Gå til innhold

Ting som irriterer så grenseløst v2.0!


Runar

Anbefalte innlegg

Min logikk er they lay hand on me I lay hands on them. Jeg tror faktisk at det er den eneste måten en del voksne mennesker lærer på, det må ha vært en del som fortalte dem at de ikke skulle ta på fremmede, så jeg er overbevist om at de trenger oftere tyngre skyts enn at man bare sier ifra.

 

Har null problemer med å bli fysisk med folk som er fysiske mot meg først.

Haha! Det skal jeg jammen gjøre neste gang. Vet du hva? Det fristet faktisk å legge hendene mine på deres mage tilbake og si; du kler jammen å ha noen ekstra kilo på magen du!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

"Er det ikke veldig varmt for den lille i vogna"?

 

....burde være mer enn nok.

 

Respekt for andres intimsfære og bevissthet over at andres kanskje ikke er den samme som ens egen er ganske enkelt folkeskikk. Kan være forskjellig i andre kulturer, så greit å være obs og håndtere det på en vettug måte.

 

Eksempelvis vil Thai reagere svært negativt om en berører deres hode/hår....

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg vet du ikke sikter til han og snakker generelt, men jeg ser veldig mye av folk som blander seg inn de ikke burde, og sier at det kan oppleves kjipt og irriterende, når foreldrene har full kontroll

 

Sjeldent jeg har sett det selv, foruten på steder der unger løper, hyler og styrer, f.eks på fly - da er det på sin plass å si ifra og selv om foreldrene da mener de har full kontroll så er det total mangel på oppdragelse og folkeskikk det de holder på med. Selvfølgelig tar da foreldrene dette kjipt og irriterende opp, for de syns jo tydeligvis det er greit med slik oppførsel. 

Lenke til kommentar

Sjeldent jeg har sett det selv, foruten på steder der unger løper, hyler og styrer, f.eks på fly - da er det på sin plass å si ifra og selv om foreldrene da mener de har full kontroll så er det total mangel på oppdragelse og folkeskikk det de holder på med. Selvfølgelig tar da foreldrene dette kjipt og irriterende opp, for de syns jo tydeligvis det er greit med slik oppførsel. 

Ganske spesielt å blande seg inn i fremmedes oppdragelse, selv om du ikke liker det barna gjør. For det første er barn naturlig aktive av seg, og det er naturlig sunnhetstegn at barn tester grenser, og så er i tillegg barns kognitive evner under utvikling. Noen barn har atferdsproblematikk som gjør at det ikke er "bare-bare". Også er det jo lov å sette seg inn i foreldres situasjon også, kanskje de virkelig prøver å få orden på barna sine, står der og stresser mens svetten siler og de er kanskje flaue over barn som skaper seg,  også på forstyrrer en fremmed person og bare: "unnskyld, men du må ha kontroll på barna dine" "du må be barna dine roe seg ned" og de prøver iherdig å få kontroll på situasjonen selv, mens fremmede mennesker bare gir dem ekstra stress og mas i situasjoner. 

 

Håper virkelig du ikke kjefter på hylende, livredde barn på fly, fordi du mener at det er mangel på folkeskikk? Du har jammen meg urealistiske oppfatninger om barn og hva man kan forvente av dem. 

 

Med mindre det barnet slår et annet barn, så må du dessverre bare takle at barn er i utvikling, og oppfører seg litt mindre bra i perioder. Og ja, det er veldig irriterende med hylende barn på f.eks. fly, men du må bare takle at barn er barn. 

 

Du kan ikke forvente at barn blir født veloppdradde og ferdigutviklet kognitivt, og at det ofte er mer forstyrrende at du blander deg inn foreldrenes oppdragelse. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

It takes a village to raise a child - ain't a saying for nothing! Samfunnet har en rolle de spiller også i oppdragelse, spiller ingen rolle om de har bestemt seg for å være barnefrie. De kommer ikke vekk fra faktumet at vi som et samfunn har veldig mye å si på hvordan våre småtroll gror opp. Å klikke på foreldrene istedenfor å akseptere realiteten i situasjonen er ikke mye voksent gjort. 
 

Lenke til kommentar

Håper virkelig du ikke kjefter på hylende, livredde barn på fly, fordi du mener at det er mangel på folkeskikk? Du har jammen meg urealistiske oppfatninger om barn og hva man kan forvente av dem. 

 

Det er ikke barnas skyld at foreldrene ikke kan oppdra dem. 

 

Nå har jeg god erfaring med barn, 3 egne (voksne nå), barn vi har passet(daghjem)  - også barn med adferds-utfordringer. (f.eks diagnostisert med ADHD), samt noe jobbing i barnehage.

 

Faktisk stemmer mine oppfatninger med samtlige. (men samme regla du kommer med der kom fra flere, som f.eks de med barnet med ADHD diagnosen - bortforklaringer i 99,9% av tilfellene vil jeg si iom jeg har jobbet og oppdratt ganske så mange barn) Så jo, jeg snakker fra erfaring og vet jeg har realistisk oppfatning av barn og hva man kan forvente.

 

Selvfølgelig er barn ett barn, men en voksen er en voksen også - det er vi som setter grensene, viser dem kjærlighet, gjør de trygge (med blant annet grensesetting) verdier osv osv ... - barn må få være ett barn skal ikke brukes som en bortforklaring

 

Hvorfor er det slik at, f.eks han med ADHD som fikk profesjonell hjelp, de hadde søkt profesjonell hjelp og ble fulgt opp over lengre tid - gutten var virkelig en utfordring, men vi tok ham imot. Ja, det var ett rent h ... i starten. Etter toppen en mnd var gutten en lykkelig, høflig, rolig og flott gutt hjemme her hos oss. Hjemme var han fortsatt den samme gamle. Hvorfor ... fordi jeg har ett urealistisk syn?

 

Samfunnet har stort behov for å stille diagnoser og bortforklare enkle ting. Gi heller tabletter og gå til 'såkalte' eksperter. 

 

At man skal gjøre enkle ting så fordømt vanskelig og bortforklare alt er «grenseløst irriterende» 

 

Edit: Nei, jeg forteller ikke foreldre på 'gata' hvordan de skal oppdra barna(hvor har du det fra?), jeg bare observerer. Det jeg husker, så har jeg kun snakket til ett barn som slo og sparket i stolryggen min på fly over lengre periode der foreldrene tydeligvis var fraværende sittende i stolene ved siden av ungen. (de tenkte vel barn må få være barn)

Barnet tok det veldig bra, foreldrene så flaue ut. (sa det faktisk på en slik måte at jeg håpet de våknet opp fra sin dvaletilstand og jeg hvisket ikke. Kauket heller ikke - rolig og forklarende klar tale. Får håpe de lærte litt, barnet gjorde i alle fall det - ikke fra de som egentlig har ansvaret for det) Utrolig nok var barnet fortsatt ett barn etter at jeg tok affære - jeg taklet det ;)

 

Kjenner forøvrig en som jobber med ADHD utfordringen på sykehuset. Han sier det er en stor utfordring med nettopp foreldre som totalt mangler forståelse for grensesetting og oppdragelse generelt ("barn er barn - barn er naturlig aktive av seg, og det er naturlig sunnhetstegn at barn tester grenser, og så er i tillegg barns kognitive evner under utvikling" regla, som at de med oppdragelse og grensesetting ikke får utviklet seg - total feiltolkning) - de mener selvfølgelig ikke at det er deres skyld, det er barnet det er noe galt med.  :nei:

 

Ett av mine barn har over lengre periode nå jobbet og hadde hovedansvaret for barn i en barnehage - Stortrives med barna(visaversa), men det er en ting som er tungt - hva tror du det er?

Endret av K.S
Lenke til kommentar

 

 

 

Edit: Nei, jeg forteller ikke foreldre på 'gata' hvordan de skal oppdra barna, jeg bare observerer. Det jeg husker, så har jeg kun snakket til ett barn som slo og sparket i stolryggen min på fly over lengre periode der foreldrene tydeligvis var fraværende sittende i stolene ved siden av ungen. (de tenkte vel barn må få være barn)

Den editen du kom der var veldig viktig. Du ga meg inntrykk i i tidligere poster, at du stopper alt og alle av foreldre som ikke lever opp til din standard av dannethet, moral og foreldreevner. Når jeg satt med det inntrykket skjønner du nok hvorfor jeg synes det var grenseoverskrivende, arrogant og drøyt. Men om du bare observerer er det jo helt greit, det gjør vi alle. Vi alle tenker vårt om andres oppdragelse, det er en stor forskjell mellom å reflektere og tenke rundt andres oppdragelse til å gå skrittet til å faktisk gjøre noe. 

 

Jeg synes personlig det å sparke i ryggen på setet er en bagatell, men jeg forståelse for at vi har forskjellige ting som irriterer oss, uansett: det er annen sak da det faktisk angår deg fordi barnet sparket i ditt setet, og da kan du si ifra på en okey måte til barnet, mener jeg. Hadde du sett noen andre blitt sparket i setet så mener jeg at du bør la være å blande inn , men der er vi kanskje enige? 

Unntaket bør selvfølgelig være unger som banker andre unger, der mener det jeg er bra at voksne griper inn, også fremmede 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En ting som irriterer meg, er at jeg sliter med treningsmotivasjon, og jeg vet jeg virkelig trenger å trene. Det føles uoverkommelig, slitsomt og jeg får meg ikke igang. Liker ikke å trene med andre. Liker ikke å starte på scratch, spesielt ikke når jeg har vært god før, jeg har ikke tålmodighet og fikse ting med en gang.  Også er det jo enkelte ting jeg ikke kan trene og intensitetssoner jeg har blitt frarådet av hjertelegen å holde meg unna. Synes det er så kjedelig å bare jogge langt og i lav intensitet.. foretrekker kjapt og intensivt. aaaah motivasjon hvor er du

Lenke til kommentar

Den editen du kom der var veldig viktig. 

Jeg har en liten uvane i at jeg redigerer mange ganger. Legger altså til ting og retter skrivefeil/setninger som er skrevet rart - men uttalelsen står. Kom endel etter at du svarte også  :blush: 

Mulig jeg har vært uklar i min forklaring.

 

Jeg synes personlig det å sparke i ryggen på setet er en bagatell, men jeg forståelse for at vi har forskjellige ting som irriterer oss, uansett: det er annen sak da det faktisk angår deg fordi barnet sparket i ditt setet, og da kan du si ifra på en okey måte til barnet, mener jeg. Hadde du sett noen andre blitt sparket i setet så mener jeg at du bør la være å blande inn , men der er vi kanskje enige? 

Unntaket bør selvfølgelig være unger som banker andre unger, der mener det jeg er bra at voksne griper inn, også fremmede

.

Så din unge får slå og sparke i flyseter?

Som sagt, jeg blander meg ikke mye inn, jeg observerer. Men syns altså det er helt greit at folk sier ifra på fly og andre plasser der barnas oppførsel påvirker andre på en negativ måte - der de ikke har en sjanse til å trekke seg unna.(slik de har f.eks i en butikk) Å sitte i fly flere timer med barn som flyr opp/ned korridoren med kauking og herjing, det forstår jeg godt at folk reagerer på og prøver å gjøre noe med.

 

Du sier det er bagatell, men hvorfor skal den bagatellen eksistere når den er fullstendig unødvendig å ha og enkel å unngå. Det er bra og trygt med grensesetting og barnet tar null skade av det - frie tøyler er derimot mer til skade.

Lenke til kommentar

Det er ikke barnas skyld at foreldrene ikke kan oppdra dem. 

 

Nå har jeg god erfaring med barn, 3 egne (voksne nå), barn vi har passet(daghjem)  - også barn med adferds-utfordringer. (f.eks diagnostisert med ADHD), samt noe jobbing i barnehage.

Uten på noen som helst måte ta stilling til dine kvaliteter som omsorgsperson for barn (jeg går ut fra at de er gode), så er omsorgsevne/oppdragerevne neppe betinget av antall barn eller arbeide med barn. Noen behandler intuitivt barn helt fabelaktig, og noen kommer aldri til å lære.

 

Det er helt individuelt for den enkelte voksne, det enkelte hjem og det enkelte oppvekstmiljø.

Lenke til kommentar

Amen!

 

Folk som driver med fri oppdragelse eller ofte sier "han bare er sånn" og lar barna virre rundt helt fritt burde miste foreldreretten.

Barn reagerer generelt ikke bra på ekstreme typer å oppdra dem på, de har en tendens til å gro motsatt vei da (den kjente rebelske tenåringen). Barn har faktisk godt av faste rutiner og grenser også, en trygg hverdag skaper trygge individer. Gotta find the healthy middle. 

 

Vår oppgave som voksne er å veilede dem, syns det er feil å si at man skal forme dem. Som om man skal påtvinge dem det ene eller det andre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Uten på noen som helst måte ta stilling til dine kvaliteter som omsorgsperson for barn (jeg går ut fra at de er gode), så er omsorgsevne/oppdragerevne neppe betinget av antall barn eller arbeide med barn. Noen behandler intuitivt barn helt fabelaktig, og noen kommer aldri til å lære.

 

Det er helt individuelt for den enkelte voksne, det enkelte hjem og det enkelte oppvekstmiljø.

 

Egentlig enig i det, men man burde, som jeg nevner det i forbindelse med, få litt erfaring  - men noen har litt utfordringer med å lære ja.

 

Husker vi skulle på langferie med noen i nær fam. Vi viste de hadde litt 'aktive' unger og at de kjørte 'fri barneoppdragelse', men håpet de kom til å ta litt kontroll av hensyn til at man skal kose seg og være sammen så lenge.

 

Etter to dager på den ferien så kjente jeg og fruen at det begynte å holde for oss, for det var krangling, kauking, grining mm på de enkleste ting. Selv kortspill-kos ble til ett rent h.. (vi ville ikke blande oss inn i barneoppdragelsen der og da og avstod fra å si noe iom det kunne bli tatt ille opp og gjøre situasjonen(e) ennå verre)

 

Så vi sa ifra om kvelden hva vi syntes og at vi kanskje skulle dele oss opp resten av ferien. Dette ble ikke tatt godt imot, vi hadde jo reist sammen og planlagt ferie sammen - de prøvde jo så godt de kunne og viste barna var 'litt aktiv' - de bare var sånn, men de skjønte ikke hvordan våre barn var så rolige når deres var umulig å snakke til. Så jeg foreslo at jeg(og fruen) kunne prøve, men da måtte ikke de blande seg inn. Etter en liten tenkepause så ble de med på det.

I starten styr, etter kort tid gikk kort-kos med latter og kos og foruten litt testing så ble resten av ferie en koseferie. Ungene var rett og slett mer lykkelig og koste seg istedet for krangling osv ...

Så foreldrene så og opplevde hvordan vi gjorde det - tror du de lærte?  :hmm:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...