Gå til innhold

Trenger gud å være perfekt? Og hva ville være guds intensjon med å skape universet vårt?


Anbefalte innlegg

Hei.

 

Med gud, så tenker jeg skaperen av universet vi lever i.

 

Jeg har jo hørt den der, hvis gud er god, hvorfor skapte han da så mye ondskap. Og ja, det gir jo litt mening.

 

Men, tenkte litt mer på det i dag. Og greia er jo at, trenger gud nødvendigvis å være perfekt? Med perfekt, så tenker jeg på at, kanskje gud rett og slett prøvde sitt beste med å skape universet vi lever i, men siden han blant annet har gitt oss fri vilje (noen tror jo forsåvidt kanskje ikke på fri vilje, men jeg velger å tro på det), så er det jo litt vanskelig for han å kontrollere alt.

 

Kanskje gud lever i en univers han også, og kanskje vårt univers bare er et av veldig mange som er skapt, og denne verden som gud eksisterer i, er jo ikke nødvendigvis perfekt den heller, så da er det jo mye å forlange at gud skal være perfekt.

 

Så er et annet spørsmål, har gud nødvendigvis skapt universet vårt for at det skal være en plass med mest mulig kjærlighet og fred, og minst mulig frykt og hat? Kanskje gud skapte universet vårt for sin egen vinning, eller for vår alles vinning? Med vinning, tenker jeg at vi kanskje er guds "eksperiment" eller at gud skapte universet for at vi skal lære.

 

Med gud, så tenker jeg ikke nødvendigvis på den kristne gud, men veldig spesifikt på "skaperen".

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du stiller veldig bra spørsmål. Når det gjelder eksistensielle spørsmål tenker jeg som følger. Hvilke alternativer har du her i livet? Om du har et relativt åpent forhold til livssyn og religion kan du ikke vite med sikkerhet at det er et liv etter døden, eller at det er et bedre sted fritt for det vi ser i dag. Hvorfor skapte Gud ondskap? Vel. jeg kan være enig i at Gud har skapt oss mennesker, men ondskap mener jeg vi er ansvarlige for selv. Jeg tror vi er på en prøve her som vil avgjøre hva som skjer i ettertid. Det finens naturligvis ingen fasitsvar med mindre du er troende, la oss håpe på det beste.

Lenke til kommentar

Men, tenkte litt mer på det i dag. Og greia er jo at, trenger gud nødvendigvis å være perfekt? Med perfekt, så tenker jeg på at, kanskje gud rett og slett prøvde sitt beste med å skape universet vi lever i, men siden han blant annet har gitt oss fri vilje (noen tror jo forsåvidt kanskje ikke på fri vilje, men jeg velger å tro på det), så er det jo litt vanskelig for han å kontrollere alt.

 

Godt spørsmål, men det spørs hvilken gud du snakker om. Hvis det er den kristne gud du snakker om er spørsmålet allerede besvart; Gud er allmektig, og er man allmektig har man pr. definisjon ikke problemer med noe som helst, og kan gjøre akkurat som man vil så perfekt man vil.

Lenke til kommentar

At den abrahamske guden oppgis å være perfekt, allvitende, allmektig, alltid tilstedeværende osv. skaper en lang rekke teologiske problemer som man har kranglet om siden de aktuelle religionene oppstod (kristendommen, islam og jødedommen). Hvorfor er verden av full av lidelse? Hvorfor er så mange troende fattige og så mange hedninger rike? Hvordan er det mulig med fri vilje hvis gud allerede vet alt som skal skje? Hvordan kan en handling sies å være ond hvis man uansett ikke har noen makt over den?

 

De polyteistiske religionene hadde ikke dette problemet fordi gudene deres var begrenset. De var knyttet til kun ett eller noen få elementer av virkeligheten og led av menneskelige svakheter som stolthet, sinne, sorg, sjalusi, smålighet osv. Dermed ligger forklaringen på at verden ikke fungerer optimalt i gudene selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

De norrøne gudene var vel heller ikke perfekte, men det kom av at de ga dem menneskelige egenskaper og dermed menneskelige svakheter.

Gud er, som Spartapus skriver, perfekt. men siden Gud har gitt mennesket den frie vilje, kan Gud ikke styre menneskets handlinger. Gud vil heller ikke gripe inn i våre handlinger, etter den episoden med Sodoma og Gomorra, annet en at Gud vil prøve å rettlede oss via skriften.

Slik har jeg forstått det da.

Lenke til kommentar

Men hvis vi var født til å leve i en ikke-perfekt verden, hvorfor er det da så mange som nesten ikke holder ut sorgen og smerten?

Kanskje gjorde Gud™ en lyst-ulyst-kalkyle ala Bentham i forkant av skapelsen som var >0 i favør lyst for universet som helhet (fra t>1 og frem til universets formodentlige død).

Lenke til kommentar

Besto den kristne guden svenneprøven?

En klasse gudelærlinger var oppe til svenneprøven. Vår kristne gud var en av lærlingene. Besto han prøven eller strøk han?
Svaret er avhengig av teksten på prøven. Den kan ha vært ett av to alternativer:

1.
Skap en perfekt klode hvor alt og alle lever lykkelig i fred og harmoni.

2.
Skap en ond klode med maksimal egoisme, jævelskap, ufred, sykdom og ulykker blant mennesker og dyr.

Lenke til kommentar

 

Besto den kristne guden svenneprøven?

En klasse gudelærlinger var oppe til svenneprøven. Vår kristne gud var en av lærlingene. Besto han prøven eller strøk han?

Svaret er avhengig av teksten på prøven. Den kan ha vært ett av to alternativer:

 

1.

Skap en perfekt klode hvor alt og alle lever lykkelig i fred og harmoni.

 

2.

Skap en ond klode med maksimal egoisme, jævelskap, ufred, sykdom og ulykker blant mennesker og dyr.

 

Hvorfor skape en klode i utgangspunktet?

 

Underholdning? Et verktøy for å lære?

 

Og hva er vi? Kan det hende at vår bevissthet ikke er en del av denne verden?

Lenke til kommentar

 

Besto den kristne guden svenneprøven?

En klasse gudelærlinger var oppe til svenneprøven. Vår kristne gud var en av lærlingene. Besto han prøven eller strøk han?

Svaret er avhengig av teksten på prøven. Den kan ha vært ett av to alternativer:

 

1.

Skap en perfekt klode hvor alt og alle lever lykkelig i fred og harmoni.

 

2.

Skap en ond klode med maksimal egoisme, jævelskap, ufred, sykdom og ulykker blant mennesker og dyr.

 

 

Gud skapte en perfekt verden. det som glippet var at Gud ga oss mennesker den frie vilje.

Gud forviste Lucifer ut av Guds rike, av det kan vi da forstå at Gud har sinne. Gud utslettet Sodoma og Gomorra siden de byene ikke erkjente sin tro mot Gud, av det kan vi muligens se at Gud er hevngjerrig. Gud ledet sitt folk (Israel) folk i en 40 års vandring i ørkene for å vise sin hengivenhet, kan vi av det si at Gud er forfengelig?

uansett, Gud skapte os mennesker i sitt bilde. og da kan vi tenke oss at det ikke nødvendigvis er kroppsmessig det er snakk om, men kanskje åndelig (litt dårlig valg av ord der)

det vil igjen si at vi kan være hevngjerrig, sint, grådig, forfengelig osv. og at det er vi mennesker som hgar ødelagt verden vi lever i?

Lenke til kommentar

Jeg har ikke personlig hatt noen slik opplevelse, men i beretninger om nær-døden-opplevelser sier personene at "evigheten" virket tusen ganger mer virkelig enn den verden vi lever i nå.

 

Det er en interessant tanke... En av filosofene mente at vår verden var som skyggene i en grotte (eller lignende), en slags avspeiling av virkeligheten.

Kan det være at vi lever i en slags liksomverden?

Bibelen hentyder til at vi er et skuespill for universet.

Men problemer man har her, kan sannelig føles alvorlige nok.

I ungdommen fordi dager og år føles så lange, og i alderdommen fordi man kanskje må utholde ensomhet og smerte?

(Litt svartmaling dette, kanskje.)

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

 

 


Jeg har ikke personlig hatt noen slik opplevelse, men i beretninger om nær-døden-opplevelser sier personene at "evigheten" virket tusen ganger mer virkelig enn den verden vi lever i nå.

Det er en interessant tanke... En av filosofene mente at vår verden var som skyggene i en grotte (eller lignende), en slags avspeiling av virkeligheten.
Kan det være at vi lever i en slags liksomverden?
Bibelen hentyder til at vi er et skuespill for universet.
Men problemer man har her, kan sannelig føles alvorlige nok.
I ungdommen fordi dager og år føles så lange, og i alderdommen fordi man kanskje må utholde ensomhet og smerte?
(Litt svartmaling dette, kanskje.)


Ja, man kan vel nesten se på det hele som et skuespill, men tror det er "sterke krefter" som får oss til å kjøpe skuespillet som virkelighet.

 


 


Gud skapte en perfekt verden. det som glippet var at Gud ga oss mennesker den frie vilje.
Hva mener du med fri vilje? At vi er totalt uavhengige av ekstern stimuli i våre avgjørelser?


Slik jeg ser det, så må fri vilje, om det eksisterer, være (tildels) uavhengig av det fysiske univers.

 



Hvorfor skape en klode i utgangspunktet?
Det må du spørre eksamensansvarlig på yrkesskolen for gudelærlinger om.


En elektrikerlærling utdanner seg i faget for å kunne bidra med elektriske installasjoner, som folk finner fordelaktig.

Et spill blir skapt for å underholde.

Hva får man ut av å skape universet vi lever i? Et bra "spill"?
Endret av LiamH
Trippel-post flettet.
Lenke til kommentar

 

Slik jeg ser det, så må fri vilje, om det eksisterer, være (tildels) uavhengig av det fysiske univers.

Så enkelte handlinger blir gjort grunnet ekstern stimuli som gruppepress, instinkt osv., mens andre er av "fri vilje"?
Slik jeg ser det kan ikke alt følge fysiske lover, om det er fri vilje.

 

Om vi har fri vilje? Aner ikke. Men det virker noen gang at jeg har det, og sikkert noen ganger ikke tror det.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Hei.

 

Med gud, så tenker jeg skaperen av universet vi lever i.

 

Jeg har jo hørt den der, hvis gud er god, hvorfor skapte han da så mye ondskap. Og ja, det gir jo litt mening.

 

Men, tenkte litt mer på det i dag. Og greia er jo at, trenger gud nødvendigvis å være perfekt? Med perfekt, så tenker jeg på at, kanskje gud rett og slett prøvde sitt beste med å skape universet vi lever i, men siden han blant annet har gitt oss fri vilje (noen tror jo forsåvidt kanskje ikke på fri vilje, men jeg velger å tro på det), så er det jo litt vanskelig for han å kontrollere alt.

 

Kanskje gud lever i en univers han også, og kanskje vårt univers bare er et av veldig mange som er skapt, og denne verden som gud eksisterer i, er jo ikke nødvendigvis perfekt den heller, så da er det jo mye å forlange at gud skal være perfekt.

 

Så er et annet spørsmål, har gud nødvendigvis skapt universet vårt for at det skal være en plass med mest mulig kjærlighet og fred, og minst mulig frykt og hat? Kanskje gud skapte universet vårt for sin egen vinning, eller for vår alles vinning? Med vinning, tenker jeg at vi kanskje er guds "eksperiment" eller at gud skapte universet for at vi skal lære.

 

Med gud, så tenker jeg ikke nødvendigvis på den kristne gud, men veldig spesifikt på "skaperen".

Menneskets er ikke lengre i Guds univers, det er i sitt eget univers, derfor er alt slik det er.

Lenke til kommentar
  • 8 år senere...

Altså se for deg at du er en programerer, du skaper en verden. Den verdenen vil ikke kunne overskride de limitasjonene du selv har. Dette kan være i forhold til dimensjoner. En 4-dimensjonal-verden er konseptiualiserbar, men vi kan bare tenke oss fram til det fordi vær verden er 3-dimensjonal. akkurat som det å tenke på monster, en drage kan kun forstås av oss fordi vi har sett vinger før, vi har sett flamme, og kan tenke oss at en fugl kan være stor. Gud trenger ikke være perfekt i sammenhengen du bemerker, altså i et eget univers vi ikke kan konseptualisere, men i den verdene har har skapt kan det ikke befinne seg uperfekte ting, siden det er alt vi vet.

Tenk tilbake til programmet, de personene (bevisste, selv-bevisste osv...) vil ha evnen til å reflektere over ting som 4-dimensjon, men ikke leve i den for vi ikke kan konseptulisere det på grunn av våres. Mest antageligvis har Gud de samme limitasjonene vi møter på, og derfor er ikke vi i en mer avasert 4-dimensjonal verden. Nettopp fordi det ikke er forståelig for Gud selv, for en mindre avasert ting er neppe like perfekt som en mer. For eksempel er en mekanisk for mer perfekt enn en treklosse en pirat ville brukt.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
On 2/14/2014 at 11:20 PM, Budeia said:

Jeg har ikke personlig hatt noen slik opplevelse, men i beretninger om nær-døden-opplevelser sier personene at "evigheten" virket tusen ganger mer virkelig enn den verden vi lever i nå.

Det er en interessant tanke... En av filosofene mente at vår verden var som skyggene i en grotte (eller lignende), en slags avspeiling av virkeligheten.

Kan det være at vi lever i en slags liksomverden?

Bibelen hentyder til at vi er et skuespill for universet.

Men problemer man har her, kan sannelig føles alvorlige nok.

I ungdommen fordi dager og år føles så lange, og i alderdommen fordi man kanskje må utholde ensomhet og smerte?

(Litt svartmaling dette, kanskje.)

Alt på jorden er visstnok bare en skygge av det himmelske (Hebr 8,5)

Filosofen du nevner er Platon. Det er Platons berømte hulelignelse du viser til. Den handler om at det mennesket oppfatter som virkeligheten, bare er et vagt gjenskinn av den egentlige virkeligheten. Stikker vi hodet ut av hulen (ser lyset) vil vi se at det egentlig finnes en helt annen virkelighet.

Den strålende sol utenfor hulen står for det Godes vesen og man kan man få det inntrykk at Platon betrakter dette som en skapende Gud. Vi holdes fanget i hulen og ser kun skygger av bestemte figurer som ikke engang selv er den ekte ting.

Ser man paraleller til Edens hage hvor mennesket ble lokket ut og inn i en verden som bare er en skygge av virkeligheten? Bibelen forteller også om aktiv hindring for at mennesket skal kunne bli fri og vende tilbake til åndens rike. (2. kor 4,4 - Apg 7,52 – Ef 6,12 – Åp 12, 9-15)

Personlig tror jeg at Livets tre representerer åndens rike, mens treet til kunnskapen om ondt og godt representerer den ytre verden og materien. Alt i denne verden er, som også bibelen sier, forgjengelig, mens det åndelige er uforgjengelig.

Døden, Forgjengeligheten og kanskje hele det materielle kosmos er muligens en konsekvens av syndefallet.

Mennesket begikk i Edens hage et lovbrudd som fikk fatale konsekvenser. De ble kastet ut av hagen og ble både dødelige og forgjengelige. Det onde og det gode ble en del av hverdagen.

I denne verden kan et lovbrudd medføre at man blir sendt i fengsel, men når straffen er sonet slipper man fri igjen. Er Gud noe mindre barmhjertig?

Slik jeg ser det beskriver bibelen et fall fra det åndelige og veien tilbake til det. (1. Kor. 15,53)

Platon går så langt som å si at sjelen har evig liv og således kan gjenerindre alt den tidligere visste. Folk som hevder å ha sett sitt eget liv i revy, eller har hatt såkalte nær døden opplevelser hevder noe lignende.

Ser man på ordet «religion» som stammer fra det latinske «religio» så er ordets betydning todelt. Re betyr atter/igjen, og ligera betyr binde, binding eller båndet, båndet mellom Gud og menneske.

Religion handler derfor egentlig om å gjenopprette tilknytningen til Gud og den åndelige verden, slik jeg ser det. Og denne verden skulle kanskje aldri ha eksistert.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...