Gå til innhold

Moms på digital distribusjon?


Anbefalte innlegg

Hvis du føler at du tjener for lite i forhold til hvor mye du jobber, så foreslår jeg at du

 

A. jobber politisk for å få innflytelse nok til å endre på skattesystemet

B. jobber mindre

C. finner deg en jobb som er bedre betalt i forhold til innsatsen du legger ned

D. flytter til et sted som har lavere skatter (også kan du irritere deg over utgiftene til helseforsikring eller lignende i stedet)

 

Bare en liten støtteerklæring til vedkommende som betaler 300k i skatt. Jeg regner med at vedkommende jobber seg halvt ihjel: (en slik lønning forutsetter dedikasjon til jobben på et høyt nivå) og forstår godt hvor urettferdig det føles.

 

Punktene over her viser jo bare hvor lavpanne argumenter man har for å kontre denne urettferdigheten:

A) Skal man dedikere livet sitt til å svømme motstrøms mot halve befolkningen som lever av å snylte på de som faktisk skaper verdier i landet? Ja, statlig ansatte, ikke rart at man stemmer på partier som sikrer ens egne jobber (sosialister/sos.demokrater).

B) Dette er desverre det det legges opp til. Det er om å gjøre å jobbe minst mulig, for da får man mest igjen for tiden man legger inn. Ikke veldig sunt for samfunnet må jeg si.

C) Bedre betalt i forhold til innsatsen du legger ned = Mindre innsats. Med andre ord, IKKE STREB SÅ FÆLT! :rolleyes:

D) Kjipt at man ønsker å landsforvise de som faktisk liker å jobbe istedet for å innse hvor innsatsfiendtlig vårt system er.

 

Edit: Ser ut som be-parantes blir brillesmiley... B)

Endret av Visjoner
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er viktig å huske på at man som individ ikke har noen interesse av verdiskapning med mindre den verdiskapningen bidrar til høyere livskvalitet. Hvis verdiskapningen går på bekostning av livskvaliteten ved at man jobber sene kvelder og helger og har lite tid til rekreasjon, familie, personlig utvikling og alt annet som tilfører livet velvære, så blir verdiskapningen paradoksalt nok verdiløs. For hva er poenget med å bo i et av verdens rikeste land hvis man uansett skal jobbe livet av seg? Poenget med rikdom må være at man kan bruke mer tid på å ha det godt og mindre på å jobbe, hvis ikke blir det bare en ond sirkel der man skal tjene penger for inntjeningens skyld.

 

Høye skatter og avgifter er et offer de velstående gjør slik at også de som bor i Norge men ikke har den samme evnen til å bidra kan nyte godt av velstanden. Dette er ikke bare veldedighet, for ingen av oss har noen interesse av å leve i et samfunn med store økonomiske forskjeller og alle de politiske og sosiale konfliktene det medfører, og jeg tror vi alle har noen kjente og nære som er eller har vært avhengig av statlige penger (lånekassen, trygd, pensjon osv.). Hvis ikke staten hadde vært der ville det vært oss selv som måtte gi penger til disse menneskene direkte.

 

Ikke misforstå; jeg er politisk blå og stemmer Høyre, og ja jeg synes at den økonomiske modellen er for sosialistisk, men det betyr ikke at jeg vil avvikle velferdsstaten som helt opplagt er i så og si alles interesse. Hvis man elsker å jobbe og bare vil ha mest mulig penger i egen lommebok kan man like godt flytte ut av landet så fort som mulig, for amerikanske tilstander kommer det ikke til å bli her i vår livstid og det er fordi de aller fleste ikke ønsker det.

Endret av Spartakus
Lenke til kommentar

Hvis du importerer filmer fra utlandet, så betaler du moms på dem. Hva er forskjellen? At dette ikke er en fysisk vare? Opplevelsen for deg er jo mye den samme; jeg antar du fremdeles betaler for spillet, ikke for at du får ha det på disk i stedet for i form av en DVD?

Du glemmer at man kun betaler moms etter å ha overskrevet 1000 NOK. Dette skjer sjeldent med hva du betaler for et spill eller en sang.

Digital distribusjon fra utlandet blir her særbehandlet med at vi må betale 25% MVA uansett pris.

 

Du betaler 25% MVA på varen, som går til de svenske myndighetene. Du tar da dette med deg til Norge uten å betale noen MVA til den norske stat på samme måte som du kommer hjem fra syden og handler kvoten din på TAX free sjappa.

Så jo du betaler 25% MVA.

 

Edit: Tydeligvis tidlig for meg. Leste posten helt feil.

Riktig. Og det er jo de som eventuelt skal ha skatten, det landet du kjøpte det i fra, ikke Norge. Norge har lite med det jeg kjøper fra utlandet så lenge det er under 1000 NOK.

Lenke til kommentar

Når du betaler 300.000+ i skatt hvert år som meg. Har du grunnlag til å bli mektig irritert på hvor lite penger jeg har igjen i forhold til hvor mye jeg jobber.

 

Greit at 25% av 500 er 125kr. Men dette er ETT spill.

Jeg har 234 spill totalt på steam.

 

234spill x 125kr = 29.250,- NOK.

Har dere studenter, pappagutter og trygdesnyltere råd til 29.250kr?

Say wut now?

Jeg er student, og etter min beregning har jeg brukt rundt 4k på spill og den slags i år, mye bytte inn på gamestop også, betaler du 300.000 i skatt? jaha, hva driver du med da?

Ser ikke helt poenget med dette, tror du at du er nødt til å betale moms på spill du allerede kjøpt på steam eller?

 

:huh:

Lenke til kommentar

Så lenge jeg må betale 25% moms så spiller det ingen rolle hvem som får de, staten Norge eller Valve mtp Steam. La oss bare da håpe at Valve ikke gjør ett lite krumspring og øker pris slik at de også får en bit av kaka. Syntes selv at 49euro for mange av spillene er i drøyeste laget for ett digitalt produkt, når man ser at amerikanerne betaler $49 isteden.

 

Så lenge det ikke blir enda en pris økning på spill på steam (som er min hovedplatform for spillkjøp) så skal det gå greit. Dog forstår jeg fristelsen til mange å gå tilbake til PB/torrents ved singleplayer spill når man i realiteten betaler ganske mye mer enn andre ute i verden.

 

Når det er sagt, skulle jeg ønske Norge var ett av landene som så digitale produkter for hva de er, en uendelig "gratis" løsning mtp distribusjon og at man da ikke burde skatte dette like mye som fysiske løsninger. Det er dog min mening, og jeg er på langt nær noen ekspert i dette feltet. Høres ihvertfall underlig ut at digitale løsninger skal skattes så mye av den Norske stat.

Endret av Keylar
Lenke til kommentar

Betaler du 300.000 i skatt? jaha, hva driver du med da?

 

Litt off-topic, men man trenger ikke gjøre noe så spesielt for å betale 300 000 i skatt. Tjener man over 700 000 betaler man fort nærmere 300 000 i bare inntektsskatt. I tillegg kommer eventuell formueskatt, moms (25 % på varer og (de fleste) tjenester), bensinavgifter (70 %??), NRK-avgifter, tobakk- og alkoholavgifter (xx%), veiavgifter, og så videre. Så mange i vanlige jobber med grei lønn betaler nok alt i alt 300 000 til staten i løpet av et år.

Lenke til kommentar

 

Punktene over her viser jo bare hvor lavpanne argumenter man har for å kontre denne urettferdigheten:

A) Skal man dedikere livet sitt til å svømme motstrøms mot halve befolkningen som lever av å snylte på de som faktisk skaper verdier i landet? Ja, statlig ansatte, ikke rart at man stemmer på partier som sikrer ens egne jobber (sosialister/sos.demokrater).

B) Dette er desverre det det legges opp til. Det er om å gjøre å jobbe minst mulig, for da får man mest igjen for tiden man legger inn. Ikke veldig sunt for samfunnet må jeg si.

C) Bedre betalt i forhold til innsatsen du legger ned = Mindre innsats. Med andre ord, IKKE STREB SÅ FÆLT! :rolleyes:

D) Kjipt at man ønsker å landsforvise de som faktisk liker å jobbe istedet for å innse hvor innsatsfiendtlig vårt system er.

 

Edit: Ser ut som be-parantes blir brillesmiley... B)

 

A. Det er jo en relativt akseptert måte å påvirke systemet på. Evt. stemme på et parti som mener det samme som en selv - hvis man ikke finner noen politiske partier som man mener "passer" sine synspunkter så er jo alternativene enten revolusjon, syte og klage, eller selv prøve å påvirke systemet. At det er for mange statlige ansatte kan jeg være enig i; men som du påpeker, antallet uføretrygdede her til lands er nok et større problem.

 

B. Tja, det kommer vel an på hva man definerer som sunt for samfunnet, men det er en annen debatt.

 

C. Nei; det er ikke det jeg mener. Det jeg vil ha frem er forskjellen på å tjene bra, og jobbe mye. Hvis jeg tjener 600.000 i året, men jobber 40 timers uker, så tjener jeg relativt bra. Hvis jeg tjener 600.000, men jobber 80 timers uker, så tjener jeg ikke bra, jeg bare jobber mye. Nå vet jeg ikke hvilken gruppe gnugfur tilhører, men hvis han tilhører den første gruppen, så synes jeg kanskje ikke han skal syte så veldig mye, og hvis han tilhører den siste gruppen, så bør han jo se på muligheten for å havne i den første gruppen.

 

D. Poenget var ikke først og fremst å landsforvise folk, men å vise hva vi (til tross for vårt utrolig skakkkjørte land, fullt av sosialister, trygdesnyltere, studenter, pappagutter og annet pakk) får til her og hvilke goder vi har, kontra det man har i en del andre land. Forøvrig kommer det ofte mye godt ut av det å forlate sitt opprinnelsesland for å søke lykken andre steder; se bare på USA.

Lenke til kommentar
A. Det er jo en relativt akseptert måte å påvirke systemet på. Evt. stemme på et parti som mener det samme som en selv - hvis man ikke finner noen politiske partier som man mener "passer" sine synspunkter så er jo alternativene enten revolusjon, syte og klage, eller selv prøve å påvirke systemet. At det er for mange statlige ansatte kan jeg være enig i; men som du påpeker, antallet uføretrygdede her til lands er nok et større problem.

 

Det er litt paradoksalt for meg som jobber i staten når jeg hører folk si at det er for mange statlige ansatte samtidig som jeg sitter på kontoret og hver dag tar imot mailer og telefoner fra folk som synes ting går for sakte. Man behøver ikke være noe geni for å skjønne at byråkratiet ikke er raskere enn antallet ansatte i forhold til mengden arbeidsoppgaver, så hvis man vil ha færre statlige ansatte må man også akseptere at alle statlige tjenester vil operere saktere. Nå er det også slik at en eventuell økning i arbeisoppgaver for en offentlig etat ikke umiddelbart blir møtt med flere stillinger, så i mange tilfeller er det faktisk for få statlige ansatte i forhold til oppgavene. Jeg regner med at de fleste husker de lange forsinkelsene på dagpengeutbetalingene i kjølvannet av oppsigelsene under finanskrisen, der enkelte måtte vente over to måneder uten inntekt. Igjen behøver man ikke være noe geni for å skjønne at det ikke skjedde fordi det var for ansatte, da heller tvert imot. Men hvis man synes det er greit med enda lenger ventetid på samtlige offentlige tjenester så for all del, reduser antallet offentlig ansatte. :wacko:

 

Antallet uføretrygdede er kun et problem i den grad det finnes trygdemottakere som ikke er reelt uføre. Å presse reelt uføre personer ut i arbeid fører bare til enda større helseutgifter. Nå er det kanskje noen som vil si at det burde være strengere kontroll med hvem som er reelt uføre og ikke, og at det burde bli vanskeligere å lure systemet, og joda jeg er enig med det, men husk at det må flere offentlige ansatte til for å sette en sånn kontroll ut i livet.

Endret av Spartakus
Lenke til kommentar

Det er litt paradoksalt for meg som jobber i staten når jeg hører folk si at det er for mange statlige ansatte samtidig som jeg sitter på kontoret og hver dag tar imot mailer og telefoner fra folk som synes ting går for sakte. Man behøver ikke være noe geni for å skjønne at byråkratiet ikke er raskere enn antallet ansatte i forhold til mengden arbeidsoppgaver, så hvis man vil ha færre statlige ansatte må man også akseptere at alle statlige tjenester vil operere saktere. Nå er det også slik at en eventuell økning i arbeisoppgaver for en offentlig etat ikke umiddelbart blir møtt med flere stillinger, så i mange tilfeller er det faktisk for få statlige ansatte i forhold til oppgavene. Jeg regner med at de fleste husker de lange forsinkelsene på dagpengeutbetalingene i kjølvannet av oppsigelsene under finanskrisen, der enkelte måtte vente over to måneder uten inntekt. Igjen behøver man ikke være noe geni for å skjønne at det ikke skjedde fordi det var for ansatte, da heller tvert imot. Men hvis man synes det er greit med enda lenger ventetid på samtlige offentlige tjenester så for all del, reduser antallet offentlig ansatte. :wacko:

 

Antallet uføretrygdede er kun et problem i den grad det finnes trygdemottakere som ikke er reelt uføre. Å presse reelt uføre personer ut i arbeid fører bare til enda større helseutgifter. Nå er det kanskje noen som vil si at det burde være strengere kontroll med hvem som er reelt uføre og ikke, og at det burde bli vanskeligere å lure systemet, og joda jeg er enig med det, men husk at det må flere offentlige ansatte til for å sette en sånn kontroll ut i livet.

 

Okei, dette sporer helt av, men jeg er vel delvis skyld i det selv, jeg biter på. Antall offentlige ansatte korrelerer ikke nødvendigvis direkte med ventetid på saksbehandling. Det har f.eks. veldig mye med hvordan offentlig saksbehandling er organisert. Eksemepelet ditt, dagpengeavdelingen til NAV, er et stjerneeksempel på hvordan ting ikke bør gjøres. Saksbehandlingstiden kunne sannsynligvis vært drastisk forbedret om man reduserte antall feil på innkommende søknader eller lignende flaskehalser. F.eks. at lokalkontoret gjør deler av jobben, sender videre til saksforberedende team, som så sender videre til forvaltning etc. Sannsynligheten for at noe blir borte på veien øker med antallet overleveringer, og dette løser man ikke med flere ansatte.

 

Antallet uføretrygdede er i høyeste grad et problem ut over det at det finnes mottakere osm ikke reelt sett er uføre. Når 345.000, eller 13 % av arbeidsstyrken i 2009 var uføretrygdet, så renger man ikke være noe geni for å skjønne at man fort begynner å komme i en situasjon der antallet arbeidende som betaler for uføretrygden begynner å bli relativt lavt. Spesielt med tanke på at antallet uføretrygdede har økt med over 20% de siste 10 årene.

 

At det finnes folk som mottar støtte de ikke har rett på er et problem; et annet er at hvis de 345.000 er reelle mottakere, og antallet skal fortsette å øke i samme takt, så har vi relativt raskt et problem med å opprettholde dagens velferdstilbud. Jeg sier ikke at det er veldig mange som urettmessig mottar støtte; men hvis en så stor prosentandel faktisk er reelle mottakere så må man på et eller annet tidspunkt enten se på grunnlaget for å få støtte, eller på andre faktorer som gjør at så mange blir uføretrygdet.

Lenke til kommentar

Ikke misforstå; jeg er politisk blå og stemmer Høyre, og ja jeg synes at den økonomiske modellen er for sosialistisk, men det betyr ikke at jeg vil avvikle velferdsstaten som helt opplagt er i så og si alles interesse. Hvis man elsker å jobbe og bare vil ha mest mulig penger i egen lommebok kan man like godt flytte ut av landet så fort som mulig, for amerikanske tilstander kommer det ikke til å bli her i vår livstid og det er fordi de aller fleste ikke ønsker det.

Ikke misforstå; jeg vil ikke avvikle velferdsstaten. Men jeg synes nå ikke det handler om et valg mellom å avvikle eller beholde "velferdsstaten" som om det er noe statisk og uforanderlig, noe enten-eller. Det er fullt mulig og absolutt nødvendig å hele tiden gjøre forbedringer i velferdsmodellen. Det må være lov å påpeke feil og mangler ved dagens system uten å bli stemplet som Amerika-fanboy. Jeg tror faktisk vi har mye å lære av USA på mange områder, på samme måte som USA nå er i en prosess hvor de ser på hva vi gjør i Europa, og strekker seg i den retningen på enkelte områder.

 

Det er heller ikke bare snakk om én akse: rødt-blått. Man må tørre å tenke nytt. Se på hvordan virkeligheten er idag og forsøke og finne ut hvordan regler og lovverk skal tilpasses dette, ikke motsatt. I posten min over var det heller ikke velferd som sådan jeg angrep, men heller et byråkrati med politisk støtte til seg selv som undergraver verdiskapning i landet. Korrupsjon/ineffektivitet/etc. har ingen farge. Det kan like gjerne oppstå i et blodrødt som i et mørkeblått politisk system. Og at velgere stemmer utifra egeninteresse er det desverre ingenting å gjøre noe med.

Lenke til kommentar

Det er kun en delvis avsporing synes jeg, da moms i tillegg til å beskytte norsk næringsliv også i likhet med andre statlige avgifter er til for å finansiere statsapparatet. Hadde statsapparatet vært mindre er det også en mulighet for at momsen kunne vært det.

 

Det er mye som kan gjøres i staten for å effektivisere; jeg vet godt at den jobben jeg gjør har en masse forsinkende elementer som for meg virker unødvendige. Problemet er at det å gjøre forandringer krever at det er noen som kan jobbe med å gjennomføre dem, og da må man ha flere ansatte ikke færre, for samtidig som man skal gjøre forandringer så fortsetter det å komme inn saker. Med færre ansatte vil det hvertfall ikke bli gjort noen forandringer, og alt vil gå mye saktere.

 

Selvfølgelig er uføretrygdede et problem på den måten at det hadde vært bedre om det var færre uføre, reelle eller ei. Men er man 100% ufør så skal det i teorien reflektere at man rett og slett ikke er i stand til å arbeide, og da hjelper det lite å si at personen er et problem. Ja, det er sant, men å slå det fast fører ingensteds hen og skaper bare mistillit. Noe av hensikten med å betale høye skatter og avgifter er tross alt at man skal ha den typen sikkerhetsnettverk i tilfelle man blir ufør. Den beste løsningen er naturligvis preventiv; å legge arbeidslivet til rette slik at det blir færrest mulig uføre, men det er utrolig vanskelig å gjennomføre i praksis. Å jobbe med forebyggende tiltak krever tid, samtidig står arbeidsoppgavene i kø, og min erfaring er at den typen tiltak blir mest prat mens det i praksis drukner i arbeidspresset, som paradoksalt nok er en av hovedgrunnene til at det er mange uføre i utgangspunktet. Jeg foreslår å begynne med å snakke mindre om effektivitet i arbeidslivet, og mer om bærekraftighet. Det hjelper lite å jobbe som en hest i 20-30årene hvis man må kapitulere lenge før man er i pensjonsalder.

Lenke til kommentar
Jeg regner med at de fleste husker de lange forsinkelsene på dagpengeutbetalingene i kjølvannet av oppsigelsene under finanskrisen, der enkelte måtte vente over to måneder uten inntekt. Igjen behøver man ikke være noe geni for å skjønne at det ikke skjedde fordi det var for ansatte, da heller tvert imot.

Så vi må altså betale mennesker for å sitte å betale ut penger? Trodde man kunne gjøre slikt automatisk idag, med datamaskiner... :p

 

Av og til kan man jo lure på om det hadde vært lettere å lage enkle regler for hvem som skulle få penger av staten og hvem som ikke skulle få det. Det man hadde tapt på feilutbetalinger hadde man kanskje spart inn på lønninger til offentlig ansatte med god margin? Så kunne de samme menneskene heller jobbet med verdiskapning og tilført samfunnet ressurser?

 

@morpehus: Skjønner ikke hvorfor du går løs på studenter som en gruppe. Selv om fryktelig mange er røde, og enkelte ender opp som parasitter på samfunnet, er mange eks-studenter med å generere voldsomme verdier i dette landet.

Lenke til kommentar

Betaler du 300.000 i skatt? jaha, hva driver du med da?

 

Litt off-topic, men man trenger ikke gjøre noe så spesielt for å betale 300 000 i skatt. Tjener man over 700 000 betaler man fort nærmere 300 000 i bare inntektsskatt. I tillegg kommer eventuell formueskatt, moms (25 % på varer og (de fleste) tjenester), bensinavgifter (70 %??), NRK-avgifter, tobakk- og alkoholavgifter (xx%), veiavgifter, og så videre. Så mange i vanlige jobber med grei lønn betaler nok alt i alt 300 000 til staten i løpet av et år.

Ahh, du mente skatt som i alle i former, jeg trodde du virkelig mente bare den "vanlige" skatten.

Da gir det litt mer mening.

 

Dog jeg vil nevne at veldig få tjener over 700.00 kroner.

Lenke til kommentar
Av og til kan man jo lure på om det hadde vært lettere å lage enkle regler for hvem som skulle få penger av staten og hvem som ikke skulle få det. Det man hadde tapt på feilutbetalinger hadde man kanskje spart inn på lønninger til offentlig ansatte med god margin? Så kunne de samme menneskene heller jobbet med verdiskapning og tilført samfunnet ressurser?

 

Det er mye som kan forenkles men alt blir et kompromiss. Enklere regler vil gjøre arbeidet raskere men samtidig vil man få mindre kontroll over hver enkelt sak og skape mer rom for å lure systemet.

 

Og igjen, verdiskapning har ingen verdi hvis den ikke bidrar til å øke den generelle livskvaliteten. Man jobber ikke for å "tilføre verdier", man jobber fordi penger er nødvendig for å leve et godt liv. Statens forvaltning av verdiene er nødvendig for å sørge for at verdiskapningen faktisk kommer til allmenn nytte. De aller fleste mennesker i Norge har på et eller annet tidspunkt mottatt og vært avhengig av statlige penger som er blitt forvaltet på denne måten.

 

@morpehus: Skjønner ikke hvorfor du går løs på studenter som en gruppe. Selv om fryktelig mange er røde, og enkelte ender opp som parasitter på samfunnet, er mange eks-studenter med å generere voldsomme verdier i dette landet.

 

Nå er ikke det å være rød i seg selv en dårlig ting, det betyr bare at man foretrekker en annen økonomisk modell for samfunnet.

 

Å lange ut mot studenter gir liten mening hvis det er "parasitter" man er redd for. Personer med høy utdannelse er i større grad sysselsatt enn de uten, det er sjeldnere at de mister jobben under nedgangstider og de har statistisk sett minst risiko for å ende opp som trygdemottakere. Hvis du vil ta "parasittene" så gå etter dem med lav eller ingen utdanning. Ikke at jeg er enig med denne tankerekken i det hele tatt; hele poenget med våre skattepenger er å finansiere et sosialt sikkerhetsnettverk som gjør at man faktisk har råd til å miste jobben og allikevel kan leve et normalt liv, uansett bakgrunn. De eneste som er parasitter er de som går inn for å tjene penger på å lure systemet.

Lenke til kommentar
Jeg regner med at de fleste husker de lange forsinkelsene på dagpengeutbetalingene i kjølvannet av oppsigelsene under finanskrisen, der enkelte måtte vente over to måneder uten inntekt. Igjen behøver man ikke være noe geni for å skjønne at det ikke skjedde fordi det var for ansatte, da heller tvert imot.

Så vi må altså betale mennesker for å sitte å betale ut penger? Trodde man kunne gjøre slikt automatisk idag, med datamaskiner... :p

 

Av og til kan man jo lure på om det hadde vært lettere å lage enkle regler for hvem som skulle få penger av staten og hvem som ikke skulle få det. Det man hadde tapt på feilutbetalinger hadde man kanskje spart inn på lønninger til offentlig ansatte med god margin? Så kunne de samme menneskene heller jobbet med verdiskapning og tilført samfunnet ressurser?

 

@morpehus: Skjønner ikke hvorfor du går løs på studenter som en gruppe. Selv om fryktelig mange er røde, og enkelte ender opp som parasitter på samfunnet, er mange eks-studenter med å generere voldsomme verdier i dette landet.

 

Tror du misforstår litt, jeg går da alldeles ikke løs på studenter som gruppe :)

Lenke til kommentar

Nå er ikke det å være rød i seg selv en dårlig ting, det betyr bare at man foretrekker en annen økonomisk modell for samfunnet.

Jeg er av den oppfatning at å være rød (ok, for rød) er destruktivt og ødelegger et samfunn, gjør det svakt. (Les: Sovietunionen)

 

Å lange ut mot studenter gir liten mening hvis det er "parasitter" man er redd for. Personer med høy utdannelse er i større grad sysselsatt enn de uten, det er sjeldnere at de mister jobben under nedgangstider og de har statistisk sett minst risiko for å ende opp som trygdemottakere.

Sitter man i en offentlig stilling og er garantert å ikke miste jobben er det kanskje ikke så rart at man ikke mister jobben under nedgangstider?

 

Jeg synes den typen parasitter er minst like ille som trygdesnyltere, men det er kanskje bare meg. Skal ikke gå inn på detaljer ang. hvilke arbeidsplasser det gjelder, men jeg regner med de som sitter på sin lille trone og snylter seg gjennom arbeidsdagen vet hvem det dreier seg om. De fleste av disse menneskene har vel "høyere" utdannelse.

 

Ikke misforstå, mange og sikkert også størsteparten av offentlige stillinger i departementer og etater er helt unnværlige, og gjør en viktig jobb for Norge, men det er noe galt når halve befolkningen er ansatt av staten. Ikke rart arbeidsledigheten er lav. Og for å betale for disse sugerørs-arbeiderne tar vi og kutter i pensjonen for de eldre. Nice.

Lenke til kommentar

Jeg forstår ikke helt hvordan dette fungerer i praksis.

 

Hvis du kjøper en app på telefonen din så skal han/hun som har laget appen eller distributøren (Google, Apple, osv) betale 25% til den norske stat?

Eller kanskje begge?

Hvis du kjøper et digitalt produkt eller en tjeneste av en utlending på eBay, så skal han/hun betale 25% av salgssummen til den norske stat?

Siden dette ikke er et produkt som skal krysse norskegrensen fysisk er det vanskelig å vite hvilken nasjonalitet du faktisk tilhører, sålenge du påstår at du ikke er norsk. Er det IP-sperrer eller lignende er det kanskje bare å bruke en proxy?

 

Hvis alle andre EU-land allerede betaler moms, som dere sier så flott, kan man jo velge hvilket land man vil støtte. Da tror jeg jeg vil være fra Færøyene når jeg kjøper digitalt, fordi de er noen flotte folk som kunne trengt litt i statskassa. Eller kanskje Hellas trenger pengene mer for øyeblikket? Får velge annenhver da. Nesten som Norsk Tippings grasrotandel dette her.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...