Spill og samfunn/moral

[Ghaundan]

Tenkte jeg skulle lage en liten tråd etter jeg ble litt inspirert av gamer.no sin kommentar om AC2 som tar for seg historisk makt kamp, både politisk og religiøst. Så, tenkte om noen her hadde noen spill, enten i gameplay eller bakgrunn som har med aktuelle/tidligere aktuelle problemer i samfunnet?

 

En ting jeg alltid har funnet spennende er Marines i Starcraft. Til tross for å være dekket i en meket pen rustning så er det lite attraktivt å være frontsoldat i kriger som går ganske hardt for seg. Koprulu sektoren er også plaget av særs mye kriminalitet og både Dominion og det nye Confederacy brukte nettopp kriminelle til dette. I SC2 videoen kommer det klart fram at Findlay (navnet på mannen i vidoen) er dømt nettopp til å avtjene militærtjeneste som straff for sine handlinger.

 

Disse går gjennom såkalt "resocialication" som innebærer alt fra hjernekirugi, implanter og narkotiske stoffer. Hensikten er ikke som i dagens fengsel å gjøre disse til produktive medlemmer av samfunnet igjen, men heller å få de til å adlyde offiserer og slutte med kriminelle handlinger. Ut ifra utviklingen av dette så ser få ut til å bry seg særlig om rettighetene til disse, selv om det var litt motstand mot prosedyren i fredstid så gikk det rett tilbake til gamle vaner når krig brøt ut igjen. Det virker som de er mye mer praktisk en idealistisk orientert enn det vi er idag, som har regler for strid og gjerne litt styr når disse brytes (gjerne av USA eller andre allierte). Men så snart reglene ble mer beleilig å bryte var det ikke store problemet å gå tilbake på å bruke kriminelle i krigføring, tross alt hadde alternativet vært innrullering av sivile til militæret. Og heller kriminelle enn oss selv, sant?

 

Om noen har inspill eller flere spill som tar for seg slike ting så er det bare å poste

[Licht]

Spill har det med å kunne ta opp store spørsmål på en måte som gjør at man kan la være å bry seg om dem om man ikke gidder, noe som igjen sørger for at de ikke akkurat antenner noen gedigne debatter om emnet. Jeg kan tenke meg at Ayn Rand hadde vært dødelig fornærmet om Bioshock var en bok eller en film, i stedet for et spill; grunnpillaren i spillets univers og historie er tross alt at politisk objektivisme fører til, vel, det man ser i Rapture på det tidspunktet Bioshock foregår. Bioshock er ikke bare et strålende spill, det er også et debattinnlegg - som har gått de fleste som bryr seg om den slags, men ikke spill i sin alminnelighet, hus forbi - til tross for at det hamrer løs på Rands fantasier slik de er presentert i Atlas Shrugged.

 

The Road (i bokform) ble gjenstand for mye oppmerksomhet fordi den utforsket hva som ville skje med folk og moral (og sånn) hvis forutsetningene for den samfunnsstrukturen vi har i dag plutselig forsvant. Prøver man å bevare idealene fra gamle dager, slik som mannen og sønnen hans, eller kaster man vrak på alt som kan minne om moral for å sikre sin egen overlevelse, gjerne på bekostning av alle andre? Det ingen nevnte, var at Interplay alt hadde vært der og fått t-skjorten ti år før Cormac McCarthy ruslet innom. Fordi Fallout var et PC-spill fra nittitallet, passer det liksom ikke inn i litteraturhistorien, til tross for at - om enn i et litt annet univers - tar opp akkurat de samme post-apokalyptiske dilemmaene som The Road.

 

Ellers - kanskje ikke utelukkende spillrelatert, siden Warhammer 40k egentlig er tabletop - men Warhammer 40k-universet man besøker i Dawn of War er nokså absurd, rent moralsk sett. Av alle sivilisasjonene i galaksen, er det beste alternativet å tilhøre et totalitært, fascistisk enevelde, basert på kontroll av massene gjennom en kombinasjon av religiøs ensretting og voldelig undertrykkelse.

[DagensDag]

Vet ikke om dette er et godt eksempel men akkurat dette fenomenet er med i Red Alert 3. Her er kriminelle satt til å være en anti-air skytere. Her er det ikke så mye med hjernekirurgi. Bare en sliten flaske vodka og valget om å enten dø av sine landsmenns hender eller fiendens.

[Ghaundan]

Vet ikke om dette er et godt eksempel men akkurat dette fenomenet er med i Red Alert 3. Her er kriminelle satt til å være en anti-air skytere. Her er det ikke så mye med hjernekirurgi. Bare en sliten flaske vodka og valget om å enten dø av sine landsmenns hender eller fiendens.

 

Hehe, nå som du nevner det så ja, de er vel faktisk satt til straff arbeid av den uortodokse sorten. Mener også at japaneserne låser kriminelle inn i en av kamp robotene sine...må nesten se litt på det.

 

Og Zealuu, har desverre ikke lest noen av de bøkene. Husker å ha hørt litt om The Road for en stund tilbake og må innrømme det hørtes ut som Fallout med tanke på settingen.

 

Biter meg også merke i at bøker veier mye tyngre når det gjelder denne debatten, synes det er sykt hvordan mange overanalyserer bøker som kommer ut og sikkert legger meningen forfatteren aldri har ment inn i det de leser.

 

Spill derimot? Nei, de kan ta opp det meste. Kriminelle satt til militærtjeneste i utsatte stillinger, resultatet av en fristat (rapture) uten lover og regler for begrensing av forskning og kunst basert på normale verdier og grenser blir glatt oversett.

 

Syns forsåvidt The Witcher også gjorde en ekstremt god jobb i å fortelle sin versjon av en fantasi middelalder. Om man ser vekk fra fantasien vil jeg påstå den kan være ganske realistisk, alle har noe skittent i posen, ingen gjør noe uten å ha en vinkling som ikke gavner en selv på ett vis. Rasisme, dog i en mye mer ordrett forstand enn vi mennesker. Hvor sidene ikke er ond eller god, de bare har forskjellige interesser.

 

Dog er The Witcher en spillmatisering av bøker, såvidt jeg forstår så hele æren for historien skal de vel ikke få...

[Sirius Cobra]

En av grunnen til at spill kan bli oversett i den store litterære sammenhengen tror jeg har litt med at det har alltid markedsført seg som et rent underholdningsformat og det meste av reklamen var myntet på unge og barn. Dette er kun min personlige hypotese hvorfor. Når det er sagt, den norske regjeringen har faktisk anerkjent spill som et både kulturelt og litterært format da de hr lovfestet at norske biblioteker skal kunne tilby spill for unge og barn (greit, voksenspill er helt sikkert ikke på agendaen, men det er et steg i riktig retning).

[Rafael]

Det samme kan kanskje sies om tegneserier også. De har fra første stund blitt reklamert som underholdning for barn, men har helt klart ofte et dypere budskap enn det som skimtes på overflaten.

[Ghaundan]

Hehe, har aldri tenkt på akkurat det, selv om jeg har en god mengde Spawn blader liggende.

 

Det ser nok ut som om vestlige land ikke vil se ann tegneserier eller spill for å ha noen dypere mening enn enkel underholdning, jeg aner ikke hvordan det er i japan og andre steder. Har dog fått inntrykk av at manga og anime der borte har litt høyere anseelse enn i vesten. Merket det spesielt når en kamerat som er stor fan av anime viste meg en video med orginal med tekst og dubbing ble satt opp mot hverandre. Den japanske var helst mer voksen, den amerikanske var så barnslig at det var til å spy av.

[Sesseth]

Jeg vil trekke frem Dragon Age: Origins. DA:O byr på mye samfunnskritikk. Et godt eksempel er hvordan magikerne blir sperret inne i tårnet Circle of Magi for deres eget og andres beste. Her blir et valg tatt for dem uten at de selv har noe de skulle sagt. Finnes det noen magikere utenfor tårnet blir de jaktet ned og bortført til Circle og Magi.

 

Et annet godt eksempel fra DA:O er hvordan alvene blir behandlet i Ferelden. En kan trekke en tydelig parallel mellom alvene og afroamerikanerens status som slaver.

 

Foruten om disse to eksemplene er det utallig flere som kan hentes fra DA:O. Det er et spill som tar opp mange viktige samfunnsspørsmål og moralske dilemma.

[fiskekake_InnleggNO]

^

En interessant post om akkurat det og segregering finner du her: Out of sight, out of mind.