Gå til innhold

Psykokafe (lov å være blid, lov å være dritt lei..)


heblilla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Skjebnens ironi:

Dess mer livet går bedre, dess mer innser jeg hvor ille det er og hvor langt det er til toppen. Jeg skulle ønske jeg hadde tatt selvmord når jeg hadde sjansen. Nå er jeg på vei opp, og da er det litt vanskelig å "motivere seg" :p (til å dø).

 

På den annen side, jeg kunne jo ha kladdet det til og endt opp grønnsak i rullestol.

 

Kunne gått glipp av noe bra frem i tid, og... :)

Lenke til kommentar

 

1. oktober er jeg ute på frivillig "soning", men må si tiden går sakte nå når jeg nærmer meg.

 

Hva skal du gjøre når du kommer ut?

 

Jobbe, treffe kjentfolk og bli kjent med nye folk :) . Fikk 29 000 kroner i bot for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand + besittelse av litt cannabis og LSD, så må vel bare tjene penger til det.

Endret av Rescue me
Lenke til kommentar

 

Jobbe, treffe kjentfolk og bli kjent med nye folk :) . Fikk 29 000 kroner i bot for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand + besittelse av litt cannabis og LSD, så må vel bare tjene penger til det.

I hvilken grad snakker vi ruspåvirket?

Merker du stigmatisering?

Folk er vel litt mer skeptisk, men finner jo ut hvem det er verdt å ta vare på.
Lenke til kommentar

Hva så, om jeg aldri hatt fått vite at jeg gikk glipp av det?

Jeg antar det er en slags "vrangforestilling" friske mennesker har, om at man må leve lengst mulig for å få med seg mest mulig... :p

 

Det er i alle fall ikke rasjonelt, med mindre man har spesielle religiøse forestillinger som sier det er feil å begå selvmord, at man havner i svovelhelvetet da, f.eks.

 

Men, ja, vrangforestilling - det er jo også en vrangforestilling at livet på Jorden er bra. De avskriver alt det forferdelige med "det er ikke meg, det er ikke oss, det er dem".

 

Men ved å ha slike vrangforestillinger kan man jo nyte livet.

 

"Ignorance is bliss".

 

(Det er mye som tyder på at deprimerte har et mer realistisk bilde av hvem man er og hva man kan - resten har overdreven optimisme. Dette er smart for en deprimert å prøve og huske på, om man blir "blendet" av alt det positive de andre sier om seg selv og sine.)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette er et jævla bra og deprimerende poeng, Sylar. Jeg skulle ønske jeg aldri innså ting som dette. Skulle ønske jeg fortsatt levde i drømmeverdenen til "resten av verden".

 

"Resten av verden" som føles som "alle" andre...

 

På en annen side så kan man alltid finne sanne argumenter for alt.

 

På en måte kan man konkludere med at verden ikke er så høytidelig. At vi deprimerte lever i en vrangforestilling selv fordi vi tar alt så alvorlig og så faktisk. Vi alle har vår egen vrangforestilling.

 

EDIT: MEN, jeg kan slå ned den påstanden med å si at det faktisk er grunn til føle livets mørke. Fordi sannheten, den mest korrekte vrangforestillingen er iforhold til hvordan verden forholder seg til deg, ikke hva den KAN. Hvis du har få venner, hvis folk synes du er en klatt, hvis du istedenfor for å ha opplevd normale ting som folk snakker om, hat gått gjennom de årene med depresjon og andre sjebner og "mistet" det andre har fått, så er det en realitet.

 

EDIT: Hjelper det deg å komme deg videre? Er det konstrukivt? Nei, det får deg bare lenger ned. Men det er DET du føler, og det er ikke ubegrunnet (bare overdrevent, trnsynt, pessimistisk). Hva faen skal du gjøre når du føler destruksjon og mørke? Jeg er heldig, fordi jeg tidlig fikk evnen til å perfeksjonere og finne løsninger på ting. Men motstanden er større enn framdriften.

 

Problemet er bare at du aldri kan komme tilbake til drømmeverdenen som ble tatt fra deg. Vrangforestillingen man vokser opp i når alt er nytt og flott, derbdu glemmer ting som skjer og ikke tenker over det 5 år etterpå, det man har lært kan man ikke slette. Mens andre ser på livet på en helt annen måte, og kommer opp i situasjoner og føler at det ikke truer drømmeverdenen, fordi de ikke har tenkt (innsett) den brutale sanningen, så vil det på en måte ikke være noe vi må lære oss. Det jeg mener, mens vi allerede har opplevd ting som gjør sterkt nok inntrykk på oss til å se den mer brutale, deprimerende siden av ting, så er det noe de fleste enda ikke har måttet blitt konfrontert med. Slike tanker som bare går videre som en snøball nedover mount føkken everest som forrurenser de fleste (alle?) tankene som dukker opp i løpet av en dag.

 

Jeg har hatt en del fine dager dette året, men alikevel klarer jeg ikke å nyte det, det føles ikke som en fin ting. Men jeg vet at det hadde vært good shit for AdNeuseam from the far past. Jeg vet at det er ting jeg burde bli glad av, med logisk tenkning. Men jeg føler det ikke.

 

Jeg vet at jeg ved å totalt endre tankemønster så kunne jeg (vi, de) ha funnet lykke i å sitte å se TV hele dagen og fete seg opp på ostepop - det er teoretisk fullt mulig. Men man blir påminnet så ofte forskjellen mellom "meg" og andre, og "mitt" og deres liv. Og argumentene for at alt er håpløst, alt er dritt er ikke tomme. Det er nok mulig å "fikse alt", men det krever så sinnsykt mye arbeid og mot. Og sannheten er at de negative tankene jeg har om meg selv, stemmer. Selv om det egentlig ikke betyr i nærheten så mye som det føles i hodet så er jeg merket for livet, og reagerer følelsemessig og kognitivt helt annerledes enn da jeg var "frisk"/uberørt, før alle disse år med depresjon.

 

Dette er noe jeg føler psykologer osv. ikke tar så mye hensyn til, and I don't blame 'em. Jeg tror at hovedgrunnen til at de klarer å hjelpe folk er fordi de klarer å overbevise pasienten til å se samme vrangforestilling som dem. Jo mer du er påvirkbar av omgivelsene, jo mer håp er det for deg. Det er de påvirkbare som er mest sårbare og nakne, og det er mangelen på beskyttelse som gjør at du blir slått i bakken. De som er skadd har skjoldet oppe og er mer eller mindre klar for å ta imot angrep.

 

Dette gjelder jo ikke alle, alt har unntak. Men for mange typer mennesker så er det slik.

 

 

Jeg har hatt mye framgang med en type terapi, som jeg har satt istand selv. Mye iforhold til hvor jeg har vært, lite iforhold til hvor jeg trenger å komme meg. Det er som du sier Tåkelur. Oppturen gir en god oversikt over hvor du var, og foran deg ser du bare oppoverbakken.

Endret av AdNauseam
Lenke til kommentar

Føles som om jeg har influensa nå :hm: er ikke vaarm i panna er egentlig kald,men helt slapp i musklene og hodeverk. hadde lyst å kjøpe is men klarte å la være i dag og:) Tror jeg skal prøve å sove litt nå. er så trøtt og har lest historie og i stedet for å høre på musikk når jeg er ute så lærer jeg nytt språk :) Har litt lyst å lese mer historie lurer på mr om nomadene og sumererne b.l.a :) Også ønsker jeg meg snn klisterhjerne egentlig så må pugge mer :) Må finne ut hvordan jeg får det ihvertfall. Ønsker å huske mer :) Tror jeg har lest 1 kapittel ti ganger nå. så må jo huske en del, men nå begynner det morsome stikkord :) Etter det kommer jeg sikkert til å huske hele kapitelet :) Går og lager meg en vvarm kopp t med honning og melk jeg:) må være frisk allikevel.

 

Jeg syntes ikke den her var noe bra:

 

:-*

 

Hehe :)

 

Jeg kopierte denne :

 

11. Uansett hva du gjør vil det være ubetydelig, men det er svært viktig at du gjør det.
– Mahatma Gandhi

 

Eller skjønner jeg den ikke?

 

Fordi jeg så en film i går og en sa den i en replikk og jeg reagerte på den og forstår den ikke da kanskje?

 

For hvordan kan noe være viktig hvis det samtidig er ubetydelig? Mener ikeå rakke ned på Gandhi, men hva er motiverende med den og da fordi fant den på en sånn motivasjon side i tilegg hehe :).

 

Det her er uansett ubetydlig men viktig at jeg gjør :) Ja motiverende ubetydleig o viktig :) Au kanskje jeg driver med avgudsyrkelse nå ?

 

Hva ville Gud sagt lurer jeg på nå :roll:

Endret av Sabell
Lenke til kommentar

Sabell, hele livet ditt er jo egentlig ubetydelig. Men det er fortsatt forskjell på å sitte i sofaen hele livet og å ha et fint liv med mange venner og opplevelser. Fortsatt ubetydelig? Ja. Viktig? Ja. For mens du lever dette ubetydelige livet så kan du ha det godt eller du kan ha det vondt, eller begge deler.

 

Slik ser jeg det ihvertfall.

Lenke til kommentar

Dette er noe jeg føler psykologer osv. ikke tar så mye hensyn til, and I don't blame 'em. Jeg tror at hovedgrunnen til at de klarer å hjelpe folk er fordi de klarer å overbevise pasienten til å se samme vrangforestilling som dem. Jo mer du er påvirkbar av omgivelsene, jo mer håp er det for deg. Det er de påvirkbare som er mest sårbare og nakne, og det er mangelen på beskyttelse som gjør at du blir slått i bakken. De som er skadd har skjoldet oppe og er mer eller mindre klar for å ta imot angrep.

Livsfilosofi er subjektivt, så ingenting er noe mer riktig enn annet. Men ulike tankeganger gir store utslag i graden av trivsel.

Lenke til kommentar

Livsfilosofi er subjektivt, så ingenting er noe mer riktig enn annet. Men ulike tankeganger gir store utslag i graden av trivsel.

Nettopp. Det er det jeg sier og defor blir det så vanskelig.

 

En av de beste egenskapene du kan ha er å kunne se ting fra flere vinkler å ta hensyn til forskjeller.

 

Og folk har en tendens til å se for enkelt på ting, og konkludere fo fort med typiske uttrykk og uttalelser - ofte negative mot dem de omtaler.

 

 

Det jeg til slutt har komt fram til er at depresjonen ikke trenger å ha rett. Fuck det, jobb konstruktivt oh bevegbdeg fremover.

 

Det er jævla komplisert, men det er alltid en løsning på ting. Selv om jeg egentlig ikke ser mange selv.

Lenke til kommentar

Camper litt på sykehus denne uka, og da var det jo naturlig å ta en tur innom her (diskusjon.no).

Dette møtte meg:

post-16418-0-67273600-1411808655_thumb.png

Fatter ikke hvorfor de mener det kan være sånt materiale her :nei:

 

Litt mer helsesutring: sykehuset sparer penger, så alle varmeovnene er skrudd av på natta, noe som fører til at innetempen detter til 10°-15°.. nydelig.. Workarounden var visst i følge sykepleierne å sette varmekablene på badet på 50°, og la døra stå oppe, da ville det ihvertfall krype litt over 15°. Nå står det en veldig uregistrert varmeovn i hjørnet her og sørger for god varme i rommet :)

Lenke til kommentar

Jeg våknet opp inne i et helt svart rom (branndør) og ante ikke hvordan jeg skulle komme meg ut. Jeg gikk til den eneste stripen av lys jeg så, men fikk den ikke opp (det var altså skapet til printeren). Vanligvis vet jeg jo hvor døren er i blinde, men jeg var helt retningsblind. Snål opplevelse hver gang det skjer. En annen gang var alt i rommet speilvendt! Brainfuck.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...