BioWare øser ut med Dragon Age III-detaljer

[CommanderKeen]

[klipp] Kampsystemet er også et av de beste jeg har vært borti i et RPG. Visuelt sett er jo kampene helt råe å se på.[klipp]

 

Ja det kan så være, men med DA2 skjønte jeg endelig hva dette med sandwich combat er.

Når kampen har startet er det jo bare å rusle rundt å gjøre andre ting for så å komme tlbake til pc-skjermen når gruppen din har vunnet kampen helt alene.

Også overdrevent fastpaced til å være crpg.

 

Er jo bare å spille på høyeste vanskelighetsgrad. Synes DA2 på sitt vanskeligste er langt vanskeligere enn Dark Souls.

[Malvado]

Er jo bare å spille på høyeste vanskelighetsgrad. Synes DA2 på sitt vanskeligste er langt vanskeligere enn Dark Souls.

 

Smaken er som baken, du får bare godta at andre ikke liker DA2 , kan garantere deg at de ikke kommer til å like DA2 uansett hvor mye du skryter over det.

 

Og nei, DA2 på sitt vanskeligste kan ikke sammenlignes med DS som er faktisk bedre og vanskeligere.

[CommanderKeen]

Er jo bare å spille på høyeste vanskelighetsgrad. Synes DA2 på sitt vanskeligste er langt vanskeligere enn Dark Souls.

 

Smaken er som baken, du får bare godta at andre ikke liker DA2 , kan garantere deg at de ikke kommer til å like DA2 uansett hvor mye du skryter over det.

 

Og nei, DA2 på sitt vanskeligste kan ikke sammenlignes med DS som er faktisk bedre og vanskeligere.

 

Dark Souls er jo lett! Eneste gangene man dør er jo når man møter kjipe bosser som one-hitter deg. Bare å spille som Warrior med skjold og Basterd Sword, så pumper du poeng i Endurance til du når punktet der Stamina stopper å øke, og resten bare fordeler du på Vitality og Strength. Spillet var en cake-walk!

 

Dragon Age 2 på Nightmare er jo langt vanskeligere. Der kreves det jo faktisk en rimelig mengde taktikk for å overleve. Spesielt enkelte bosskamper, som dragen i tredje akt og den demonen i hulen i Dark Town er jo dritvanskelige.

 

Nå er det jo ikke sånn at vanskelighetsgrad automatisk betyr at noe er bedre (selv om det virker som mange mener det), men Dragon Age 2 er bare mange, mange, mange hakk bedre og vanskelig enn Dark Souls.

Endret 23. oktober 2012 av sthusby

[Malvado]

Det er flere måter å spille på i Dark Souls, en av de er å ikke "grinde" opp spillfiguren sin og ta utfordringene etter hvert.

Selvsagt velger man visse kombinasjoner av ferdigheter og våpen vil spillet være enklere, men jeg har i alle fall personlig blitt overrasket flere ganger.

Vanskelighetsgraden i DA2 er hovedsakelig større mengder HP til fiendene som også er langt flinkere til å treffe deg mens du sliter mer med å treffe dem , dette er en "syntetisk" form for vanskelighetsgrad der man egentlig kun forandrer på noen tall isteden for å prøve å endre på selve mekanikken bak en kamp.

 

I visse rollespill (Wizardry , Might and Magic , Ultima , AD&D ) måtte man ofte bruke en kombinasjon av trolldom for å kunne se fienden (see invisible) , finne ut av svakheter og til slutt bruke riktig kombinasjon av våpen, trolldom og eventuelle buffs.

 

Til en viss grad tar DS noen elementer fra slike spill (noen svakheter i forhold til våpen / magi som brukes ) og tilpasser det i forhold til mediet som brukes, legger til en god med utfordringer (feller , skjulte skatter og nivåer , fiender som har sine svake elementer osv ) . Spillet gir en svært god mestringsfølelse i forhold til mange av dagens spill. Uansett så mener jeg at begge disse to spillene ikke kan sammenlignes med gode rollespill som har vært laget for noen år siden.

 

Det er flere måter å spille på i Dark Souls, en av de er å ikke "grinde" opp spillfiguren sin og ta utfordringene etter hvert.

Selvsagt velger man visse kombinasjoner av ferdigheter og våpen vil spillet være enklere, men jeg har i alle fall personlig blitt overrasket flere ganger.

Vanskelighetsgraden i DA2 er hovedsakelig større mengder HP til fiendene som også er langt flinkere til å treffe deg mens du sliter mer med å treffe dem , dette er en "syntetisk" form for vanskelighetsgrad der man egentlig kun forandrer på noen tall isteden for å prøve å endre på selve mekanikken bak en kamp.

 

I visse rollespill (Wizardry , Might and Magic , Ultima , AD&D ) måtte man ofte bruke en kombinasjon av trolldom for å kunne se fienden (see invisible) , finne ut av svakheter og til slutt bruke riktig kombinasjon av våpen, trolldom og eventuelle buffs.

 

Til en viss grad tar DS noen elementer fra slike spill (noen svakheter i forhold til våpen / magi som brukes ) og tilpasser det i forhold til mediet som brukes, legger til en god med utfordringer (feller , skjulte skatter og nivåer , fiender som har sine svake elementer osv ) . Spillet gir en svært god mestringsfølelse i forhold til mange av dagens spill. Uansett så mener jeg at begge disse to spillene ikke kan sammenlignes med gode rollespill som har vært laget for noen år siden.

[Squeekie]

Det største problemet mitt med DA2 var ikke kampsystemet, det syntes jeg fungerte fint og gjorde at magiker var artig å spille. Men hele spillet ga inntrykk av at poenget med spillet var å fortelle deg som spiller en historie med mye action. Romanse biten var tragisk, hvis man var snill og hyggelig med sine følgesvenner falt de for deg en etter en, når du måtte avvise dem så ble de drit sure og anså deg for å være en dust. Verden var utrolig statisk i den form av at folk var på de samme stedene hele tiden, de av vennene dine som hadde eget hus brydde seg aldri om å rydde eller gjøre noen forandring. Spesielt alven var sær her, over 7 år lot han lik ligge i huset, møblere var tull og han sto alltid på samme sted. Alle slike ting som ette gjorde at jeg aldri klarte å tro på at det faktisk gikk 7 år, historien sugde meg ikke inn i spillet heller den var erketypisk enten støtter du dem eller dem. Ikke noe alternativ utenom dette. Historien kunne vært gjort annerledes og lagt til flere valg som gjorde at jeg som spiller følte at jeg kontrollerte personen min, dessverre så var måten de hadde gjort det på tragisk. Det at min person plutselig snakket var noe som gjorde at jeg ikke klarte å føle at jeg styrte han, at det var mine valg som formet han. Alle valg var mer eller mindre enten eller, noe som igjen forsterket inntrykket at jeg var intet annet enn en tilskuer med interaktive valg som styrte historien.

 

Jeg hadde virkelig gledet meg til DA2, forhåndsbestilte signature edition og alt. Alt lå til rette for at DA2 ville være ett spill jeg skulle elske, dog realitetene slo inn og det var åpenbart at som ett rollespill var spillet rett og slett ett forferdelig makkverk. Som ett actionspill med en historie var det ikke totalt håpløst, dog det var ikke det jeg forventet meg ergo var skuffelsen stor. BioWare har vel ikke akkurat overbevist på de siste titlene sine. Mass effect 3 var ett annet spill som føltes mer som en Gears of War clone enn ett rollespill. Det beste rollespillet fra BioWare den seneste tiden er faktisk Star Wars the Old Republic, historiebiten på personen der var meget bra og noe man følte seg sugd inn i. Så nå som SWTOR blir F2P så vurderer jeg å ta det opp igjen for å spille igjennom de andre klassene jeg ikke spilte, for den biten var bra, der var problemet at BioWare rett og slett ikke skjønte hva ett MMORPG var. For det mangla ting på så å si alle andre aspekter som gjør ett MMORPG bra.

[Drogin]

Problemer de må rette opp fra DA2:

- Ikke bruk samme dungeon/område tusen ganger

(Må ikke forveksles med en mer dynamisk hvor f.eks et marked og en by kan bli gjenreist og nytt content dukker opp dersom du befrir en by fra darkspawn). Det er bra.Å legge de samme questene til samme area med noen nye fiender fordi man er lat, er ikke bra. Nytt content på områder du har vært på før bør oppleves overraskende og godt intergrert for spilleren og gi følelse av en dynamisk verden.

 

- Ikke la fiender spawne ut av intet. Hver gang vi trodde vi var ferdige med en kamp, dukker det opp fiender ut av intet. Helt umulig å planlegge kampene, og ikke særlig realistisk.

 

- Mer av artige kommentarer fra karakterer som Alistair og Shale fra DAO.

 

- Mer taktikk, forskjellige våpen/damage typer, skills, attributes, etc, in short, mer customization.

Jeg savner spill der du velger å begynne på nytt, fordi du innser du har tatt mange feil valg i begynnelsen av spillet.

 

- Gjør spillet vanskeligere. Da mener jeg vanskeligere som i at man må tenke mer, utforme karakterene sine riktig, bruke riktige items, løse puzzels, gå gjennom areas i riktig rekkefølge og eventuelt til og med måtte gå fra area til area og høste experience litt her og litt der for å måtte vende tilbake senere.

Altså ikke bare gjøre selve kampene vanskeligere i seg selv, men hele spillet.

 

- Og storyen bør helst være litt bedre skrevet. Jeg husker nesten ingenting fra DA2, men jeg husker historien i DAO...enda det er lenger tid siden jeg spillte DAO

Endret 28. oktober 2012 av Drogin

[maanemann]

Problemer de må rette opp fra DA2:

- Ikke bruk samme dungeon/område tusen ganger

Er vel i artikkelen til denne tråden at DA3 skal bli mye større og at et området i DA3 er like stort som hele DA2 eller no'.

Så; "checked!" på den.

 

- Ikke la fiender spawne ut av intet. Hver gang vi trodde vi var ferdige med en kamp, dukker det opp fiender ut av intet. Helt umulig å planlegge kampene, og ikke særlig realistisk.

Lol ja, dette var en av de pussige valgene dev teamet gjorde i DA2.

Selvom dog vi får håpe de ser dette som en feil er jeg dog ikke 100% enig i at det er urealistisk. Ser for emg at spesielt i gatekamper vil det vøre noen etternølere som sitter litt på gjerdet og springer ut når de ser hvordan kampen arter seg.

 

Hvis det dog er det at de plutselig liksom bare detter ned på bakken fra intet, er jeg enig.

 

- Mer av artige kommentarer fra karakterer som Alistair og Shale fra DAO.

Selvom ja dette var velkomment, føler jeg liksom det nesten var enda bedre i gamle gode Baldurs Gate.

I DA valgte man ofte cutscenes for å peke litt på forskjellene karakterene imellom etc. Dette synes jeg ikke funket helt. Derimot småkranglingen karakterene imellom er jo morsom, men man kan hente enda mer fra Badurs Gate på dette med personlighet og sjarm.

 

 

- Mer taktikk, forskjellige våpen/damage typer, skills, attributes, etc, in short, mer customization.

Jeg savner spill der du velger å begynne på nytt, fordi du innser du har tatt mange feil valg i begynnelsen av spillet.

.

Men her har det vel "altid" ligget mye potensiale som Bioware liksom ikke henter ut. Litt på rett retning i DA2 der man ihvetfall har 2 distingte veier (med gråsoner i).

 

 

- Gjør spillet vanskeligere. Da mener jeg vanskeligere som i at man må tenke mer, utforme karakterene sine riktig, bruke riktige items, [klipp].

Noe man vel skrøt av i DA2 var at man kunne bruke høydeforskjeller i terrenget. Mulig jeg ikke husker detaljene helt her. Men det var vel ikke for mye muligheter til dette... Så mer taktikk hadde vært på sin plass.

 

Selvom om tanking var viktig i DA2 , synes jeg 2 tanker ble litt for viktig. I et party på 4 vil man helst ha litt variasjon.

 

Håper forresten også de går bort ifra at man må ha en spesiell karakter med så lenge man har et så begrenset party. Hvis en må ha med en, bør dette være en litt som en follower eller friendly npc.

Endret 29. oktober 2012 av maanemann