Jump to content
Sign in to follow this  
Guest Bruker-95147

Gladtråden - for oss som er lei av dårlige nyheter

Recommended Posts

Guest Bruker-95147

Hei,

dette er en tråd hvor det kun skal postes gladsaker, og du kan få lov å bestemme hva som gjør deg lykkelig, og poste i vilden sky

 

fredsengel.jpg

Min første gladsak er basert på et innslag på NRK (Norge Rundt), som omhandlet ett inspirerende og originalt fredsprosjekt. "snutten" starter fra ca 11 min ut i sendingen. Se og lær! :)

 

http://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/dvnr04004712/23-11-2012

 

Gull, myrra og kjærlighet

 

På Nesavarden i Vallersund står engelen i dag. Den er en del av et større, internasjonalt prosjekt, og er den eneste av sitt slag i Norge. Den ble satt opp som nummer 13 av tilsammen 17 engler som nå står plassert rundt omkring i hele verden.

– Vi laget en egen blanding da vi skulle støpe den. Med blant annet myrra, lavendel, roseblader, gull og mye kjærlighet som ingredienser den er laget av, sier Balavoine.

Til nå er det engler blant annet i Canada, Russland, Peru og Hawaii.

Englene skal blant annet minne mennesker om medmenneskelighet, og er en del av et prosjekt som kalles for Unitehope. Det er igangsatt med intensjonen om å spre grenseløs og forenende kjærlighet, lys og håp til hele menneskeheten.

– Jeg tror kunstneren Lehna Edwall ønsker den skal være en påminner på et vis. Den kan hjelpe oss å stanse opp, og se litt ut over oss selv, slik at vi får løftet perspektivet, og på den måten hjelper både oss selv og andre, sier Balavoine

 

 

 

Dag Balavoine forteller om bakgrunnen:

Jeg har alltid vært fasinert av engler. De holder seg usynlige for vår vanlige

materialistiske begrepsdannelse slik at vi ikke helt vet hvordan vi skal forholde oss til

dem. Hverken teologer eller allvitere klarer helt å begripe dem i faste forestillinger.

Det er kanskje bare barna, kunstneren eller du og jeg som kan finne ut av det. Jeg

har brukt to år på å finne ut av en enkelt av dem, nemlig Unitehopeengelen på

Vallersund.

Det startet i juli 2007, med at jeg fikk oppdraget av Lehna Edwall og Katharina

Karlsson. Katharina, en nær venn av meg, bor og arbeider i en landsby for

mennesker med utviklingshemming, som heter Haganäs i Järna utenfor Stockholm.

Denne landsbyen er lignende den jeg selv bor og arbeider i, på Vallersund. På

Haganäs har de et betongverksted som støper Unitehope-figurene. Hun hadde vist

meg de fine figurene og jeg hadde også selv lest en artikkel om dette i SASmagasinet engang. Så kom det; ”Kunne jeg tenke meg å påta meg oppdraget å få

satt opp denne figuren i Norge?” Sammen med Katharina la vi en foreløpig plan om

et norsk - svensk prosjekt. Der samarbeidet med utviklingshemmede i Norden skulle

stå i fokus. Noe som jeg er levende opptatt av, bl.a. gjennom nordiske festivaler for

og med denne målgruppen i Sverige og i Norge. Så ble jeg altså invitert til å møte

Lehna. I slutten av samtalen satte hun på meg en engle-pinn. Følelsen av å ha et

oppdrag var ugjenkallelig.

Det var en lettelse for meg at Unitehopeprojectet for Lehna er et ikke-politisk og et

ikke-religiøst kunstprosjekt. Men, som jeg snart fikk merke, prosjektet eller engelen,

hadde sin egen vilje og sitt eget språk.

 

"Muang Mai" (Thailand)

thailand10.jpg

Share this post


Link to post
Guest Bruker-95147

Det sies at tusenvis av mennesker forlater kirken, og finner dermed sin gud ...

Jeg tror at det stemmer, og denne saken synes jeg er dekkende for å vise at man må ikke være et spesielt sted eller tenke spesielle tanker for å finne "nåden" - man har alt man trenger, i seg selv og i alle andre, rundtomkring seg.

 

ANONYMOUS CONFESSIONS

As they say, what happens in Vegas stays in Vegas – but what if we could share with full discretion? Everyone of us has his own little secrets and ‘Confessions’, a public art project by american artist Candy Chang, invites people to anonymously share their confessions and see the confessions of people around them in the heart of the Las Vegas strip. Chang lived in Las Vegas for a month and turned her P3 Studio gallery into a contemplative place for people to share their confessions and being fascinated by the secrets others hide inside themselves. Inspired by Post Secret, Shinto shrine prayer walls, and Catholicism, people could write and submit their confessions on wooden plaques in the privacy of confession booths.

By the end of the exhibition, over 1500 confessions were displayed on the walls. It’s about sex, love, or fears of dying alone. By collecting the confessions of the hotel’s visitors, this project seeks to create a cathartic sanctuary for this temporary community and help us see we are not alone in our quirks, experiences, and struggles as we try to lead fulfilling lives.

Edited by Bruker-95147

Share this post


Link to post
Annonse
Guest Bruker-95147

Så var det oss og alt vi ikke får til, fordi vi mangler så mye ressurser. Ikke har vi pene nok skoler, datamskinene må vi betale for, og mat, ja, det må mamma huske på at jeg må huske på å få med meg på skolen, eller rettere sagt; bort til nærmeste søppelbøtte ... de selger jo ferske sjokoladeboller på Narvesen, og den ligger jo nesten i samme bygg som skolen vår ...

 

A free school under a bridge in India

 

pb-121108-freeschool-02.photoblog900.jpg

 

Founder of a free school for slum children Rajesh Kumar Sharma, second from right, and Laxmi Chandra, right, write on black boards, painted on a building wall, at a free school run under a metro bridge in New Delhi, India. At least 30 children living in the nearby slums have been receiving free education from this school for the last three years.

 

pb-121108-freeschool-01.photoblog900.jpg

 

pb-121108-freeschool-03.photoblog900.jpg

Rajesh Kumar Sharma, teach Somnath, an underprivileged Indian slum child at the school.

 

pb-121108-freeschool-04.photoblog900.jpg

 

steven-791492

Look at the intensity of these children.... how does this compare to children in the states?

 

 

 

Vandana PatlurVIA FACEBOOK

Unfortunate that this is still hapenning. We r playing with the lives of children who r the future buildres of the nation. All praise to the teachers. Still if no action is taken by the governmnt; we need to redefine democracy

 

Megan Dragonette Kauffold

Does anyone know if there is an organization set up to help these kids? Is there a way we can donate them school supplies?

 

 

 

Brenda Hubka

An incredible example of what it means to get an education. I googled to find a non profit arm for the Free school for slum children and founder Rajesh Kumar Sharma but can't find anything.

 

Ved ChughVIA FACEBOOK

Hats off to organisers

 

 

 

fight for freedom-2341533

Education is not the only part of the equation to solve the problem of this level of poverty. Birth control is essential. The world's poorest frequently have mutiple children. If these people do not have access to birth control and use it the problems are going to get much worse than what you see in the pictures.

 

Mary MoTo Meow

Mr. Sharma is truly a REAL LIFE HERO! Seeing these children there willingly, so focused, makes one realize just how badly children & they're parents in the states take public schooling for granted.

 

 

 

CC Scarbrough

Are all the students male?

 

Alan WrightVIA FACEBOOK

Is there any way to send assistance?

 

 

 

Ronita Ghosh

I am speechless to such an initiative where the monetary gain is secondary, the future of the young slum kids are given more importance. Aam Admi initiatives park off like this....

 

Alecia NicoleVIA FACEBOOK

Notice that there are no girls allowed at the school....

 

 

 

Rutroad

Tis better to light one candle....

 

 

RorschachD

First, this is truly inspiring. As someone who is nearing 40 and in school to be a Educational Assistant, the looks on these children's faces reminds me of why I want to do it.

Secondly: There are girls. Not many, but before making negative comments that might portray what is happening in a negative light, you should look closer.

First photo, back left by the bikes, a girl is looking toward the camera. Second photo, top right, blurred, but it looks much more like those two students are female.

Regardless, this is awesome, and I am sure those kids feel like the luckiest kids in the world.

 

:)

Share this post


Link to post

Lukas 15:11-32

 

Sønnen som kom hjem

 

11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.

17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ 20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.

Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ 22 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.

25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. 26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. 27 ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ 31 Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Edited by 1Q84
  • Like 3

Share this post


Link to post
Guest Bruker-95147

Lukas 11:32

 

Sønnen som kom hjem

 

 

Takk for at du kom hjemmeom :)

 

Når det er sagt, så ønsker jeg meg en tråd hvor vi sliper budskapene ned til beinet, eller kanskje finner andre metaforer eller bilder som beskriver hva det er som gjør nettopp meg så lykkelig. Da kan det hende at flere blir interessert i å forsøke noe nytt, eller i det minste vil lese hele budskapet, og ikke bare se en jungel av ord, som gir lite mening i ett litt for lite tilberedt sinn.

 

Vi har litt for mange tråder, hvor det verdifulle, forsvinner i "all støyen" - så la oss servere noe nytt og delikat, her. Altså: kom med det sterkeste du har!

 

Her er forøvrig en strålende opptreden av Anne Grethe Preus. Hun tolker en sang av vår egen "Høvding", og jaggu fikk hun det bedre til enn opphavet. Hele konserten anbefales på det varmeste. Jeg tror platen heter; "Hildringstimen" - og er en minnekonsert, i kjølvannet av høvdingens bortgang.

 

http://www.youtube.com/watch?v=eBHc_jlQzSQ

Share this post


Link to post

Takk for at du kom hjemmeom :)

 

Når det er sagt, så ønsker jeg meg en tråd hvor vi sliper budskapene ned til beinet, eller kanskje finner andre metaforer eller bilder som beskriver hva det er som gjør nettopp meg så lykkelig.

(...)

Altså: kom med det sterkeste du har!

 

Det er det sterkeste jeg har, men jeg kan forenkle den litt:

Historien er en beskrivelse av Gud. Yngste sønnen hadde sagt at han ikke trenger faren sin, ber om penger og reiser hjemme fra. Han brukte pengene opp på prostituerte (stor skam) og søkte jobb som grisepasser (den mest nedverdigene jobben en kunne ha på den tiden). Sønnen var fortapt, utslitt, sulten og full av anger. Grisematen (griser ble ansett som veldig skittne) som han ville spise er et symbol på hvor desperat han var. Når han ikke hadde mer å tape dro han skamfull hjem igjen. Han forventer å bli behandlett som en slave, men faren hans (Gud) tar han imot med åpne armer!

 

:)

Edited by 1Q84
  • Like 3

Share this post


Link to post
Guest Bruker-95147

Det er det sterkeste jeg har, men jeg kan forenkle den litt:

Historien er en beskrivelse av Gud. Yngste sønnen hadde sagt at han ikke trenger faren sin, ber om

:)

 

Enig, det er et sterkt budskap i den anekdoten, og jeg for min del assosierer det til "dørstokkmila", som er en annen måte å fortelle om hvilke unødige lidelser man kan pårda seg, når man ikke lengre synes en selv er verdifull nok, eller tror at man slett ikke kan elskes.

Det eneste som mangler er at den altså blir modernisert, slik at den får ett ferskere preg over seg, og blir spiselig for alle typer mennesker. Kort sagt, at den blir en: Gladnyhet :)

 

Og hvis noen der ute liker bedre å få toner til budskapet, er det bare å drysse litt pynt på delikatessene og servere, som om man er en hvitkledd engel eller måke, ala servitørene på Thearthercafeen, som vår kjære landsbestefar; Odd Børretzen, så søtt beskriver med disse ord (fra låten; Jeg hater måker):

 

"Gi meg en kelner som kvidrer med glassene

som svever mellom bordene eller kommer

tassende

mot meg"

 

 

Men, her er låten:

 

http://www.youtube.com/watch?v=-wqkwhhKZow

Edited by Bruker-95147

Share this post


Link to post
Guest Bruker-95147

Denne saken måtte jeg bare berge, før den forsvant i vrimmelen av overfladiskheter og annen "moro" ute på blabla.no

 

978x.jpg

 

 

New York-politimann ville bare kjøpe noen sko til utliggeren.

 

 

En kald novemberkveld på Times Square støtte politimannen Lawrence Deprimo (25) på en eldre uteligger som var barfot. De to begynte å snakke, og politimannen ble borte et øyeblikk, før han kom tilbake med et par splitter nye sko. Så bøyde han seg ned for å hjelpe den kalde mannen å få dem på.

Turist tok bilde

Denne historien ville gå verden forbi, hadde det ikke vært for turisten Jennifer Foster, skriver New York Times. Hun tok et bilde av hendelsen, og bildet ble postet på New York-politiets facebook-side tirsdag kveld. Bildet har gjort Deprimo til en helt.

- Det var iskaldt ute og jeg kunne se blemmene på mannens føtter. Jeg hadde på to par sokker og frøs, sa politimannen i et intervju ifølge New York Times.

Netthelt

Innen onsdag kveld, lokal tid, hadde bildet blitt sett 1,6 millioner ganger, og torsdag morgen norsk tid hadde det fått over 300 000 likes og 19 000 kommentarer.

Mange av kommentarene hyller politimannen, mens andre mistenker at bildet er oppsatt.

Mannen som solgte skoene til politimannen, var sjokkert over at han ville kjøpe sko til en uteligger.

- De fleste som er fra New York bare overser slike ting. Og spesielt i dette nabolaget, sier den butikkansatte.

Politimannen har hatt kvitteringen i lommen helt siden den kalde kvelden.

- Det er for å minne meg selv om at det er folk som har det verre enn meg, sier Deprimo.

 

:)

Share this post


Link to post
Guest Bruker-95147

Gjør som Drillo og Folkestad!

 

Drillo515x400.jpg

 

29.11.2012. Under forberedelsene til fotball-VM i Qatar er det fare for at hundrevis av arbeidere kan miste livet. Landslagssjef Egil Drillo Olsen og Unio-leder Anders Folkestad står sammen for bedre rettigheter for migrantarbeiderne i landet. – Verdenssamfunnet har en gylden mulighet til å få bukt med det moderne slaveriet i Qatar nå. Jeg håper mange Unio-medlemmer skriver under på kampanjen, sier Folkestad.

 

I flere rapporter fra blant annet Human Rights Watch har det blitt avdekket forferdelige arbeidsforhold blant migrantarbeidere i Qatar. Migrantarbeiderne kommer fra andre fattigere asiatiske land og er innleid til for eksempel oppbygging av fotball-VM i 2022. Arbeidsstyrken i landet består av over 90 % migrantarbeidere. Rapportene avdekker at de fleste arbeiderne blir fratatt pass ved ankomst, mange blir innelåst i elendige boforhold, lønnen er veldig lav og arbeidsforholdene svært vanskelige og farlige. Hundrevis dør hvert år. I tillegg må mange betale for både flybilletten til Qatar og til en «agent» som arrangerer arbeidet for dem. I praksis betyr det for mange at de må arbeide i flere år bare for å dekke agenthonorar og reiseutgifter.

 

Forventer at FIFA tar tak

Til NRK Dagsrevyen sa Drillo i går at han syntes det var helt forferdelig at fotball-VM skulle bli bygd opp under slike forhold.

 

– Jeg vil bli overasket om FIFA ikke tar tak og gjør noe med dette. Det er så opplagt uanstendig det som skjer. Det kan ikke fortsette slik.

Se saken på Dagsrevyen

 

Anders Folkestad er glad for at saken får oppmerksomhet.

– Dette er moderne slaveri og fryktelig tragisk. Arbeidsforholdene i regionen for migrantarbeidere har lenge vært slik. Med oppmerksomheten rundt fotball-VM håper jeg at det internasjonale samfunnet kan legge press på myndighetene slik at forholdene blir bedre, sier han.

 

Både Drillo og Folkestad satt seg i går ned foran datamaskinen og skrev under på en kampanje som håper å presse myndighetene i Qatar til å bedre forholdene. Kampanjen er utviklet av Internasjonal Fagbevegelse (ITUC). Alle kan vise sin støtte gjennom å skrive under

 

:)

Edited by Bruker-95147

Share this post


Link to post
Guest Bruker-95147

strike4k-1-web.jpg

Wendy's employee Shalonda Montgomery, who was fired by her boss after joining a one-day strike with pther fast-food workers. She got her job back after union organizers and politicians protested outside the restaurant.

 

Broke fast-food workers have a new hero - an East New York single mom who got fired for striking to protest their low pay.

Shalonda Montgomery was sacked Friday at a downtown Brooklyn Wendy’s after joining a one-day strike pushing for higher wages at city burger, taco and pizza chains.

“I really needed this job — I have a son to support,” said Montgomery, 21, who’d been hunting for work since March and had just started her Fulton Mall Wendy’s gig on Nov. 13.

After hours of noisy demonstrations at the restaurant led by City Councilman Jumaane Williams (D-Flatbush) her boss relented and rehired her.

Montgomery put her desperately-needed job at risk by striking because fast-food workers can’t make ends meet on what they earn, she said.

“We deserve better than $7.25 an hour,” said Montgomery, who lives with 2-year-old son Daniel, her mom, sister and two nephews.

She wants to work 40 hours a week but gets 30 hours at most; on her $230 per week take-home pay she can’t afford new clothes for her child.

“He’s growing; he needs a new coat,” she said. “Sometimes I use my last $10 for a Metro Card to get to work.”

The strike by 200 workers from 27 restaurants was part of a campaign to unionize city fast-food joints — which employ 50,000 — and raise their wages to $15 an hour. Eleven of the restaurants were located in Brooklyn.

Montgomery shouted herself hoarse Thursday during a two-hour march with 16 coworkers outside the Fulton Mall Wendy’s and a big afternoon rally at a Times Square McDonald’s.

“It felt really good just to be heard,” she said.

But the next day, Montogomery’s manager singled her out to be fired before other striking workers arrived. It’s illegal for employers to retaliate against workers for one-day protests against unfair labor practices, strike organizers said.

“I thought, ‘The holidays are coming — my son doesn’t have presents. How will I earn money?’” Montgomery said.

On her way out the door she ran into Williams and a group of labor organizers who’d come to usher strikers back to work.

“I was scared for her,” said Williams, who led an hour-long protest inside the restaurant.

Demonstrators loudly chanted, “Don’t buy! Don’t buy!” and “Eat anywhere but here!” and customers cleared out. After police came and told protestors to leave they screamed outside the restaurant for another hour.

“We weren’t going to give up,” said Sherry Jones, an organizer from New York Communities for Change, a group spearheading the fast-food unionization drive.

After Wendy’s manager Brian Lewis decided Montgomery could have her job back he warned her to “follow all the rules,” she said.

Lewis declined to comment. The franchise owner of the restaurant did not return calls.

Frequent turnover at fast-food outlets will make it hard to unionize industry workers, some labor experts believe.

But after the big turnout for the Thursday strike Williams is optimistic.

“This is a movement that is going to spread,” he predicted. “We’re not going away.”

 

Link

 

:)

Share this post


Link to post

Det som gjør meg glad er at folk blir helbredet av Gud, av at man ber til Ham i Jesu Kristus navn.

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=HSemZcvn7t0

Videoen viser at en som går i gaten og ber for de skadede, og de blir helbredet. Jeg vet ikke om dere tror på det.. Men jeg gjør visst det. :)

 

Også her er det en video som viser at en gutt døde, men kom tilbake og fortalte hva han så! Interessant?

 

Takk for meg. :)

  • Like 1

Share this post


Link to post
Guest Bruker-95147

Så lenge man har noen å ha det sådær med, kan ingen egentlig klage ... :)

 

Tidligere narkotikamisbruker Miguel Restrepo (62) har bodd i et forlatt kloakksystem sammen med sin kone Maria Garcia og deres hund Blackie i 22 år. Hjemmet deres i Medellin, Colombia, er utstyrt med et stormkjøkken, en TV, en vifte, en stol og en seng - og er en seks meter bred og 1,4 meter høy tunnel, som lekker når det regner

 

c=10,163,975,360;w=588;h=217;67871.jpg

Edited by Bruker-95147

Share this post


Link to post

Fin tråd! :) Kan hende jeg misser litt poenget med tråden men hvis det var en "del positive ting som skjer i samfunnet/ oppmuntringer" tråd vil jeg dele unicefs julekalender på www.denene.no

 

Er forskjellige norske kjendiser som Linn Skåber etc. som skriver, og de poster et nytt stykke hver dag om temaet "den ene". Gårsdagens er av Anne Holt:

Han var der bare

 

anneholt.jpg

 

Arne var stuttvokst med brede skuldre. Jeg så ham aldri iført annet enn flipp-flopper og det som nå heter Speedo. På sekstitallet het det badebukse. Den var blå. Sommer som vinter, dette var Arnes påkledning. Han smilte bestandig, hele Arne smilte, og særlig hendene hans. Da han lærte meg å ta salto fra tremeteren var det Arnes brede håndflater som bestemt fikk dyttet skuldrene mine ned og magen opp akkurat i det øyeblikket som heter beherskelse. Applausen fra Arne var dyp og tung og kunne høres en meter under overflaten mens jeg svømte bassenget på langs under vann.

 

Jeg hadde det fint hjemme. Men jeg var ny i Tromsø. Snakket søring. Var rar. Snauklipt og guttejente. Lengtet hjem til Lillestrøm. Lengtet så skrekkelig. Det var andre tider, slik tidene alltid har vært annerledes før, og det var ikke stort jeg fikk ekstra penger til. Men svømmehallen var lov. Alltid. For femti øre gangen fikk jeg en rød strikk rundt armen med nøkkel til en time i paradis. Og en evig eim av klor på kjøpet.

Svømmehallen var alltid åpen, husker jeg. Det er sikkert ikke sant, men det er slik det var. Julaften også. Arne hadde sikkert familie, men de kan aldri ha sett ham. Han var badevakt 365 dager i året. På julaften også. Selvsagt var han ikke det, men når jeg tenker tilbake på min første jul i Tromsø er det Arne og bassenget hans jeg husker.

 

Arne hadde ingen alder. Intet etternavn. For meg var han bare Arne, en mann som lærte meg det fineste jeg en gang kunne og aldri lo av en tiårings rare l’er fra Romerike. En svømmehall ble mitt asyl; en svømmehall og en mann som het Arne. Jeg vet ikke om han lever. Jeg fikk aldri takket ham.

Anne Holt

Forfatter

 

 

Hehe ellers gav dette bildet meg et smil :)

 

382075_2445010216525_1222800939_n.jpg

Edited by Jar-of-clay
  • Like 1

Share this post


Link to post
Guest Bruker-95147

Fin tråd! :) Kan hende jeg misser litt poenget med tråden men hvis det var en "del positive ting som skjer i samfunnet/ oppmuntringer" tråd vil jeg dele unicefs julekalender på www.denene.no

 

 

Neida, du har slett ikke misset på poenget. Og jeg stoler på at folk flest, vet veldig godt hva som gir god energi, og det motsatte. Så hensikten er vel å dele god energi, og dra hverandre opp på kjærlighetsstigen

 

:)

 

Trailer for Radioman, A Documentary

 

radioman2.jpg

 

For anyone who’s ever worked in film, especially in NY, or has even just spent a decent amount of time on a real movie set, you know about Radioman. That is, you know as much as there is to know about a homeless looking guy who seems to be everywhere, is friends with everyone, and who seems to be an authority on every film project coming out. The man has been around seemingly forever, and has a knack for just appearing on set. “Who is that guy? How did he know we were going to be here? How did he even get here?” Those are the questions that are asked by the uninitiated. The answer is always the same from those who know better, “It’s Radioman, who knows…” The man is as much a fixture of NY filming as he is a mystery. I know I can personally attest that I’ve seen him on almost every single film I’ve ever worked on. He even has his own free hotline if you’re ever looking to get the latest scoop on film events. They say you haven’t really made it until you’re on a first name basis with Radioman.

 

http://www.youtube.com/watch?v=yrtRwcyRIfQ&feature=player_embedded

Edited by Bruker-95147

Share this post


Link to post

Denne saken måtte jeg bare berge, før den forsvant i vrimmelen av overfladiskheter og annen "moro" ute på blabla.no

 

New York-politimann ville bare kjøpe noen sko til utliggeren.

 

 

Åj denne var virkelig fantastisk! Og liker responsen, bare trist at det blir så stor oppmerksomhet fordi det blir gjort så sjeldent.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Det er det sterkeste jeg har, men jeg kan forenkle den litt:

Historien er en beskrivelse av Gud. Yngste sønnen hadde sagt at han ikke trenger faren sin, ber om penger og reiser hjemme fra. Han brukte pengene opp på prostituerte (stor skam) og søkte jobb som grisepasser (den mest nedverdigene jobben en kunne ha på den tiden). Sønnen var fortapt, utslitt, sulten og full av anger. Grisematen (griser ble ansett som veldig skittne) som han ville spise er et symbol på hvor desperat han var. Når han ikke hadde mer å tape dro han skamfull hjem igjen. Han forventer å bli behandlett som en slave, men faren hans (Gud) tar han imot med åpne armer!

 

:)

 

Enig! utrolig sterk historie! :)

  • Like 1

Share this post


Link to post
Guest Bruker-95147

Åj denne var virkelig fantastisk! Og liker responsen, bare trist at det blir så stor oppmerksomhet fordi det blir gjort så sjeldent.

 

Ja, det er et glimrende eksempel på utvist godhet

 

Så vil nok noen kynikere, si at det hele var bortkastet, fordi at den trengende viste seg å egentlig ikke ha behov for noe "spesielt", men det skal vi ikke tenke så mye om, annet enn at den trengende valgte å utsette seg selv for "unødvendige" lidelser, av en eller annen god grunn, uten at man kjenner til dette, foreløpig

 

Jeg minnes en psykolog som fortalte meg en selvopplevd hendelse, mens han jobbet ved en større psykiatrisk institusjon. Der var han med å behandle en ung kvinne, som hadde store plager og lidelser, og diganosene, med påfølgende kjemisk og fysisk behandling ble iverksatt, og fungerte forsåvidt greit nok, men det ble ingen større fremskritt, selv over tid, og kvinnen ble værende der, nærmest som "fast inventar"

 

Tilfeldigvis fikk denne psykologen muligheten til å komme lengre inn på denne stakkars pasienten, og han ble kjent med persone bak diagnosene, og da fikk han den sterke fornemmelsen av at kvinne slett ikke var særlig syk, men hadde "valgt" å bli "ustabil" - fordi at, som hun sa selv; "da var jeg i hvert fall noe, og folk tok hensyn til meg" ...

 

Så det kan jo hende at denne krigsveteranen, valgte å gå skoløs og fryse, i all offentlighet, fordi da ble han sett slik at han "merket" det ... Kanskje denne krigsskadde mannen tenkte på alle de fine ordene, før de ble sendt i striden, og opplevde hvor lite han var verdt, når han ikke lengre passet som soldat på slagmarker, lengre ...

 

Det snakkes veldig lite om hva som skjer med soldaten etter krigen, før de selv får merke at krigen er over der ute, men inni den nå krigsskadde soldaten, ser det fremdeles ut som en nifs slagmark ...

 

:)

Share this post


Link to post

Ja, det er et glimrende eksempel på utvist godhet

 

Så vil nok noen kynikere, si at det hele var bortkastet, fordi at den trengende viste seg å egentlig ikke ha behov for noe "spesielt", men det skal vi ikke tenke så mye om, annet enn at den trengende valgte å utsette seg selv for "unødvendige" lidelser, av en eller annen god grunn, uten at man kjenner til dette, foreløpig

 

Jeg minnes en psykolog som fortalte meg en selvopplevd hendelse, mens han jobbet ved en større psykiatrisk institusjon. Der var han med å behandle en ung kvinne, som hadde store plager og lidelser, og diganosene, med påfølgende kjemisk og fysisk behandling ble iverksatt, og fungerte forsåvidt greit nok, men det ble ingen større fremskritt, selv over tid, og kvinnen ble værende der, nærmest som "fast inventar"

 

Tilfeldigvis fikk denne psykologen muligheten til å komme lengre inn på denne stakkars pasienten, og han ble kjent med persone bak diagnosene, og da fikk han den sterke fornemmelsen av at kvinne slett ikke var særlig syk, men hadde "valgt" å bli "ustabil" - fordi at, som hun sa selv; "da var jeg i hvert fall noe, og folk tok hensyn til meg" ...

 

Så det kan jo hende at denne krigsveteranen, valgte å gå skoløs og fryse, i all offentlighet, fordi da ble han sett slik at han "merket" det ... Kanskje denne krigsskadde mannen tenkte på alle de fine ordene, før de ble sendt i striden, og opplevde hvor lite han var verdt, når han ikke lengre passet som soldat på slagmarker, lengre ...

 

Det snakkes veldig lite om hva som skjer med soldaten etter krigen, før de selv får merke at krigen er over der ute, men inni den nå krigsskadde soldaten, ser det fremdeles ut som en nifs slagmark ...

 

:)

 

 

 

Hm ja kan hende han valgte å ikke ta på skoene, da han sikkert kunne funnet noen sokker, aviser eller noe annet å dekke de til med muligens.. Går i tilfelle litt i det same som mor Theresa’s kjente sitat; «Loneliness and the feeling of being unwanted is the most terrible poverty».

Edited by Jar-of-clay
  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...