Forskjell på forteller og synsvinkel?

[Smh94]

Er det noen som kan gi meg en god forklaring på forskjellen på forteller og synsvinkel?

Har søkt en del på det, men finner ingen god forklaring.

 

Har lært en del om synsvinkel som kan deles inn i autoral synsvinkel (allvitende og refererende) og personal (første person og tredje person), mens forteller kan deles inn i autoral forteller (allvitende, referedene og tredjeperson) og personel forteller (jeg-person).

 

Syns inndelingen mellom disse to er så veldig like, derfor jeg sliter med å skille hva som er hva? EN GOD FORKLARING TAKK

[Smh94]

Ingen som kan hjelpe ? :/

[Yokoya]

Jeg bruker her Rolf Gaasland, Fortellerens hemmeligheter - innføring i litterær analyse (1999).

 

Gaasland opererer med flere elementer av en fortellehandling.

Fortellerstemme, hvor mange fortellere og hvilke nivåer, temporal og stedlig plassering av forteller, fokusering, og modalitet

 

Fortellerstemmen er den som forteller og kan slik du har sagt være første eller tredjepersonsforteller.

 

Fortellerstemmen kan likevel delegeres vertikalt og horisontalt til andre fortellere. Vertikal delegering (narrativ underordning) av fortellerstemme er når en karakter gir fortellerstemmen til en forteller i sin egen historie. Horisontal delegering (narrativ sideordning) er delegering av fortellerstemme mellom fortellere i samme historie (altså utenfor historien til den stemmen blir delegert fra). En snakker altså om flere fortellere og ulike nivåer.

 

Fortellere har også temporal plassering, og kan fortelle via etterstilt, foranstilt, samtidig og innskutt narrasjon, som er hvorvidt det som fortelles har skjedd, vil skje eller skjer. Innskut narrasjon er jeg noe usikker på hva er, egentlig, men boken jeg bruker (Gaasland 1999) sier at det er fortelling splittet opp i enkelthandlinger som er del av en større handling slik som dagbøker.

 

Stedlig plassering av forteller er hvorvidt fortelleren er intern eller ekstern til universet fortellingen foregår i, altså hvorvidt fortelleren deltar i fortellingen eller ikke. Intern fortellerposisjon inkluderer også biperson/vitneforklaringer.

 

 

Fokusering er (ifølge Gaasland) delt i to deler, den som sanser (synsvinkelinstans) og det som blir sanset (fokalobjektet) -- i hovedsak synssansen. Gaasland bruker Hansuns Mysterier til å illustrere:

 

Han [Nagel] reiste sig på knæ og rugget pinefuldt frem og tilbake med hodet. Hør, nu ropte det fra sjøen! [...] Og et væsen kom efter ham, han hørte lyden av det, et skjældyr med slunken mave som slæpte efter jorden og drog en våt vei, en gruelig hieroglyf med armer ut fra hodet og en gul klo på næsen. Væk, væk! Det ropte igjen fra sjøen og han holdt hænderne hylende op for ørene for ikke å høre det. (Hamsun, 1976, s. 372)

(Gaasland 1999:28)

 

I eksempelet er det nagel som sanser, men sjøudyret som snakker, som er eksempel på skillet mellom stemme og sanseinstans/synsinstans. Synsvinkel deles i to posisjoner, intern og ekstern synsvinkel. Intern synsvinkel er forankret i en aktør på historieplanet, men kan delegeres til andre aktører (horisontalt). Ekstern synsvinkel er forankret i en ekstern forteller, og den eksterne fortelleren kan ha ulike grader av distanse til historieuniverset, altså hvilket detaljnivå i universet som beskrives (slik som å fortelle om et helt land, sammenlignet med detaljert om bladene på et tre).

 

I Hamsuneksemplet delegeres synsvinkelen fra en ekstern forteller til Nagel, deretter tilbake til den eksterne fortelleren igjen -- altså ekstern-intenr-ekstern.

 

Det er et skille mellom synsvinkelinstans og fokalobjekt. Nagel er først fokalobjekt (han reiste sig), og deretter bærer av synsvinkelinstansen ("Hør nu", ropte det fra sjøen).

 

Det er to typer fokusering, indre fokusering og yte fokusering. I indre fokusering gis en adgang til den fokuserte aktørens tanker/følelser, i yte fokusering får en bare yttre atributter og positurer (han reiste seg og rugget [...] med hodet).

 

Aktører kan gjøres til gjenstand for både indre og ytre fokusering, noen aktører gjøres kun til gjenstand for en av dem, mens andre til begge vekslende. Ekstern synsvinkel kan skifte fra den ene til den andre, og kan fritt se inn i hodet på aktører, mens den interne synsvinkelen heller bare kan se inn i seg selv. Nagel er i eksempelet både indre og ytre fokusert, mens udyret kun fokuseres gjennom nagels blikk og blir ytre fokusert (som gir en skremmende effekt).

 

Den som tolker det som sanses trenger nødvendigvis ikke være den som sanser, og Gaasland benytter tre muligheter -- Den sansende lik den fortolkende, den sansende lik den fortolkende men fortolkningen formuleres av en annen, eller den sansende ulik den fortolkende. I eksempelet formulererer tredepersonsfortelleren nagels følelser (for nagel).

 

Modalitet er vel egentlig ikke veldig viktig for spørsmålet ditt, men omhandler fortellerens nærver i fortellingen i den forstand at fortelleren kan ha en "showing" eller "telling" fortellestil.

 

 

Så vidt jeg forstår Gaasland ser jeg på det viktigste som skillet mellom den som sanser og den som forteller, mens aspektene rundt sansning og fortelling ikke føles like viktige for overblikk. En bør likevel huske at blant annet synsvinkelinstans ikke alltid er konstant i en fortelling, men kan delegeres mellom aktører horisontalt og vertikalt.

Endret 2. desember 2013 av Yokoya