009, Endocrine-Disrupting Chemicals: An Endocrine Society Scientific Statement) Siter Lenke til kommentar
G Skrevet 28. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 28. mars 2015 Litt vanskelig å finne informasjon med det første google-søk som falt meg inn: https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=hormonliknende%20t%C3%B8ymykner Mulig man får mere om man bruker andre ord og begreper. http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=50803&do=findComment&comment=654353 Siter Lenke til kommentar
G Skrevet 28. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 28. mars 2015 (endret) Tensider som omtalt fra Helsenorge.no --> Giftinformasjon --> Produkter og kjemikalier --> Tensider https://helsenorge.no/Giftinformasjon/Produkter-og-kjemikalier/tensider Hovedside for tensider: https://helsenorge.no/sok/?k=tensider# Tøymykner inneholder kationiske tensider. Begrepet kationisk går vel på dette med elektrisk ledeevne og statisk elektrisitet. Mens ordet tensid er selve stoffet, LITT I TVIL. Også kalt for emulgator (tensid): http://no.wikipedia.org/wiki/Emulgator Uten at jeg er kjemiker, så virker det logisk å dele opp ordet kationisk slik katode og ioniserende, eller noe sånn. Kation: http://no.wikipedia.org/wiki/Kation Wikipedia (norsk): http://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8ymykner Wikipedia (engelsk): http://en.wikipedia.org/wiki/Fabric_softener Behandling (giftinformasjon): http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/gasser-og-kjemikalier/kationiske-tensider-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning Arbeidet med giftstoffene: Felles for alle pdf-filene nedenfor er at man kan søke opp ordet tensid med CTRL+F i nettleseren etter man har åpnet filene. Side 67 (statsbudsjett år 2002) - http://www.statsbudsjettet.no/Upload/Statsbudsjett_2002/dokumenter/pdf/stprp1_md_2001-2002.pdf Stortingsmelding 2002-2003 https://www.regjeringen.no/contentassets/40da6fc97eba49af90479ae32ee27ccc/no/pdfs/stm200220030025000dddpdfs.pdf Kan desinfeksjonmidler bidra til bakteriell antibiotikaresistens? http://tidsskriftet.no/pdf/pdf2001/3201-6.pdf Miljøtabellen for tøyvaskemidler: http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Natur%20og%20Milj%C3%B8/Arkiv%20Natur%20og%20milj%C3%B8/1992/N%26M011992.pdf Miljøgifter i organisk avfall - virkninger på mikrobiologi, plantevekst og opptak av tungmetaller http://jova.bioforsk.no/jfnytt1_02.pdf 3.5.1 Forbrukernes holdninger og handlinger samt deres rolle i miljøpolitiske suksesser http://www.forskningsradet.no/csstorage/flex_attachment/8212021513.pdf (1) UTSLIPP TIL FERSKVANN OG TIL SALTVANN https://www.ssb.no/a/histstat/rapp/rapp_198518_1.pdf WWW.NORSAS.NO (tensider): https://www.google.no/search?q=www.norsas.no+tensider&oq=www.norsas.no+tensider&aqs=chrome..69i57.2662j0j9&sourceid=chrome&es_sm=93&ie=UTF-8 Miljødirektoratet: http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2014/Februar-2014/Kjemikalier-i-toymyknere/ Erdetfarlig.no: http://www.erdetfarlig.no/produkter/Rengjoring/vaskemidler/ Endret 28. mars 2015 av G Siter Lenke til kommentar
G Skrevet 28. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 28. mars 2015 (endret) Jeg har ikke spurt bondens bror igjen. Men, kan det hende jeg har truffet spikeren på hodet her? Hormonforstyrrende stoffer: https://www.google.no/search?q=endokrin+disruptor&oq=endokrin+disruptor&aqs=chrome..69i57&sourceid=chrome&es_sm=93&ie=UTF-8 Polyvinylklorid , også kjent som PVC, inneholder ftalater, et giftig kjemikalie. PVC brukes i klar matemballasje, matolje containere og peanøttsmør krukker. Ifølge Life Without plast, har Polyvinylklorid blitt beskrevet som en av de mest farlige produkter laget. Avhengig av tøymykner eller mykner brukt, er PVC en endokrin disruptor etterligne det kvinnelige hormonet østrogen, kan forårsake visse typer kreft, har vært knyttet til allergi og astma hos barn og kan påvirke nyrene, leveren, milten, kroppsvekt og bein formasjon. Kilde: http://www.kreativ-helse.no/unnga-hormonhermere Hormonhermere (Xenoøstrogener) http://www.kreativ-helse.no/unnga-hormonhermere Xenoøstrogen betyr fremmede østrogener http://tjenester.org/hormonbloggen/?p=26 Google-søk: Tøymykner og østrogen https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=t%C3%B8ymykner+%C3%B8strogen Endret 28. mars 2015 av G Siter Lenke til kommentar
MiSP Skrevet 28. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 28. mars 2015 En nummerert variant som Wikipedia har er arbeidskrevende å lage manuelt, ettersom de skal sorteres også. Når man har referert til 24 forskjellige kilder og må dytte inn en kilde nr. 2 må alle de andre endres. Nå holder jeg på med doktorgrad selv og har all forståelse og respekt for å gjøre sitering etter alle kunstens regler. Men når jeg leser artikler som denne på nett, så finnes jeg ikke interessert i om litteraturlister av Wikipedia-typen[1][2] er alfabetisk sortert eller ikke. Jeg er interessert i å se hvilken kilde ulike påstander er tatt fra for å kunne se nærmere på bakgrunnen for påstanden, og når det står [2] etter en setning, så går jeg til kilden merket nr. 2, og bryr meg lite om hovedforfatters etternavn begynner på A eller Z. Det eneste jeg er ute etter er å kunne gå en påstand nærmere i sømmene uten å måtte lese gjennom samtlige artikler og kilder i litteraturlisten. Om det er umulig for meg fordi dere vil gjøre det enten alfabetisk eller ikke i det hele tatt, så kommer formaliteter i veien for lesernes muligheter til kildekritikk, og det håper jeg du er enig i blir feil fokus. Bare litt konstruktiv kritkk her altså. Siter Lenke til kommentar
G Skrevet 28. mars 2015 Rapporter Del Skrevet 28. mars 2015 (endret) Ser i farta ut som om dette kan være en god artikkel på hormonforstyrrende kjemikalier om noen er videre interessert i det: http://press.endocrine.org/doi/full/10.1210/er.2009-0002 (Bourguignon et al. 2009, Endocrine-Disrupting Chemicals: An Endocrine Society Scientific Statement) Absolutt. Skriv gjerne noe om slikt. Det viktig blir jo hva man kan gjøre for å stoppe "galskapen". Bruke andre plasttyper? Bevisste forbrukere? .. Forbud er vel også en mulighet. Men, da setter man jo kunstige begrensninger. Hvordan få til å samle inn og få resirkulert værstingmaterialene er jo også vesentlig. HMS er jo også et sentralt emne. Men, det syndes jo stort med ymse utslippstillatelser, og en del arbeidsplassers likegyldighet. Endret 28. mars 2015 av G Siter Lenke til kommentar
EinarEriksen Skrevet 29. mars 2015 Forfatter Rapporter Del Skrevet 29. mars 2015 En nummerert variant som Wikipedia har er arbeidskrevende å lage manuelt, ettersom de skal sorteres også. Når man har referert til 24 forskjellige kilder og må dytte inn en kilde nr. 2 må alle de andre endres. Nå holder jeg på med doktorgrad selv og har all forståelse og respekt for å gjøre sitering etter alle kunstens regler. Men når jeg leser artikler som denne på nett, så finnes jeg ikke interessert i om litteraturlister av Wikipedia-typen[1][2] er alfabetisk sortert eller ikke. Jeg er interessert i å se hvilken kilde ulike påstander er tatt fra for å kunne se nærmere på bakgrunnen for påstanden, og når det står [2] etter en setning, så går jeg til kilden merket nr. 2, og bryr meg lite om hovedforfatters etternavn begynner på A eller Z. Det eneste jeg er ute etter er å kunne gå en påstand nærmere i sømmene uten å måtte lese gjennom samtlige artikler og kilder i litteraturlisten. Om det er umulig for meg fordi dere vil gjøre det enten alfabetisk eller ikke i det hele tatt, så kommer formaliteter i veien for lesernes muligheter til kildekritikk, og det håper jeg du er enig i blir feil fokus. Bare litt konstruktiv kritkk her altså. Når det gjelder denne artikkelen, er jeg enig i at det gjerne kunne vært henvist til litteratur der det kommer en påstand. Hadde jeg tenkt på det på forhånd ville jeg skrevet artikkelen i LibreOffice (som tilsvarer Microsoft Office) for å kunne bruke Zotero (som tilsvarer EndNote), og deretter kopiert teksten inn i publiseringssystemet. Da ville jeg spart veldig mye tid på å slippe å skrive litteraturlisten manuelt og henvisninger i teksten ville blitt plassert på de riktige stedene. Hvis jeg nå i ettertid skulle lagt inn kildene i teksten ville jeg nok fått problemer med å plassere dem på rett sted, så dette er noe som bør gjøres underveis. Kritikken er absolutt av den konstruktive typen. Neste gang blir det henvisninger i teksten fra min side. Men de fleste saker hos Tek.no er jo i utgangspunktet enten basert på kilder i form av andre nettsteder eller ikke basert på kilder i det hele tatt. Da er det like greit å skrive noe ala «ifølge» og lenke til kilden, samt legge en liten liste i bunnen slik det gjøres i nyhetsartikler. Jeg kan ikke huske å ha lest eller skrevet noen Tek.no-artikler tidligere med en litteraturliste av denne typen. 1 Siter Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.