Jon Erik Rileys innspill om spilljournalistikk

[thomasheger]

Jeg lurer på hva gamerne-på-grasrota mener? http://www.aftenposten.no/meninger/spaltis...icle3137896.ece

[AltF4]

Jeg er veldig enig i at selve poenget - spillets historie - blir borte i de fleste anmeldelser, samtidig som en spillanmeldelse også bør ta opp ting som f.eks. kontrolleren og andre ting som er spesielt for spill i forhold til f.eks. film og som kan avgjøre om et spill er verdt å spille eller ikke.

[Koopa]

Er ikke helt enig i dette. Syntes ikke det er nødvendig at spillanmeldere går så langt inn i selve spillet i en anmeldelse. Som f. eks "de religiøse referansene og allusjonene i spillene innenfor Halo-universet". Dette er ting spilleren selv finner ut etter en gjenomspilling, om han er interessert nok.

 

Synte det er greit at anmelderene fokuserer på spillbarheten og ikke så 'dypt' inn. Historien er jo selvfølgelig viktig i et spill og det må jo nevnes. Men uansett hvor god historie et spill har må det inneholde et morsomt gameplay.

[TCi_InnleggNO]

For å være ærlig skjønner jeg ikke helt problemstillingen han baserer seg på. Hvorfor skal spill være noe mer enn det er? Spill er underholdning. Om spillet har en historie (at det er basert på et gammelt spill eller fortsettelsen på en lengre serie) så forventer jeg at anmelderen skal utdype litt dette. Virker også som John Erik Riley også har glemt hva spilljournalister er. Faktisk er det ikke journalister. Ikke ta dette personlig for den dette gjelder, men de som skriver om spill er ikke journalister. De har ingen utdannelse (som regel). Og dette er grunnen til at spillanmeldelser er slik de er i dag. Faktisk er det en god ting.

 

Anmelderen skal formidle spillet og sin mening om spillet. Ikke skrive vått og tørt om at det symbolet viser oss bla bla bla. Det er absolutt ingen spillere interessert i. Spilljournalistikk skal være sentrert rundt fakta og informasjon, ikke utdypning. Selvsagt finnes det elementer innenfor spill dette kan bli aktuelt. Men ikke glem at vi spiller fordi det er moro.

 

edit: Og for å legge til noe kritisk om selve artikkelen hans...

 

Dette er hva som er galt med journalistikken i dag

"Kritikk satt ut av spill"

 

Slutt å lek med ordene. Herregud det er så patetisk. Har du ikke nok kreativitet til å lage en skikkelig tittel har du ingenting med journalistikk å gjøre. Dette gjelder snart hele tabloidpressen. Skjerpings!

Endret 25. juni 2009 av TCi

[Bad_Byte]

Ser ikke helt hva han klager over, personlig bruker jeg anmeldelsene som en kjøpsveiledning, som hvorfor spill X er underholdene eller nettopp hvorfor det ikke er underholdene. Sånn sett foretrekker jeg anmeldelser skrevet av spillere og for spillere.

 

Det var mine 2 eurocents.

[AltF4]

For å være ærlig skjønner jeg ikke helt problemstillingen han baserer seg på. Hvorfor skal spill være noe mer enn det er? Spill er underholdning. Om spillet har en historie (at det er basert på et gammelt spill eller fortsettelsen på en lengre serie) så forventer jeg at anmelderen skal utdype litt dette. Virker også som John Erik Riley også har glemt hva spilljournalister er. Faktisk er det ikke journalister. Ikke ta dette personlig for den dette gjelder, men de som skriver om spill er ikke journalister. De har ingen utdannelse (som regel). Og dette er grunnen til at spillanmeldelser er slik de er i dag. Faktisk er det en god ting.

 

Anmelderen skal formidle spillet og sin mening om spillet. Ikke skrive vått og tørt om at det symbolet viser oss bla bla bla. Det er absolutt ingen spillere interessert i. Spilljournalistikk skal være sentrert rundt fakta og informasjon, ikke utdypning. Selvsagt finnes det elementer innenfor spill dette kan bli aktuelt. Men ikke glem at vi spiller fordi det er moro.

 

Men BioShock blir jo et mye bedre spill hvis du kjenner til tankesettet bak historien? Og det er slike ting som dette som ikke kommer frem i dagens anmeldelser, og det er jeg enig i at er synd uteblir.

Jeg spiller av samme grunn som jeg ser på film, serier eller leser en bok. Moro og underholdende, og alle historier blir bedre jo mer jeg vet om det som blir fortalt.

[TCi_InnleggNO]

Jeg ser det på spillets rolle å fortelle historien. Alt av atmosfære og slikt er det meningen å blir formidlet gjennom det du gjør på skjermen, ikke fra en tredjeperson. Noe av grunnen til at jeg liker Half Life-serien så godt. Alt jeg trenger å vite fra en anmelder er settingen og hva spillet hovedsaklig handler om.

[AltF4]

Litt uenig her, et spill er for meg bare en film hvor handlingen utspilles av meg og er forhåndsbestemt uansett hva slags illusjon spillet prøver å gi av å være fritt.

 

Edit: Jeg ser det også som spillets rolle å fortelle historien, men hva som ligger bak historien får vi skjeldent vite, og det er det interessante for meg i mange tilfeller.

Endret 25. juni 2009 av AltF4

[thomasheger]

For å være ærlig skjønner jeg ikke helt problemstillingen han baserer seg på. Hvorfor skal spill være noe mer enn det er? Spill er underholdning. (...) Virker også som John Erik Riley også har glemt hva spilljournalister er. Faktisk er det ikke journalister. Ikke ta dette personlig for den dette gjelder, men de som skriver om spill er ikke journalister. De har ingen utdannelse (som regel). Og dette er grunnen til at spillanmeldelser er slik de er i dag. Faktisk er det en god ting.

 

Ville det vært så ille at en del av spilljournalistikken var litt mer kritisk og analytisk til sitt eget medie? Jeg tror vi alle er inneforstått med at en anmeldelse er noe annet enn en kronikk eller en feature/kommentar (akkurat der blander Riley begrepene litt, tror jeg). Men sier du at det ikke finnes plass for en noe mer akademisk tilnærming til spill (det være dens særegne fiksjonsfremstilling, interaktivitet, audiovisuelle opplevelser styrt av en subjektiv aktør, de mentale prosesser et spill starter hos en deltakende spiller)?

 

Selv klarer jeg likevel å skrive populistisk om spill på tross av at jeg har en Bachelorgrad i litteratur og film på baken. Jeg tror det er flere av oss, ikke bare her i Gamer.no. Men det vi lurer på er om det finnes lesere der ute som hadde hatt interessen av å lese det vi har å by på. Og svaret er... vel, som forventet. Inntil videre.

 

Spørsmålet er, for årene som kommer: Er det plass for akademiske analyser i spilljournalistikken; (og viktigere) Er det plass for spillanalyser i akademia? Hva ønsker folket?

[AltF4]

En annen ting, som kanskje også angår Gamer.no med sitt "motto" "Spill er kultur" litt ekstra, er at det kulturelle som er i spill jo også kommer tydeligere frem hvis spillets bakenforliggende tanker og symbolikk blir fortalt i anmeldelsen?

 

Alle spill har selvfølgelig en varierende grad av tanker og symbolikk i seg - det er vanskelig å finne noe dype tanker om religion i f.eks. Bomberman, mens det er lett å finne tanker om anarki når man spiller BioShock.

 

Sier ikke at gamer.no bør satse på dette av den grunn, men det er jo fint om at spillkulturen får den hjelpen den kan få for å løfte seg over "innesitter"-begrepet den gjerne får.

[TCi_InnleggNO]

Jeg sier ikke at det ville vært ille, bare at jeg ikke ser noe poeng i det. Omtaler i dag har helt klart forbedringspotensiale. Det jeg sier at at hvorfor skal folk lese mer ut i fra en omtalen enn hva vi ser i dag? Får vi mer ut av dette? Tvilsomt. Spill i dag er ikke så sofistikert til at det kreves utdypning i materialet. Spill i seg selv er en ganske enkel greie. Å gjøre mer ut av dette vil bli så pompøst og unaturlig.

 

Når det gjelder utdannelse har selvsagt folk det, men ikke innen journalistikk (svært få per dags dato). Når det gjelder det med interessen for hva dere skriver, det er vel ganske opplagt. Jeg er ikke innom Gamer.no for ingenting. Har fulgt dere så og si siden starten. Også en grunn til at jeg fulgte dere etter bruddet med Edda.

 

Som jeg nevner vil nok omtaler utvikle seg. Alt vil det med tiden. Slik man skriver omtaler i dag vil helt klart endre seg med tiden. Greit at noen journalister ønsker å utfordre seg litt, men er nå omtaler i dag så ille? Hvorfor gjøre mer ut av dem enn vi trenger. Den lille nisjen som eventuelt ønsker slik er for liten.

Endret 25. juni 2009 av TCi

[Gormers]

Tror det kan være litt vanskelig å skrive dype analyser om spill, siden etter hva jeg har erfart, så har ikke spill som regel særlig "dype betydninger" bak seg. Som regel vil jeg ikke si det er en skjult samfunnskritikk i spillet, som designerne av spillet bevisst har valgt å sette inn. Designere av spill tenker som regel på å lage et spill som er moro, eller forteller gode historier.

 

Ja, det er noen spill som det er godt mulig å snakke en del om. Ta for eksempel Braid, eller world of goo, som kritiserer mye rart. Og til en viss grad så har slike ting blitt nevnt i anmeldelser om de spilla før. Det er kanskje mulig å gå litt mer dypere og i detalj, men... det var bare 2 spill.

 

Jeg tror egentlig f. eks at de religiøse referansene i Halo, var bare noe de la inn for at det skulle høres tøft ut, de tenkte ikke på å gi spillet en dypere mening enn historien som er allerede framstilt i spillet (som blir dratt ut i bøker, så det var kanskje et dårlig eksempel...).

Det blir litt som å skrive en dyp analyse av den siste Transformers filmen, ikke særlig lett vil jeg tro.

 

Når det er sagt så kunne dette ha vært litt interresant, og kunne kanskje vært noe som kunne ha gjort anmeldelser mer interessante. Men kanskje dette hører hjemme i en annen kategori? Kanskje som en refleksjon av et spill for eksempel, en stund etter at spillet har kommet ut. For en slik dyp gjennomgåing vil bare være til nytte for dem som har allerede spilt spillet føler jeg.

I slike "refleksjoner" så kunne man jo snakket om andre ting og, som hvorfor et spesielt spill ble så populært osv.

 

Hadde jo vært litt spennende å se hvor mye noen kan skrive slike "dype ting" om det spill, men det kan fort bli bare svada, uinteressant, og intetsigende hvis man ikke skriver bra nok. Vil påstå at jeg har sett noen slike forsøk her uansett.

 

Oj... random post is random

 

edit: Zeallu sa noe av deg jeg prøvde å si, bare bedre, woot!

Endret 25. juni 2009 av Gormers

[Licht]

Den akademisk-journalistiske, "dype" tilnærmingen til spill som Riley etterlyser finnes jo allerede - man trenger sågar ikke gå lenger enn til gamer.no for å finne (gode) eksempler. Samtidig synes jeg ikke det har noe i spillanmeldelser å gjøre - et spill er en betydelig større investering enn en film, både i pris og tid. Derfor vil jeg i anmeldelser kun ha anmelders mening om det som gjør spillet spillbart, om ting fungerer eller, om man blir underholdt; Kort sagt: Om spillet er verdt investeringen.

 

De aller fleste med en over middels interesse for spill, som også ikke går med skylapper hva resten av samfunnet angår, vil likevel få med seg eventuelle dypere aspekter som finnes i spillene - det være seg kommentarer angående ideologier, skråblikk på kultur og samfunn, eller ren satire. Av og til kan man også lese et akademisk orientert dypdykk inn i nettopp disse aspektene av spillverden, og sannsynligvis få noe ut av det, enten man er enig i det som observeres av skribenten eller ikke. Men om vi trenger slike dypdykk i hver eneste anmeldelse? Skeptisk. I brorparten av spillanmeldelser vil det for det første være fullstendig overflødig, fordi spillet ikke er ambisiøst (eller pretensiøst) nok til å inneholde slike elementer. I verste fall kan man ende opp med anmeldelser hvor anmelder konsekvent overtolker absolutt alt for å kunne presse inn et avsnitt om "spillets rivende samtidskritikk" eller tilsvarende, fordi det er blitt et påkrevd element i spillanmeldelser.

 

I tilfeller hvor det kan tilføre en anmeldelse noe å skrive om disse elementene, vil et fokus på "dype" aspekter føre til en forskyvning av det anmeldelsesinnholdet som strengt tatt er viktigst - returner til punktene jeg nevnte over, kriterier som skal avgjøre om spillet er verdt investeringen eller ikke. Et siste element som går i veien for at spillanmeldelser skal ta for seg mer enn selve spillmekanikken, er at de mye omtalte dypere aspektene sjelden gir mening uten at man underveis eller på forhånd får vite om historien man følger i spillet. De aller fleste som spiller historiedrevne spill vil ikke ha en slik mengde detaljer om historien som en anmeldelse av denne sorten nødvendigvis måtte utlevere - begrepet "spoiler" dukket ikke opp uten grunn.

 

Riley bommer når han sammenlikner spillanmeldelser med andre former for media-anmeldelser. Joda, spill er et audiovisuelt medium på linje med film, men med en grunnleggende forskjell: Spill er interaktivt. Man er ikke en passiv tilskuer, man er et deltakende element - faktisk det deltakende elementet selve spillmediet er bygget opp om. Derfor må spillanmeldelser også vektlegge helt andre ting enn anmeldelser av "passive" medier.

 

Man vektlegger ikke om kontrollene sitter som de skal i en filmanmeldelse, fordi man ikke styrer noe. Man går ikke gjennom mekanikken i en film, og kommenter om den føles tilfredsstillende eller kronglete - fordi man ikke har en intern mekanikk som dikterer mulighetene dine i en film. Også videre. En gjennomført spillanmeldelse krever en helt annen type testing og kommentering enn en tilsvarende filmanmeldelse, og førstnevnte er ikke tjent med å fokusere på forekomster av dypereliggende budskap, kritikk, satire, også videre.

[Gormers]

Snorre fra dagbla har kommet med sin mening om saken.

http://www.dagbladet.no/spill/blogg/2009/0...kken-bli-bedre/

 

Selv skal jeg sove nå og leser ikke igjennom hele.

[TCi_InnleggNO]

Riley bommer når han sammenlikner spillanmeldelser med andre former for media-anmeldelser. Joda, spill er et audiovisuelt medium på linje med film, men med en grunnleggende forskjell: Spill er interaktivt. Man er ikke en passiv tilskuer, man er et deltakende element - faktisk det deltakende elementet selve spillmediet er bygget opp om. Derfor må spillanmeldelser også vektlegge helt andre ting enn anmeldelser av "passive" medier.

 

Man vektlegger ikke om kontrollene sitter som de skal i en filmanmeldelse, fordi man ikke styrer noe. Man går ikke gjennom mekanikken i en film, og kommenter om den føles tilfredsstillende eller kronglete - fordi man ikke har en intern mekanikk som dikterer mulighetene dine i en film. Også videre. En gjennomført spillanmeldelse krever en helt annen type testing og kommentering enn en tilsvarende filmanmeldelse, og førstnevnte er ikke tjent med å fokusere på forekomster av dypereliggende budskap, kritikk, satire, også videre.

To veldig gode poenger. Det er mye opp til spilleren også hvordan et spill kan utspille seg. Noe som har blitt ganske vanlig i moderne spill.

 

Snorre fra dagbla har kommet med sin mening om saken.

http://www.dagbladet.no/spill/blogg/2009/0...kken-bli-bedre/

 

Selv skal jeg sove nå og leser ikke igjennom hele.

Snorre tar opp mange veldig gode poenger. Har dessverre ikke fått lest alt, men skal det når jeg får mer tid..

 

 

Det ble nevnt litt om at spilljournalistikk allerede har dette via refleksjon. Helt enig i det. Dette gir en skribent langt større frihet og er ikke hindret av å fremme et produkt. Noe som gir større frihet og muligheter for kreativitet.

[mcgroven]

For å være ærlig skjønner jeg ikke helt problemstillingen han baserer seg på. Hvorfor skal spill være noe mer enn det er? Spill er underholdning. Om spillet har en historie (at det er basert på et gammelt spill eller fortsettelsen på en lengre serie) så forventer jeg at anmelderen skal utdype litt dette. Virker også som John Erik Riley også har glemt hva spilljournalister er. Faktisk er det ikke journalister. Ikke ta dette personlig for den dette gjelder, men de som skriver om spill er ikke journalister. De har ingen utdannelse (som regel). Og dette er grunnen til at spillanmeldelser er slik de er i dag. Faktisk er det en god ting.

 

Anmelderen skal formidle spillet og sin mening om spillet. Ikke skrive vått og tørt om at det symbolet viser oss bla bla bla. Det er absolutt ingen spillere interessert i. Spilljournalistikk skal være sentrert rundt fakta og informasjon, ikke utdypning. Selvsagt finnes det elementer innenfor spill dette kan bli aktuelt. Men ikke glem at vi spiller fordi det er moro.

 

edit: Og for å legge til noe kritisk om selve artikkelen hans...

 

Dette er hva som er galt med journalistikken i dag

"Kritikk satt ut av spill"

 

Slutt å lek med ordene. Herregud det er så patetisk. Har du ikke nok kreativitet til å lage en skikkelig tittel har du ingenting med journalistikk å gjøre. Dette gjelder snart hele tabloidpressen. Skjerpings!

 

Synes du bommer grovt med å si at de som skriver om spill ikke er journalister, da vet du ikke hva journalistikk er. De som jobber med dette på fulltid holder på med hele spekteret av journalistikken, fra produktomtaler til intervjuer med sentrale personer i bransjen. Man jobber frem egne saker, finner poenger og gjør disse forståelige og klare for et massemarked. Det er journalistikk i ordets rette forstand.

 

Du har rett i at et fåtall har "riktig" utdannelse, men det gjelder de aller fleste som jobber med journalistikk i dagens mediebilde. Selv har jeg for øvrig Journalisthøgskolen i Oslo på papiret, og har jobbet/jobber også i andre store medier. Det er ikke noe mer eller mindre journalistikk det drives med i for eksempel TV 2, Nettavisen og Viasat Sport enn i Gamer eller VG Spill.

 

Dessuten kan utdypning og analyse være en vei å gå som et supplement, men ikke nødvendigvis sammenblandet med for eksempel en anmeldelse.

[aebriol]

Hører du på en plate, hører du på musikk og eventuelt tekst fra en artist. Sannsynligvis er det en form for mening i teksten - og din tolkning av hva denne musikken betyr, eller kan bety, sier noe om hvor bra det er satt sammen.

 

For eksempel er det greit i en musikkanmeldelse å si "det er ikke troverdig når en 13åring synger om love of his life og evig kjærlighetssorg" eller om "how cruel the world is". Hvis det er din mening som anmelder etter å ha hørt plata.

 

Som filmanmelder anmelder du historien, det tekniske, hvor godt det fungerer - og om det "gir" deg noe.

 

Spill er interaktiv underholdning: I all hovedsak er spillets hovedmål å underholde deg i X timer. Når det lages spill som er basert på historien, som Sherlock Holmes spillet dere akkurat anmeldte, er det relevant å legge til hvor god følelsen for tiden det er satt i er, samt hvor historisk korrekt det er: For da søker man seg faktisk til en målgruppe utenfor "kun gamere", nemlig de som også er interessert i den historien. Spill laget for skole, for små barn, læringsspill som "hvordan kjøre t-bane" eller andre ting har også spesielle hensyn en anmelder bør legge vekt på.

 

Men å påstå at man nødvendigvis skal bruke mye tid på å tolke spillets mening i en anmeldelse, blir for meg meningsløst. En anmeldelse skal i mitt hode først og fremst være en forbrukerveiledning. Og det er blant annet der jeg mener mange filmkritikere bommer stygt når de konsekvent gir "gladaction" dårlig kritikk fordi det mangler dypere mening osv. Det blir som å bruke halve anmeldelsen på siste Unreal spill på at spillet mangler en god historie, noe som bør være en viktig ingrediens i moderne spill, og som mange andre spill har lykkes med: For til slutt å konkludere at spillet er 4/10 fordi det ikke har en god historie.

 

En tolkning av Crysis ... Doom 3 ... Unreal 3 ... lag an anmeldelse av Gears of War 2 og gi det bunnkarakter pga karikaturer som hovedpersoner og savn av frihet i det du gjør, og det er anmelderen som bommer.

 

Start anmeldelsen med "mest macho av alle machospill - du skjønner hvor det går når heltene har større muskler enn Terminator og maskingeværet har motorsag påmontert", så trenger du egentlig ikke si så veldig mye mer om dette. Alle skjønner at dette er gladaction og ikke ett forsøk på samfunnskritikk.

 

Her mener jeg forøvrig at filmanmeldere ofte gjør feil: De bruker for mye tid på sitt forhold til skuespiller regissør eller merkevaren, om de syntes filmen er spekulativ, har ett bra budskap, har mulighet til å bli nominert til en pris, osv, enn selve filmen.

 

Og hvordan skal du skrive en anmeldelse av Rayman Raving Rabbids, eller for den saks skyld, ett hvilket som helst wii sports spill, uten å kommentere hvor bra kontrollerne fungerer eller ikke fungerer? Samme med Lips, Singstar, Guitar hero, rock band ... er jo faktisk noe av det viktigste å få vite (sammen med sangutvalget).

 

Generelt vil jeg si at spillanmeldere i Norge i veldig stor grad legger vekt på de rette tingene, og at han bommer i sin kritikk her: Det han savner skal ikke inn i spillanmeldelsen. Det skal eventuelt inn i tillegg som generelle artikler om bransje, historiebygging, utviklingen, osv - men ikke bland det inn i en anmeldelse av spillet.

 

For vi er egentlig mest interessert i hvor godt det fungerer som underholdning. Skal det kjøpes, for oss selv eller andre? Det er det viktigste å få vite.

[thomasheger]

And that, I think, is the key to the whole thing. New Games Journalism exists to try and explain and transfer the sensations allowed by videogaming to anyone who’s willing to sit and take time to read it. It paradoxically manages find a way to be more accessible to the average human being by actually concentrating on the real reasons why people devote huge chunks of their waking hours to games rather than obsessing in tedious detail over the ephemera that surrounds it (How many levels? how many guns? Can I be Goro?). It asks the question “Why game anyway” and then gives as many answers as they are people, as interesting as people, as precious.

 

So that’s what our old-new way of thinking about games boils down to. A new dogma to drive around the intellectual motorway.

 

1) The worth of gaming lies in the gamer not the game.

2) Write travel journalism to Imaginary Places.

 

Det ser ut som vi her på Gamer.no treffer spikeren på hodet. Sjekk hele artikkelen til Kieron Gillen her.

[TCi_InnleggNO]

Synes du bommer grovt med å si at de som skriver om spill ikke er journalister, da vet du ikke hva journalistikk er. De som jobber med dette på fulltid holder på med hele spekteret av journalistikken, fra produktomtaler til intervjuer med sentrale personer i bransjen. Man jobber frem egne saker, finner poenger og gjør disse forståelige og klare for et massemarked. Det er journalistikk i ordets rette forstand.

 

Du har rett i at et fåtall har "riktig" utdannelse, men det gjelder de aller fleste som jobber med journalistikk i dagens mediebilde. Selv har jeg for øvrig Journalisthøgskolen i Oslo på papiret, og har jobbet/jobber også i andre store medier. Det er ikke noe mer eller mindre journalistikk det drives med i for eksempel TV 2, Nettavisen og Viasat Sport enn i Gamer eller VG Spill.

 

Dessuten kan utdypning og analyse være en vei å gå som et supplement, men ikke nødvendigvis sammenblandet med for eksempel en anmeldelse.

De er selvsagt journalister i den forstand, men jeg ser ikke på de som journalister personlig. Poenget mitt var at de oftest ikke er utdannet til det, noe du tar opp i andre paragraf. All respekt til dagens spilljournalistikker, mange er veldig flinke og underholdende. Som den originale artikkelen til Jon Erik Rileys nevner, mangle vi litt mer profilerte spilljournalister. Selv har jeg noen få jeg liker, men ønsker gjerne også noen andre skiller seg litt ut.

Endret 26. juni 2009 av TCi

[aebriol]

Mener du seriøst at ting som publiseres hos vg, db, aftenposten, generelt sett holder høyere kvalitet enn det som publiseres på gamer.no ?