Refleksjon: Trenger vi dypere spillhistorier?

[del_diablo]

Man trenger en god historie. Uten det blir de som Zombier: kropp uten sjel.

Hvor går skille på dekor, bakgrunnstøy, setting, og cinema?

[Zimmerh]

Jeg elsker en god historie gameplayet kan være langt ifra perfekt om spillet har en underholdende historie. Det som er så fint med spill er at man kan ha ja takk begge deler. Man kan ha Dota2, dark souls og Mario der spillet er nesten blottet for historie og man kan ha spill som south park der hele spillet egentlig er en 14 timers episode av tv serien.

[Bentein]

Både og vil jeg si.

 

Synes spill som Skyrim, Falloutspillene og andre spill som forsøker seg på å fortelle en historie bør ha en god historie. Bortsett fra Fallout 1 har alle spillene i disse seriene fallt såpass igjennom på historie at jeg har mistet motivasjonen for progresjon, men heller gjort et lass med sidequest og rotet rundt med annet gøy til jeg ble lei og la ifra meg spillet. Slike spill hadde utvilsomt vært tjent med en historie som fenger nok til at man faktisk vil spille main quest, hvor mye av arbeidet i spillet er lagt ned.

 

Men samtidig er jo 3 av de mest spillte spillene mine CS:Source, Civilization serien (1-5) og WoW (2.4.3). Og ingen av disse spillene har egentlig noe historie å fortelle (bortsett fra WoW da, men jeg er av typen som ikke leser en døyt av den og ikke aner hvorfor jeg skal hente x eller drepe 10 av y etc.)

Disse spillene er gøyale rett og slett pga spillelementene, som i alle disse spillene i stor grad handler om samarbeid/konkurranse. Dette er spill som overhodet ikke er avhengige av historie da man ikke trenger noen motivasjon for å skyte motstanderen i CS utover at man vil vinne runden. Akkurat som fotball er uten store historier rundt.

 

Det er nettopp denne allsidigheten til spillmediet jeg tror gjør det til en vinner hvis man ser på vekst i dette årtusenet. Spill er ikke bundet opp til å være det ene eller det andre, spill er akkurat det man ønsker det skal være og hva det finnes et marked for. Fantastiske historier som Planescape:Torment, hard konkurranse i CS og party party i Singstar. Det jeg tror er viktig er at vi ikke setter opp for mange grenser på hva et spill SKAL inneholde, da det blir å sette samme krav til epler og pærer. Skal du derimot fortelle en historie i spillet ditt, bør den være bra. Hjelper ikke at San Andreas er 10 ganger bedre enn Vice City på alle andre måter, når historien er så dårlig at jeg skrur av og legger bort spillet uten motivasjon til å spille mer uten å ha forlatt førstebyen.

 

TLDR: Både ja og nei..

[blarghne]

Er egentlig ganske enig i at "spill skal være spill"...

 

Alle medier forteller sin historie på ulike måter;

Bøker og musikk får deg til å forestille deg en virkelighet.

Film presenterer deg (stort sett) for en virkelighet.

Spill viser deg en virkelighet, og lar deg leke med den.

 

Ser ikke helt hvordan noen av disse er nødt til å overgå hverandre i "historiefortelling" når de er så veldig forskjellige.

[Orwandel]

Spill med gode historier trenger ikke å være cinematiske film-spill. Baldur's Gate var et isometrisk rollespill med en episk historie i alle fall jeg fant underholdende. Historien ble levert uten noen cut scenes - bortsett fra in-game scener med karakterer du ikke kontrollerte - men gjennom en godt skrevet dialog med gode karakterer.

 

Jeg vil også si at Dragon Age: Inquisition gjør mye rett her, selv om selve gameplay-delen er noe tonet ned.

[BeThomas]

Har mulig svart før, men skriver igjen.

 

Dark Souls lykkes med mager historie mer pga alt de IKKE forteller, enn det de forteller. I tillegg har de solid gameplay. Som ett mario fra helvette.

 

Men å betvile at spillmediet har livets rett som historieforteller blir bare dumt og historieløst.

 

Jeg kan nevne fra eldre tider: Baldurs Gate, Torment, Albion (det er ikke tilfeldig at de tre spillene er i samme setning, selv om jeg regner med LANGT færre kjenner igjen Albion).

 

Eller fra nyere tider: Binding of Isaac, Max Payne, Witcher, Portal 2.

 

Dette er stort sett opplevelser som vil være tilnærmet umulig å gjenskape i noe format, være det seg pga dybd i verdensbyggingen, grafisk tilnærming eller subtile (eller mindre subtile) metaforer.

[-CerN-]

Se SuperBunnyHops analyse av Metal Gear Solid 2, filmmediet har ingenting lignende. Må spill ha dype historier? Nei. Finnes det spill som har det, og som nailer det? Ja!

[Ventilator]

Historier i spill er som regel kjipe, og de ødelegger ofte helheten i spill.

 

Jeg starter ikke ett spill for å se film.

Spill skal være spill mener jeg.

 

Jeg kjøpte Metal Gear Solid 4 for mange år siden, og har aldri spilt det pga. alle timene med "cheesy" video.

[Spartapus]

Om ikke dype, så burde det legges mer vekt på originalitet i spillsjangere der historien er i sentrum. Når man har spilt i over 20 år blir man til slutt lei av å bli fortalt den samme gamle historien om onde krefter som skal overta verden. Det må selvfølgelig være en konflikt, men det finnes mange slags konflikter og jeg forstår ikke hvorfor det alltid skal koke ned til et svarthvitt alt-eller-ingenting der alternativene er en lykkelig slutt eller verdens undergang. Det kan da umulig å være så vanskelig å finne på noe annet enn akkurat det.

[Puzzlefuzz2011]

Jeg vet ihvertfall hvor jeg står. Når jeg er ferdieg med historien i et spill, så legger jeg det som oftest bort, og regner meg ferdig med spillet. Ekstramateriale, pvp m.m, interesserer meg ikke. Finnes selvfølgelig spill der historie er helt irellevant, som i bilspill, sportsspill generelt, og spill som er mer eller mindre rene ferdighets. Samme gjelder i stor grad arcade og puslespill, her er heller ikke historie så viktig.

 

Får virkelig ikke håpe spillytviklerne går den retningen som artikkelforfatteren synes å ønske seg. Jeg vil ha historie der det passer, så kan jeg klare meg godt uten i Hearthstone og poker, selv om det også kanskje kunne vært interessant.

[SuperGiant]

Beste historie og gamplay spillet jeg har spilt må være DMC 1.

[trollfacelol]

Ikke for å være ekkel, men jeg finner det ganske merkverdig at man kan skrive en så lang artikkel, uten at det på noe tidspunkt går opp for enn at folk faktisk er fosrkjellige.

Eller mener forfatter at han sitter med definisjonsmakt over hva som skal forventes av spill, av absolutt alle gamere?

 

Det finnes folk som prioriterer gameplay, folk som prioriterer grafikk og folk som prioriterer story. Og selvfølgelig alle mulige kombinasjoner av disse.

 

Tl;dr

That is just like your opinion, man....

[TST]

Du mener man ikke kan skrive en artikkel der man fremmer sitt syn dersom det er fare for at noen er uenig med deg? :-)

[Orwandel]

Du mener man ikke kan skrive en artikkel der man fremmer sitt syn dersom det er fare for at noen er uenig med deg? :-)

 

Jeg synes heller han burde skrive en til, hvor han snakket om spill med dyp historie som blir fortalt på en annen måte enn gjennom cinematic cut scenes i 24 FPS!!1 Og kanskje nevne full-motion video type spill, som Tex Murphy-spillene, som har eksistert siden 80-tallet, og som har en cinematisk presentasjon, men som likevel har interessant gameplay i form av å løse gåter og puzzles.

 

Å stort sett bare nevne moderne film-aktige spill, uten å se på andre måter å gjøre det på, gjør at jeg lurer mer på hva han mener om andre historie-tunge spill med en annen utforming.

[trollfacelol]

Du mener man ikke kan skrive en artikkel der man fremmer sitt syn dersom det er fare for at noen er uenig med deg? :-)

 

Nei, det mener jeg ikke. Når jeg skriver min mening om noe, utrykker jeg at dette er min mening om noe. Når jeg skriver om ting som er beviselige, skriver jeg med en annen tone enn om jeg skriver min mening om noe.

Du ser kanskje nyansen, du og?

[Husam]

Nei, det mener jeg ikke. Når jeg skriver min mening om noe, utrykker jeg at dette er min mening om noe. Når jeg skriver om ting som er beviselige, skriver jeg med en annen tone enn om jeg skriver min mening om noe.

Du ser kanskje nyansen, du og?

 

 

Her er det ingen tvil om at artikkelen speiler artikkelforfatterens eget syn og ikke objektive fakta. Da må det være lov å uttrykke seg uten å hele tiden måtte passe på å nevne at dette er hans subjektive mening som det er greit å være uenig i. Det ville bare ha vært å lire av seg selvfølger og gjort teksten kjedeligere.