Jeg føler meg fantastisk!

[Intellektro]

Siden lørdag har jeg huset en herlig kriblende fornemmelse i magen. Det føles som en ernorm energisk kraft har bemektiget seg i meg. Den oppfordrer meg med påtrengende og intens kraft om å gripe dagen begjærlig og tyne ut hver minste sprudlende dråpe av livsglede. Jeg befinner meg i svevende i en lykksalig svære. Jeg smiler uavlatelig. Alle gjenvordigheter børster jeg likegyldig av meg som om det skulle vært ubetydelig støvfnugg. Aller helst vil jeg føle "denne salige følelse" resten av mitt liv - hvor lenge det enn varer. Hvem vet!

 

Når jeg først føler meg så skjelvende (av overdosering av livslyst og glede) rørig, vil jeg gjerne forsøke å etterspore grunnen til det. Hvorfor føler jeg det sånn nå? Jeg vil nødig risikere at følelsen svinner uten at jeg evner å lokke den tilbake.

 

Den siste tida har vært...ja; positiv, lys, lystig. Jeg har, gjennom å dykke dypt ned i Spotifys univers, funnet noen helt fantastiske rockesanger. På de sene kveldstimer har jeg sittet foran datamaskinen, gjerne litt brisen på pils og whiksy - og småfjern, lyttende med et hodet som vagger innlevende til den smoothe takten og med øyne som er lukket av himmelsk velbehag. Dessuten leser jeg et mesterverk av en bok. Den fenger, for å si det mildt .

 

Foruten å drikke endel og høre på sublim rockemusikk, har jeg endelig skaffet meg noe prima marihuana. Det er pur kvalitet; sticky og med en sterk distinkt lukt. Jeg røyker som regel en joint på kvelden. Med ettertenksom mine - jeg funderer på mangt - lener jeg meg tilbake i det loslitte sofaen og nyter ensomheten. Ja, dere hørte riktig! Jeg nyter ensomheten, faktisk.

 

Også har jeg begynt å meditere. Hver morgen gnir jeg søvnen ut av øynene, gjesper, ser meg fortumlet rundt og reiser meg besværlig. Deretter stabber jeg til stua, setter meg komfortabelt til rette, lener meg bakover, lukker øynene og iverksetter meditasjonen.

 

Det er mye på en gang her: sublim rock, salig whiksy, prima grønt og selvfordypende meditasjon. Men det er ikke nok, mine trofaste forumvenner

 

Jeg er registrert på et nettdatingside og der har jeg fått igang en god og svært lovende (jeg håper på å få meg noe - ja, jeg er en simpel mann ) med ei søt og vennligsinna jente. Hun har sendt meg noen bilder, og jeg må vedgi at jeg er imponert - og selvsagt; horny as hell . Hun er i besittelse av noen fortryllende dypåblå øyne. Når jeg stirrer lenge og ufravendt på bilde på dataskjermen, blir jeg omsluttet av en uforstyrrelig boble der det hersker fullkommen lykke.

 

Jeg konkluderer som så: Jeg spiller på flere lidenskapelig strenger; jeg gjør mange ting som beriker mitt liv, og kanskje det er dette som har avfødt denne herlige følelsen.

 

Hva tror dere?

Endret 8. august 2011 av Intellektro

[Glavalavala]

Du har røyka.

[Lunalotic]

lol

[pepperkaken]

Eufori.. Herlig følelse ;-)

[dag1234]

Hei

Interessant det du forteller.

Er det første gang du har det slik, eller har du opplevd liknende før? Også uten rusmidler? Hvordan er det med søvnbehovet ditt? Klarer du deg med mindre søvn enn før? Har du tidligere hatt perioder der du var nedfor og deprimert?

Hvor gammel er du?

 

Hilsen

Dag

[KoKo_]

Jeg er litt nysgjerrig på hvilken fantastisk musikk du har funnet?

[vidor]

Så fint at du har det bra Forfriskende å lese i et elles ganske problemorientert helseforum.

 

Som Dag diskré tar opp så er kanskje rusmiddlene noe å revurdere en smule og prøve å beholde godfølelsen uten disse. Marihuana fungerer for å midlertidig fjerne problematiske ting fra sinnet, men den har en tendens til å gi tilbake med renter etter en stunds bruk. Det tror jeg også Dag kan bekrefte fra klinisk praksis. Alkohol vil bl.a. p.g.a stimulering av dopaminreseptorene gi oppstemthet. Humør henger tildels sammen med energi/stoffskifte, og alkohol inneholder mye energi og kan i tillegg virke bedøvende.

 

Holder en knapp på god litteratur, bra musikk, meditasjon (prøvd mindfullness?), fokus på det positive/løsninger og gode mellommenneskelige forhold, fornuftig fysisk fostring, kosthold og vanligvis positivt måtehold i hverdagen. Spiser man biff hver dag mister det litt av sjarmen, men det betyr ikke at man aldri skal spise biff ( med mindre man er vegetarianer da ).

 

Lykke til med din dypblå.

[dag1234]

Jeg har sett litt på andre tråder som TS har startet. Han er ikke så flink til å følge dem opp, men har ofte et entusiastisk utgangspunkt, for så å hoppe videre til neste sak han er begeistret for.

 

Og jeg tror vel kanskje at TS er bipolar, minner veldig om det. Ville i alle fall gjerne ha uteredet han for det.

 

TS skriver godt, og får mye ros for sin evne til å ordlegge seg på en fengende måte. Det sammen med all energien han har, styrker mistanken min om at han kan ha en biplar lidelse. For å blir sikrere på det, ville jeg gjerne visst mer om han har hatt depresjoner. Kun mani er uhyre sjelden.

 

Det er overhyppighet av både kunstnere og rusmisbrukere blant mennesker med stemningssvingninger, noe som heller ikke svekker hypotesen om at dette er mer enn bare vanlig "god humør".

 

Så vidor, jeg tror nok at dette er noe annet enn kun rus. Men for alt i verden, jeg kan godt ta feil. Det har hendt før, og det komemr garantert til å skje igjen.

 

Dag

[vidor]

Så vidor, jeg tror nok at dette er noe annet enn kun rus. Men for alt i verden, jeg kan godt ta feil. Det har hendt før, og det komemr garantert til å skje igjen.

 

Min erfaring er at mennesker er ekstremt sammensatte, og en 100% riktig psykriatisk diagnose basert på noen konsultasjoner er vel tidvis ca like vanskelig som å fundamentere et hus på kvikksand. Du har valgt deg en ekstremt utfordrene jobb og jeg berømmer din innsats også her på forumet til tross for delvis ufortjent pepper fra alle oss ufaglærte bedrevitende narsisister

 

En av mine favorittordtak er;

If you change the way you look at things, the things you look at change.

 

Synes det oppsummerer egentlig hele psykologifaget i en enkel setning.

[dag1234]

Så vidor, jeg tror nok at dette er noe annet enn kun rus. Men for alt i verden, jeg kan godt ta feil. Det har hendt før, og det komemr garantert til å skje igjen.

 

Min erfaring er at mennesker er ekstremt sammensatte, og en 100% riktig psykriatisk diagnose basert på noen konsultasjoner er vel tidvis ca like vanskelig som å fundamentere et hus på kvikksand. Du har valgt deg en ekstremt utfordrene jobb og jeg berømmer din innsats også her på forumet til tross for delvis ufortjent pepper fra alle oss ufaglærte bedrevitende narsisister

 

En av mine favorittordtak er;

If you change the way you look at things, the things you look at change.

 

Synes det oppsummerer egentlig hele psykologifaget i en enkel setning.

 

 

Hehe. Det var ikke langt fra blink, og jeg setter etterhvert pris på dine saklige og fordomsfrie innspill og perspektiv. Det må du bare fortsette med.

 

Det trenger egentlig ikke være så vanskelig å stille diagnoser hvis man vet hva man skal se etter. Men sånn er det selvsagt ikke alltid, for ingen mennesker er helt like, og alle har variasjoner av noen plager som i utgangspunktet er relativt få.

 

Når det gjelder psyiatriske diagnoser har en enda mer en skjønnsvurdering enn i somatikken. Det er ofte glidende overganger mellom det å være frisk og syk. Hvor grensen skal gå er ofte vanskelig å vite sikkert, og grensene endrer seg med tid og hvor i verden man bor.

 

Det som er utfordingen ved et nettsted som dette, og som burde mane oss alle til forsiktighet, er at det er begrenset informasjon folk legger ut, og at det er vanskelig å komme med oppfølgingsspørsmål.

 

Samtidig er det heller ikke mulig å observere menneskene som poster, for å se om det virker å være samsvar mellom de de skriver og slik de fremstår. I forhold til TS, kunne det da være f eks å se etter motorisk uro eller andre tegn på økt indre aktivitet, assosiasjonssprang eller tankeflukt.

 

Derfor bør man aldri være bombastisk og si noe med 100% sikkerhet på et nettforum. Det går an å antyde mer eller mindre klart, men si noe sikkert - det kan neppe noen uten å ha undersøkt personen.

 

Hilsen

Dag

[Intellektro]

Hei

Interessant det du forteller.

Er det første gang du har det slik, eller har du opplevd liknende før? Også uten rusmidler? Hvordan er det med søvnbehovet ditt? Klarer du deg med mindre søvn enn før? Har du tidligere hatt perioder der du var nedfor og deprimert?

Hvor gammel er du?

 

Hilsen

Dag

 

Hei!

Noen ganger - det er vanskelig å si om det er regelmessig eller vilkåerlig - merker jeg denne herlige kriblingen i magen. Men da er den euforiske følelsen flyktig, den forsvinner ganske raskt og jeg henfaller til gledesløshet/sorgløshet. Vanligvis har jeg følelsen av å balansere på et glimtende knivblad, der det på den ene siden råder sorgløs lettsindighet og på den andre mørkt tungsinn. Et lite lumsk vindkast og jeg vippes over til depresjoner - billedlig talt. Det er som en slags iherdig kamp. Jeg har innstendig fokus på å tenke positivt. Men den sterke intense følelsen jeg innehar nå, har jeg nok ikke opplevd før.

 

For omtrent 3-4 år siden drakk jeg mye sprit; vodka, gin osv, da røykte jeg ikke noe weed. Jeg hadde en lei hang til å drikke meg full et par ganger i uka. Så ble jeg introdusert til det magiske grønne, og jeg begynte å røyke litt, beskjedent og sjelden. Jeg økte forbruket ganske fort, fra en sjelden gang til flere ganger i uka.

 

På våren opplevde jeg en fortvilende mørkeperiode. Alt virket så meningsløst, så fåfengt. Det jeg funderer på, er om denne heftige svingningen beror på polarisering; at jeg i lang tid har hatt det elendig etterfulgt av et superspenstig høydehopp inn i saligheten. La meg presisere at dette er vage slutninger som er fisket opp fra min evinnelige kverende tankevirksomhet. I denne perioden røykte jeg mindre fordi jeg hadde noen uheldige og skarve erfaringer.

Gradvis begynte det å gå bedre, ting så lysere ut. Munterheten våknet fra sin langvarige dvale, ristet på seg og strakk seg som en søvnig katt. Jeg fikk kjøpt grønt og røykinga inntok en sentral plass i min tilværelse. I det siste har jeg røyket og drukket om hverandre - nesten daglig. Jeg vet at dette er usunt og lite tilrådelig i lengden, så jeg skal kutte kraftig ned - snart.

 

Interessant at du nevner søvn. Har hatt søvnproblemer den siste tida. Sliter litt med det enda, men det har forbedret seg mye. Det merkelige er at kroppen som regel er tung og soveklar, når jeg legger meg, mens hodet kverner utrettelig. Mange kvelder lå jeg frustrert og søvnløs i flere timer. Jeg duppet av flere ganger, men aldri dypt nok til å penetrere drømmeland, og returnerte stadig tilbake til virkligheten; alene i det mørke nifse rommet. Jeg fikk ved en heldig tilfeldighet noen sovetabletter i hendene. Jeg vegret meg mot å ta dem, og prøvde med monumental viljestyrke å sove uten medikamenter. Men de umælende nattetimene slepte seg utover den fortredelige og uhjelpsomme natta, og omsider, sånn omtrent i tre-fire tida, gav jeg etter og poppet med et snev av motvillighet en tablett. Jeg er tom for tabletter nå.

 

Jeg erindrer at jeg har vært borti slike perioder med søvnporblemer før. Det kommer og går som det selv vil, uforskammet og freidig. En gang - for omlag fire år siden - ble jeg så fossboblende frustrert at jeg "banket senga" med en ilter knyttneve.

 

Jeg er 28...

[Intellektro]

Jeg er litt nysgjerrig på hvilken fantastisk musikk du har funnet?

 

Det kan jeg avsløre med glede!

 

the Brian Jonestown Massacre - Going to Hell

the Brian Jonestown Massacre - Whoever You Are

the Brian Jonestown Massacre - When Jokers Attack

John Mayer and John Scofield - I Don't Need No Doctor

Black Keys - She's Long Gone

the Dandy Warhols - Good Morning

the Dandy Warhols - Get Off

 

Disse er noen smakfulle godbiter!

[dag1234]

Hei Intellektro

Det ser ut som om jeg har rett i mine antakelser, og at du mest sannsynlig har en bipolar lidelse.

 

Om du velger å oppsøke behandling, og i all hvilken behandling du tar i mot, er jo selvsagt noe du selv må avgjøre - i samråd med din lege. Ubehandlet så løper du en økt risiko for å utvikle større helseplager, men noen lever selvsagt bra med sin stemningslidelse.

 

Vi regner bipolare lidelser som i stor grad genetisk bestemt, og jeg antar at det er flere i slekten din som har hatt samme sykdom eller liknende. Sykdomen regnes som kronisk og livslang, men det finnes ganske god behandling for å holde den i sjakk.

 

Du ruser deg for mye, og du utsetter deg selv for en økt helserisiko. Alle som har et så høyt forbruk som du bør passe seg, og speiselt dersom det også foreligger en psykisk lidelse "i bunn". Jeg vil anta at rusen har en selvmedisinerende funksjon hos deg, men at rusingen på sikt vil gi deg større plager enn gleder.

 

Dine søvnproblem virker å skyldes alkoholen, og at det i hovedsak er REM-søvnen du ikke får nok av. Den er viktig for å få den dype avslapningen som både kroppen og psyken din trenger. Søvnforstyrrelsen er ikke slik man vanligvis ser ved bipolar lidelse og problemene med å sove kan også være knyttet til eller forsterket av depresjonene dine.

 

Jeg vil råde deg til å kontakte fastlegen din, og be om henvisning til spesialist i psykiatri. Denne vil kunne stille en endelig diagnose og starte eventuell behandling.

 

Hilsen

Dag

[Intellektro]

Hei Intellektro

Det ser ut som om jeg har rett i mine antakelser, og at du mest sannsynlig har en bipolar lidelse.

 

Om du velger å oppsøke behandling, og i all hvilken behandling du tar i mot, er jo selvsagt noe du selv må avgjøre - i samråd med din lege. Ubehandlet så løper du en økt risiko for å utvikle større helseplager, men noen lever selvsagt bra med sin stemningslidelse.

 

Vi regner bipolare lidelser som i stor grad genetisk bestemt, og jeg antar at det er flere i slekten din som har hatt samme sykdom eller liknende. Sykdomen regnes som kronisk og livslang, men det finnes ganske god behandling for å holde den i sjakk.

 

Du ruser deg for mye, og du utsetter deg selv for en økt helserisiko. Alle som har et så høyt forbruk som du bør passe seg, og speiselt dersom det også foreligger en psykisk lidelse "i bunn". Jeg vil anta at rusen har en selvmedisinerende funksjon hos deg, men at rusingen på sikt vil gi deg større plager enn gleder.

 

Dine søvnproblem virker å skyldes alkoholen, og at det i hovedsak er REM-søvnen du ikke får nok av. Den er viktig for å få den dype avslapningen som både kroppen og psyken din trenger. Søvnforstyrrelsen er ikke slik man vanligvis ser ved bipolar lidelse og problemene med å sove kan også være knyttet til eller forsterket av depresjonene dine.

 

Jeg vil råde deg til å kontakte fastlegen din, og be om henvisning til spesialist i psykiatri. Denne vil kunne stille en endelig diagnose og starte eventuell behandling.

 

Hilsen

Dag

 

Skal ta det til etterretning.

 

Takk for råd.

 

Mvh

Intellektro

[Cho-san]

Har sjølv jobbet innan psykiatrien, og det du beskriver har likheitstrekk med den maniske perioden i ein bipolar lidelse.

Det er eit stort fleirtal av pasientane som nevner at økt rusforbruk (spesielt over ein lengre periode som feks ei veke) kan framkalle den maniske tilstanden. Den kan sjølvsagt vere fantastisk, men ein mister evnen til å tenke konsekvensar. Til dømes var det ein som kjøpte seg vannfly, reiste til russland og gifta seg, alt dette mens han framleis hadde kone og barn i norge.

I tillegg kjem problemet med at ein etter ein manisk periode ofte kommer inn i ein depresiv periode.

Det vil vere anbefalt å kontakte lege. Og om du synes det er for drastisk; ta ein titt på familien din og sjå om det er historier om depresjon eller mani.

[The_Tom]

Skremmende. Ser meg nødt til å svare her.

 

En jeg kjente (ikke en venn, men en jeg visste hvem var) opplevde det samme som det du gjør, trådstarter. Han var så fornøyd og ingenting tok fra han gleden. Han var energisk, nådde nye høyder. Dette foregikk i ca 2år før det tok en brå ending. Jeg merket det spesielt da han fikk igjen for lite penger av kassedama på rimi. Det var snakk om 2-3 kroner. Han nærmest klikka. Herifra var alt jævlig og tørt. Lang historie kort, 6mnd etter at denne lykkerusen hadde snudd begikk han selvmord. Jeg trur all denne lykkerusen han hadde ]backfired og alt ble omvendt.

 

Mener ikke å skremme deg, Trådstarter. Men lykke til videre. Jeg vet at jeg hadde oppsøkt lege.