Gå til innhold

Sånn er psykiatrien i Norge


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Mye medisinering kan gjøre ting vondt verre. Noen opplever å miste helt kontakt med seg selv og bli helt nummen. Følelselivet blir helt ødelagt og de går rundt som zombier. Tett oppfølging både når det gjelder medisinering og samtaler tror jeg fungerer best for mange, hvis man ser bort i fra alvorlige tilfeller.

En av mine familiemedlemmer var innom psykiatrien for en del år siden. Hun hadde opplevd noe traumatisk i ungdomstiden, som plaget henne i mange år. Hun ble medisinert i en kort periode, nok til at hun fikk pusterom til å håndtere problemene og få hjelp til å få orden på livet. Det fungerte veldig bra for henne, og er helt fri for plagene sine i dag :)

 

Jeg er ikke i mot medisinering, men masse medisiner over lang tid, tror jeg i en del tilfeller gjør pasienten enda verre.

Endret av Uderzo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mye medisinering kan gjøre ting vondt verre. Noen opplever å miste helt kontakt med seg selv og bli helt nummen. Følelselivet blir helt ødelagt og de går rundt som zombier. Tett oppfølging både når det gjelder medisinering og samtaler tror jeg fungerer best for mange, hvis man ser bort i fra alvorlige tilfeller.

En av mine familiemedlemmer var innom psykiatrien for en del år siden. Hun hadde opplevd noe traumatisk i ungdomstiden, som plaget henne i mange år. Hun ble medisinert i en kort periode, nok til at hun fikk pusterom til å håndtere problemene og få hjelp til å få orden på livet. Det fungerte veldig bra for henne, og er helt fri for plagene sine i dag :)

 

Jeg er ikke i mot medisinering, men masse medisiner over lang tid, tror jeg i en del tilfeller gjør pasienten enda verre.

 

Her er jeg helt enig. Desverre tror jeg medisinindustrien driver veldig mye snuskete virksomhet, for at folk skal bruke mest mulig medisiner - selskapenes profittønsker kommer i direkte konflikt med folks helsetilstand.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+56132

Nå var ikke denne saken nøytralt vinklet, og de som medisinerte henne hadde nok sine grunner. Hverken artikkel eller video nevner noe om hennes samarbeidsvilje med foreldre eller kvalifisert medisinsk personell. Jeg antar at hun var vanskelig ettersom hun var narkoman.

 

Og hvorfor i all verden har foreldrene fått restene av medisinene hennes? Eller har hun kanskje kjøpt dem selv på resept på apotek? Hvis ja, hvorfor engasjerte ikke hverken jenta eller foreldrene seg for å finne ut hva alle disse medisinene var for noe? De kunne ha lest pakningsvedlegget, ha søkt på Internet eller slått opp i legemiddelhåndboken.

 

De gjorde ingenting.

Lenke til kommentar

Pyskiatri er jo vanskelig, rene konsultasjoner hos psykolog har jo "ingen effekt" i betydningen at metodevalg stort sett er irrellevant, men det hjelper å snakke med noen.

 

AtW

Nå er jo ikke dette helt sant. Terapiformer varierer i sin effektivitet, blant annet på kvalitet på og varighet av bedring og evne til å behandle spesifikke lidelser. Men kvaliteten på terapeut-klientrelasjonen (terapeutisk allianse) har fortsatt veldig mye å si. Det er ofte viktigere enn om terapiformen er psykodynamisk, emosjonsfokusert, eller kognitiv/atferd. Men det er ikke nok. Videre integreres nye metoder hele tiden, som mindfulness og mentaliseringsteknikker, som har empirisk belegg. Det var en off-topic rant.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er jo ikke dette helt sant. Terapiformer varierer i sin effektivitet, blant annet på kvalitet på og varighet av bedring og evne til å behandle spesifikke lidelser. Men kvaliteten på terapeut-klientrelasjonen (terapeutisk allianse) har fortsatt veldig mye å si. Det er ofte viktigere enn om terapiformen er psykodynamisk, emosjonsfokusert, eller kognitiv/atferd. Men det er ikke nok. Videre integreres nye metoder hele tiden, som mindfulness og mentaliseringsteknikker, som har empirisk belegg. Det var en off-topic rant.

 

Er det ikke? På noen spesifikke ting som fobi har det noe å si, men på det meste annet forskningen jeg har sett at terapiform i praksis er irrelevant. Jeg er meget interessert i andre resultater om du har de.

 

AtW

Lenke til kommentar

 

 

Er det ikke? På noen spesifikke ting som fobi har det noe å si, men på det meste annet forskningen jeg har sett at terapiform i praksis er irrelevant. Jeg er meget interessert i andre resultater om du har de.

 

AtW

Jeg mener det er litt sant, men ikke helt. Gi meg litt tid så skal jeg grave frem noen studier når jeg har tid.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234
Sånn er psykiatrien i Norge
  1. Er det det man kaller å generalisere?
  2. Du som er så opptatt av vær og vind - meningsmålinger - hvordan går det med partiet ditt?
  3. Er Venstre i ferd med å bli sittende med svarteper?
  4. Hvordan går det med ditt grønnblå alternativ?

Slik går det vel når man starter et felttog for å prise de man er mest uenige med og servere løgnhistorier om dem man er mer enig med. Trenger du lenker til minst tre tråder der du påstår at jeg og de rødgrønne lyver?

 

Lykke på reisen og vi får jo håpe at været er bedre den niende september enn i dag andre mai, for nå spøker det virkelig i Venstres gamle hus.

Lenke til kommentar

En almennlege skrev dette for 6 år siden - liten grunn til å tro at noe har endret seg.

 

 

«Ritalin-eksplosjonen

Jeg blir forsøkt tvunget til å skrive ut Ritalin mot mitt eget ønske.»

 

 

 

  1. Er det det man kaller å generalisere?
  2. Du som er så opptatt av vær og vind - meningsmålinger - hvordan går det med partiet ditt?
  3. Er Venstre i ferd med å bli sittende med svarteper?
  4. Hvordan går det med ditt grønnblå alternativ?

Slik går det vel når man starter et felttog for å prise de man er mest uenige med og servere løgnhistorier om dem man er mer enig med. Trenger du lenker til minst tre tråder der du påstår at jeg og de rødgrønne lyver?

 

Lykke på reisen og vi får jo håpe at været er bedre den niende september enn i dag andre mai, for nå spøker det virkelig i Venstres gamle hus.

 

I all verden. Alltid sett på deg som en seriøs fyr og derfor synes jeg dette var et merkelig innlegg.

Endret av Aiven
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Medisinering har økt noe kraftig de siste 20årene. Norsk psykiatri er vel heller ikke den delen av offentlig sektor som gjør det strålende, tviler på at det blir noe bedre når Arbeiderpartiet kutter midler til psykiatrien. Noen lykkepiller sies å ha selvmordstanker som bivirkninger. Men det kan vi jo alltids leve med. Stoltenberg mener nok at det er samfunnøkonomisk lønnsomt når pasienter tar selvmord.

 

Kanskje på tide å innføre "selvhjelp" og meditasjon i norsk skole?

 

I all verden. Alltid sett på deg som en seriøs fyr og derfor synes jeg dette var et merkelig innlegg.

 

Fellesnevneren for kgun sine innlegg er jo at de som oftest er useriøse, offtopic, har et eller annet fanatisk AP budskap og liten grad av refleksjon. Vanskelig å få til god diskusjon med et slikt grunnlag og det er i mine øyne med på å gjøre denne delen av diskusjon.no til et veldig utrivelig sted.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Pyskiatri er jo vanskelig, rene konsultasjoner hos psykolog har jo "ingen effekt" i betydningen at metodevalg stort sett er irrellevant, men det hjelper å snakke med noen.

 

AtW

Egentlig ikke. I noen tilfeller, ja. Men man det finnes svært gode tiltak i dag for mennesker som sliter psykisk. Jeg syntes man fokuserer alt for mye på medisiner. Man burde fokusere mer på behandlingsplasser som Fekjær etc. http://hedalen.no/fekjaer/hvorfor2.htm

 

Ofte så er det sånne ting som god døgnrytme (god søvnhygiene) og et variert kosthold som fungerer, spesielt på depresjon/psykoselidelser etc. samtidig som man har flinke sykepleiere og leger som holder en under oppsyn og som man kan snakke med når det blir vanskelig.

 

 

Angående Fekjær, så er man jo "på fjellet", og blir aktivisert sammen med andre med liknende lidelser. Man blir vekket om morgenen, og har diverse aktiviteter på dagen. Samtaler noen få ganger i uka, både gruppeterapi, og samtale med lege, psykolog etc. Her er de også svært flinke til å lytte til pasientene.

 

Det blir arrangert hytteturer, fisketurer, tur i marka og liknende lyspunkter som hjelper veldig godt psykisk.

 

Dessverre blir ofte sånne ting nedprioritert, i fare for å bli nedlagt hele tiden, på grunn av manglende resurser / resurs-prioriteringer av politikerne. Fekjær, for å ta et eksempel på et tilbud jeg selv har benyttet meg av, var det et oppslag i avisen et halvt år etter jeg hadde vært der, om at de hadde dårlig økonomi, og ble nedprioritert av politikerne...

 

Det ville i såfall vært utrolit trist om et slikt sted ble lagt ned, da jeg vet at dette i mitt tilfelle må ha vært den beste behandlingsformen jeg har prøvd. Her finner man et koselig sted, og fyrer opp et bål, griller pølser, og synger sanger rundt et bål og har det virkelig trivelig sammen med andre. Det er faktisk vanskelig å ikke bli i godt humør og være deprimert, siden det er så mange rundt deg som støtter og som backer opp på en serdeles god gjenomført måte.

 

Man blir tatt veldig godt vare på av egentlig alle sammen, både medpasienter og helsepersjonell.

 

Jeg syntes det er synd man ikke legger til rette mer slike tilbud for de som har det vanskelig. Medisinering er ikke nok i seg selv. Og det skal kun brukes midlertidig, og aller helst under oppsyn.

 

Så er det alt for mye ansvarsløst prøving og feiling.

I starten følte jeg meg som en prøvekanin, og sleit svært med dette.

 

Og det gjode andre også. Mange hadde på grunn av dette, og kanskje på grunn av andre faktorer også, konspirasjonsteoier som de lagde rundt systemet. De hadde forestillinger rundt sammensvergelse atlså. At systemet liksom er laget nettopp for å ta knekken på en. Selvsagt er det jo ikke bevisst lagt opp slik, men for mange mennesker i helsevesenet så føles det jo faktisk slik.

 

Sannheten er jo at det er alt for dårlig organisering, og prioriteringer gjort av politikere (vil jeg tro). Jeg vet ikke hvor man skal begynne, men jeg er sikker på at helsevesenet burde gjenomgå en grunnleggende oppdatering til det bedre, med fokus på slike behandlingsinstitusjoner som eksemplifisert ovenfor.

 

Disse plassene vil jo gi folk som sliter, nettopp nye inntrykk, nye tanker, og impulser til å se ting i andre perspektiver og så videre, med god hjelp fra helsepersonell som til en hver tid er tilgjengelig og i umiddelbar nærhet.

 

De som jobber på sånne plasser er også svært flinke til å oppmuntre og tenke positivt.

Så man burde helt klart bygge flere slike plasser, og fokusere mer på dette!

 

Da tror jeg man vil kunne redde svært mange liv som i dag sliter og har det vanskelig! :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det ikke? På noen spesifikke ting som fobi har det noe å si, men på det meste annet forskningen jeg har sett at terapiform i praksis er irrelevant. Jeg er meget interessert i andre resultater om du har de.

 

AtW

 

Mener du at terapi i seg selv er irrelevant eller bare hvilken form man fokuserer på? Jeg undrer litt på begge, fordi det å snakke å få selvinnsikt i problemene sine er en av de viktigste komponentene. Kognitiv terapi kan brukes til for eksempel problemløsning, mens å snakke om egne følelser generelt kan gi innsikt i hvorfor man tenker og føler slik man gjør.

Lenke til kommentar

Her er jeg helt enig. Desverre tror jeg medisinindustrien driver veldig mye snuskete virksomhet, for at folk skal bruke mest mulig medisiner - selskapenes profittønsker kommer i direkte konflikt med folks helsetilstand.

Ja, den samme oppfatningen har jeg. Og i mange tilfeller virker det ikke som at de som setter folk på medisiner, ikke helt vet selv hva de gjør. De kan ikke ha gjort det. For å ta mitt eget tilfelle, så traff jeg en lege, veldig flink lege etter mange år med direkte feilmedisinering. Han klødde seg i hodet over hva han fant i dosetten min, og sa det rett ut: Dette er absolutt ikke bra. Og forklarte meg en god del. Mye av de plagene jeg hadde hatt, var et direkte resultat av disse medisinene. For å si det slik: Jeg ble både psykotisk og sucidal av medisineringen. Jeg hadde aldri før vært dette, men ble det i etterkant. Og det skremmer meg. Og her ser man jo også et tilfelle som beskriver noe svært liknende, bare at her gikk det virkelig galt. Det er også mange jeg har snakket med som har opplevd nøyaktig det samme. Derfor mener jeg at dette er et viktig tema... Jeg tror at riktige prioriteringer på dette feltet, vil føre til at mange som har det vanskelig i dag, vil kunne få det bedre, og at mange liv kunne ha blitt reddet om ting ble gjort annerledes. At informasjon om behandlingsplasser var lettere tilgjengelig, og så videre.
Lenke til kommentar

Ja, den samme oppfatningen har jeg. Og i mange tilfeller virker det ikke som at de som setter folk på medisiner, ikke helt vet selv hva de gjør. De kan ikke ha gjort det. For å ta mitt eget tilfelle, så traff jeg en lege, veldig flink lege etter mange år med direkte feilmedisinering. Han klødde seg i hodet over hva han fant i dosetten min, og sa det rett ut: Dette er absolutt ikke bra. Og forklarte meg en god del. Mye av de plagene jeg hadde hatt, var et direkte resultat av disse medisinene. For å si det slik: Jeg ble både psykotisk og sucidal av medisineringen. Jeg hadde aldri før vært dette, men ble det i etterkant. Og det skremmer meg. Og her ser man jo også et tilfelle som beskriver noe svært liknende, bare at her gikk det virkelig galt. Det er også mange jeg har snakket med som har opplevd nøyaktig det samme. Derfor mener jeg at dette er et viktig tema... Jeg tror at riktige prioriteringer på dette feltet, vil føre til at mange som har det vanskelig i dag, vil kunne få det bedre, og at mange liv kunne ha blitt reddet om ting ble gjort annerledes. At informasjon om behandlingsplasser var lettere tilgjengelig, og så videre.

 

Jeg lurer på, hvordan kan du være sikker på hva medisinene gjorde med deg og ikke? Jeg gikk på forskjellige før, og jeg kunne føle forskjeller men de var blandet med livsopplevelser etc. Nå har jeg gått 3 år uten noen medisiner og humøret, tanker, etc går opp og ned og det er faktisk endel av det samme som jeg opplevde på dem, pluss jeg har opplevd en slags evolusjon av sinnet mitt, slik at fokusområder for tanker har gått til nye steder. Poenget mitt er at det er vanskelig for meg å si hva som er medisiner, hva som er situasjonen min, og i det hele tatt hva som har en effekt, og hvilken effekt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå var ikke denne saken nøytralt vinklet, og de som medisinerte henne hadde nok sine grunner.

Denne saken er vinklet i favør av offeret i stedet for systemet. Jeg støtter en politikk som setter mennesker forran systemet, og syntes derfor denne vinklingen var god.

 

Det du gjør her, er jo nettopp å forsvare systemet når det svikter det enkelte mennesket, og blir ikke det litt galt?

 

Ja, de hadde sine grunner. Men det er alt for dårlig. Mange av disse medisinene har bivirkninger som gjør mennesker sucidale. Det burde være grunn nok til å kreve innleggelse og observasjon dersom man velger å medisinere med disse medisinene. Da under trygge forhold.

 

Hverken artikkel eller video nevner noe om hennes samarbeidsvilje med foreldre eller kvalifisert medisinsk personell.

Sammenlikn psykiatri med annen type behandling. Se for deg en mann som blir truffet av en bil og brekker begge beina. Skal man da kreve at vedkommende selv går på sykehuset og sørger for å få hjelp? Hvorfor ikke?

 

Dette er like alvorlig som hviket som helst andre sykdommer som fører til død. Når man er i en dyp depresjon, så tenker man ikke klart, og man ser ingen løsninger. Da kan det også være slik at man har vansker med å samarbeide... Kvalifisert helsepersonell... Jeg er hundre og ti prosent sikker på at mesteparten av medisinene hun brukte burde vært kuttet ut. Det er vanskelig å samarbeide med et system dersom du føler systemet motarbeider deg. Dersom du føler at du ikke har noe igjen for det, osv.

Det man er for dårlig på er å oppmuntre til, og informere om de ulike tilbudene som finnes, og hva slags rettigheter man har til hjelp.

 

Jeg antar at hun var vanskelig ettersom hun var narkoman.

Hun var ikke narkoman... Men hun oppsøkte nettopp dette miljøet for å ta selvmord, slik mange andre gjør. Om noen dør av overdose, så er det ikke dermed sagt at vedkommende var narkoman. Mennesker med suicidale tanker, ser på heroin som en måte å slippe livet på. Alle vet at heroin er livsfarlig, og at man kan ta overdose. Dette vet alle. Derfor må det også nødvendigvis være slik at mange som begynner på dette, ofte gjør dette fordi det kan være en måte å gjøre ting slutt på... Derfor mener jeg også at man ikke skal straffe de som bruker narkotika, men heller fokusere på å hjelpe dem best mulig. Gjøre livet deres så godt som mulig ut i fra den situasjonen de befinner seg i. Her er ikke forbud den beste løsningen. Det er bare så enkelt for politikerne etc, å lage forbud, for da slipper de å gjøre noe grunnleggende for de menneskene det gjelder! Man kriminaliserer det, og så er problemet ut av verden.

 

Folk som får et problem, blir mobbet på skolen, har det vanskelig hjemme, osv. De kommer ofte skevt ut, og havner i et dårlig miljø osv. Og hvem sin skyld er det? Er det bare den/de narkomanes egen skyld? Nei... Det er dårlige lærere som skaper usikkerhet. Det er mange faktorer som gjør at mange mennesker faller utenfor og kommer veldig dårlig ut av det. Har samfunnet et ansvar for at dette skjer? Og hva burde gjøres? Skal man fortsette å skylde på enkeltmennesker? Eller skal man ta en gjennomgang av systemene, og tilpasse dem til våre ulike behov?

 

Og hvorfor i all verden har foreldrene fått restene av medisinene hennes?

Psykiaterne skriver ut resepter, som da foreldrene tar i bruk når de skal kjøpe disse på apotek.

En HELT gal måte å gjøre det på. Det burde heller være slik at man blir bedt om å komme til observasjon, og derretter begynne medisinering under trygge omgivelser med helsepersonell til stede!

 

Sier seg selv at det ikke er bra å sette folk på "bli sucidal-piller" og drite fullstendig i dem, for å spare penger i psykiatrien. Politikerne. Arbeiderpartiet generelt, kutter ofte i psykiatrien, og setter systemene forran mennesker.

 

Psykiatrien ville blitt mye bedre dersom man hadde sluppet til private aktører osv. Fekjær, der hvor jeg fikk hjelp, det var et OPS prosjekt, som har vist seg å være svært svært god behandlings form.

(OPS: Privat Offentlig sammarbeid) ... Så ja til Høyres og Venstres politikk om å slippe alle gode krefter til, private, frivillige, etc. inn i helsevesenet etc!! Det har fungert for meg, og mange andre med meg, som jeg har kontakt med fremdeles siden jeg var på Fekjær, og da vil det fungere for mange andre også... Arbeiderpartiet nedprioriterer slike ting, og ønsker ofte å kutte i slike ting når de kommer til makten, fordi de er alergiske mot privat initiativ i psykiatri/helsevesen. Det syntes jeg er tragisk!

 

 

Eller har hun kanskje kjøpt dem selv på resept på apotek? Hvis ja, hvorfor engasjerte ikke hverken jenta eller foreldrene seg for å finne ut hva alle disse medisinene var for noe?

Det er ikke pasienten som skal ha kunnskaper om medisinene, men helsepersonellet. Er du ikke riktig klok? Hvis en mann brekker lårhalsen, skal vi da kreve at han vet hvordan han skal ta tak i problemet på egenhånd?

 

Jeg personlig visste ingen ting om medisiner da jeg startet. Ikke var jeg i form til å sette meg inn i det heller ,så dypt deprimert som det jeg var. Jeg valgte bare å stole på de som gav meg disse selvmordspillene (ja jeg kan vanskelig kalle det noe annet) og tok det de sa jeg skulle ta... Men i motsetning til dette tilfellet her, så kom miljøarbeidertjenesten med en dosett for hele uken, en gang i uken. Og jeg ble jo bare dårligere og dårligere av dem. Jeg ble psykotisk, slet med tanker om å ta mitt eget liv, prøvde som sagt 6 ganger... Psykose betyr virkelighetsfjern, det kan være det at man tror at alt og alle er i mot en selv, og bare ønsker å skade deg.

 

Jeg følte selv at systemet forsøkte å ta livet av meg. Grunnen må jo være at det var for dårlig organisert og sånt. Det var først i senere tid, kanskje fem år eller noe, at jeg fikk tilbudet på fekjær som da er et samarbeid mellom privat og det offentlige, at jeg virkelig fikk god hjelp, og siden har jeg ikke vært i psykiatrien. Jeg får bare levert en dosett med svært få medisiner i stedet, og klarer meg utmerket, og har ingen depressjoner. Men jeg har holdt ut alt det forferdelige tidkrevende byråkratiet og alt sammen, på grunn av at jeg hadde et mål om sørge for å la andre få vite hvor seigt og tungrodd dette systemet er dersom man ikke blir opplyst om hva slags muligheter man har, osv. og ikke har folk til å anbefale en noe.

 

Hadde jeg vært under observasjon på fekjær eller noe sånt, mens jeg ble medisinert, så er sannsynligheten for at jeg i det hele tatt ville prøve å ta livet mitt svært liten. Det ville vært mennesker der jeg kunne snakke med, og disse kunne forklart legen hvordan medisinene virket, og legen kunne ha fjernet de uheldige medisinene, osv. Da ville ting gått MYE lettere....

 

 

De kunne ha lest pakningsvedlegget, ha søkt på Internet eller slått opp i legemiddelhåndboken.

Du er også tilhenger av at mennesker som har problemer med levra setter seg inn i det selv, og foretar operasjonen selv også da tipper jeg? Siden du legger ansvaret over på pasienten, eller offeret i denne sammenheng? Her tok jo systemet livet av henne. Hadde de ikke gjort en dritt, altså dersom hun ikke hadde fått noen medisiner i det hele tatt, så kan det faktisk hende, og jeg påstår at det er ganske sannsynlig også, levd i dag!... Det er medisinene som bryter pasientene ned, dersom de får alt for mye medisiner med selvmordsbivirkninger...

 

De gjorde ingenting.

Nei.... Det er ikke deres opgave heller. Det er systemet som har feilet. Det er arbeiderpartiets vannstyre og inkompetanse, samt ignoranter som har fått styre innen psykiatrien, og politikken som organiserer den! Endret av turbonello
Lenke til kommentar

Mye medisinering kan gjøre ting vondt verre. Noen opplever å miste helt kontakt med seg selv og bli helt nummen. Følelselivet blir helt ødelagt og de går rundt som zombier. Tett oppfølging både når det gjelder medisinering og samtaler tror jeg fungerer best for mange, hvis man ser bort i fra alvorlige tilfeller.

En av mine familiemedlemmer var innom psykiatrien for en del år siden. Hun hadde opplevd noe traumatisk i ungdomstiden, som plaget henne i mange år. Hun ble medisinert i en kort periode, nok til at hun fikk pusterom til å håndtere problemene og få hjelp til å få orden på livet. Det fungerte veldig bra for henne, og er helt fri for plagene sine i dag :)

 

Jeg er ikke i mot medisinering, men masse medisiner over lang tid, tror jeg i en del tilfeller gjør pasienten enda verre.

Det er akkurat det! 100% enig. Spessielt uten observasjon. Går man på mange medisiner på grunn av psykisk helse, så er det, mener jeg helt åpenlyst at dette skal skje i kontrollerte former, der en blir holdt øye med av helsepersonell.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...