Trist - plutselig behov for å sove med noen

[Mariblomst]

Hei!

 

Jeg er ei jente på 23 år. Føler at ting er litt håpløst, er egentlig ofte trist, og vet ikke helt hva som skal til for å bli glad og holde meg glad. Har ikke tenkt til å skrive noen lang klagetråd her, det hjelper vel ikke i lengden. Lang historie kort(ere): det har skjedd mye dritt i familien de siste årene, og det har egentlig toppet seg de tre siste månedene nå. Jeg lot det ikke gå så inn på meg, men da jeg like etter å ha fått en dårlig nyhet ble "dumpet" av en jeg holdt litt på med (ikke noe seriøst, men litt sånn roting + litt følelser og mye prating), rant det egentlig over. Har grått masse i det siste, sover dårlig, og irriterer meg over småting.

 

Når jeg gråter føler jeg ikke at det er fordi familiesituasjonen har toppet seg når det gjelder vanskeligheter og dramatikk, fordi eksamenene tårner seg opp foran meg, eller fordi mormor nettopp har dødd og andre familiemedlemmer er alvorlig syke. Det er trist, men sånn er verden. Jeg gråter mer fordi jeg kjeder meg, hvor overfladisk det enn virker. Så fort det ikke skjer noe og jeg ikke tenker på noe spennende eller engasjerende, blir jeg helt tom og trist og litt sånn uforklarlig redd.

 

På lørdag var jeg ute, hadde det gøy og rotet etter hvert med en fyr. Han overnattet, men vi bare koste, først da vi la oss, så i noen timer på morgenen - akkurat som jeg ville. Han er ikke interessert i meg, jeg er ikke interessert i ham. Men det var fint, og jeg savner intimiteten. Bare det å bli holdt rundt, sove i noens armer, å bli klemt på og være bra nok. Endelig følte jeg meg trygg og rolig. Følelsen varte faktisk en stund utover i uka, jeg har vært langt gladere enn ellers siden lørdag. I kveld satt jeg og tenkte på at jeg håper førstkommende lørdag får samme utfall som den forrige. Neste tanke da er selvsagt at dette ikke er noe bra. Denne tryggheten bør jeg da ha uten å ligge nesten naken i armene til en så og si fremmed mann Ikke for dét, det å spoone en natt er vel ikke det verste man kan gjøre, men en varig vei til lykke er det neppe. Hittil er det å sove i noens armer imidlertid det eneste som har kunnet holde vonde drømmer unna. Ellers sover jeg ikke godt i det hele tatt, har hatt masse mareritt de siste månedene. Det er veldig uvant.

 

Skulle tro jeg var veldig ensom, men jeg har mange nære venner som jeg sier nesten alt til, det er mange som er glad i meg og forstår meg, og jeg har egentlig alt jeg kan drømme om. Likevel er det å bli holdt rundt, kysset og kost med det eneste som egentlig har fått opp humøret for noe lenger tid enn akkurat den tiden det varte. Skjønner det ikke helt, jeg. Har alltid likt best å sove alene, nå er plutselig alt jeg vil å bli holdt rundt - hele tida! Er litt redd for hva som skjer, jeg er vant til å være selvstendig, og trenger å være selvstendig.

 

Dette ble en altfor lang og surrete post. Beklager. Jeg er veldig trøtt nå. Men ja, poenget med innlegget. Noen tips til bedre måter å oppnå en sånn god, ikke-trist følelse?

Endret 26. april 2013 av Mariblomst

[dbass]

Hei på du!

 

Jeg kan forstå deg, det er ikke nødvendigvis trøbbel i familien eller problemer med skole/jobb som kan få én depressiv. Jeg liker også å bo alene (bor i bokollektiv men de andre drar i helgene, og det føles godt). Samtidig så savner jeg å være intim med en person. Jeg er en klemmeperson, og jeg er av den natur at klemmer er normalt, og gir en klem her og en klem der. Jeg har klart å få en person til å godta mine klemmer, selv om denne personens intim-sone er på minimum en halv meter fra andre personer, og det er jeg veldig glad for, for jeg trenger faktisk de klemmen jeg gir bort. Dessverre føler jeg at det ikke blir mange nok av dem, og det er en del problemer i vennegjengen, som da også ikke tillater meg et mer intimt forhold til en annen venn.

 

Reaksjonen av at du begynner å gråte er ikke nødvendigvis på grunn av at du kjeder deg eller savner et intimt venneforhold, men det kan være nok, sammen med alt det andre, at det trigger følelsene. Det finnes kanskje også en annen dypere grunn som du har fortrengt, som du egentlig ikke har tenkt over. Jeg har fortrengt en handling som jeg angrer dypt på; Siste gang jeg var hos min mormor, så var jeg 14 år. Hun var blitt senil, og kjente meg ikke igjen. Av den grunn gikk jeg ut av rommet, og lot resten av familien min å være hos henne. Et par måneder etterpå gikk hun bort, og jeg var i begravelsen hennes. Av en eller annen grunn så gråt jeg ikke en eneste tåre, men hver gang jeg tenker på henne nå, så føler jeg hennes nærvær og kjenner klumpen i halsen bli større og større.

 

Selv om jeg har mange venner som bryr seg om meg, så føler jeg meg også ensom. Jeg skulle gjerne hatt en person jeg kunne sovnet ved siden av. Jeg har lenge følt at jeg har hatt behov for det, men jeg har heller aldri klart å få dette til. Jeg savner også å ha noen å holde rundt eller bli holdt rundt på, ved for eksempel å se på film sammen, være med venner eller andre aktiviteter.

 

Når du nevner "det å føle seg bra nok" får meg til å tenke på at jeg heller ikke føler meg bra nok. Det får meg til å oppføre meg som om jeg vil bevise mer enn det jeg er. Dette er jeg klar over, men det er en reaksjon som skjer automatisk. Derfor blir jeg også irritert over små ting, ikke bare fysiske gjenstander, som at boksåpneren sklir av boksen, men også andre personers handlinger eller holdninger.

 

Jeg vet ikke om det hjelper deg noe særlig å vite at du ikke er alene i verden om disse følelsene. Det har lenge plaget meg også, og jeg trengte kanskje å skrive dette selv.

 

Jeg håper du finner en positiv løsning på det du søker

Hilsen gutt 23.

[Thor.]

Jeg har selv hatt problemer med faste forhold som ikke fungerer, og savner en kropp å ligge inntil. Og da er det ikke kjemi eller utseende som har vært hindringer, men at de jeg har vært sammen med har hatt medfødte psykiske lidelser som jeg trodde skulle gå fint, men som bare gjorde meg deprimert. Kuttet kontakten med disse så og si samme dag som det ble slutt.

 

Etter dette valgte jeg å vente et par år med å bli aktivt søkende til utdannelsen var i boks. Nå siter jeg her i sokkel-leiligheten og "nyter" singellivet men savner også å sove med det motsatte kjønn i samme seng, og noen å snakke med på et intimt nivå. Men dagene går heldigvis rundt og jeg har det egentlig ganske så bra.

 

Vet ikke om dette hjalp deg Mari, men som du ser så er du ikke alene om dette og folk er slik av forskjellige grunner.

[Slimda]

Det er nok svært mange som opplever ensomheten av å ligge alene i sengen om natten, eller ellers i livet. Man må enten lære seg å leve med det, eller finne seg en partner å sove med. (enten romantisk eller "buddy".)

[Mariblomst]

Wow, hadde gruet meg litt til å lese her nå, regnet ikke med så mye forståelse, men det betyr mye for meg, så tusen takk!

 

 

Vondt å lese om det med mormoren din, dbass. Håper du klarer å legge bort den dårlige samvittigheten eller det som plager deg med det. Du var 14, og mormoren din kjente deg ikke igjen. Det er forståelig at du gikk, og selv om det er vondt å tenke på at dette skulle bli siste gang du så henne, visste ikke du det på dette tidspunktet. Uansett var du glad i henne, og det er jeg sikker på at hun visste i klare øyeblikk, selv om hun mot slutten ikke kjente deg igjen. Det er noe av det som er så fælt med demens. Man mister mennesker før de egentlig er borte.

 

Jeg vet nok om de tingene som burde være det som iblant gjør meg trist. Hadde det ganske usikkert hjemme fra fjortenårsalderen, og selv om det ble "normalt", var det nok mye som ikke burde skjedd. Men sånn egentlig, så har jeg lært mye av disse vonde tingene, og tror det har gjort meg sterkere, selv om det har kostet. Når jeg egentlig anser en del vonde ting som "ferdig bearbeidet", samtidig som de selvsagt fortsatt ligger der, skjønner jeg ikke helt greia med å plutselig ha behov for fysisk nærhet og kos. Jeg har alltid klart meg selv, er ikke noen klemmeperson i det hele tatt. Det burde ikke være noe problem å håndtere et helt vanlig liv selv, når jeg har klart så mye annet. Jeg vet selvsagt at dette er helt menneskelige behov, kanskje det er bra at jeg kjenner litt på det. Samtidig er moren min veldig avhengig av en som ikke er bra for henne, og jeg blir redd jeg kan ha noe av det samme i meg. Derfor føles det skremmende å skulle trenge noen andre enn meg selv.

 

Før har jeg kanskje ønsket meg kjæreste kun på søndager, når de jeg bor med (i kollektiv jeg også) sitter i sofaen med hver sin kjæreste. Det der nye behovet for nærhet ... det er uvant.

 

Dette ble langt, og jeg svarer ikke så godt, men forstår deg veldig godt, dbass. Det hjelper også å lese at det er flere enn meg som har disse følelsene. Håper alt ordner seg for deg også.

 

Thor., det er fint at du har tatt ansvar for deg selv når du har lagt merke til at noen forhold har "dratt deg ned". Samtidig er det selvsagt trist at de du har vært i forhold med har hatt psykiske lidelser og at det har ødelagt forholdene. Det er bra at du har det bra, selv om du også kjenner på savnet etter noen å ligge inntil. Du vet hvertfall at du kan bli så godt kjent med noen at det kommer til et forhold. Vet ikke om jeg klarer helt det selv. Har aldri hatt kjæreste, og har en tendens til å holde de fleste på en armlengdes avstand, selv når jeg prøver å unngå det. Vel, uansett, det hjalp å lese ditt svar her også. Fint å føle seg mindre alene om sånne følelser.

 

Slimda, du har nok et poeng. Men altså, jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, finner noen. Også er det det at inntil jeg eventuelt kjenner en ganske godt, har jeg ingen planer om å ha sex. Det blir for mye følelser og styr etter sånt. Jeg, som føler meg knyttet til en gutt etter kun å ha sovet med ham, har ikke godt av å gå noe lenger. Og hvor mange gutter ser vel etter ei jente å sove med?! Det er bare det jeg vil. Sove sammen med noen. Altså, det bør være en ganske sterk tiltrekning, jeg mener jo en sånn type relasjon. Men jeg er ikke den som raskest føler meg helt klar for noe mer, selv om jeg kan ha lyst der og da.

Endret 26. april 2013 av Mariblomst

[dbass]

... Også er det det at inntil jeg eventuelt kjenner en ganske godt, har jeg ingen planer om å ha sex. Det blir for mye følelser og styr etter sånt. Jeg, som føler meg knyttet til en gutt etter kun å ha sovet med ham, har ikke godt av å gå noe lenger. Og hvor mange gutter ser vel etter ei jente å sove med?! Det er bare det jeg vil. Sove sammen med noen. Altså, det bør være en ganske sterk tiltrekning, jeg mener jo en sånn type relasjon. Men jeg er ikke den som raskest føler meg helt klar for noe mer, selv om jeg kan ha lyst der og da.

Jeg føler det samme på dette punktet. Å ha ei jente å sove ved siden av fra tid til annen, men ikke ha sex, selv om lysten kanskje dukker opp der og da. Men jeg har den tro at jenter som regel tror vi gutter bare er ute etter å få oss noe. Det er ikke alltid tilfelle at det er det vi trenger Livet skal ikke alltid være like lett, selv om vi bor i et av verdens beste land å bo i.

 

Jeg tror fortsatt at det å følge instinktene sine om hva man trenger er mer riktig enn å leve etter de normene som har blitt laget over generasjoner. Forhåpentligvis finner du en som ønsker det samme.

 

Jeg syns du kommuniserer bra mtp. forståelse for andres følelser også, det setter jeg også pris på. Å kunne hjelpe er en ting, men å få like god hjelp tilbake er for meg uvanlig

Takk Mariblomst!

[Slimda]

Slimda, du har nok et poeng. Men altså, jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, finner noen. Også er det det at inntil jeg eventuelt kjenner en ganske godt, har jeg ingen planer om å ha sex. Det blir for mye følelser og styr etter sånt. Jeg, som føler meg knyttet til en gutt etter kun å ha sovet med ham, har ikke godt av å gå noe lenger. Og hvor mange gutter ser vel etter ei jente å sove med?! Det er bare det jeg vil. Sove sammen med noen. Altså, det bør være en ganske sterk tiltrekning, jeg mener jo en sånn type relasjon. Men jeg er ikke den som raskest føler meg helt klar for noe mer, selv om jeg kan ha lyst der og da.

Jeg sitter i samme saksa selv. En One-night-stand på byen er gøy der og da, men det er et større tomrom ellers i livet. Men, jeg kommer ikke noe særlig langt ved å klage over det. Min løsning er bare å være med på så mange sosiale events som jeg bare kan. Fester og turer på byen og lignende. Hvem vet, plutselig møter jeg frøken Slimda.

[Kamikaze-Kanin]

Man kan vel si det at man trenger menneskelig nærhet for at man selv ikke skal bli innesluttet og bli litt spesiell da. Vi alle (oftest) får jo nærhet med familie og venner, men det er liksom ikke det samme som den intimiteten man har i f.eks et forhold. Man har vel nesten en skala over det hele noe ala One-Night-Stand -> Fuck Friends -> Kjente fra jobb og omgangskrets -> Venner og famile -> Intimitet X -> Parforhold. Hvor da det dere beskriver her er egentlig da det jeg enkelt kaller Intimitet X, som er den nærhetsfølelsen som venner og familie ikke kan oppnå, men ikke så langt som det å være i et forhold. Det eneste problemet er at det vanligvis ikke er noe sånt som dette, er liksom mest vanlig å enten rote rundt med noen, eller å bli sammen med noen. Hvis du først kanskje starter med å ha det så lett som å bare være venner og ha den intimiteten, så blir det et hårfint skille over til det å være i et forhold. Det går jo selvfølgelig, men man må også være veldig sikker på hva liksom grensene for det samholdet man har er.

Det man gjerne leter etter er en slags trygg situasjon hvor man føler at man kan slappe helt av uten noen bekymringer. Bare det å ligge i fanget til noen, en armkrok mens man ser på tv, eller da som TS ønsker; noen å sove sammen med.

Tror man kan fint si at mange av de som er her inne gjerne kunne tenke seg noe sånt, sitter jo inne mye av tiden og diskuterer hva som helst med hvem som helst, litt som en åpen bar hvor noen prøver å drikke bort sine sorger

 

@Slimda - Er vel egentlig helt enig i din "filosofi" om tomrommet i livet. Man må bare prøve å fylle tomrommet med noe, noe som ofte pleier å være venner og være ute blant folk. Tror derimot at det er veldig vanskelig å møte på frøken Slimda, eller i mitt tilfelle; frøken Kanin, ute på byen. På byen er man liksom i en annen "modus" hvor man kanskje ikke akkurat ser etter en potensiell permanent partner Men man kan da fortsatt ha det gøy! xD

 

Tror nok egentlig vi alle er like håpløst trise og har et tomrom å fylle her inn, gjerne si ifra om du finner løsningen på det! ^^

[Mariblomst]

Jeg føler det samme på dette punktet. Å ha ei jente å sove ved siden av fra tid til annen, men ikke ha sex, selv om lysten kanskje dukker opp der og da. Men jeg har den tro at jenter som regel tror vi gutter bare er ute etter å få oss noe. Det er ikke alltid tilfelle at det er det vi trenger Livet skal ikke alltid være like lett, selv om vi bor i et av verdens beste land å bo i. Jeg tror fortsatt at det å følge instinktene sine om hva man trenger er mer riktig enn å leve etter de normene som har blitt laget over generasjoner. Forhåpentligvis finner du en som ønsker det samme. Jeg syns du kommuniserer bra mtp. forståelse for andres følelser også, det setter jeg også pris på. Å kunne hjelpe er en ting, men å få like god hjelp tilbake er for meg uvanlig Takk Mariblomst!

 

Sove sammen, eller?

 

Hehe, noen ganger virker det som mange gutter bare vil få seg noe, så er vel ikke helt uten grunn mange jenter tenker sånn De guttene jeg har sovet med har vært ganske "på" sånn sett (ikke at det gjør noe, jeg klarer å flytte hender som er der jeg ikke vil ha dem, og det skader ikke å føle at han vil, så lenge det ikke blir et press). Men skjønner at det godt kan være gutter med samme behov for intimitet, selv om det ikke akkurat er så vanlig å dra ut på byen og finne noen å sove sammen med Skal ikke være lett, nei!

 

Noen ganger er det vanskelig å vite hva man vil også. For det er jo ikke sånn at jeg absolutt ikke vil ha kjæreste. Det er bare at jeg klarer ikke å ønske noe sånt når det ikke er en bestemt jeg liker, så da blir ønsket heller noe så generelt som "en å sove med" fordi det gir "den" følelsen. Hehe.

 

Når du svarer så godt, og også skriver ting jeg får lyst til å kommentere er det klart jeg gjør det! Det er det minste du fortjener tilbake. Jeg kunne nok vært bedre på det, egentlig. Men fint hvis du synes det var en liten hjelp! Ønsker deg alt godt!

 

 

Jeg sitter i samme saksa selv. En One-night-stand på byen er gøy der og da, men det er et større tomrom ellers i livet. Men, jeg kommer ikke noe særlig langt ved å klage over det. Min løsning er bare å være med på så mange sosiale events som jeg bare kan. Fester og turer på byen og lignende. Hvem vet, plutselig møter jeg frøken Slimda.

Sant, det hjelper nok lite å klage, og strategien din med å være med på så mye som mulig er nok smart. Må nok gå for det jeg også Det jeg tenker litt på er at selv om det hjelper å sove med en jeg har hengt med den kvelden (og derfor tror at jeg "kjenner"), så kommer jo tomheten tilbake etterpå. Kan det være noe usunt i å måtte ha den nærheten og få den bekreftelsen for å holde seg oppe? Jeg mener, jeg vil jo egentlig ha alt ansvar for mitt eget liv selv, og ikke basere noe på andre. Samtidig frister det å bare gjøre det jeg vet får meg i bedre humør.

 

 

@Kamikaze-Kanin - Skjønner hva du mener. Intimitet X var et godt begrep. For min del er det vel egentlig, som jeg skrev litt over i dette innlegget, ikke at jeg ikke vil ha et forhold, men at det er vanskelig å se for seg når ikke det er en bestemt jeg vil være i et forhold med. Dessuten synes jeg det er vanskelig å bli så godt kjent med noen, så jeg ser det egentlig ikke som så veldig realistisk heller.

 

Haha, likte sammenlikningen med en åpen bar Men tror nok den har noe for seg, altså! Huff, så deprimerende. Men vi får vel se etter løsninger, og dele eventuelle funn!

[Slimda]

Alternativt kan du speide etter gutter på forumet her. Det er tross alt et mannsdominert forum.

 

Jeg har hørt for mange ting om Kvinneguiden, så tør ikke helt å prøve samme taktikk der.

[Kamikaze-Kanin]

Alternativt kan du speide etter gutter på forumet her. Det er tross alt et mannsdominert forum.

 

Jeg har hørt for mange ting om Kvinneguiden, så tør ikke helt å prøve samme taktikk der.

 

Haha! Jeg leser egentlig bare en utfordring der! xD But, do tell.. hva har du hørt om KK?

Endret 26. april 2013 av Kamikaze-Kanin

[Mariblomst]

Alternativt kan du speide etter gutter på forumet her. Det er tross alt et mannsdominert forum.

 

Jeg har hørt for mange ting om Kvinneguiden, så tør ikke helt å prøve samme taktikk der.

 

Haha Sov med meg!!

 

Kvinneguiden er nok litt skumlere, ja

[Kamikaze-Kanin]

@Mariblomst - Problemet med dagens "løsning" på dette tomrommet er det at man kan enten rote rundt med noen en kveld, sove sammen og nyte nærheten til morgengry, men tomrommet kommer til å bli minst like stort igjen dagen derpå. Det er liksom ikke noen permanent løsning på "problemet" :/ Problemet på den andre siden av scalaen igjen er dette med å finne en partner som man virkelig liker og aksepterer for alle sine feil og mangler, noe som ikke er en kort prosess å finne seg. Skulle nesten vært en tilsvarende løsning til klassisk One-Night-Stand og Fuck-Friends, bare uten det seksuelle og heller bare kosen. Det å ikke å ha noe ansvar ovenfor personen, og bare ha en gjensidig uskreven "avtale"

[Slimda]

Haha! Jeg leser egentlig bare en utfordring der! xD But, do tell.. hva har du hørt om KK?

Åh du vet, gærne kvinner med menopause og lignende. Mine turer innom KG har vært forbeholdt vitenskap og religionsforumet.

 

Haha Sov med meg!!

Bare å stikke innom.

[Kamikaze-Kanin]

Åh du vet, gærne kvinner med menopause og lignende. Mine turer innom KG har vært forbeholdt vitenskap og religionsforumet.

 

 

Bare å stikke innom.

 

Haha! xD Vel, bare tenk hva de på KG sier om de som henger her inne på diskusjon da?

"Åh du vet, gjeng nerder som trenger utløp for deres depresjoner og mangel på jenter."

 

"Bare å stikke innom." xD Og jeg leser bare det samtidig som jeg ser opp på profil-tittel-greia di "ADVARSEL! Kan virke støtende mot små barn!" Kan ikke ende godt

[Slimda]

Haha! xD Vel, bare tenk hva de på KG sier om de som henger her inne på diskusjon da?

"Åh du vet, gjeng nerder som trenger utløp for deres depresjoner og mangel på jenter."

Jeg ville vært den første til å juble for en sammensetting av Diskusjon.no med Kvinneguiden.no, og renamet "Kverulering.no".

"Bare å stikke innom." xD Og jeg leser bare det samtidig som jeg ser opp på profil-tittel-greia di "ADVARSEL! Kan virke støtende mot små barn!" Kan ikke ende godt

Jeg er svært glad i tittelen min. Den står som et flott bevis på min elskverdige humor.

[Kamikaze-Kanin]

Jeg ville vært den første til å juble for en sammensetting av Diskusjon.no med Kvinneguiden.no, og renamet "Kverulering.no".

Ååååh! Noe så elskverdig navn da! Mitt sosiale liv utenfor pcen hadde gått dukken av noe sånt Men, hvor godt hadde menopause-damer og "svette"-nerder gått sammen på ett og samme forum da? Jeg lukter borgerkrig allerede

 

Jeg er svært glad i tittelen min. Den står som et flott bevis på min elskverdige humor.

Humoren du finner frem hver gang du åpner sokke-skuffen om morgenen, og hopper til sengs med dem fortsatt på om kvelden? xD Har vel ikke noen innslag av galgenhumor også!?

 

@Mariblomst - Beklager for å ha tatt over tråden litt.. jeg kaller det bare for en "digresjon"

[Slimda]

Ååååh! Noe så elskverdig navn da! Mitt sosiale liv utenfor pcen hadde gått dukken av noe sånt Men, hvor godt hadde menopause-damer og "svette"-nerder gått sammen på ett og samme forum da? Jeg lukter borgerkrig allerede

Er jo allerede kald krig, så hvorfor ikke? Har tatt KG-brukere flere ganger i å lese Diskusjons-tråder, for deretter å opprette nye KG-tråder helt opprørte over våre innlegg. (Eksempel)

Humoren du finner frem hver gang du åpner sokke-skuffen om morgenen, og hopper til sengs med dem fortsatt på om kvelden? xD Har vel ikke noen innslag av galgenhumor også!?

Humoren forlater meg aldri, og dukker frem med flotte eksempler på til de verste tider. Galgenhumor og svart humor er jo blant det morsomte man får tak i.

@Mariblomst - Beklager for å ha tatt over tråden litt.. jeg kaller det bare for en "digresjon"

Rettelse; Diskusjon.

[Kamikaze-Kanin]

Er jo allerede kald krig, så hvorfor ikke? Har tatt KG-brukere flere ganger i å lese Diskusjons-tråder, for deretter å opprette nye KG-tråder helt opprørte over våre innlegg. (Eksempel)

Haha! Jeg visste virkelig ikke at det var en så åpenlyst krig på gang her. Men det er nok endel mer feminisert om ikke minst kvinnekroppen Kan tenke meg at du var en av de "AnonymDiskusjon" som slang inn noen argumenter?

 

Humoren forlater meg aldri, og dukker frem med flotte eksempler på til de verste tider. Galgenhumor og svart humor er jo blant det morsomte man får tak i.

Galgenhumoren min har virkelig reddet meg. Den dagen jeg fant faren min død så var den virkelig god å ha, ingenting uskadeliggjør noe bedre enn humor og latter Umoralsk og uetisk, same shit, han var den som ga meg denne humoren!

 

Rettelse; Diskusjon.

Rettelse: Digresjon

Argumentasjon: Fordi det originalt var en diskusjon med ett bestemt tema, derimot har vi gjennomført en digresjon mot andre temaer som viker fra det trådstarter satt som scope (omfang) for tråden.

[Slimda]

Haha! Jeg visste virkelig ikke at det var en så åpenlyst krig på gang her. Men det er nok endel mer feminisert om ikke minst kvinnekroppen Kan tenke meg at du var en av de "AnonymDiskusjon" som slang inn noen argumenter?

Nei nei, jeg er tøff nok i trøya til å stå frem med fullt navn og sånt. Nicket mitt (og min søte avatar) finner du lengre nede i tråden. Dessverre ikke den koselige tittelen.

Galgenhumoren min har virkelig reddet meg. Den dagen jeg fant faren min død så var den virkelig god å ha, ingenting uskadeliggjør noe bedre enn humor og latter Umoralsk og uetisk, same shit, han var den som ga meg denne humoren!

Jeg må innrømme at jeg ikke har mistet nær familie på noen som helst måte, men jeg er helt enig med det du sier. Moral og etikk er noe man skaper selv, og i dine øyner er galgenhumor moralsk og etisk.

Rettelse: Digresjon

Argumentasjon: Fordi det originalt var en diskusjon med ett bestemt tema, derimot har vi gjennomført en digresjon mot andre temaer som viker fra det trådstarter satt som scope (omfang) for tråden.

Godkjenner argumentasjon og legger saken død.