Holder boligmarkedet på å kræsje?

[kjetilkl]

Uansett hvordan man ser på det så er det vel ingen underliggende faktorer som har forandret seg?

 

Så vidt jeg kan se så er det kun psykologien i markedet som er endret, og at alle nå vil selge før de kjøper i motsetning til i vår - dette gjør selvsagt at det er tyngre og selge og at trenden peker nedover, men det kan fort endre seg når sesongen begynner igjen rundt mars.

[Sheasy]

 

 

Jeg skjønner ikke problemet. Hverken fortfatteren eller grafene dine antyder et boligkrakk, men allikevel er du uenig?

 

Det jeg prøvde å illustrere var at at økningen i boligpriser kan forklares med økte byggekostnader og lønnsvekst, samt en renteutvikling og et arbeidsmarked som la til rette for økte boligpriser. Det er ufattelig mange flere krav til boliger i dag enn hva det var i 1819. Tilpasninger for miljøet, sikkerhet og tilgjengelighet, for eksempel.

Jeg er verken enig eller uenig (det samme går for Grytten hvis han ikke har skiftet mening i det siste).

 

Så klart, det er fullt mulig at økningen de siste 20-25 årene er uproblematisk. Kanskje skjedde det så store forandringer på 90-tallet at økningen er naturlig, kanskje boligprisene i Norge historisk sett har vært alt for lave og vi nå har sett en kraftig korreksjon til det naturlige nivået, kanskje er det en kombinasjon.

 

Magefølelsen min sier at prisene enten vil fortsette oppover, flate ut eller synke.

Endret 5. november 2013 av Sheasy

[Dux ducis]

Uansett hvordan man ser på det så er det vel ingen underliggende faktorer som har forandret seg?

 

Så vidt jeg kan se så er det kun psykologien i markedet som er endret, og at alle nå vil selge før de kjøper i motsetning til i vår - dette gjør selvsagt at det er tyngre og selge og at trenden peker nedover, men det kan fort endre seg når sesongen begynner igjen rundt mars.

 

Hvilke underliggende faktorer tenker du på? Mye har forandret seg.

 

 

 

Jeg er verken enig eller uenig (det samme går for Grytten hvis han ikke har skiftet mening i det siste).

 

Så klart, det er fullt mulig at økningen de siste 20-25 årene er uproblematisk. Kanskje skjedde det så store forandringer på 90-tallet at økningen er naturlig, kanskje boligprisene i Norge historisk sett har vært alt for lave og vi nå har sett en kraftig korreksjon til det naturlige nivået, kanskje er det en kombinasjon.

 

Magefølelsen min sier at prisene enten vil fortsette oppover, flate ut eller synke.

 

 

Are Oust sitt standpunkt er at vi har en pris som er for høy enkelte steder i landet, men ikke at vi har noen boble i sann forstand. Det er mer kritisk enn overpising.

[wampster]

 

Magefølelsen min sier at prisene enten vil fortsette oppover, flate ut eller synke.

 

...

 

Så vidt jeg kan se så er det kun psykologien i markedet som er endret.

Er ikke bare bare det..

[Dux ducis]

Burde ikke Realboligprisindeksen og grafen til Are Oust ved HHT ha en logaritmisk skala?

 

Tja, metodiske spørsmål som dette regner jeg med at de fikk ordnet da han la frem sitt arbeid.

http://www.ntnu.no/web/svt/disputas_3

 

Noen spesiell grunn til at du mener dette?

[kjetilkl]

 

Hvilke underliggende faktorer tenker du på? Mye har forandret seg.

 

Da tenker jeg primært på sterkt økende arbeidsledighet eller rente, eller en så stor økning i mislighold av lån at bankenes sikkerhet svekkes betydelig. - Selv om mislighold-delen øker så er den fortsatt marginal.

 

Eller at behovet for boliger minker - noe som jo absolutt ikke er tilfelle.

[Sheasy]

...

 

 

 

Vel, ja, det var liksom poenget. Litt av greien med bobler er krakk er at de ofte ikke er lett å forutse, ekspert eller ei.

[Simen1]

Noen spesiell grunn til at du mener dette?

Ingen spesiell grunn, bare en helt normal grunn. Prisindekser bør ha en logaritmisk akse fordi de har en logaritmisk natur. En dobling er like interessant/betydningsfull om den skjer fra absoluttverdi 20 til 40 eller fra 200 til 400 eller fra 1 til 2. Har man ikke logaritmisk akse virker det som doblingen mellom små tall er mye mindre viktige/betydningsfulle enn doblingen mellom store tall. Sånn er det jo selvsagt ikke. Det er mye lettere for leseren om grafen har logaritmisk akse, enn om leseren selv må transformere den fra lineær til logaritmisk i hodet for å kunne gjøre sammenligninger av topper og bunner i den lave delen av diagrammet som i den høye delen.

[Dux ducis]

Ingen spesiell grunn, bare en helt normal grunn. Prisindekser bør ha en logaritmisk akse fordi de har en logaritmisk natur. En dobling er like interessant/betydningsfull om den skjer fra absoluttverdi 20 til 40 eller fra 200 til 400 eller fra 1 til 2. Har man ikke logaritmisk akse virker det som doblingen mellom små tall er mye mindre viktige/betydningsfulle enn doblingen mellom store tall. Sånn er det jo selvsagt ikke. Det er mye lettere for leseren om grafen har logaritmisk akse, enn om leseren selv må transformere den fra lineær til logaritmisk i hodet for å kunne gjøre sammenligninger av topper og bunner i den lave delen av diagrammet som i den høye delen.

 

Grunnleggende metodiske spørsmål som dette har garantert HHT, NTNU og UiS tatt hånd om når doktorgrader skal fremlegges. Jeg tror dessverre du må til et biliotek for å finne avhandlingen og dens metodiske avhandlinger.

 

På hvilken måte mener du grafen misviser leseren? Poenget den skal få frem er at det har skjedd fundamentale endringer i lønn og byggekostnader, samt at rentenivå og arbeidsmarkedet har spilt på lag med boligprisveksten.

 

Her er lenken til hele artikkelen:

http://www.oekonomi.no/2012/02/11/h%C3%B8ye-boligpriser-men-ingen-boble/

[Simen1]

Nei, NTNU, HHT og UiS har åpenbart ikke tatt tak i dette metodiske problemet. Det ser du jo selv. Hvordan grafen misviser forklarte jeg i innlegget du svarte på. Hvorfor tar du det så personlig? Er det kanskje du som har skrevet den?

[Systematisk]

Nei, NTNU, HHT og UiS har åpenbart ikke tatt tak i dette metodiske problemet. Det ser du jo selv. Hvordan grafen misviser forklarte jeg i innlegget du svarte på. Hvorfor tar du det så personlig? Er det kanskje du som har skrevet den?

 

Nevner du ikke bare noen generelle betraktninger/utfordringer uten å knytte det konkret til hvordan det misleder leseren? På hvilken måte blir leseren lurt til å kjøpe argumentene som nevnes i artikkelen?

[Simen1]

Hva prater du om?

[Militant Bærplukker]

http://www.dagbladet.no/2013/11/06/nyheter/okonomi/hegnarno/boligprisene/boligmarkedet/30162829/

 

- Frykten for boligkrakk er betydelig overdrevet

Men er det mange nok pessimister i avisspaltene over tid, vil det til slutt få en effekt, mener eiendomsmeglerne.

 

Det motsatte er også sant. Mange nok hausere i avisen over lengre tid = prisoppgang.

 

Har også merket meg at enkelte nettaviser forsøker å glamorisere små kott med forslag om ommøblering, oppussing og lignende. At de nærmest prøver å vinkle det til at det er trendy, noe å trakte etter når realiteten er at det egentlig er det eneste mange har råd til, men så absolutt ikke ønsker.

[Dux ducis]

Nei, NTNU, HHT og UiS har åpenbart ikke tatt tak i dette metodiske problemet. Det ser du jo selv. Hvordan grafen misviser forklarte jeg i innlegget du svarte på. Hvorfor tar du det så personlig? Er det kanskje du som har skrevet den?

 

Skjønner ikke hva du prater om, og hvordan din kritikk er relevant. Det er ikke slik at man MÅ bruke en gitt skala i alle sammenhenger. Fordeler og ulemper finnes med alle metoder, og det handler om å velge riktig verktøy til oppgaven. Hvordan blir lesere lurt av grafen til å kjøpe følgende konklusjon:

 

"Dagens boligpriser kan altså i stor grad forklares med høyere byggekostnader, lav rente og lav arbeidsledighet."

 

?

[Simen1]

Skjønner ikke hva du prater om, og hvordan din kritikk er relevant.

Det var ikke noen sterk kritikk, men et spørsmål om ikke grafen virket noe villedende.

 

Det er ikke slik at man MÅ bruke en gitt skala i alle sammenhenger.

Selvsagt, det var dette jeg prøvde å forklare.

 

Fordeler og ulemper finnes med alle metoder, og det handler om å velge riktig verktøy til oppgaven.

Selvsagt, dette forsøkte jeg også å forklare.

 

Hvordan blir lesere lurt av grafen til å kjøpe følgende konklusjon:

 

"Dagens boligpriser kan altså i stor grad forklares med høyere byggekostnader, lav rente og lav arbeidsledighet."

?

Hvorfor mener du kritikken mot grafen er et angrep på din konklusjon? Er det derfor du tar den milde kritikken mot grafen så steilt?

[Dux ducis]

Det var ikke noen sterk kritikk, men et spørsmål om ikke grafen virket noe villedende.

 

Selvsagt, det var dette jeg prøvde å forklare.

 

Selvsagt, dette forsøkte jeg også å forklare.

 

Hvorfor mener du kritikken mot grafen er et angrep på din konklusjon? Er det derfor du tar den milde kritikken mot grafen så steilt?

 

Min konklusjon?

 

Jeg heter ikke Are Oust. Grafen for øvrig med på å illustere hvorfor konklusjonen er riktig på en veldig enkel måte. Hvis grafen ikke misleder leseren til å kjøpe konklusjonen, ja så er vel grafen hensiktsmessig, da? Grafen tjener sitt formål, og lurer ingen.

 

Steilt?

 

Jeg har ekstremt lav toleranse for bedrevitere som prøver å så tvil om en godt fundert doktorgradsavhandling bare fordi det ikke passer hans synspunkt.

[wampster]

 

Steilt?

 

Jeg har ekstremt lav toleranse for bedrevitere som ikke er enige med meg

Fikset posten din. I hvert fall slik det føles for en utenforstående.

Argumentene om grafen/synpunktene til Simen1 er for øvrig spot on spør du meg.

Men nå faller jeg kanskje også inn i bedreviter-kategorien din. Sorry.

[knopflerbruce]

Hvorfor boligpriser vs inntekt skal ha en logaritmisk skala skjønner ikke jeg. Den viser jo et forholdstall mellom to variable en skulle tro hang godt sammen, som oscillerer rundt en middelverdi. Det er jo noe slikt vi kanskje ser, også, dersom vi legger godviljen til. Utslagene er dog større enn jeg forventet tidligere.

[Simen1]

Enig i det, men det er heller ikke den grafen som diskuteres. Det er realboligprisindeksen og grafen til Are Oust ved HHT jeg etterlyste logaritmisk skala på.

[knopflerbruce]

OK, jeg trodde den ene av dem var den som dukket opp to poster lenger ned. Da er jeg enig med deg.