Gå til innhold

Den hyggelige tråden om spill som hobby.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

DriveClub kunne vært en grunn alene til å kjøpe meg PS4, det ser sykt fett ut.

Problemet er at det aller meste "ser fett ut". Aliens: Colonial Marines? Ikke bare så det fett ut, men det var en offisielt oppfølger til filmen Aliens. Watch Dogs? Så fett ut på E3. Her hjemme, derimot... Duke Nukem Forever? Hyllet som klassiker før det kom. Etterpå... vel... :p

 

Poenget er at alle kan se bra ut. Å være bra er noe helt annet.

Lenke til kommentar

Problemet er at det aller meste "ser fett ut". Aliens: Colonial Marines? Ikke bare så det fett ut, men det var en offisielt oppfølger til filmen Aliens. Watch Dogs? Så fett ut på E3. Her hjemme, derimot... Duke Nukem Forever? Hyllet som klassiker før det kom. Etterpå... vel... :p

 

 

 

Poenget er at alle kan se bra ut. Å være bra er noe helt annet.

 

 

Har allikevel troa på Driveclub ;)

Lenke til kommentar

Vil man ha bra historie kan man jo se en film. ;)

 

Mja, det er vel det eg skulle ønske var tilfelle i langt mindre grad, altså at spel ikkje berre er «leik», men at det var eit større tilbod som faktisk kan erstatte filmar/bøker. Eg meiner, viss eg kan ete eit stykke pizza som eg tenkjer på i fleire år etterpå, så vil eg jo gjerne det! :)

 

Spill er først og fremst popkultur og det tror jeg det vil forbli i lang tid. Mediet sliter med det samme problemet som film; det er så dyrt å lage at man er avhengig av å appellere til et stort publikum, som igjen legger store begrensninger på hvilke tema man kan ta opp og hvordan en historie fortelles. Det er en høna og egget-problematikk der man ikke helt vet om man bør skylde på lavpannede forbrukere eller mangel på visjoner hos produsentene, men uansett må vi belage oss på at spill som medium også fremover ikke blir tatt like seriøst som andre media. At en voksen mann/kvinne bruker mye tid på spill vil nok fortsette å være mer intellektuelt "suspekt" enn å f.eks. lese bøker.

 

Ja, det er nok mykje sant det du skriver, men eg likar å tru at vi allereie no ser ei endring. Det er mange gode indie-spel der ute, og det blir stadig enklare og billegare å lage spel, og ikkje minst enklare å distribuere dei. Det er kanskje lettare for ein enkeltperson å lage eit godt spel enn å lage ein god film per i dag, men store produksjonar som Skyrim, Infinite og TLOU er jo avhengige av å selge i store mengder, og må då ta val etter dette.

 

Eg har ein ide om at dette er noko av grunnen til at store namn som Cliff Bleszinski og Ken Levine har valt å gå over til mindre studio, der dei kan få større fridom til å lage dei spela dei sjølv ynskjer, men det blir jo spekulering.

 

Lenke til kommentar

 

Vil man ha bra historie kan man jo se en film. ;)

 

Mja, det er vel det eg skulle ønske var tilfelle i langt mindre grad, altså at spel ikkje berre er «leik», men at det var eit større tilbod som faktisk kan erstatte filmar/bøker. Eg meiner, viss eg kan ete eit stykke pizza som eg tenkjer på i fleire år etterpå, så vil eg jo gjerne det! :)

 

Kanskje litt viktig å ta med resten av avsnittet også. ;)

 

Skjønner at du vil føle tiden din er utnyttet bra, og at du sitter igjen med noe etterpå. Men hva kreves for å sitte med den følelsen? Noen kan sitte i timesvis for å få litt bedre rundetid i et racingspill, og føler tiden er godt utnyttet. Å grinde Diablo i en evighet kan virke kjedelig for noen, mens andre er svært fornøyd om de får litt bedre utstyr. Noen vil ha en bra historie, mens andre gir blaffen og vil heller ha bra underholdning. Vil man ha bra historie kan man jo se en film. ;)

Det jeg mener er at forskjellige folk spiller forskjellige spill. Noen vil ha en dyp, meningfylt historie. Andre vil ha litt hjernedød action, og noen vil konkurrere med andre folk. Noen surrer rundt uten noe spesielt å gjøre, og stortrives med det. Det med at man "kan jo se en film" om man vil ha historie er ikke min personlige mening, men var mer ment som et eksempel.

 

Eller for å se det på denne måten: For meg er historien svært viktig i enkelte spill, men den er uansett bare en del av den. Jeg foretrekker å spille racing-spill med ratt, men gir blaffen i historien der. Jeg elsker å dykke ned i universet til Mortal Kombat og Resident Evil, og vet nok litt mer enn hva godt er om begge to. :p Men det er fordi jeg elsker universet i begge to. Historien i sånne spill (spesielt Mortal Kombat) er ganske uviktig for meg. Den er bare der for å gi folkene en grunn til å sloss, og for å gi dem en personlighet. Men fordi de har så lang bakgrunnshistorie osv jeg har satt meg inn i, føler jeg at de har en grunn til å være der. Det igjen gjør at jeg er svært spent på MKX. Spesielt Cassie Cage interesserer meg. Kjenner henne logisk nok ikke fra før, men hun er datteren til Johnny Cage og Sonya Blade. Begge to er gamle kjente, så det skal bli interessant å møte datteren deres. Før jeg knuser trynet på henne (bokstavlig talt), stikker ut øynene hennes og maltrakterer kroppen på måter vi ikke kan nevne på et familievennlig forum, så klart. :p

 

Jeg vet fint lite om folkene i Street Fighter (annet enn de fra SF2, Cammy, og de to fra Final Fight), så når jeg spiller sånne spill føles det bare som om jeg har to dukker som denger løs på hverandre. Det er morsomt å se Ryu og Ken denge løs på hverandre, men Viper, han tjukke fyren, eller han der bokseren? Steve, eller noe sånt? Aner ikke hvem det er, og det gjør slossingen med dem meningsløs.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...