Hvorfor spill, og ikke en bok?

[Era_InnleggNO]

Personlig synes jeg det er et interessant spørsmål, men er også aktuelt fordi dette inngår i et stort betydningsfullt foredrag jeg skal ha i norsken (Siste år videregående).

 

- Hvorfor er det slik at man heller spiller seg gjennom en story, framfor å for eksempel lese det i en bok, eller kanskje se storyen i en film?

 

Prøv å begrunn svaret ditt. Det må da være et allment, avansert svar på noe sånt. Hva får oss egentlig til å heller spille et spill, framfor å lese om det i en bok? Hva eksakt er det som er den store forskjellen? Er det bedre? Hvorfor er det bedre? Jeg ser selv mange ting, som spenningsnivået i et spill - som er ganske så ulikt fra oppbygningen av fks en bok, eller at man i det hele tatt "selv er med" i storyen i et spill. Eller er man kanskje det i en bok også? Hva slags tanker har dere om det?

 

Det høres kanskje ut som et idiotisk spørsmål, og sikkert ganske obvious for noen av dere ("..Spill er bare bedre enn bøker daa..!"). Men ja, del uansett dine tanker på feltet!

 

**Legger til problemstillingen i oppgaven; Hvordan kan et dataspill i kontekst av å være en sammensatt tekst, formidle en fortelling?

 

** Oppgaven ferdig og framført;

 

Tenkte jeg bare kunne meddele at jeg i dag framførte oppgavenm, som ble på 40 minutter framfor de 20 det egentlig skulle være. Mye av det var basert på interessante utsagn her i tråden

 

Dommen var slik "Vel, jeg kan uheldigvis ikke jeg deg en 6'er fordi du brukte dobbelt så lang tid på foredraget, men en absolutt sterk 5'er blir det"

 

Så takk for alle svar

Endret 4. mars 2009 av Era

[Dumrian]

Skal straks på jobb, så får ikke begrunnet svaret mitt nøye, men kan gjøre det senere når jeg kommer hjem. Det åpenbare svare er at et spill er i konstant endring og er som oftest utfordrende, samtidig som det er interaktivt. Det vil si at du former spillet, du er hovedpersonen i boka og du utgjør handlingen. I en bok er alt linært, mens i et spill avhenger alt på at du utgjør det man skal riktig.

[Toroto92]

Når du spiller et spill lever du deg mer inn i det, du har medier som lyd og bilde. Men for all del kan ikke ikke alle spill måle seg opp mot en bok. Jeg synes begge mediene er likeverdige og like gode. Men når det kommer til underholdning er selfølgelig spill best, men bøker er veldig bra det også. Noen gode spill, men mange gode bøker! ^_^

[TiLT42]

En av grunnene er den samme som grunnen til at jeg misliker sporter som fotball: Jeg får ikke så mye glede ut av å se andre bli utfordret når jeg ikke tar del i det selv. Jeg foretrekker at jeg tar en aktiv del i utfordringene.

[Materie]

Man spiller seg ikke nødvendigvis gjennom historien i stedet for å lese eller se den. Spill må ofte bygge opp historiene sine på en helt annen måte enn disse to andre mediene, og dermed må også historien ofte bygges opp på en annen måte. Man får altså en annen fortelling enn det film og bøker kan gi deg, og da er det ikke nødvendigvis slik at man spiller istedenfor å lese / se.

 

Hvis man hadde en fantastisk historie som skulle fortelles gjennom alle tre medier ville film og bøker egentlig vært relativt like historiemesig, bortsett fra at boka ville fått med seg flere detaljer i historien.

 

Et spill, på den andre siden, må tenke på andre ting enn bare å bringe fram en god historie. Man må få spilleren til å leve seg inn i historien på en annen måte, gjennom å få spilleren til å føle at han er en nærmere del av handlingen, og ved disse elementene, som kan innbefatte det å faktisk se karakterer snakke og reagere på det du foretar deg, og kontrollen du har over hovedpersonen, tror jeg spill blir lettere å følge med på. I tillegg har ikke sill noen definitiv grense for lengde på historien, og dermed kan man i teorien fp med seg absolutt alle detaljene en bok ville fått med seg, bortsett fra de predefinerte handlingen i boka der handlingen avgjøres av spilleren i spillet, selvfølgelig.

 

Humm. Dette så litt rotete ut. Håper du får noe ut av det. :/

[Monkeyboy]

Jeg sier ja takk begge deler.

 

Spill og bøker har hver sine kvaliteter som utfyller hverandre.

 

I bøkene er det større fokus på historien, som kan fortelles i mye større detalj og kompleksitet. Siden du bare leser tekst, lager du dine egne bilder i hodet og sånn sett er det mer frihet. Men det er ingen valgfrihet eller interakjson, du er nødt til å godta det forfatteren skriver. Spill har den fordelen at her deltar man selv i historien. Et spill kan forøvrig være like lineært som en bok. Samtidig har man ikke den samme friheten i det visuelle, grafikken er der allerede og man må bare godta den. Spill har som oftest ikke så dyp historie som en bok.

[Nesumar]

Er enig med Foucoult.

Åpner gjerne en bok, like mye som jeg spiller et spill.

Kommer alltid an på humøret, og hva jeg vil... jeg prioriterer ikke det ene over det andre.

 

Bøker synes jeg er fin på sin egen måte, med at det nok er mye lettere å leve seg inn i historien og karakterene.

Man lager sin egen fantasi om hvordan man tror de forskjellige karakterene ser ut, hvordan verdenen er og hvordan historien utspiller seg med de forskjellige karakterene.

 

I spill for man historien servert igjennom å spille disse karakterene selv, og gjøre disse valgene.i Noen spill er flinke til å fortelle historien, gjerne med forskjellige klipp enten i begynnelsen, midt i, rundt omkring eller i slutten av spillet. Det er ikke alltid like lett å få med seg alt, og jeg tror det er vanskeligere å få en god historie i et spill. Men jeg synes ofte at spenningsnivået i spill er mye høyere enn bøker, ihvertfall noen.

 

Som dere sikker legger merke til, er historien i et spill en av de største faktorene om det blir en suksess for meg eller ikke. Den må være gripende, spennende og får deg til å "drive" med og fantasere deg bort. De spillene som gjør at du til slutt feller en tåre når "Credits" ruller ned skjermen, er en klar suksess for alle... og det gjelder bøker også.

[Anonymbruker321]

Man kan vel strengt talt holde på med det ene uten å utelukke det andre. Å spille spill betyr heldigvis ikke at man ikke kan lese bøker i et ledig øyeblikk, ei heller det samme vica versa.

 

Til tider kan man f.eks gjøre begge deler samtidig! Tror aldri jeg leser så mange bøker eller hører på så mye musikk som når jeg spiller et MMO, da den evige grinden blir så repetativ at man såvidt trenger å se på skjermen uansett. Da funker bøker bra.

[Statuen]

Det går litt i hop med film vs bok også dette her.

Med spill blir en jo vist hva som skjer.. på samme måte som film.

Personlig mener jeg det handler om det personlige forholdet en kan få for "karakterene".

Spørsmålet varierer også voldsomt etter hva slags type spill det er snakk om. Å blande inn Mario eller Sonic i diskusjonen spill vs bok, blir i mine øyne litt feil siden det blir som å sammenligne lefse med drops, begge søtsaker men ja.. dere fatter.

 

Derfor går jeg utifra det er RPG mot bøker. Vel du er med karakterene dine fra start til slutt og både trener dem og ofte også utvikler dem som du vil (her er det vel stort sett WRPG det er snakk om å ikke JRPG). Denne karakter utviklingen ser en jo også i boken men du er ikke nødvendigvis en del av den...

 

Arggh vanskelig spørsmål. Du er muligens litt mer aktiv med spill? Du beveger fingrene mer enn når du snur siden... høhø

[Gillis Oakleaf]

Høres ut som en interessant oppgave ja. Er oppgaven å sammenligne bok vs spill, eller hvorfor man spiller generelt.

Om det er bok vs spill, synes jeg du først burde skrive om hvorfor man leser bøker.

 

Som f.eks. at det ikke er noen begrensning på hvordan man vil skrive historien. Ikke noe team(scripting, modellering, etc) å ta hensyn til, som man må i spillutvikling. Den er også lett å ha med seg, trenger ikke pc eller strøm og tar liten plass. Den holder seg bedre med årene og. Aldri noen grafikk som blir "dårlig" og aldri noen konsoll som går av markedet, selv om den kan bli mindre aktuell. Prisen på en bok er jo også vesentlig lavere, om man ikke laster ned ulovlig da..

 

Fordeler med spill er jo helt klart at man kan være med å forme historien selv. Til en hvis grad, alt etter sjanger. Synes også du burde fokusere på det sosiale, da det er en stor forskjell fra det å lese bok. Jeg er i hvertfall ikke særlig sosial når jeg leser, kontra det å spille et mmo. Ellers er det jo det at spill er et visuelt og lydmessig medium og.

 

Om du skal skrive om spillets plass i samfunnet generelt, er det heller andre fritidssysler det stjeler mer tid fra enn bøker ville jeg tro. Som idrett, brettspill og tv-titting... muligens..

 

PS Så jeg skrev vs nå, ikke skriv det i oppgaven. Bruk heller kontra...

 

Lykke til med oppgaven.

Gillis

Endret 17. februar 2009 av Gillis Oakleaf

[thomassit0]

For min del så liker jeg det at spill er interaktive, i motsetning til bøker. Selv om jeg av og til leser bøker også.

[Mr_xxxx]

Enkelt å greit fordi, interaktivitet engasjerer mer enn passiv lesing. Kombinert med at bilder sier mer enn 1000ord. Med det mener jeg at ting går veldig sent når man leser, fordi forfatter må til en hver tid beskrive alle elementer i omgivelsene før historien går videre. (vell ikke ta det helt, bokstavilig, men genrelt går det mye tid til ting som vises på et par "scener/frames" iløpet av sekunder til flere sider med lesing). Dette fører igjen til at man ofte tar mange pauser når man leser en bok, "blir aldri ferdig", igjen lang tid. Selvfølgelig et spill kan også ta lang tid, men et godt spill gir deg hele tiden raskere nye opplevelser som er relevante til historien/karakterer/sidehistorer/miljøet. Det er derfor lettere å holde tråden.

 

Derfor er spill samt film etter min mening å foretrekke framfor bøker.

Også er jeg lat selvfølgelig

[Ter0nd]

Fordi jeg rett og slett ikke gidder å lese en bok. For meg er det å lese bok kjedelig. Kanskje fordi jeg ser all teksta og gir opp med en gang. De eneste bøkene jeg har lest er bøker til sånne leseprosjekt til skolen, jeg holdt på å kjede meg i hjel.

 

Ontopic: Jeg tror det er fordi i spillene så er det deg selv som må delta i eventyrene, og ikke være den som sitter og leser om dem. Du tar selv del i det.

 

I filmer er det tven/pcen osv. og høytalerne som gjør jobben for deg, og du slipper å lese deg gjennom alt.

[Toroto92]

Det er såklart at mange i klarer å lese en bok. For mye skrift og sider gjør at mange stopper etter et par sider. Jeg for min del har alltid hatt det å lese som en hobby og som folk sier, er det at du skaper din egen fortelling ved hjelp av din fantasi. Det som er så morsomt med en bok. Du ser for deg hvordan karakterene ser ut lignende. Ofte knytter jeg opp karakterene i boken med skuespillere, vet ikke hvorfor dog. ^_^

[bear^_InnleggNO]

For min del er formidlingen av historien forskjellig. I film viser kameraet meg hva jeg skal se på, i et spill er jeg kameraet og ser hva jeg vil og i en bok er det min egen fantasi som setter grensen for hva som utfolder seg i historien.

[Tå.]

I hvor mange spill er det historien som er pådriveren for å spille? For min egen del så er det ihverfall sjelden at det er historien som er den avgjørende faktor. Joda, det skader ikke med en god historie, men så lenge gameplay elementene suger balle så spiller historien ingen rolle.

 

Ta Super Mario som et lite eksempel. Man har klart å blande inn noen historie elementer men hele cluet med spillet er jo å fullføre et brett slik at man kommer seg til neste brett og til slutt banker man bossen og "vinner" spillet. Samme regler gjelder dagens FPS, fullfør brett ved å drepe ting(eller gjøre noe lurt), kom til neste brett og skje hva som skjer etter siste brett når du "vinner" spillet. Det eneste historien gjør er å gi spilleren klare mål.

 

Et annerledes eksempel er Starcraft kampanjen. Man har en flott historie som driver spillet fremover, men 90% av tiden driver du jo med helt andre ting(Les: Bygge enheter/bygninger, sanke ressurser og revurdere dine strategier).

 

Diablo. Igjen en flott historie, men ville dette spillet ha gjort det stort uten items? Majoriteten av gangene Diablo og Baal har blitt drept er av helt andre grunner en progressjon i historien.

 

MMO spill og Online spill generelt. Hva er det som driver spilleren? Er sikkert ulike faktorer. Men tar man en liten titt på ulike behovsteorier så vil man fort finne ut at slike spill dekker de fleste av menneskets ulike behov og det er ikke rart at mange blir oppslukt av slike spill. Mestring, sosial tilhørighet og eventuelle andre tvilsomme lyster man har vil man få dekket i slike spill. Ingen bøker kan tilby noe lignende.

 

Bøker og spill er mao ikke sammenlignbare imo. Appelerer til helt forskjellige deler av hjernen også vil jeg påstå.

[AltF4]

Noen historier egner seg best fortalt i en bok, film eller i et spill.

 

Det handler om historien.

 

Ta FarCry 2. Relativt tynn historie egentlig, men på grunn av det store landskapet, alle mulighetene for utforskning og bruk av actionsekvenser så er det tydelig at dette funker klart som spill. Hadde kunnet blitt fortalt som en film også, men som en bok hadde den falt igjennom fordi alt det som er rundt, det man kan gjøre i et spill, kan ikke gjøres i en bok.

 

Det handler om hvordan historien blir fortalt.

 

Ta for eksempel No Country for Old Men. Boka er veldig stillestående, driftende og egentlig litt drømmende. Filmen er på mange måter på samme måten, men den kan ikke tillate seg alle detaljene, alle anekdotene som forteller en del av historien, og må ta enkelte snarveier. Alikevel går det an å vri om historien dit hen at den kan fortelles på samme måte som i boka - rolig, veldig drevet av bilder (altså hva man viser i filmen) og litt "vag i kantene".

Som et spill derimot, ville No Country for Old Men falt helt igjennom, fordi den stillferdige framferden, mangel på egentlig action (det er skyting, men det er alikevel aldri egentlig action) og bruken av bilder som en måte å vise historien på ikke ville egnet seg.

 

Alle historier kan fortelles på alle måter, men bare en måte er den beste for den enkelte historien.

 

Dessuten vet jo en forfatter hvordan han skal ordlegge seg for å få frem historien sin best mulig, akkurat som en regissør vet hvordan han skal få folk og ting til å være for at historien skal oppfattes best mulig, og akkurat slik er spilldesignerene også. De har alle sine ideer, sine måter å jobbe på og sine triks for å få produktene sine til å være best mulig.

 

Og sånn på tampen - leser bøker så det gyver etter, ser et par filmer i uka og spiller spill når muligheten byr seg.

[Wilhelmsen]

Gutter er mer visuelle, vi får rett og slett mer ut av video, om det skulle være film eller spill, enn tekst.

[MrBubbles]

Jeg liker alle tre. Alle tre har forskjellig grad av innlevelse for min del.

 

Bøker: Leser veldig mye, noen av bøkene i hylla mi (og på mobilen min) har jeg lest om igjen 10-15 ganger. Jeg leser omtrent en bok i uka, og har gjort det i godt over 10 år nå. Det jeg liker best med bøker er att om de er bra skrevet har de en utrolig evne til å engasjere den visuelle fantasien min, få meg til å føle meg alt fra alt fra vettskremt til bakfull.

 

Film: Liker film også, men bruker lite tid på det. For min del blir det for korte historier i forhold til bøker. Og man får alt av karakterer og det visuelle servert på ett fat. Samtidig er det filmskapere og skuespillere som har utrolig talent, som lager bedre bilder og karakterer på film enn det jeg klarer å forestille meg. Forrige gang jeg ble virkelig imponert over både historie, bilder og karakterer på kino var Batman: Dark Knight.

 

Spill: Svært få spill som har imponert meg med bra historier og jeg har spilt siden ca 1979/1980 Det har vært noen gullkorn, Fallout 1/2, FF7, Chrono Trigger, Vampire Bloodlines, System Shock 2, Monkey Island, F.E.A.R. og endel andre, men ikke like mange som i de to andre kategoriene. Alle spillene jeg har likt har som regel noen få sterke personligheter som følger deg helt til slutten, enten du hater dem intenst eller gjør alt du kan for å holde dem i live (Dogmeat, noooo!).

 

Det som er viktig for meg er att de som skriver/lager spillet/filmen/boka klarer å holde interessen min gjennom dødtid. Alle tre medier har dødtid, man er nødt til å ha det for å bygge opp mot ett høydepunkt. Første gang jeg leste Stephen King's Cujo holdt jeg på å bli gal, det fortsatte å bygge seg opp, senket seg, bygget seg opp, senket seg, men var hele tiden på vei mot en topp. Samme med Dark Knight og alle andre filmer jeg liker. Men dataspill har innebygd konstant action. Da blir det bare irriterende å bli avbrutt av cutscenes. Og det er vel det som gjør att jeg synes dataspill mangler endel på selve fortellerbiten.

Endret 18. februar 2009 av Mr.Bone

[Toroto92]

Gutter er mer visuelle, vi får rett og slett mer ut av video, om det skulle være film eller spill, enn tekst.

 

Hvor fikk du den fra? Jeg har da alltid trodd at gutter liker å lese like mye som jenter. En bok er da veldig visuell når du tenker fantasi. Så jeg vil si det er ganske visuelt å lese en bok.