Gå til innhold

PODKAST: Dette er grunnen til at de gamle Diablo-spillene fenger så mye


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Takk for en trivelig episode! Jeg har ikke vært så flink til å legge igjen kommentarer eller følge med på hva dere har gjort i det siste, men jeg syns dere gjør en super jobb med å lage Norges beste spill podcaster.

 

En interessant ting jeg leste engang i et intervju med Matt Uelmen var at når han skulle komponere musikken til spillet så ville han lage noe annet enn den klassisk-inspirerte musikken som var vanlig som for fantasy spill. Dette var vel første gang han lagde musikk til et fantasy spill og han tenkte seg om, hva var det han assosierte med fantasy? Led Zeppelin! Det er ikke noe Zeppelin å høre på ambient stykkene som brukes i spillets underverden, men Tristram temaet har faktisk en ganske tydelig inspirasjon fra Led Zeppelin. Jeg hadde nok aldri lagt merke til det om jeg ikke hadde lest dette intervjuet, fordi stemningen i musikken er ganske så forskjellig, men man kan lett høre det på f.eks Battle of Evermore:

Det er nok flere musikere enn Uelmen som assosierer fantasy med Led Zeppelin. Gromlåter som Blind Guardians Lord of the Rings og Jethro Tulls Cold Wind to Vallhalla hadde nok aldri hørtes slik ut om det ikke hadde vært for Zeppelin.

 

Jeg har nok et litt delt forhold til Diablo og Blizzard. Det første Diablo er et av mine beste spillminner. Det var det første rollespillet jeg spilte, jeg hadde aldri spilt et lignende spill (det nærmeste måtte være Zelda) og dette var selvfølgelig med på å gjøre spillet til en veldig spennende opplevelse. Det beste er selvfølgelig den fantastiske stemningen i spillet. Den uhyggelige introen med ravnen som spiser menneskeøyne og et en liten tur inn i katedralen gjorde det klart at det var forferdelige ting som ventet på oss. Den veldig vakre men melankolske musikken i Tristram som sammen med det man så og det man ble fortalt gav en sterk følelse av tap. (I demoen som jeg spilte en del før jeg kjøpte spillet så var ikke hele Tristram temaet med, og jeg husker at det var en stor åpenbaring da jeg endelig satt med fullversjonen og hørte hvordan stykket utviklet seg videre!) Med en gang man setter sine føtter i inn i katedralen så skjønner man at her holder det virkelig ondskap til. Og det skal bare bli verre og verre helt til man kommer til helvete. Både lyd og grafisk design var ekstremt bra gjort og Uelmens musikk hever hele opplevelsen noe veldig. Spillopplevelsen min hadde nok vært langt fra like minneverdig hadde det hatt en mer genre-konvensjonell musikk.

 

Selve spillmekanikken var som sagt veldig gøy da spillet var nytt. Jeg hadde ikke spilt rollespill før og det å finne stadig nye spennende våpen og magiske gjenstander var fengende i seg selv. Men når jeg har prøvd å spille Diablo igjen senere har jeg blitt lei veldig fort, til tross for all nostalgien jeg har for spillet. Siden spillet hverken krever særlig ferdigheter eller tankevirksomhet blir det fort veldig repetivt og kjedelig. Da det var nytt var det utfordrende nok, selv om det aldri ble virkelig vanskelig, jeg viste ikke hva som ventet på meg bak neste hjørne, bare at det trolig var død og djevelskap. Nå som jeg vet det så blir det dessverre fort kjedelig.

 

Diablo 2 fikk jeg prøve litt da det var nytt. Jeg syntes det var gøy nok, men av en eller annen grunn langt mindre fengende enn det første. Jeg kom stykke ut i akt 2, men så ble det ikke mer før jeg kjøpte det mange år senere. Litt ironisk var det at det eneste som skuffet meg med Diablo 1 var det at spillet kun foregikk under landsbyen. Da jeg kun eide demoen til spillet så trodde jeg at fullversjonen av spillet også kom til å inkludere en oververden man kunne utforske. Men da jeg spilte Diablo 2 og "endelig" kunne utforske en oververden også, så var spillet mye mindre engasjerende enn det første. Jeg har begynt på Diablo 2 to ganger til, men har begge gangene gitt opp på slutten av akt 1 på grunn av at spillet ble litt kjedelig og at jeg heller fikk lyst til å spille andre ting. Kanskje jeg må spille så lenge at det blir litt vanskelig, for i akt 1 er det jo lite utfordringer å finne. Du finner jo hele tiden en masse magisk krimskrams, men hva skal du egentlig med det når du ikke føler at du ikke egentlig trenger det for å beseire fiendene? Jeg fant ut at det hjalp litt å ikke bruke noen leiesoldater, men det var allikevel veldig lett fortsatt.

 

Jeg kommer nok til å prøve det igjen (og forhåpentligvis komme meg litt lengre) for jeg er veldig fan av grafikkdesignet og musikken i Diablo 2. Det jeg har sett og hørt så langt er veldig lovende. Jeg håper at selve gameplayet blir mer utfordrende (og dermed underholdene) når jeg kommer lenger ut i spillet, siden nye skills og magiske gjenstander er langt mer gøy om man faktisk trenger dem. Det er ikke noe galt med spillet om man sammenligner det med det første, men det er nok bare jeg som har problemer med å engasjere meg i sjangeren. Jeg liker godt dungeon crawlers og rogue-likes, men diablo-klone sjangeren blir fort kjedelig.

 

Diablo 3 har jeg ikke prøvd, men jeg har sett noen skjermbilder og filmer av det og kan med stor sikkerhet si at det ikke er et spill for meg. I tillegg til at spillsjangeren gir meg lite så syns jeg spillet ser veldig stygt ut. Det er ikke fargepaletten eller lysnivået som er problemet mitt. Jeg syns at den grafikk-stilen som Blizzard har brukt i sine spill fra Warcraft 3 og fram til i dag er direkte vemmelig. Små hoder, enorme armer, gigantiske våpen og idiotiske rustninger er vel noe av det som definerer den moderne Blizzard stilen. Det er som om noen har destillert ut det verste fra japanske animer og amerikanske superhelt serier og Blizzard har brukt dette i alle spillene sine siden 2002. Men Blizzard har i hvertfall sin egen stil. Om det ser stygt og motbydelig ut så kan jeg ihvertfall se at det er godt håndverk. Det verste er at det er så mange andre fantasy spill som henter inspirasjon fra Blizzard sin stil. Mange av de som lager 3d modeller og konseptkunst har enten en veldig snever horisont, eller så tror de at de må kopiere Blizzard for at spillene deres skal bli populære. (Eller at Blizzard lignende grafikk nok er mindre tidkrevende å lage enn mer realistisk grafikk, og at de som skal lage den ikke har fantasi nok til å forestille seg en annen måte å lage urealistisk grafikk på.) Når jeg ser slikt som dette mister jeg all lyst til å spille spillet, selv om det ellers skulle være bra:

http://www.gog.com/game/fantasy_wars

http://www.gamer.no/artikler/vil-du-styre-vondskapens-hogborg/167825

 

Tilogmed Age of Wonders 3 som for det meste ser veldig bra ut, bærer preg av Blizzards forbrytelser mot skjønnheten. Heldigvis har du utviklere som Bethesda og Obsidian (Pillars of Eternity) som er virkelig gode på grafisk design i fantasy spill. CD Projekt RED må nok også nevnes. Dragon Age: Inquisition ser litt teit ut ifra det jeg har sett, men det er ihvertfall uten Blizzard påvirkning.

 

Jeg liker godt flere av de spillene Blizzard ga ut på nittitallet og selv om det de gir ut i dag ikke er noe for meg så har jeg fortsatt stor respekt for den kvalitets-kontrollen de utsetter spillene sine for. Jeg fikk lyst til å ta fram Diablo 2 å gi det en sjanse til når jeg hørte på denne episoden, og jeg hadde nok gjort det også, hadde jeg ikke vært i ferd med å ta over verden som India i Civilization 4. Men en dag skal jeg gjøre det, det sverger jeg på djevelen at jeg skal!

Endret av Mithridates VI
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Takk for en trivelig episode! Jeg har ikke vært så flink til å legge igjen kommentarer eller følge med på hva dere har gjort i det siste, men jeg syns dere gjør en super jobb med å lage Norges beste spill podcaster.

 

 

Setter veldig pris på det. Og takk for den biten om Zeppelin, var ikke klar over det! Og for en veldig utfyllende og interessant post!

Lenke til kommentar

Diablo, Diablo2 og D2 LOD .. Herregud for noen spill. Stemningen i det første Diablo er helt fantastisk bra, og gameplayet i 2eren slår det aller meste. Dette må være en av mine mest spilte spill, ved siden av Warcraft og Starcraft serien.

 

Spilte faktisk vanilla D2 her for 3 uker siden, bare for å rushe igjennom alt opp til Diablo med en ny Necromancer. Det er noe man bare må gjøre inniblant, for å minne seg selv på hvor bra det er.

 

Blizzard er kongen av utviklere.

Nei vent.. Blizzard er Gud!

 

Edit: Hardcore har aldri tiltrukket meg i Diablo av en eller annen grunn. Men i Path of Exile så spiller jeg utelukkende hardcore. Vet ikke hvorfor det har blitt sånn:p

 

POE er forresten et helt sinnsykt bra spill, tror jeg har spilt det mer en D3 faktisk. Om du er ute etter noe lignende Diablo men vil ha et mye dypere og større skillsystem så er POE det beste valget. Torchlight 1 og 2 er også veldig bra spill, men de blir litt lette og "små" i forhold.

Endret av Kjetil_90
Lenke til kommentar

Diablo 1 var konge, iallefall om jeg skal tro husken min. De andre synes jeg var veldig lite interessant. Likte ekstremt godt hvor fokusert enern var, så mye eventyr ut av ei lita kirke.

 

Spilte en gang igjennom 3'ern, og jeg syntes skillsystemet (og mesteparten av spillet) var horribelt. Man følte aldri at man måtte ta vanskelige valg. Jeg liker å måtte committe, ikke få tilgang til alt hele tiden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Diablo 1 var konge, iallefall om jeg skal tro husken min. De andre synes jeg var veldig lite interessant. Likte ekstremt godt hvor fokusert enern var, så mye eventyr ut av ei lita kirke.

Diablo 1 var konge i sin tid, men når man ser tilbake på det så er det egentlig ikke noe spesielt bra. Ekstremt stivt og ensformig, og har en tendens til å bli en reload-fest veldig fort. Diablo 2 forbedret mye av dette, men i det store og hele føler jeg at hele "click & slash" gameplay-stilen er gammeldags og utdatert, og ikke på en god måte.

Jeg brukte usannsynlige mengder tid på å spille begge disse spillene back in the day, og selv Diablo 3 gikk det nok med en god del timer i når det kom, men i det store og hele blir det fort for ensformig og repeterende å gjøre de samme (med litt omstokkede rom) plassene om og om igjen. Nostalgien får ofte ting til å virke bedre enn de egentlig var.

 

Spilte en gang igjennom 3'ern, og jeg syntes skillsystemet (og mesteparten av spillet) var horribelt. Man følte aldri at man måtte ta vanskelige valg. Jeg liker å måtte committe, ikke få tilgang til alt hele tiden.

 

I det første Diablo var det ikke akkurat noen valg å gjøre av betydning, ettersom man egentlig ikke hadde noen abilities på samme måte som i D2 og 3. Spells ble lært fra spellbooks som man fant rundtom, så det eneste valget man gjorde var stortsett hvilke stats man puttet poeng i, og også der var som regel valget ganske åpenbart basert på hvilken klasse man var.
Lenke til kommentar

Synd Blizzard valgte å designe Diablo 3 helt fra scratch i stedet for å ta alt som var konge i D2LOD og bygge videre på det...

 

Det at de har fjernet skilltree, mulighet for å sette attribute-points og trading syns jeg er helt feil.

 

Før så måtte man faktisk tenke litt når man levelet en karakter. Det trenger man ikke lengre.

Endret av ViPeR
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det logiske motargumentet til det, er at tenkingen forsvant så snart metagamet ble etablert nok til at builds som fungerte i endgame utkrystalliserte seg, mens i D3 åpner man for stadig eksperimentering uten å måtte levle nye karakterer.

 

Ser meritter i begge systemene (og forsåvidt i dual tree-systemet til Titan Quest/Grim Dawn).

Lenke til kommentar

Synd Blizzard valgte å designe Diablo 3 helt fra scratch i stedet for å ta alt som var konge i D2LOD og bygge videre på det...

 

Det at de har fjernet skilltree, mulighet for å sette attribute-points og trading syns jeg er helt feil.

 

Før så måtte man faktisk tenke litt når man levelet en karakter. Det trenger man ikke lengre.

 

Før internett, kanskje, men ikke i dag.

I WoW var det også talent trees hvor mange av helt essensielle skills var plassert her og der. Man kan ikke balansere slike ting 100% over alle personlige valg og utstyr. Tok ikke lang tid før simuleringer førte til at optimale oppsett ble publisert på tredjepartsider, og dermed ble alt redusert til ett valg; Du kunne enten suge eller være optimal. Men i motsetning til D2 hadde man iallefall muligheten til å endre ting underveis, etterhvert som ting ble bedre balansert, nye skills ble implementert etc.

Det er kjipt å måtte begynne helt på nytt med samme klasse fordi skillpointene du satte for 6mnd siden ikke lenger er optimale, det har ingenting med å planlegge å gjøre.

Lenke til kommentar

Må bare kaste meg på og si som jeg har sagt hundre ganger før. Diablo 1 best atmosfære(dyster og mørk stemning passer perfekt til storyen). Diablo 2 best gameplay bra cinematics men dårligere ingame atmosfære. diablo 3 en direkte parodi feelgood regnbue og pastell farger og for cartoony preg. Lattelig lvl system og neddummet over hele fjøla. Blizzard var gode men har gått over til cartoony pastell grafikk med tilhørende feelgood storyes men tull og tøys på alle spilla sine. Men alt for og selge til bredest mulig publikum tydeligvis.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Må bare kaste meg på og si som jeg har sagt hundre ganger før. Diablo 1 best atmosfære(dyster og mørk stemning passer perfekt til storyen). Diablo 2 best gameplay bra cinematics men dårligere ingame atmosfære. diablo 3 en direkte parodi feelgood regnbue og pastell farger og for cartoony preg. Lattelig lvl system og neddummet over hele fjøla. Blizzard var gode men har gått over til cartoony pastell grafikk med tilhørende feelgood storyes men tull og tøys på alle spilla sine. Men alt for og selge til bredest mulig publikum tydeligvis.

 

Hear hear! Neddummet er vel nøkkelordet her..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...