Bør vi legalisere psykedeliske stoffer ?

[тurbonєℓℓo]

 

Edit: glem det. slett

 

Legger ved denne i stedet:

http://turbonelloliberalismen.blogg.no/1404750121_legalisering_av_narko.html

 

Dette er da ideer basert på individualisme, i motsetning til kollektivisme...[/size]men det de har til felles er at de alle baserte/baserer seg på kollektivistiske ideologier i motsetning til liberale individualistiske ideologier...[/size]Individualisme legger sterk vekt på personlig frihet, mens kollektivisme går ut på at du skal tjene flertallets og samfunnets interesser, fremfor deg selv og dine egne interesser.[/size]

Samtidig som jeg er helt enig i konklusjonen din om å legalisere narkotika av hensyn til individuell frihet , så mener jeg det er en total villfarelse å lage et generelt skille mellom kollektivisme og individualisme. De bokstavene jeg uthevet slår meg som typiske eksempler på illusoriske konflikter som kun eksisterer i fantasien. Jeg tenker her på følgende illusjon : at det er noen konflikt mellom hensynet til individet og hensynet til fellesskapet. Mer generelt : illusjonen om at det er et motsetningsforhold mellom egeninteresser og etikk.

 

Individualisme er en filosofi som setter individet foran flertallet. Den hevder at et hvert individ har en verdi i seg selv uten at det tjener/underkaste seg noen andres vilje/interesser, osv. Individualisme er også politisk. Et individualistisk samfunn er slik at individet får mest mulig makt over sitt eget liv. Mens kollektivismen er det motsatte system: Her er det flertallet som bestemmer alt, og man bestemmer på vegne av andre, og krenker dermed individets valgmuligheter, og rett til å bestemme over sitt eget liv, og eiendom.

 

Jeg vil mene det gir langt mer mening å si at det er totalt umulig å ha full kollektivisme uten full indivualisme , og det er like umulig å ha full indivudualisme uten samtidig å ha full kollektivisme.

Dette er jo konsepter, altså det er ideer vi har oppe i hodet vårt. Man kan sikkert kalle det illusjoner. Men poenget er at vi bruker dette som et verktøy for å bli forstått. Individualismen er i dette tilfellet en filosofi, eller tanke om individets rett til å bestemme hva som skal inn og ut av kroppen. Mens baserer man samfunnet på kollektivisme, så baserer man det på at det er flertallet som skal bestemme. Vi har kollektivisme i dag, og det er også derfor folk blir straffet av offentlig politi, for å bruke narkotika. Individualismen gir individet en moralsk rett til å bestemme over sitt eget liv, på godt og vondt. Gir individet rett til å ta dårlige såvel som gode valg.

 

 

Individ og fellesskap er som Jin og Jang : det ene forutsetter og er totalt avhengig av det andre.

Men noe er tvunget, det er ikke bra. Mens noe er frivillig, og det er bra.

Det er hvordan vi liberalister deler det inn. Sosialister har en annen inndeling: Det som er gratis, er bra, og det som du må betale for, er ikke bra.

Dette er grunnideene våre, som da skiller seg og som utgjør hele forskjellen i hvordan vi tenker på i alle saker.

Det er grunnideene som ligger til grunn for absolutt alle andre meninger som dannes.

Har det noensinne eksistert et samfunn som ikke er totalt bygget opp av inidivider?

Det har kun eksistert samfunn som er bygget opp av individer.

 

Nei. Har det noensinne eksistert et individ som ikke er fullstenig innvevd i et større fellesskap? Nei.

 

Og ikke bare det : Ethvert individ ER et helt samfunn! Består ikke hver eneste en av oss av milliarder av mindre partikler som opererer i forhold til hverandre? Og hvis du ser på vår nåværende kultur og sivilisasjon som helhet : Er ikke hele menneskeheten å regne som en organisme som lever innenfor økosystemet som helhet , som igjen lever inenfor solsystemet , som igjen lever innenfor hvem vet hva? Og er ikke hver eneste celle i din kropp i en viss forstand et individ?

 

Skillet mellom individ og fellesskap er en fiksjon

Nei. Og så lenge man har denne filosofien, jo mer problemer vil man få.

Det er greit med den der "vi er alle en" og alt det der. Grei tankegang. Men poenget mitt er at ting skal foregå frivillig, og at et hvert individ har rett til å bestemme over seg selv og sitt eget liv, mens det ikke har rett til å bestemme over andre, og andres liv. Men du har rett i at felleskapet ikke blir borte (slik mange ekstremsosialsiter tror) dersom man får et liberalistisk individualistisk samfunn. Vi har et felleskap basert på frivillighet, og toleranse. Det er det.

Endret 15. mars 2015 av тurbonєℓℓo

[Mindwheeel]

 

 

Edit: glem det. slett

 

Legger ved denne i stedet:

http://turbonelloliberalismen.blogg.no/1404750121_legalisering_av_narko.html

 

Dette er da ideer basert på individualisme, i motsetning til kollektivisme...[/size]men det de har til felles er at de alle baserte/baserer seg på kollektivistiske ideologier i motsetning til liberale individualistiske ideologier...[/size]Individualisme legger sterk vekt på personlig frihet, mens kollektivisme går ut på at du skal tjene flertallets og samfunnets interesser, fremfor deg selv og dine egne interesser.[/size]

Samtidig som jeg er helt enig i konklusjonen din om å legalisere narkotika av hensyn til individuell frihet , så mener jeg det er en total villfarelse å lage et generelt skille mellom kollektivisme og individualisme. De bokstavene jeg uthevet slår meg som typiske eksempler på illusoriske konflikter som kun eksisterer i fantasien. Jeg tenker her på følgende illusjon : at det er noen konflikt mellom hensynet til individet og hensynet til fellesskapet. Mer generelt : illusjonen om at det er et motsetningsforhold mellom egeninteresser og etikk.

 

Individualisme er en filosofi som setter individet foran flertallet. Den hevder at et hvert individ har en verdi i seg selv uten at det tjener/underkaste seg noen andres vilje/interesser, osv. Individualisme er også politisk. Et individualistisk samfunn er slik at individet får mest mulig makt over sitt eget liv. Mens kollektivismen er det motsatte system: Her er det flertallet som bestemmer alt, og man bestemmer på vegne av andre, og krenker dermed individets valgmuligheter, og rett til å bestemme over sitt eget liv, og eiendom.

 

Jeg vil mene det gir langt mer mening å si at det er totalt umulig å ha full kollektivisme uten full indivualisme , og det er like umulig å ha full indivudualisme uten samtidig å ha full kollektivisme.

Dette er jo konsepter, altså det er ideer vi har oppe i hodet vårt. Man kan sikkert kalle det illusjoner. Men poenget er at vi bruker dette som et verktøy for å bli forstått. Individualismen er i dette tilfellet en filosofi, eller tanke om individets rett til å bestemme hva som skal inn og ut av kroppen. Mens baserer man samfunnet på kollektivisme, så baserer man det på at det er flertallet som skal bestemme. Vi har kollektivisme i dag, og det er også derfor folk blir straffet av offentlig politi, for å bruke narkotika. Individualismen gir individet en moralsk rett til å bestemme over sitt eget liv, på godt og vondt. Gir individet rett til å ta dårlige såvel som gode valg.

 

 

Individ og fellesskap er som Jin og Jang : det ene forutsetter og er totalt avhengig av det andre.

Men noe er tvunget, det er ikke bra. Mens noe er frivillig, og det er bra.

Det er hvordan vi liberalister deler det inn. Sosialister har en annen inndeling: Det som er gratis, er bra, og det som du må betale for, er ikke bra.

Dette er grunnideene våre, som da skiller seg og som utgjør hele forskjellen i hvordan vi tenker på i alle saker.

Det er grunnideene som ligger til grunn for absolutt alle andre meninger som dannes.

Har det noensinne eksistert et samfunn som ikke er totalt bygget opp av inidivider?

Det har kun eksistert samfunn som er bygget opp av individer.

 

Nei. Har det noensinne eksistert et individ som ikke er fullstenig innvevd i et større fellesskap? Nei.

 

Og ikke bare det : Ethvert individ ER et helt samfunn! Består ikke hver eneste en av oss av milliarder av mindre partikler som opererer i forhold til hverandre? Og hvis du ser på vår nåværende kultur og sivilisasjon som helhet : Er ikke hele menneskeheten å regne som en organisme som lever innenfor økosystemet som helhet , som igjen lever inenfor solsystemet , som igjen lever innenfor hvem vet hva? Og er ikke hver eneste celle i din kropp i en viss forstand et individ?

 

Skillet mellom individ og fellesskap er en fiksjon

Nei. Og så lenge man har denne filosofien, jo mer problemer vil man få.

Det er greit med den der "vi er alle en" og alt det der. Grei tankegang. Men poenget mitt er at ting skal foregå frivillig, og at et hvert individ har rett til å bestemme over seg selv og sitt eget liv, mens det ikke har rett til å bestemme over andre, og andres liv. Men du har rett i at felleskapet ikke blir borte (slik mange ekstremsosialsiter tror) dersom man får et liberalistisk individualistisk samfunn. Vi har et felleskap basert på frivillighet, og toleranse. Det er det.

 

 

Her snakker du bare om er bare et annet type fellesskap enn det vi har nå. Og en annen type individualisme enn den vi har nå. Du mener kanskje at det systemet vi har idag fungerer mye dårligere enn hva det kunne gjort. Vi kan se for oss et samfunn der hver person gjør det de elsker å gjøre og som de også kan best - samtidig som fellesskapet tjener maksimalt på dette fordi hver enhet i samfunnet er mye mer produktiv.

 

Poenget jeg ville få frem er mer grunnleggende : Hele skillet mellom "Individ" og "fellesskap" er illusorisk helt fra roten. Fordi alle individer uten unntak lever som en del av et samfunnsfellesskap og alle fellesskap uten unntak er bygget opp av mindre individuelle entiteter. Alle mennesker påvirker alle andre mennesker fordi vi er deler av samme atmosfære. Slik er det også i naturen : Alle organismer er bygget opp av mindre organer som er bygget opp av mindre celler som er bygget opp av enda mindre deler osv osv osv. Deler og enheter er to sider av samme sak og slik er det på alle nivåer.

 

"Vi er alle en" er ikke bare en tankegang - det er en ubestridelig empirisk realitet. Vi er alle en. Og vi er mange. Samtidig.

[Mindwheeel]

Det har kun eksistert samfunn som er bygget opp av individer.

 

Dette er altså 100% riktig - og for at det ikke skal bli mangelfullt må vi også legge til at det kun har eksistert individer som er deler av et større samfunnsfellesskap. I tillegg til dette er hvert eneste individ en hel verden av andre mindre enheter vurdert det fra en biologisk målestokk. Og hele vår jordklode og vårt økosystem er bare en mikropartikkel vurdert fra ytterligere en annen målestokk.

 

Dette er hvorfor et generelt konseptuelt skille mellom individ og samfunn er totalt intetsigende.

[rosetta stoned]

Hallo

 

Jeg har bare lest de siste to sidene av diskusjonen.

 

 

Svaret på OP er ja, men jeg lurer på om noen av dere muligens har kjørt litt for hardt på med psykedeliske stoffer, med tanke på argumentasjonen.

 

Som med alle andre ting, så er det bare å ta det med måte, så er det meste veldig greit.

[тurbonєℓℓo]

Her snakker du bare om er bare et annet type fellesskap enn det vi har nå.

Det stemmer. Et fellesskap som er basert på frihet og frivillighet.

 

Og en annen type individualisme enn den vi har nå. Du mener kanskje at det systemet vi har idag fungerer mye dårligere enn hva det kunne gjort. Vi kan se for oss et samfunn der hver person gjør det de elsker å gjøre og som de også kan best - samtidig som fellesskapet tjener maksimalt på dette fordi hver enhet i samfunnet er mye mer produktiv.

Ja. Det er jo det det fører til.

Den individualismen jeg forkynner.

Samfunnet i sin helhet tjener på full individuell frihet, ikke bare enkeltpersonene.

 

Poenget jeg ville få frem er mer grunnleggende : Hele skillet mellom "Individ" og "fellesskap" er illusorisk helt fra roten.

Det kommer helt an på.

Du har nok et helt annet begrepsapparat enn det jeg har.

Hva mener du med illusorisk? Betyr det at det ikke eksisterer, eller at det er abstrakte ideer?

Jeg definerer et individ, som en person, og et fellesskap,

er noe som dannes når mange individer lever sammen. Sosialistene har ikke helt forstått dette, så jeg kan forstå din skepsis, dersom det er det du uttrykker. Fordi sosialister og sosialdemokrater tror at felleskapet slutter å eksistere om de ikke har makten til å bestemme og styre over fellesskapet. Altså om det ikke er noen førere i samfunnet som regjerer og hersker over andre. Sannheten er den at felleskapet er der uansett hva slags samfunnsform vi har. Det eksisterer både samfunn og individer som utgjør dette samfunnet. Det er ingen motsetning. Men det har to ulike definisjoner. Jeg kan si jeg er et individ, men jeg kan ikke si at jeg er samfunnet eller felleskapet.

 

 

Fordi alle individer uten unntak lever som en del av et samfunnsfellesskap og alle fellesskap uten unntak er bygget opp av mindre individuelle entiteter. Alle mennesker påvirker alle andre mennesker fordi vi er deler av samme atmosfære. Slik er det også i naturen : Alle organismer er bygget opp av mindre organer som er bygget opp av mindre celler som er bygget opp av enda mindre deler osv osv osv. Deler og enheter er to sider av samme sak og slik er det på alle nivåer.

 

"Vi er alle en" er ikke bare en tankegang - det er en ubestridelig empirisk realitet. Vi er alle en. Og vi er mange. Samtidig.

Vel. Men jeg kan ha andre ønsker enn du. Jeg kan ha andre interesser enn deg, og så videre.

Dette skiller meg også fra deg. Det gjør meg og deg til enkeltstående individer.

Og vi er adskilt fra hverandre. Fysisk. Jeg har min kropp, mens du har din... Hva er egentlig poenget med å gjøre oss om til en enhetlig organisme? Dette er jo gnostisisme. Jesus Kristus ble her sett på som menneskeheten. Mennesket dør, og det gjenoppstår, osv.. De reproduserer seg og lever evig. Vi er alle bygget opp av det samme materialet. Vi er vel sternestøv når alt kommer til alt. Og har en guddommelig natur.

Men vi er fremdeles enkeltindivider, med hver våre interesser, og meninger, og moral. Og det beste er om vi kan leve i et fritt samfunn der vi kan leve i frihet, fra vold og initiering av tvang. Der vi respekterer hverandres rett til å bestemme over egen kropp, egen penger, og eiendom etc. Respekterer andres valg av rusmiddel, uansett hva dette måtte bestå av.

 

 

 

Det har kun eksistert samfunn som er bygget opp av individer.

Dette er altså 100% riktig - og for at det ikke skal bli mangelfullt må vi også legge til at det kun har eksistert individer som er deler av et større samfunnsfellesskap. I tillegg til dette er hvert eneste individ en hel verden av andre mindre enheter vurdert det fra en biologisk målestokk. Og hele vår jordklode og vårt økosystem er bare en mikropartikkel vurdert fra ytterligere en annen målestokk.

 

Dette er hvorfor et generelt konseptuelt skille mellom individ og samfunn er totalt intetsigende.

 

Vel. Men har jeg laget dette skillet?

Jeg sier at samfunnet er bygget opp av individer, og at felleskap er det.

Man kan ikke ha et samfunn uten mennesker, eller et felleskap uten mennesker, man man da ikke snakker om et felleskap av andre dyrearter. Men nå er det jo faktisk slik at selv om flertallet i befolkningen, mener noe, så er det ikke dermed sagt at alle individene mener det samme.

Endret 15. mars 2015 av тurbonєℓℓo

[Amoralsk]

Som med alle andre ting, så er det bare å ta det med måte, så er det meste veldig greit.

Nei, det er greit uansett.

 

Problemet med misbruk-argumentasjonen er at folk har forskjellige terskler. Jeg kjenner folk som i flere kretser kan klassifiseres som narkovrak men som er i full jobb (og noen er til og med sjef for bedriften sin).

[Ragnar115]

.-

Endret 15. mars 2015 av Ragnar115

[rosetta stoned]

 

Som med alle andre ting, så er det bare å ta det med måte, så er det meste veldig greit.

Nei, det er greit uansett.

 

Problemet med misbruk-argumentasjonen er at folk har forskjellige terskler. Jeg kjenner folk som i flere kretser kan klassifiseres som narkovrak men som er i full jobb (og noen er til og med sjef for bedriften sin).

 

Nå kjørte jeg ikke på med noen som helst slags misbruk-argumentasjon (?)

 

Jeg er selv leder i en mellomstor bedrift, og har blitt kalt narkovrak flere ganger, og det med rette.

Nå bruker jeg ikke narkotika daglig, ikke har jeg behov for det, og jeg vil heller ikke tilbake til den tiden da jeg faktisk gjorde det.

Flere av mine gamle kompiser som syns at det å sette verdensrekord i inntak av diverse stoffer (spesielt psykedelia, men også opiater osv.) var helt greit, vel de kommer seg aldri ut av den situasjonen de har satt seg i. De har en langtidsavtale med psykiatrien, eller så er de døde. De var hellig overbevist om at deres "terskel" var høy, men kanskje de har en annen definisjon av "terskel" enn meg, hvem vet?

 

Det er derfor jeg sier at det meste er greit, når det blir gjort med måte.

Grunnen til at jeg er for en legalisering av forbudte stoffer (spesielt psykedelia og cannabis), er fordi det er bevist at det ikke har noen forebyggende effekt å forby det, heller tvert imot.

 

Det aller. aller viktigste med å ta bort et forbud er å få bukt med tabuet rundt psykedeliske stoffer.

Slik at alle de gode sidene med det kan bli brukt i medisinsk behandling

 

Bonusen for meg vil bli at jeg kan sitte oppe på et fjell et par ganger i året uten å føle meg som en kriminell når jeg har spist noen sopper som får meg til å føle meg kjempefin, og som har en positiv effekt for meg personlig i lang tid etterpå.

[Amoralsk]

Noen som har kost seg i sopp-tember?

[Hertug Fluesopp]

Ja. Er det noen rusmidler som burde legaliseres så er det de psykedeliske.

[Amoralsk]

- Ikke avhengighetsskapende

- Særdeles lite farlig for kroppen din
- Ingen virkelighetsflukt, tvert imot, faktisk

 

Nesten så det ikke kvalifiserer til et rusmiddel engang.