Gå til innhold

Fakkeltog mot mobbing


Anbefalte innlegg

Syns det blir feil å ''mobbe mobberne''. Hva får vi virkelig ut av å skamgjøre mobbing? Vil vi få mer balanserte voksne, eller skadet barn som ser på seg selv som ''ond'' for resten av sitt liv? Problemet er å gjøre for mye ut av noe som de aller fleste vil vokse ut av (noen fortsetter å mobbe folk som voksne, dette er jeg klar over, og det er ett problem).

Nå tror jeg ingen vil gå for og mobbe mobberne. Det jeg og fler snakker om, er og få en stopp på mobbingen. For det er fult mulig. Ingen voksne ville akseptert og bli utsatt for mobbing ved en arbeidsplass over flere år. Da ville tiltak bli iverksatt. Selvsagt eksisterer det tragiske historier fra arbeidslivet også. Men nå snakker vi om forsvarsløse barn og unge, det kan vi ikke sitte og se på. Jeg har nevnt i tråden flere tiltak som vil fungere. Men de vil nok ikke være tilstrekkelige overalt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Syns det blir feil å ''mobbe mobberne''. Hva får vi virkelig ut av å skamgjøre mobbing? Vil vi få mer balanserte voksne, eller skadet barn som ser på seg selv som ''ond'' for resten av sitt liv? Problemet er å gjøre for mye ut av noe som de aller fleste vil vokse ut av (noen fortsetter å mobbe folk som voksne, dette er jeg klar over, og det er ett problem).

Nå tror jeg ingen vil gå for og mobbe mobberne. Det jeg og fler snakker om, er og få en stopp på mobbingen. For det er fult mulig. Ingen voksne ville akseptert og bli utsatt for mobbing ved en arbeidsplass over flere år. Da ville tiltak bli iverksatt. Selvsagt eksisterer det tragiske historier fra arbeidslivet også. Men nå snakker vi om forsvarsløse barn og unge, det kan vi ikke sitte og se på. Jeg har nevnt i tråden flere tiltak som vil fungere. Men de vil nok ikke være tilstrekkelige overalt.

 

 

Hvor langt burde vi la oss gå i kampen for å ta mobberne?

 

Er ikke mobber selv btw, har heller aldri vært.. bare syns det er interessant

Lenke til kommentar

Vi her hjemme har et vennepar der begge er lærere og de har alt for mange arbeidsoppgaver. Det er krevende og være lærer i dag, fordi det handler om så mye mer en kun være lærer.

 

 

Et annet problem for læreren er at han/hun fort blir skyteskiven om h*n tar tak i det. Vi har en kvinnelig lærer her i nabolaget som gjorde det, og hun fikk angre inderlig. Foreldrene til mobberne bestemte seg nemlig for å ta igjen med alle tilgjengelige midler fordi hun våget å kritisere gullungene deres, og hun endte opp med nervøst sammenbrudd og langtids sykemelding. Så lenge ikke slike lærere har skoleledelsen og kommunen (og lovverket) i ryggen, kan jeg forstå at de helst ikke vil gjøre noenting,

 

Min kone er lærer også. Jeg beundrer henne for innsatsen, men jeg ville ikke byttet med henne. Den jobben er alt for tøff. Hun har hatt mange førsteklasser, og hun sier at man ofte kan peke problemelevene ut allerede der.

 

Syns det blir feil å ''mobbe mobberne''. Hva får vi virkelig ut av å skamgjøre mobbing? Vil vi få mer balanserte voksne, eller skadet barn som ser på seg selv som ''ond'' for resten av sitt liv? Problemet er å gjøre for mye ut av noe som de aller fleste vil vokse ut av (noen fortsetter å mobbe folk som voksne, dette er jeg klar over, og det er ett problem).

 

Hva hjelper det offeret at mobberne kommer til å "vokse det av seg" om noen år? Hvordan kan man gjøre "for mye" ut av noe som i noen tilfeller får barn til å ta livet av seg?

Lenke til kommentar

 

 

Syns det blir feil å ''mobbe mobberne''. Hva får vi virkelig ut av å skamgjøre mobbing? Vil vi få mer balanserte voksne, eller skadet barn som ser på seg selv som ''ond'' for resten av sitt liv? Problemet er å gjøre for mye ut av noe som de aller fleste vil vokse ut av (noen fortsetter å mobbe folk som voksne, dette er jeg klar over, og det er ett problem).

Nå tror jeg ingen vil gå for og mobbe mobberne. Det jeg og fler snakker om, er og få en stopp på mobbingen. For det er fult mulig. Ingen voksne ville akseptert og bli utsatt for mobbing ved en arbeidsplass over flere år. Da ville tiltak bli iverksatt. Selvsagt eksisterer det tragiske historier fra arbeidslivet også. Men nå snakker vi om forsvarsløse barn og unge, det kan vi ikke sitte og se på. Jeg har nevnt i tråden flere tiltak som vil fungere. Men de vil nok ikke være tilstrekkelige overalt.

 

 

Hvor langt burde vi la oss gå i kampen for å ta mobberne?

 

Er ikke mobber selv btw, har heller aldri vært.. bare syns det er interessant

 

Har du barn selv? Jeg har 3. Personlig hadde jeg gjort alt for og redde mine barn. Men i man trenger ikke å ty til voldelige midler for og stoppe mobbing på skolen. Jeg hadde tatt mine barn ut av skolen om det ikke ble gjort noe fra skolens side. Mobberne kan med enkelhet fjernes ved og bytte skole, endre skoletid, holdes under kontroll av voksne, trenes i sosiale ferdigheter gjennom metodikken ART osv. Så det er mye man kan gjøre, problemet er at de tiltak vi i dag har, ikke fungerer tilfredsstillende. Selv om spesialister sier de kan vise til gode resultater. Men disse resultatene er tydeligvis ikke funksjonelle for opp mot 17 tusen barn og unge i dag. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mobbing/elever-som-mobbes-17-000-antall-mobbeklager-126/a/23331287/

Lenke til kommentar

Men hvor går grensen vår? Burde vi la folk lide for resten av deres liv for noe de gjorde som barn ved å stigmatisere dem som mobbere? Selvsagt kan man gjøre det veldig diskree, men folk vil som regel finne ut av hvorfor en elev plutselig måtte bytte skole, dette kan være noe som kan hjemsøke dem senere.

Jeg synes det er flott at du ser dette fra mobbernes side. Det er også en svært viktig debatt sett med faglige øyne. Men i denne tråden synes jeg fokus bør ligge på hva vi kan gjøre for og forhindre og stoppe mobbing. Lag gjerne en tråd om mobberne og hva man burde gjøre med dem. De er også barn. Jeg har nevnt et tiltak som retter seg direkte til mobberne og det er ART trening. http://www.confex.no/Kurs-og-konferanser/Skole-og-oppvekst/Introduksjonskurs-i-ART-trening-av-barn-og-unges-sosiale-kompetanse?gclid=CKvCj5q5-MECFeIGcwod-w8AMA

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vi må få vekk den guddommelige grensen mellom barn og andre mennesker. Barn er blitt hellige skapninger i vårt samfunn, og konsekvensen er at de har fått blankofullmakt til å ødelegge liv på så groteske måter at Lommemannen blir en julenisse i sammenligning. For ikke lenge siden sto de på døra mi og truet meg til å gi fra meg godteposen min. Jeg ga dem alt jeg hadde. Turte ikke annet. Vil ikke at de skal skrape opp bilen min med en spiker. Da ville jeg kunne blitt saksøkt dersom den som skrapte hadde fått ondt i armen av denne aktiviteten.

 

Jeg har med fornøyelse sett at noen voksne har gitt opp den samfunnsskapte våte drømmen om det uskyldige barnet. Det skal ikke mer til en en katt som har blitt satt fyr på før voksne begynner å revurdere sitt barnesyn. Det er som om Freud aldri har eksistert, og vi tenker på barn som den siste forskansning av hellighet og uskyldighet mot en avgrunn av kaos og oppløsning av alle verdier.

 

Nå tar jeg visst fullstendig av her....

 

Spørsmålet er: Er vi villig til å bore blikket i et par barneøyne og komme med en trussel som gjør barnet redd? Hvis ikke, vil mange mobbesaker aldri kunne bli løst. Vi må slutte å tro at barn ikke kan respektere en trussel, og at angsten tar barnet hvis det plutselig står overfor en voksen som sier: Hvis du er stor nok til å gi juling, er du stor nok til å få juling.

 

Dette er et språk barn forstår. Det er faktisk det språket de bruker seg i mellom, selv om voksne blir "sjokkerte" når de får et innblikk i dette. Sist var det en rektor som sto fram i media og var "sjokkert" over den grove nettmobbingen hun fikk lese på internett.

 

Det er klart en blir "sjokkert" når en lever i en fantasiverden hvor barn alltid er snille og uskyldige og gråter når en hører slemme ord. Det som er mer rimelig å bli sjokkert av er at en skole ledes av en person som blir "sjokkert" når hun møter en del av den virkeligheten barn lever i. Hvis skolen skal motarbeide mobbing på bakgrunn av hennes vrangforestillinger om barns virkelighet, så har en et vanskelig utgangspunkt.

Endret av ærligøs
  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Vi her hjemme har et vennepar der begge er lærere og de har alt for mange arbeidsoppgaver. Det er krevende og være lærer i dag, fordi det handler om så mye mer en kun være lærer.

 

 

Et annet problem for læreren er at han/hun fort blir skyteskiven om h*n tar tak i det. Vi har en kvinnelig lærer her i nabolaget som gjorde det, og hun fikk angre inderlig. Foreldrene til mobberne bestemte seg nemlig for å ta igjen med alle tilgjengelige midler fordi hun våget å kritisere gullungene deres, og hun endte opp med nervøst sammenbrudd og langtids sykemelding. Så lenge ikke slike lærere har skoleledelsen og kommunen (og lovverket) i ryggen, kan jeg forstå at de helst ikke vil gjøre noenting,

 

Min kone er lærer også. Jeg beundrer henne for innsatsen, men jeg ville ikke byttet med henne. Den jobben er alt for tøff. Hun har hatt mange førsteklasser, og hun sier at man ofte kan peke problemelevene ut allerede der.

 

 

Ja du viser helt klart på en av mange utfordringer lærere står i daglig mer eller mindre. Derfor så viktig at vi får gjort noe og det er politikerne som må på banen. Vi må få helsesøster tilbake til skolen, miljøterapeuter som direkte kan følge opp elever med adferdsutfordringer. I dag gjøres dette av unge assistenter uten fagkompetanse på utfordrende adferd.

Lenke til kommentar

Vi må få vekk den guddommelige grensen mellom barn og andre mennesker. Barn er blitt hellige skapninger i vårt samfunn, og konsekvensen er at de har fått blankofullmakt til å ødelegge liv på så groteske måter at Lommemannen blir en julenisse i sammenligning. For ikke lenge siden sto de på døra mi og truet meg til å gi fra meg godteposen min. Jeg ga dem alt jeg hadde. Turte ikke annet. Vil ikke at de skal skrape opp bilen min med en spiker. Da ville jeg kunne blitt saksøkt dersom den som skrapte hadde fått ondt i armen av denne aktiviteten.

 

Jeg har med fornøyelse sett at noen voksne har gitt opp den samfunnsskapte våte drømmen om det uskyldige barnet. Det skal ikke mer til en en katt som har blitt satt fyr på før voksne begynner å revurdere sitt barnesyn. Det er som om Freud aldri har eksistert, og vi tenker på barn som den siste forskansning av hellighet og uskyldighet mot en avgrunn av kaos og oppløsning av alle verdier.

 

Nå tar jeg visst fullstendig av her....

 

Spørsmålet er: Er vi villig til å bore blikket i et par barneøyne og komme med en trussel som gjør barnet redd? Hvis ikke, vil mange mobbesaker aldri kunne bli løst. Vi må slutte å tro at barn ikke kan respektere en trussel, og at angsten tar barnet hvis det plutselig står overfor en voksen som sier: Hvis du er stor nok til å gi juling, er du stor nok til å få juling.

 

Dette er et språk barn forstår. Det er faktisk det språket de bruker seg i mellom, selv om voksne blir "sjokkerte" når de får et innblikk i dette. Sist var det en rektor som sto fram i media og var "sjokkert" over den grove nettmobbingen hun fikk lese på internett.

 

Det er klart en blir "sjokkert" når en lever i en fantasiverden hvor barn alltid er snille og uskyldige og gråter når en hører slemme ord. Det som er mer rimelig å bli sjokkert av er at en skole ledes av en person som blir "sjokkert" når hun møter en del av den virkeligheten barn lever i. Hvis skolen skal motarbeide mobbing på bakgrunn av hennes vrangforestillinger om barns virkelighet, så har en et vanskelig utgangspunkt.

Et meget godt skrevet innlegg med masse interessant stoff og diskutere. For du peker helt klart på områder som er verdt og ta en titt på. Jeg kommer tilbake til dette i morgen håper jeg. Nå må jeg ta kvelden. Har vakt tidlig i morgen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

I dag gjøres dette av unge assistenter uten fagkompetanse på utfordrende adferd.

 

Ja, min kone klager over det. Problembarna blir tatt ut av undervisningen fordi de bråker, og satt på grupperom med assistentene. Som ikke vet sin arme råd...

 

Det som er mer rimelig å bli sjokkert av er at en skole ledes av en person som blir "sjokkert" når hun møter en del av den virkeligheten barn lever i. Hvis skolen skal motarbeide mobbing på bakgrunn av hennes vrangforestillinger om barns virkelighet, så har en et vanskelig utgangspunkt.

 

Jeg tilbrakte mitt første studieår på et hybelbygg som vi delte med lærerskolen. (For 30 år siden dette.) Disse lærerstudentene var sørlandsjenter som drømte om å være lærer i en førstklasse med solskinn i håret og små barn som ville sitte på fanget og høre eventyr. "Hva om dere havner i en 8. klasse på Romsås eller Tveita?", pleide jeg å spørre. Men det kunne de ikke svare på, for det var ingenting i lærerutdannelsen som forberedte dem på den situasjonen.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg tilbrakte mitt første studieår på et hybelbygg som vi delte med lærerskolen. (For 30 år siden dette.) Disse lærerstudentene var sørlandsjenter som drømte om å være lærer i en førstklasse med solskinn i håret og små barn som ville sitte på fanget og høre eventyr. "Hva om dere havner i en 8. klasse på Romsås eller Tveita?", pleide jeg å spørre. Men det kunne de ikke svare på, for det var ingenting i lærerutdannelsen som forberedte dem på den situasjonen.

 

Geir :)

 

Jeg vet....

 

Det tragiske er at mange av disse er dyktige lærere dersom de slipper å få utagerende elever i klassen. Noen av lærerne som ikke takler bråkmakerne/mobberne, er helt fantastiske på å skape trygghet for elever som sliter med selvsikkerheten og lignende

 

Men i norsk skole setter vi alltid ut et par ulver i saueflokken....

 

De som konspirerer om norsk innvandringspolitikk, burde rette litt søkelys på norsk skole. Noam Chomsky sa vel noe sånt som at ingen maktmennesker har interesse av et velfungerende skolesystem. Vi trenger folk som er smarte nok til å kunne utføre enkle jobber, og dumme nok til å finne seg i dette (det var vel George Carlins formulering).

 

Da jeg jobbet som lærer, fikk jeg også følelsen av at dette systemet er skapt for å holde folk nede. Nils Arne Eggen har sagt at vi mennesker kan takle mange nederlag, bare vi har 1 ting vi virkelig er gode til. I norsk skole drar vi elever ut etter håret for å gi dem mer av det de hater og ikke får til. Denne torturen kalles eufemistisk for "spesialundervisning".

Endret av ærligøs
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi må få vekk den guddommelige grensen mellom barn og andre mennesker. Barn er blitt hellige skapninger i vårt samfunn, og konsekvensen er at de har fått blankofullmakt til å ødelegge liv på så groteske måter at Lommemannen blir en julenisse i sammenligning. For ikke lenge siden sto de på døra mi og truet meg til å gi fra meg godteposen min. Jeg ga dem alt jeg hadde. Turte ikke annet. Vil ikke at de skal skrape opp bilen min med en spiker. Da ville jeg kunne blitt saksøkt dersom den som skrapte hadde fått ondt i armen av denne aktiviteten.

 

Jeg har med fornøyelse sett at noen voksne har gitt opp den samfunnsskapte våte drømmen om det uskyldige barnet. Det skal ikke mer til en en katt som har blitt satt fyr på før voksne begynner å revurdere sitt barnesyn. Det er som om Freud aldri har eksistert, og vi tenker på barn som den siste forskansning av hellighet og uskyldighet mot en avgrunn av kaos og oppløsning av alle verdier.

 

Nå tar jeg visst fullstendig av her....

 

Spørsmålet er: Er vi villig til å bore blikket i et par barneøyne og komme med en trussel som gjør barnet redd? Hvis ikke, vil mange mobbesaker aldri kunne bli løst. Vi må slutte å tro at barn ikke kan respektere en trussel, og at angsten tar barnet hvis det plutselig står overfor en voksen som sier: Hvis du er stor nok til å gi juling, er du stor nok til å få juling.

 

Dette er et språk barn forstår. Det er faktisk det språket de bruker seg i mellom, selv om voksne blir "sjokkerte" når de får et innblikk i dette. Sist var det en rektor som sto fram i media og var "sjokkert" over den grove nettmobbingen hun fikk lese på internett.

 

Det er klart en blir "sjokkert" når en lever i en fantasiverden hvor barn alltid er snille og uskyldige og gråter når en hører slemme ord. Det som er mer rimelig å bli sjokkert av er at en skole ledes av en person som blir "sjokkert" når hun møter en del av den virkeligheten barn lever i. Hvis skolen skal motarbeide mobbing på bakgrunn av hennes vrangforestillinger om barns virkelighet, så har en et vanskelig utgangspunkt.

Jeg tror som deg at vi har tatt av fullstendig i vår naive tro på at alle barn er uskyldige vesener som ikke må røres. Det og ta tak i et barn som er direkte stygg mot andre barn eller dyr burde fult ut aksepteres, uten at man hyler barnemishandling.

 

Jeg støtter på ingen måte at vi skal tilbake der riset sto fremme klar til bruk. Men jeg støtter gode effektive konsekvenser for barn som trenger og strammes opp. Det er mange mulige konsekvenser mobbere på skolen kunne få. Sitte igjen i noen uker, jobbe for vaktmesteren (i dag vil de korrekte hyle barnearbeid, men ingen har til nå død av og jobbe litt), vi har nevnt i tråden å bytte skole, annen skoletid, helst på kveldstid. Det er sikkert mange andre metoder for å markere rettferdighet ovenfor offer. For det er ofret vi skal ha i fokus, ikke mobberen i første omgang.

Lenke til kommentar

 

Jeg selv er for privatskoler, fordi de vil måtte ivareta interessene til hver eneste elev på en best mulig måte. De vil måtte bekjempe mobbing, og ha nulltoleranse for det, ettersom de ellers ville fått dårlig rykte på seg for å ha mobbere, og dermed tapt elever, som igjen betyr mindre profitt osv.

Nå er det jo velkjent at det finnes mobbing på privatskoler rundt om i verden. Folk har nemlig ikke noe imot å sende barna sine til slike skoler, så lenge de enten:

A. Er overbevist om at deres egne unger ikke vil være blant ofrene. Eller:

B. Mener at ungene har godt av det. (Fordi det hadde de selv, når de gikk på en slik skole.)

 

Geir :)

 

Selvsagt vil du finne eksempler på det. Men i en skikkelig konkurranse mellom skolene, så vil skoler som har dårlig rykte på seg for å takle mobbing dårlig, tape mot skoler som har godt rykte på seg for å takle problemer med det, samt annet. Ting henger litt i sammen også. Det er mange faktorer som skaper inntrykk av at skolen er god og leverer kvalitet. Er man god til å håndtere mobbing, så gir dette et godt ansikt utad. Alt kommer an på folks oppmerksomhet. Dersom man kan få en regjering til å fokusere på mobbing i den offentlige skolen, så vil det være enda lettere for de samme menneskene i et fritt privat samfunn å få de private til å gjøre det samme. Fordi alt dreier seg om å tilfredsstille folkets behov. Når mobbing er et aktuelt tema, som blir viktig for folk å bekjempe, så vil folk bli bevisste på det, og da holder ikke "teorien din", A og B lenger. Forutsetningen for A og B er holdninger blant folk. De kan man endre :) Endret av тurbonєℓℓo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror som deg at vi har tatt av fullstendig i vår naive tro på at alle barn er uskyldige vesener som ikke må røres. Det og ta tak i et barn som er direkte stygg mot andre barn eller dyr burde fult ut aksepteres, uten at man hyler barnemishandling.

 

Jeg støtter på ingen måte at vi skal tilbake der riset sto fremme klar til bruk. Men jeg støtter gode effektive konsekvenser for barn som trenger og strammes opp. Det er mange mulige konsekvenser mobbere på skolen kunne få. Sitte igjen i noen uker, jobbe for vaktmesteren (i dag vil de korrekte hyle barnearbeid, men ingen har til nå død av og jobbe litt), vi har nevnt i tråden å bytte skole, annen skoletid, helst på kveldstid. Det er sikkert mange andre metoder for å markere rettferdighet ovenfor offer. For det er ofret vi skal ha i fokus, ikke mobberen i første omgang.

 

 

Lærer: Hvis du Preben ikke slutter å smøre hundebæsj over maten til Navida, så skal jeg....

 

Preben: Ja, hva skal du lærer? Skal du bli sint og rød i ansiktet? Skal du organisere et møte? Skal du trøste Navida? Du bør tenke på at hvis du rører meg, så anmelder jeg deg til politiet. Foreldrene mine har sagt at dersom du sier noe som kan oppfattes som en trussel, så skal vi anmelde deg. Du er bare en avmektig liten dritt som ikke har lov til å gjøre noe som helst. Flytt deg, jeg må ut å hente mer hundebæsj!

 

 

Barn vet at bak enhver lærer står det et politikorps klar til å gripe inn og en mobb av "sjokkerte" foreldre klar til å kaste seg over overgriperen. Det beste er å la mobbingen fortsette mens en surrer i hop ineffektive tiltak slik at en har papirer på at en har "tatt problemet på det største alvor".

Endret av ærligøs
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mobberne vet så utrolig godt hva de gjør! De fortsetter så lenge de har bestemt seg for det, da hjelper det ikke at lærerne gir de en klapp på skuldra for å gå tilbake til kaffekoppen, de har en jobb og gjøre og den jobben består ikke kun av å være til stede i timene...

(Opplæringsloven § 9a-1.Generelle krav
Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.)

Alle som melder ifra om mobbing og plaging burde bli tatt på alvor, det har jeg enda til gode og oppleve, hver eneste gang var det en liten kommentar fra lærerne sin side som
"Ikke gjør det igjen da *navn*"
"ikke bry deg om de så slutter de"

Endte mere opp med at jeg fikk skylden istedet for mobberne som fortsatte og fortsatte.
Det er ikke en ting jeg kunne gidd mere faen i enn et fakkeltog mot mobbing, mulig andre setter pris på det, jeg gjør ihvertfall ikke, jeg ville ha hjelp, men fikk det aldri

For å løse problemet må varslerne bli tatt på alvor og ansatte på skolen må gjøre noe med det
Flytter man de som mobber flytter man problemet
Flytter man de som blir mobbet, vel mest sannsynlig ender de opp med og bli mobbet igjen


  • Liker 1
Lenke til kommentar

har har ikke lest alt som er skrevet, men etter min oppfatning er grunnen til at vi ikke få begrenset mobbingen at det ikke får konsekvenser.

 

I det voksne liv bli gjerne paragrafer som æreskrenkelse tatt i bruk og mobberen blir dømt.

I skolen blir det i bestefall "Ikke gjør det igjen" samtale på kontoret

 

Slår man til noen i det voksne liv ender man gjerne opp i fengsel, eller ihvertfall får en heftig bot.

Slår man til noen i skolegården blir man kanskje utvist ut dagen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Slår man til noen i skolegården blir man kanskje utvist ut dagen.

Her er noe av det fundamentale problemet. Utvisning er en de facto belønning. Det blir som å få fri fra jobben uten å bli trukket i lønn. Det gir høy status å bli utvist (blant deler av elevene), og dagen med å spille GTA viste seg å bli en koseligere dag enn en vanlig skoledag. Hvorfor ikke kjøre grisehodet til Trygve ned i dassen enda en gang?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...