Gå til innhold

Mistet lappen - kjørte for fort


Anbefalte innlegg

Jeg ble tatt for å kjøre for fort i helgen.. ble målt til 121km/t i en 80 sone. Jeg samtykket på stedet, men har i etterkant hørt at det ikke var så lurt. Har hørt at jeg burde trekke samtykket. Han noen erfaringer med dette? Har det noe å si at jeg jobber i forsvaret og har god bruk for lappen her? Veiene var også tørre og det var ingen andre biler på veien.

Takker for svar!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Beslaget må du sannsynligvis leve med uansett..

Ved å ikke samtykke blir saken behandlet i politiet i løpet av 3 uker (den perioden kan de uansett ta lappen din..)

Ved å samtykke blir saken behandlet når de gidder, og det hender at det tar lang tid.

 

Du kan når som helst trekke tilbake samtykket ditt, så får det være opp til deg å vurdere.

 

Jobben i forsvaret hjelper neppe, du må nok leve med 5-8 mnd beslagstid (forutsatt at du ikke hadde en masse prikker fra før)

 

Med mindre det er skjerpende omstendigheter er det vel sannsynlig at du havner i det lavere sjiktet her, siden 5-8 mnd gjelder i hastighet på 120-130 i 80-sona.

Lenke til kommentar

Jeg ville trukket samtykken så fort som mulig og forsøkt å skrive et brev til politijuristen der han kan få lese din versjon av saken før han kommer til en konklusjon. Dette brevet leverer du bare på politistasjonen og ber dem sende det til juristen. Sjansen for at du får medhold er lik null, men dersom det var særlige grunner for at du kjørte over fartsgrensen har du en liten mulighet for å få kortere sperretid.

 

 

At det var fine forhold har dessverre ingenting å si for disse maktsyke jævlene.

Lenke til kommentar

Mitt råd er å ALDRI godta inndragning. Har du godtatt inndragningen bør du umiddelbart trekke den tilbake. Om ikke risikerer du at saken blir liggende ubehandlet, jeg har hørt om folk som har gått å ventet i 2 år, trakk godkjennelsen og fikk førerkortet tilbake igjen etter 3 uker. Sistnevnte ble henlagt, dog antageligvis pga. behandlingstiden. Straff får du nok uansett så det er som oftest greiest å få saken avklart så fort som mulig.

Lenke til kommentar

Trekk den tilbake dersom det er mulig. Det at politiet sier du burde godta forelegget på stedet er bare løgn. Ved å ikke godta på stedet får du det samme tilbudet i posten innen 3 uker, er også en del historier om folk som slipper unna pga at politiet bruker for lang tid.

Anngående jobbsituasjon er det typisk at man får beholde lappen på f.eks. traktor dersom man trenger det i jobbsammenheng, har også hørt om noen som fikk lov til å kjøre moped.

Lenke til kommentar

Anngående jobbsituasjon er det typisk at man får beholde lappen på f.eks. traktor dersom man trenger det i jobbsammenheng, har også hørt om noen som fikk lov til å kjøre moped.

 

Dette er vandrehistorier, og skyldes at traktor og moped en gang i tiden ikke hadde krav om førerrett (under visse omstendigheter).

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Du trekker lett samtykket ved å møte opp ved politistasjonen. (Skrive en kort lapp eks; Jeg Navn navn trekker herved mitt samtykke den xx xx xx. Sørg for kopi & stempelmerking)

Du får garantert ikke lappen tilbake fordi du trenger den i jobb sammenheng, det var du som valgte å legge deg 40km/t over fartsgrensen, ingen andre.

Tips; For guds skyld, hvis du skriver brev og forklarer din sak, det hjelper ikke å si at veiene var tørre & ingen andre biler på veien.

 

Lykke til, og håper at du har lært noe =)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg ser det er mange som argumenterer for at man aldri skal samtykke på et førerkort beslag, og som vanlig er dette på bakgrunn av behandlingstid. Argumentene som bygger opp dette, kan dere faktisk dokumentere disse?

 

Det ble nevnt et eksempel på 2 års behandlingstid. Hva var årsaken til førerkortbeslaget? Var denne personen i det heletatt innom sitt politikontor og purret eller kan tilfeldighetene være at han/hun har løyet for å sette seg selv i en offerrolle for å skjule realiteten?

 

Jeg kjenner ikke til et eksempel hvor det har blitt brukt unaturlig lang tid på en slik vurdering uten at det ligger grunn for dette. De eksemplene som har dukket opp innenfor mine omgangskretser har det som oftest vist seg å være en grunn for at behandlingstiden har tatt lenger enn tre uker. Og uansett så har denne tiden blitt trukket fra på den endelige dommen.

Da jeg selv mistet førerkortet for noen år tilbake, riktig nok for sladding på tom parkeringsplass ikke fart som i dette tilfellet, fikk jeg igjen førerkortet mitt på etter 3 uker.

 

Dette er vandrehistorier, og skyldes at traktor og moped en gang i tiden ikke hadde krav om førerrett (under visse omstendigheter).

Da jeg mistet førerkortet mitt så ble jeg oppfordret av min daværende arbeidsgiver å forhøre meg rundt akkurat dette, og i følge politibetjenten som jeg pratet med så kunne man vistnok søke om å få beholde/få igjen førerkortet på moped (Traktor ble det ikke sagt noe om) på bakgrunn av ugunstige arbeidstider/forhold og at alternativ transport, her taxi, ikke kunne forsvares.

Lenke til kommentar

Jeg ser det er mange som argumenterer for at man aldri skal samtykke på et førerkort beslag, og som vanlig er dette på bakgrunn av behandlingstid. Argumentene som bygger opp dette, kan dere faktisk dokumentere disse?

 

Det ble nevnt et eksempel på 2 års behandlingstid. Hva var årsaken til førerkortbeslaget? Var denne personen i det heletatt innom sitt politikontor og purret eller kan tilfeldighetene være at han/hun har løyet for å sette seg selv i en offerrolle for å skjule realiteten?

Nå har jeg hørt om mange eksempler, men jeg kan ta to konkrete eksempler fra folk jeg kjenner.

 

Førstemann ble tatt i laserkontroll. Jeg husker ikke nøyaktig målt hastighet, men han fortalte at han hadde hatt ca. 160km/t på meteret i 80 eller 90-sone, jeg husker ikke lenger. Det ble selvfølgelig beslag av førerkort, og så skjedde det ingenting. Han gikk uten å høre mer i 2 år, før han dro til lensmannskontoret tror jeg det var og trakk godkjenningen. Etter 3 uker fikk han igjen førerkortet og saken ble "henlagt på grunn av bevisets stilling), jeg leser "vi dreit oss ut og glemte saken".

 

Det andre konkrete eksemplet jeg kommer på var en jeg kjenner vokste opp sammen med. 5 dager etter han fikk førerkort møter han en politibil når han kjører ut fra Bodø sentrum. Han har da veldig stor fart og ligger i venstre felt i en slak venstresving når han møter politibilen. Han viker til høyre, får hjulslipp og drifter av veien og ut på sykkelstien på høyre side. Der fortsetter hjuslippen, men han drar bilen inn på veien igjen og stopper. Han innrømmer en hastighet på 80km/t om jeg ikke husker feil (som antageligvis er ca. halvparten av reell hastighet. Politiet beslagla førerkortet med hans samtykke. Etter 8 mnd trekker han samtykket i beslaget. 3 uker etter får han tilbake førerkortet og et forenklet forelegg for fartsovertredelse 80km/t i 60-sone. Den gang da var det et levelig beløp som jeg desverre ikke husker.

 

Mens jeg var i militæret hadde vi no slags foredrag av politiet. Jeg spurte den gang om det under noen omstendighet var en fordel å godta inndragning av førerkort. Politimannen jeg spurte dette om klødde seg litt på haga og svarte "Nei, ikke egentlig. Den største forskjellen det utgjør er at saken som oftest blir behandlet raskere.".

 

Dette legger jeg til grunn for å råde folk til ALDRI å vedta inndragning av førerkort, uansett om det er snakk om en beviselig overtredelse.

Lenke til kommentar

 

Nå har jeg hørt om mange eksempler, men jeg kan ta to konkrete eksempler fra folk jeg kjenner.

I begge de to eksemplene har jo førerne i praksis vært uten førerkort i lang tid - 2 år resp. 8 måneder - før de trakk samtykket til førerkortbeslag.

 

Det hadde vært greit med et eksempel som viser seg at det lønner seg å ikke samtykke til beslag fra første øyeblikk av.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Den rettslige forskjellen i samtykke/ikke samtykke er på hvilket tidspunkt politiet må sende spørsmålet om beslag til tingretten. Samtykker man i beslag trenger politiet aldri sende spørsmålet til tingretten, samtykker man ikke skal saken sendes til tingretten innen tre uker etter at samtykke ble nektet/tilbakekalt.

 

Hvis man har gjort noe straffbart er det ikke det materielle her som er avgjørende - førerkortet forblir beslaglagt likevel. Men påtalemakten er ikke særlig interessert i å måtte gjøre mer arbeid enn de må, og det er enklere å skrive et forelegg enn det er å fremme sak for tingretten og så skrive det samme forelegget.

 

Å nekte samtykke blir derfor et pressmiddel for å få saken avgjort tidligere. For de fleste vil det være en fordel, bl.a. fordi forelegg i trafikksaker kommer på rullebladet ditt i tre år etter at forelegget er vedtatt nå som ny politiregisterlov er kommet.

Lenke til kommentar

 

 

Nå har jeg hørt om mange eksempler, men jeg kan ta to konkrete eksempler fra folk jeg kjenner.

I begge de to eksemplene har jo førerne i praksis vært uten førerkort i lang tid - 2 år resp. 8 måneder - før de trakk samtykket til førerkortbeslag.

 

Det hadde vært greit med et eksempel som viser seg at det lønner seg å ikke samtykke til beslag fra første øyeblikk av.

 

Det er vel forholdsvis innlysende. Den første saken er uklar, her kan det ha vært noe feil, så her vil vi aldri få vite om han hadde fått igjen førerkortet etter kun 3 uker. Det andre eksemplet er soleklart. Det fantes ikke tekniske bevis, de tok ham på det han innrømte, som kvalifiserte til forelegg. Han ville fått igjen førerkortet umiddelbart etter 3 uker, ikke 8mnd.

 

Men for all del, ser du noen fordeler som taler MOT min påstand vil jeg gjerne se den.

Lenke til kommentar

Men for all del, ser du noen fordeler som taler MOT min påstand vil jeg gjerne se den.

I disse to eksemplene du kommer med tar det unaturlig lang tid før det skjer noe som helst. Du mener og at i det øyeblikket de trakk samtykket sitt så ble det fortgang i saken.

 

Du besvarer meg heller ikke om noen av disse personene har vært og forhørt seg på normalt vis ang saken sin, og slik sett vil jeg tro at i det øyeblikket disse trakk samtykket har de og satt i gang en prosess hvor politiet/retten finner ut at dette er en sak de har glemt av, straffen ville uansett vært ferdig eller bevisene er borte og slik sett velger å henlegge saken.

Det er heller ingenting som tilsier at denne prosessen ikke hadde startet om de bare hadde forhørt seg rundt saken sin.

 

For begge tilfellene så høres tiden uten førerkortet nogen drøy ut i forhold til hva som var årsaken.

Endret av Hansien
Lenke til kommentar

Mao så kunne disse to tilfellene du kjenner til vært løst tidligere bare ved at personene hadde kontaktet politiet.

 

Selv ble jeg fortalt av politibetjenten som stoppet meg at det kunne være formildende å godta. Noe mer enn dette har jeg ikke her da dette er min erfaring med det.

 

Tatt i betraktning av at det var to i bilen som stoppet meg og en, i sivil, som hadde filmet det hele må jeg si at det styrker min teori om at det kanskje ikke er så dumt å akseptere et beslag. Særlig når jeg fikk igjen førerkortet etter 2.5 uke.

Lenke til kommentar

Selv ble jeg fortalt av politibetjenten som stoppet meg at det kunne være formildende å godta.

 

Det er bare lureri og manipulering fra deres side slik at de slipper å bruke så mye tid på hver enkelt sak.

Det er kun ved grovere brudd som fyllekjøring at det KAN være formildende å godta inndragning av førerkort.

Lenke til kommentar

Det er bare lureri og manipulering fra deres side slik at de slipper å bruke så mye tid på hver enkelt sak.

Det er kun ved grovere brudd som fyllekjøring at det KAN være formildende å godta inndragning av førerkort.

Å nei du, om man til normalt greier å oppføre seg så man ikke har et hat forhold ovenfor politiet og heller ikke velger å male verden i sort ser man fort at dette er litt overdrevent sagt av deg.

 

Jeg ville sagt det stikk motsatte. Fyllekjøring er en grovt brudd i forhold til det å sladde på en tom parkeringsplass.

Lenke til kommentar

Det er nok mest tåkelegging for å lette sin egen værdag det å påstå at det er formildende. En politijurist jeg snakket med på et narspiel (og det er i bunn og grunn de som tar avgjørelsene) sa i alle fall at det ikke var lagt noen føringslinjer for at det å akseptere inndragning skulle veies i noen retning. Litt på sidelinja, så synes i alle fall jeg det virker mer som man aksepterer påklagde forhold når man aksepterer inndragning.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...