Gå til innhold

Hvor hardt bør man straffe mobbere?


Anbefalte innlegg

Amanda Todd sitt selvmord har blitt en av de mest publiserte selvmordene i nyere tid, (da selvmord vanligvis ikke blir publiserte av respekt for pårørende, og for å forhindre at andre blir "inspirert"). Dette bringer opp min egen barndom som mobbeoffer, og et par andre historier om mobbing. I Canada, hvor Amanda Todd var fra, er det blitt en ganske bred politisk støtte rundt lovforslag for å slå ned på mobbing.

 

Spørsmålet jeg stiller er Hvor hardt, og hvordan skal man straffe mobbere?

 

begynn diskusjon/debatt!!

 

-frank

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Først og fremst mener jeg at en hver mobbesak som skolen registrerer, bør politianmeldes. Det er ingen grunn til at skolene skal ta slikt i egne hender. Skolen har ikke noe makt, og mobbingen får ikke konsekvenser. Dersom antall anmeldelser blir mange nok eller grove nok, vil prikk i rulleblad, fengsel, bot, eller innkalling av barnevern være de naturlige konsekvensene.

 

Årsaken til at folk mobber, er vel først og fremst for å sørge for at de selv ikke blir mobbet. De får status blant andre medelever ved å mobbe. Hvordan kan man straffe en mobber på en slik måte at mobberen synes det er flaut å vise seg for medelevene sine?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Først og fremst mener jeg at en hver mobbesak som skolen registrerer, bør politianmeldes. Det er ingen grunn til at skolene skal ta slikt i egne hender. Skolen har ikke noe makt, og mobbingen får ikke konsekvenser. Dersom antall anmeldelser blir mange nok eller grove nok, vil prikk i rulleblad, fengsel, bot, eller innkalling av barnevern være de naturlige konsekvensene.

Årsaken til at folk mobber, er vel først og fremst for å sørge for at de selv ikke blir mobbet. De får status blant andre medelever ved å mobbe. Hvordan kan man straffe en mobber på en slik måte at mobberen synes det er flaut å vise seg for medelevene sine?

 

Hvorfor tenker du at å gjøre mobberen flau er den rette måten å takle situasjonen på? Du sier jo at årsaken til at folk mobber, er for å sikre seg selv fra mobbingen. Dette kan vel isåfall kobles greit opp mot usikkerhet hos mobberen. Ut fra disse premissene, hvordan vil det da hjelpe å ydmyke denne usikre personen?

I beste fall vil mobberen bli ydmyket bruke noen dager på å komme over det, lære av opplevelsen og slutte å mobbe. For at dette skal skje må straffen være veldig godt tilpasset både personen og klassemiljøet.

I verste fall vil den ydmykende straffen skape et nytt mobbeoffer; den tidligere mobberen.

 

Dette er helt klart et vanskelig tema. Mange mobbere innser ikke engang hva de gjør, og at offeret oppfatter det som mobbing. Hvordan skal disse tilfellene straffes? La meg gi et eksempel ut fra egne erfaringer:

Dette var på barneskolen, fra 4.-7.-klasse ca. Vi var en relativt liten klasse, på bare 10 elever. I denne klassen var det ingen opplagte mobbere eller opplagte mobbeofre, og sett utenfra virket det som et fint klassemiljø. Det er først nå i senere tid at jeg har innsett at hele klassen drev med kollektiv utfrysning av en jente vi så på som "rar". Ingen ville være med henne, ingen gjorde noe med det. Etter hvert ble det sett på som flaut å være med henne. Hun gikk ofte alene eller noen ganger med folk fra yngre trinn, som jeg bare kan anta fikk noe av den samme behandlingen. Vi mente såklart ingenting vondt med dette. Det bare ble sånn.

Kan dette tilfellet ansees som kollektiv mobbing, på tross av at et barns evne til refleksjon ofte ikke er god nok til å innse det? Burde vi vært straffet for dette?

Såklart ikke. Vi var barn. Vi innså ikke hva som skjedde. Da kan det jo diskuteres hva ansvaret til læreren var i alt dette. Burde hun fanget opp situasjonen og gjort tiltak for å forbedre den? Kan læreren straffes for å la dette skje, selv om hun sannsynligvis ikke var klar over det?

 

Dette eksempelet var hovedsaklig for vise at mobbing er et komplekst tema. En universal og perfekt straff finnes ikke og fungerer ikke. Hverken prevantivt eller rehabiliterende.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg er ganske liberal når det kommer til mobbing og mener at verbal mobbing ikke trenger et system for avstraffing.

 

For endel personer tror jeg faktisk mobbing kan være en positiv ting, og noen personer burde ha opplevd mer mobbing i tidligere alder.

 

Og selv om jeg hadde sett noen negative effekter tror jeg at jeg hadde vært mot straffing av mobbere, grunnet det kan brukes mot ytringsfrihet. Husk at mobbing ikke bare er en ting blandt unger.

Lenke til kommentar

selv om jeg hadde sett noen negative effekter tror jeg at jeg hadde vært mot straffing av mobbere, grunnet det kan brukes mot ytringsfrihet.

I mine øyne den eneste årsaken til at staten støtter disse anti-mobbekampanjene. De driter i barns følelser etc, men bruker dette som en rambukk for å hindre ytringsfrihet i en tid da stadig flere føler at de har noe de skulle ha sagt.

 

Forøvrig artig å se hvor ekstremt kokelimonke retardert enkelte er når de skal "ta" mobbere.

 

Som om mobbing er en eksakt vitenskap - mange tar seg nær av det andre igjen ikke vil finne på å en gang bry seg med. Hva er så mobbing? Å si noe som sårer følelsene til en som lett blir såret eller har dårlig selvbilde.

 

Mobberen trenger ikke en gang vite at han mobber og mobbeofferet kan misforstå situasjonen.

 

Ikke noe poeng i å bli all worked up over dette. Barn vil fortsette å være barn og vil reagere på avvikende mønstre.

 

Også til sist.. dere som har blitt mobbet og som i all evighet må påpeke dette for å få kjøre sympatitoget. GET OVER IT.

Lenke til kommentar

Jeg gikk i klasse med en fyr som aldri dusjet. Dette er ingen overdrivelse, med aldri så mener jeg faktisk aldri og fyren stinket kalkunkukost ut av det ville helvete og han ga fullstendig faen i sine omgivelser. Ingen liker slike personer, ingen og at vedkommende fikk slengt bemerkninger etter seg er ene og alene hans egen feil fordi at han nektet å rette seg etter vanlige sosiale normer.

 

Det som er i ferd med å skje med denne anti-mobbekampanjen er faktisk ganske så dramatisk når man skal lage offer ut av personer som i utgangspunket ikke er det, men som egentlig kun er offer for sin egen idioti.

Lenke til kommentar

Jeg gikk i klasse med en fyr som aldri dusjet. Dette er ingen overdrivelse, med aldri så mener jeg faktisk aldri og fyren stinket kalkunkukost ut av det ville helvete og han ga fullstendig faen i sine omgivelser. Ingen liker slike personer, ingen og at vedkommende fikk slengt bemerkninger etter seg er ene og alene hans egen feil fordi at han nektet å rette seg etter vanlige sosiale normer.

 

Det som er i ferd med å skje med denne anti-mobbekampanjen er faktisk ganske så dramatisk når man skal lage offer ut av personer som i utgangspunket ikke er det, men som egentlig kun er offer for sin egen idioti.

 

Det har kansje vært andre medvirkende faktorer her, hvis det er faktisk tilfellet det du sier har skolen et ansvar mener jeg. Det kan være psykiske problemer eller problemer i heimen, eller andre ting også.

 

Men det er riktig at mobbing sansyndligvis ikke var problemet, men en sideeffekt av det faktiske problemet.

 

Det blir feil å si at det var grunnet egen idioti da det kan ha vært grunner ukjent for oss.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg gikk i klasse med en fyr som aldri dusjet. Dette er ingen overdrivelse, med aldri så mener jeg faktisk aldri og fyren stinket kalkunkukost ut av det ville helvete og han ga fullstendig faen i sine omgivelser. Ingen liker slike personer, ingen og at vedkommende fikk slengt bemerkninger etter seg er ene og alene hans egen feil fordi at han nektet å rette seg etter vanlige sosiale normer.

 

Det som er i ferd med å skje med denne anti-mobbekampanjen er faktisk ganske så dramatisk når man skal lage offer ut av personer som i utgangspunket ikke er det, men som egentlig kun er offer for sin egen idioti.

 

"Sin egen idioti"? Har du tenkt over hele innlegget ditt, eller? Er du klar over at noen personer ikke kan noe for at de er annerledes? Husk at noen blir født med sykdommer, mutasjoner eller funksjonshemmelser, etc. Skal de ta på seg skylden for at de blir mobbet?

 

Mobbing er en uønsket atferd på lik linje med stjeling, vold, dreping, osv (av og til like alvorlig). Dersom du seriøst mener det du skriver over her, så sier du i prinsippet at mennesker som blir utsatt for voldtekter, tyveri, vold, selv er ansvarlige. Da er det vel fritt frem å gjøre det du vil, er det ikke? Da trenger du ikke følge lover og regler, ikke sant?

 

Spørsmål:

Er en halvnaken jente på 14 år som springer rundt i gata selv ansvarlig for at hun blir voldtatt?

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Ikke for å bli for filosofisk her, men jeg føler det er mange underliggende problemer med samfunnet, biologi, psykologi og hvordan barn blir oppdratt som gjør at jeg har liten tro på at mobbing noen gang vil bli forbedret, og det går ihvertfall aldri vekk.

Dette er oppførsel som kommer direkte fra naturen, om det ikke er direkte mobbing, så er det utfrysning, ignorering, baksnakking og andre hersketeknikker, som blir brukt for å holde de man ikke liker nede, eller ute av sin sosiale sirkel.

Man kan jo ikke gå 5 meter uten å høre noen prate dritt om en annen person bak ryggen dems. På den ene siden så blir denne oppførselen oppeholdt gjennom sosial godkjennelse, fordi alle har personer de ikke liker. Det er en konstant konkurranse i samfunnet fra man er barn. Barn og ungdom mangler ofte modningen som trengs for å sette seg inn i andres posisjon, og særlig siden de selv er sårbare sosialt sett.

 

Hvis vi skal ha noen reform av dette så tror jeg holdningen til andre må forandre seg helt fra man er barn. Jeg har liten tro på at straff og andre dominanstaktikker vil ha noe effekt på mobbere. Det eneste vi da lærer mobbere er at makt er rett, og det blir mere konkurranse. Jeg syntes ikke det er noen stor overraskelse at barn og ungdom kan like makt, når de fra alle kanter blir fortalt hva de skal gjøre, og autoritet er noe som blir skyvd i trynet dem helt fra de er barn. Greit nok at man straffer mobbere, men da er vi tilbake i den samme sirkelen igjen. Mer autoritet, mere maktbruk, ingen innsikt. Det samme kan forsåvidt sies om samfunnet generelt. Dominerende og truende henger den over alle. Meh

Endret av b3ta
  • Liker 1
Lenke til kommentar

1. Det er ikke mobbing når et barn erter et annet på samme alder. Det er mobbing når flere barn går sammen om å erte og fryse ut et annet. Det er også mobbing når den som mobber er en autoritet, for eksempel kan en lærer alene mobbe en elev.

 

2. Ytringsfriheten er viktig, men den er ikke overordnet alle andre rettigheter. Oppfordring til vold og alvorlige brudd på privatlivets fred - som mobbing - kan ikke forsvares med ytringsfrihet. Antimobbe-kampanjer er uansett ikke noen trussel mot ytringsfriheten.

 

3. Lærere vet ofte hva som skjer. De vet bare ikke hvordan de skal takle det. Lærere er også mennesker, og kan føle at offeret ganske riktig er anderledes, og at "det er slik barn er". Og ikke minst, å ta tak i mobbing er et strev, og en lærer som opplever at klassemiljøet ellers er godt kan være ulysten på å rokke ved status quo.

 

4. Foreldre mistenker ofte hva som foregår, men de vet heller ikke hvordan de skal angripe det. Barnet - den mobbede - benekter ofte det hele, og vil ihvertfall ikke at foreldrene skal gjøre noe, fordi de tror det gjør vondt verre. Og de opplever ikke sjelden at skolen benekter at det er problemer, eller at de bruker "det er slik barn er"-argumentet.

 

5. Medelever vet alltid hva som foregår. De holder kjeft - eller deltar aktivt eller passivt - for ikke selv å havne i skuddlinjen, og utfra en misforstått taushetskode. Ingen vil være den som sladrer. Og ja, det er sant at små barn ikke vet bedre. Det er fordi voksne, inklusive foreldre og lærere ikke forteller dem det.

 

6. Ungdom er ikke barn. De kan ikke påberope seg en blanco "vi visste ikke bedre"-fullmakt. Noen eksakt aldersgrense finnes det selvsagt ikke her, men det man ikke vet i første klasse burde man vite i syvende. Ellers har noen ikke gjort jobben sin underveis. Disse "noen" er desverre ofte foreldrene, og det er vanskelig å gjøre noe med, men det er like mye skolens ansvar. Staten har tatt på seg ansvaret for å lære oss moral og etikk på linje med engelsk og matte, og når barn mobber hverandre så har skolen sviktet sin oppgave, akkurat som når de ikke kan regne.

 

Vi hadde en jente i klassen en stund i 4. klasse som hadde vært innlagt på psykiatrisk sykehus. Hun ble mobbeoffer uten vond mening fra vår side. Her var skolen medskyldig, de gjorde aldri noen for å forklare hvem jenta var, hva som hadde skjedd henne og hvorfor. Så fantasier løp løpsk hos oss, og "hull i gjerdet på Gaustad"-ertingen satt løst.

 

Men vi hadde også en gutt som ble mobbet helt opp til 7. klasse, bare fordi det var morsomt. Han ble så innmari sint av det. Og ingen skal fortelle meg at vi ikke visste at det var galt. Vi (i hvertfall jeg og et par kompiser) hadde endog dårlig samvittighet for det. Men ingen stoppet oss, hverken jevnaldrende, skole eller foreldre, selv om de visste.

 

Det er fristende å ønske seg straff av mobbere. Og noen ganger kan mobbingen være kriminell. Men man gjør ikke folk ut av å putte dem i fengsel. Derimot kan andre "straffer" være aktuelle, som samfunnsstraff som ikke havner på rullebladet. Og ja, som PencilCase sier: Det mest effektive er ofte en prat mellom mobber og offer, helst med vitner fra "gjengen".

 

Men det aller beste er selvsagt preventive løsninger. Der er det primært skolen og nærmiljøet som kan bidra. Ta det opp før det skjer, eller mens det ennå er i startgropen, når den investerte prestisjen er lav hos mobberen og skaden liten hos offeret. Snakker vi om små barn så går slikt over.

 

Vi var selv oppe i en slik situasjon når en av våre begynte i barneskolen. Da tok moren til en av de som ertet affære og kalte alle foreldrene inn til kaffe og en alvorsprat hjemme hos seg, før det utartet seg. Det var heldigvis snakk om "ressurssterke" mennesker uten markeringsbehov, så det hele ble kvalt i fødselen og barne ble venner og endog kamerater.

 

Jeg skal ikke psykologisere for mye om mobberens natur. Men ofte er det én eller to som tar initiativet, og som får med seg andre. Hvordan man nøytraliserer dem uten at dette i seg selv blir mobbing er vanskelig. Vi vill ikke gjøre mobberne til ofre, det vinner vi ingenting på.

 

Sjefsmobberen i min klasse på barneskolen manglet grenser og bekreftelse hjemmefra, faren var på reise hele tiden og kompenserte med fine presanger når han var hjemom, moren strakk ikke til. Han tok det igjen ved å bli kamerat med de tøffeste gutta i klassen, og være litt galere enn dem. Så hakket han på de som han kunne hakke på.

 

Han delte elevene i tre: De han måtte være venner med for å få holde på, de han ikke turde mobbe, og de som var fritt vilt. Den andre gruppen var stort sett folk han prøvde å mobbe og som tok igjen. Den vokste etterhvert, han var hverken spesielt sterk eller tøff. Men han hadde de sterke og tøffe i ryggen. De kunne stoppet ham om de ville.

 

Det kunne også skolen. De kunne utvist ham, istedet for at ofrene måtte bytte skole. (Nå sluttet han nesten helt å møte til timene rundt 8. klasse, han kom innom i storefri for å henge med kompisene. Så en utvisning hadde vært nokså symbolsk.)

 

Også til sist.. dere som har blitt mobbet og som i all evighet må påpeke dette for å få kjøre sympatitoget. GET OVER IT.

Si det til Amanda Todd neste gang dere møtes du, potetgulltøffingen...

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Syntes all verbal mobbing som skjer utenfor offentlig-eiendom ikke skal ha noen følger.

Alt på offentlig eiendom skal ha evt avstraffelse av skole etc (om det er nedsatt oppførsel, eller 3-dagers utestenging etc er jo opp til skole eller hva enn)-Her er fortsatt ikke noe politi innblandet dog, å blande inn politi i noe slikt ville vært latterlig.

 

Fysisk mobbing bør ha konsekvensene som den evt fysiske mobbingen legger opp til, altså om noen banker noen opp kraftig nok så er det jo naturligvis en sak for politiet, dette er det jo bare å følge loven ift, dette gjelder jo og skade av diverse eiendom.

 

Stiller meg veldig kritisk til den ene over som sier "medvirkning til drap"- Er alt galt som skjer som konsekvens av andres handlinger med en selvmordskandidat "medvirkning til drap?

Hva med buss-sjåføren som ikke gadd å stoppe når personen ga tegn litt sent? Hva med den butikkansatte som har en jævlig dag og ser virkelig surt på personen? hva med dama som totalt rejecta personen tidligere og ikke tok hensyn til følelsene?

 

Kan si meg enig i at verbal-mobbing ikke er beskyttet av ytringsfriheten, men det er LIKEVEL slik at å anklage en mobber (ift loven) for draps medvirkning, eller selvmordsmedvirkning kun på bakgrunn av mobbingen...det kan bare ikke være rett, kan noen som har stor forståelse rundt loven kommentere det her? har man den dag i dag bakgrunn for dette?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Oppfordring til selvmord er også svært alvorlig og kan i Norge straffes som medvirkning til drap. Både det å forklare eller overbevise personen om at det er det riktige å gjøre for grunner som det beste for andre, eller av moralske eller religiøse grunner, og å stimulere en åpent suicidal person med selvmordsplaner til å gjennomføre selvmordet er straffbart og kan defineres som medvirkning til drap. Selvmord som blir begrunnet av den suicidale, for eksempel gjennom avskjedsbrev, til å være av direkte handlinger som mobbing eller overgrep kan også straffes som medvirkning til drap hvis handlingen(e) kan bevises.

 

Kilde Wikipedia

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Oppfordring til selvmord er også svært alvorlig og kan i Norge straffes som medvirkning til drap. Både det å forklare eller overbevise personen om at det er det riktige å gjøre for grunner som det beste for andre, eller av moralske eller religiøse grunner, og å stimulere en åpent suicidal person med selvmordsplaner til å gjennomføre selvmordet er straffbart og kan defineres som medvirkning til drap. Selvmord som blir begrunnet av den suicidale, for eksempel gjennom avskjedsbrev, til å være av direkte handlinger som mobbing eller overgrep kan også straffes som medvirkning til drap hvis handlingen(e) kan bevises.

 

Kilde Wikipedia

 

Geir :)

Ok, men jeg tolker dette som at du må direkte oppfordre til selvmord?

Altså om du sier at en person er stygg/feit etc uten å nevne selvmord så kan vel ikke dette dras frem?

Lenke til kommentar

Problemet med å forby mobbing er at ein då må lage ein tydelig definisjon av kva som er mobbing. Det er ein stor forskjell på uskyldig erting og alvorlig mobbing.

 

I tillegg så trur eg at det vil være unødvendig med ein slik lov då lovverket alt har paragrafer som kan benyttast. Hovedproblemet er at ulovligheitene ikkje blir annmeldt, og at dei saken som blir anmeldt ikkje blir etterforska.

Både trussler og æreskrenkelser er ulovlig, så det einaste som mangler er ein paragraf som gjer det ulovlig å fryse ut nokon. Spørsmålet er kor er forskjellen mellom utfrysning frå ei gruppe og det å gjere det påbudt å invitere alle inn i varmen?

 

Det som gjer mobbing vanskelig å håndtere er at det er så mange forskjellige måter å mobbe på. Unge mobber på ein anna måte enn eldre, jenter mobber ikkje på samme måte som gutar, lærarar mobber ikkje på samme måte som elevane, osv.

 

Skal ein ha ein lov som forbyr mobbing så må det også være svært tydelig for befolkninga når dei bryt lova og når dei er innanfor akseptabel oppførsel.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...