Gå til innhold

Hva har vi i IT-bransjen i lønn?


Anbefalte innlegg

Gjest b0f81...ce5
Stvgr skrev (3 timer siden):

Helt motsatt av min erfaring. Jeg fikk samme estimat på 1000 kr/t og 850k da jeg begynte, men i realiteten var det få som lå så lavt. De fleste lå på rundt millionen og oppover.

I tilbudet var 950kr/t lagt inn for en realistisk timepris for min cv. Men usikker om en absolutt minste pris det er snakk om.

 

Får i nåværende bedrift årlig bonus og aksjer (i år utgjør ca 100k. Totalt ,760k med lønn. Og 810k med den stay on bonusene for dette året) så det gjør det litt vanskeligere å regne ut. Så da virker det ikke like høyt med 950kr/t som blir ca 810K ifølge kalkulatoren jeg fikk tilsendt med tilbudet

Anonymous poster hash: b0f81...ce5

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Norolf skrev (2 minutter siden):

Er dette total income inklusive alle ytterligere utgifter som arbeidsgiveren kanskje måtte betale direkte til staten for at han kan utnytte sine arbeidstakere? Eller finnes ikke sånne utgifter i Norge?

I Norge kan du legge på ca. 40% i sosiale kostnader. Det inkluderer arbeidsgiveravgift (14,1% av brutto), innskuddspensjon (minimum 2% av brutto), forsikringer og andre goder.

Så en ansatt som har 1 million i bruttolønn koster bedriften ca. 1.400.000 årlig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 minutes ago, Norolf said:

Takk for svar! Forresten så har jeg et ytterligere spørsmål.

Er dette total income inklusive alle ytterligere utgifter som arbeidsgiveren kanskje måtte betale direkte til staten for at han kan utnytte sine arbeidstakere? Eller finnes ikke sånne utgifter i Norge?

I Tyskland angis alltid "Bruttoarbeitnehmerlohn" (bruttolønn fra arbeidstakerens perspektiv). I tillegg må arbeidsgiveren omtrent betale ytterligere 19% oppå dette igjen.

Alt ettersom hvor høy lønnen er. For lønn over om lag 850.000 NOK slutter denne tilleggsutgiften. Og mellom om lag 550.000 NOK betales "bare" ytterligere omtrent 10%. Altså om lag 19% opptil 550.000, 10% for lønnen mellom 550.000 NOK og ingenting for lønnen over 850.000 NOK.

I Tyskland betaler et dårlig lønnet medlem av det øvre arbeidende undersjiktet med 900.000 NOK i lønn (arbeidsgiverlønn) omtrent 55% avgifter (skatt innbefattet).

Da er det omtrent 400.000 NOK igjen for arbeidermauren.... Arbeidstakere blir flådd. Aksjeeiere betalte inntil 2009 ingenting for avkastningen på aksjer og siden - takket være kjerringen Merkel - 26%.

Sånn er det i den real eksisterende rovdyrkapitalisme... Ikke det at dette var ny...

Vanskelig å sammenligne iallefall.

Arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift på toppen av lønn ja. Mener å huske at den er på rundt 15%.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Stvgr skrev (Akkurat nå):

I Norge kan du legge på ca. 40% i sosiale kostnader. Det inkluderer arbeidsgiveravgift (14,1% av brutto), innskuddspensjon (minimum 2% av brutto), forsikringer og andre goder.

Så en ansatt som har 1 million i bruttolønn koster bedriften ca. 1.400.000 årlig.

Det var voldsomt! Men det er faktisk nesten det samme beløpet som i Tyskland. Bare at regnestykket er litt annerledes.

Også i Tyskland betales 40% i sosialavgifter (for det meste: helseforsikring, aldersforsikring) på lønnen opptil 550.000 NOK, over dette om lag 20% opptil 850.000 NOK og intet for lønn over 850 TNOK. Men dette fordeles på arbeidstaker og arbeidsgiver i like deler. 

Egentlig helt idiotisk å regne dette så komplisert. For når alt kommer til alt så er det ja arbeidstakeren som betaler dette alt uansett. Arbeidsgiveren betaler ikke dette av ren humanisme, men som gjengjeldelse for at han får utnytte arbeidstakeren.

Bakteppet er historisk. Når disse trygdene ble innført for over 100 år siden i Tyskland måtte arbeidsgiverne faktisk virkelig punge ut med ytterligere 20% på den lønnen som ble betalt før.

Lenke til kommentar
Gjest b0f81...ce5 skrev (1 minutt siden):

I tilbudet var 950kr/t lagt inn for en realistisk timepris for min cv. Men usikker om en absolutt minste pris det er snakk om.

 

Får i nåværende bedrift årlig bonus og aksjer (i år utgjør ca 100k. Totalt ,760k med lønn. Og 810k med den stay on bonusene for dette året) så det gjør det litt vanskeligere å regne ut. Så da virker det ikke like høyt med 950kr/t som blir ca 810K ifølge kalkulatoren jeg fikk tilsendt med tilbudet

Anonymous poster hash: b0f81...ce5

Er det trukket fra feriepenger eller tatt høyde for lavere faktureringsgrad i kalkulatoren kanskje? 950 kr/t og standard arbeidsår på 1725 timer vil gi deg følgende årslønn med standard 60/40-modell:

950 * 1725 * 0,6 / 1,141 = ~862k

Noe lavere første år når du fortsatt får feriepenger fra gamlejobben.

Lenke til kommentar
Gjest b0f81...ce5
Stvgr skrev (9 minutter siden):

Er det trukket fra feriepenger eller tatt høyde for lavere faktureringsgrad i kalkulatoren kanskje? 950 kr/t og standard arbeidsår på 1725 timer vil gi deg følgende årslønn med standard 60/40-modell:

950 * 1725 * 0,6 / 1,141 = ~862k

Noe lavere første år når du fortsatt får feriepenger fra gamlejobben.

Kunne kanskje sendt deg bilde av kalkulator privat? Men ser at den tar høyde for 10stk fagdager i arbeidstiden og 4stk sykedager som reduserer beløpen endel. Blir omtrent det du skrev uten dem

Anonymous poster hash: b0f81...ce5

Lenke til kommentar
Gjest b0f81...ce5 skrev (2 minutter siden):

Kunne kanskje sendt deg bilde av kalkulator privat? Men ser at den tar høyde for 10stk fagdager i arbeidstiden og 4stk sykedager som reduserer beløpen endel. Blir omtrent det du skrev uten dem

Anonymous poster hash: b0f81...ce5

Hvis jeg trekker fra 14 dager blir det 810k, så det stemmer nok. Kan nevne at min tidligere arbeidsgiver lot oss fakturere fagdager i arbeidstid på interntid. Tror standardraten for det var 1000 eller 1100. Ikke sikkert det gjelder her, men du kan jo spørre. Sykedager må man regne med ja.

Dersom du planlegger noen foreldrepermisjoner de neste årene er det forresten interessant å se på hvor mye arbeidsgiver kompenserer deg i den perioden utover det du får fra NAV.

Lenke til kommentar
4 hours ago, Norolf said:

Er dette total income inklusive alle ytterligere utgifter som arbeidsgiveren kanskje måtte betale direkte til staten for at han kan utnytte sine arbeidstakere? Eller finnes ikke sånne utgifter i Norge?

Arbeidsgiver "betaler" 14,1% (regionsavhengig; i nordnorge er det mye mindre) av arbeidstakers bruttolønn (+ pensjonbidrag) i såkaldt arbeidsgiveravgift til staten.  Jeg skrev "betaler" siden denne avgiften er direkte knyttet til den enkelte arbeidstaker og derfor er det egentlig en ekstra skatt på arbeidsinntekt som arbeidstakeren betaler gjennom en mindre bruttolønn, men politikkerne har bare skrudd det sammen på den måten så den reelle skatten på arbeidsinntekt på skattesedlen ser mindre ut enn den i virkeligheten er... 

I Danmark har man en lang rekke avgifter som arbeidsgiver skal betale, kanskje mer tilsvarende som i Tyskland, men i Norge går det altså bare inn under èn avgift alt sammen.  Det er jo også fuldstendig likegyldig om avgiften spesifiseres ut på x antall ulike avgifter før eller etter de er betalt, og egentlig også likegyldig om beløpet trekkes før eller etter bruttolønn; pengene trekkes og innbetales uansett av arbeidsgiver...

Jeg tenker man fra politisk side har delt det opp på den måten utelukkende for å kunne si at man øker avgifter for bedriftene (populært blant visse grupper) istedet for å måtte si at man øker det for arbeidstakerne (generelt mindre populært), men i virkeligheten er resultatet det samme; det betales av arbeidstakeren, direkte eller indirekte. 

Endret av tigerdyr
Lenke til kommentar
Gjest b0f81...ce5
Stvgr skrev (15 timer siden):

Hvis jeg trekker fra 14 dager blir det 810k, så det stemmer nok. Kan nevne at min tidligere arbeidsgiver lot oss fakturere fagdager i arbeidstid på interntid. Tror standardraten for det var 1000 eller 1100. Ikke sikkert det gjelder her, men du kan jo spørre. Sykedager må man regne med ja.

Dersom du planlegger noen foreldrepermisjoner de neste årene er det forresten interessant å se på hvor mye arbeidsgiver kompenserer deg i den perioden utover det du får fra NAV.

Mtp årslønnen faller med flere fagdager så tipper jeg det også er 6G. Så med 950kr/t så virker ikke det tilbudet grensesprengende i lønn mtp at det er ingen bonuser eller aksjebonus.

Bli i jobb:

660k lønn.

Bonus og aksjer i år blir 100k(varierer). Men det var høyt i år.

Stay on: 50k

Totalt: 810k. Dette året. 

Ny jobb:

Ca 810k med 14 fagdager/sykedager og 950kr/t

 

 

 

Anonymous poster hash: b0f81...ce5

Lenke til kommentar
Gjest b0f81...ce5 skrev (13 minutter siden):

Mtp årslønnen faller med flere fagdager så tipper jeg det også er 6G. Så med 950kr/t så virker ikke det tilbudet grensesprengende i lønn mtp at det er ingen bonuser eller aksjebonus.

Bli i jobb:

660k lønn.

Bonus og aksjer i år blir 100k(varierer). Men det var høyt i år.

Stay on: 50k

Totalt: 810k. Dette året. 

Ny jobb:

Ca 810k med 14 fagdager/sykedager og 950kr/t

Anonymous poster hash: b0f81...ce5

Synes fortsatt 950 høres lavt ut. Jeg leier inn utviklere til min bedrift fra konsulenthus som har 60/40 lønnsmodell, og de fleste tilbudene ligger mellom 1200 og 1400 kr/t. Noen ganger 1100 hvis det er noen med spesielt lite erfaring. Fikk tilbud om 950 en gang, men det var en som kom rett fra skolebenken.

Men skjønner jo at du må ta høyde for en del risiko når du vurderer å gå fra en jobb du trives godt i.

Lenke til kommentar
14 minutes ago, Stvgr said:

Synes fortsatt 950 høres lavt ut. Jeg leier inn utviklere til min bedrift fra konsulenthus som har 60/40 lønnsmodell, og de fleste tilbudene ligger mellom 1200 og 1400 kr/t. Noen ganger 1100 hvis det er noen med spesielt lite erfaring. Fikk tilbud om 950 en gang, men det var en som kom rett fra skolebenken.

Men skjønner jo at du må ta høyde for en del risiko når du vurderer å gå fra en jobb du trives godt i.

Du har ofte en del mellomledd mellom konsulent og sluttselskapet de er leid ut til. Langt ifra alle 60/40 selskaper har bare kunder de er direkte på. Så selv om du betaler 1200 kr/t for konsulenten så kan fort konsulentselskapet som ansetter han bare få rundt 1000 kr/t

Lenke til kommentar
xaco skrev (2 minutter siden):

Du har ofte en del mellomledd mellom konsulent og sluttselskapet de er leid ut til. Langt ifra alle 60/40 selskaper har bare kunder de er direkte på. Så selv om du betaler 1200 kr/t for konsulenten så kan fort konsulentselskapet som ansetter han bare få rundt 1000 kr/t

I disse tilfellene jeg snakker om var det ingen mellomledd.

Lenke til kommentar
xaco skrev (3 minutter siden):

Nei, men selskapet gjesten har fått et tilbud fra kan fint være i en sånn situasjon.

Det kan hende, men etter min erfaring selger 60/40-selskapene som oftest direkte til sluttkunder, og etter det jeg oppfattet ble ikke gjesten forespeilet et konkret prosjekt her, timeraten var bare et eksempel. De konsulenthusene som hovedsakelig levererer konsulenter via rammeavtalene til større selskaper tar oftest en mindre cut, og har færre sosiale goder. Da er man enda litt nærmere å være frilanser.

Lenke til kommentar
Stvgr skrev (16 minutter siden):

Det kan hende, men etter min erfaring selger 60/40-selskapene som oftest direkte til sluttkunder,

Hmm, mitt inntrykk er de gjør det i mindre grad enn store klassiske konsulenthusene. De store vinner anbud og rammeavtaler, de mindre må ta til takke med å bli underleverandører eller selge inn enkeltkonsulenter til de store for å sikre bemanning. I så måte ofte flere ledd.

Lenke til kommentar
Matsemann skrev (14 minutter siden):

Hmm, mitt inntrykk er de gjør det i mindre grad enn store klassiske konsulenthusene. De store vinner anbud og rammeavtaler, de mindre må ta til takke med å bli underleverandører eller selge inn enkeltkonsulenter til de store for å sikre bemanning. I så måte ofte flere ledd.

I mindre grad ja, men direktesalg er fortsatt hovedregelen. Fordelen for konsulenthus i mellomsjiktet (type Webstep og Miles) er at de kan sikte seg inn mot kunder i SMB-markedet som de store selskapene knapt gidder å ofre en tanke. Og når du driver et konsulenthus som dette med hovedsakelig seniorutviklere er det ikke akkurat vanskelig å selge ut folk. Å gå via rammeavtaler er siste utvei. Dessuten har jeg flere ganger vært med på å vinne anbud direkte mot større kunder foran nesen på de store aktørene.

Lenke til kommentar
Gjest b0f81...ce5
xaco skrev (5 minutter siden):

Jeg har samme inntrykk som @Matsemann her. De fleste 60/40 selskapene er betraktlig mindre enn Webstep og Miles som faktisk er ganske store konsulenthus i norsk forstand.

Det er KnowIT som har gitt tilbudet

Anonymous poster hash: b0f81...ce5

Lenke til kommentar
Gjest b0f81...ce5 skrev (35 minutter siden):

Den 'nye' jobben har 0,5% bedre pensjon. Men ingen aksjeordning eller andre vanlige bonuser

Anonymous poster hash: b0f81...ce5

Jeg ville vurdert litt hva du tenker om arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver. Hvis det ikke er noe spesielt som gjør at arbeidsplassen din utmerker seg som bedre på det området ville jeg byttet. 200k høyere lønn utgjør mye for hva du kan gjøre av kjekke ting på fritida, så jeg ville ofret litt for det selv.

Lenke til kommentar
  • aklla endret tittelen til Hva har vi i IT-bransjen i lønn?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...