Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Aiven skrev (2 timer siden):

Bra den artikkelen der, jeg er enig i at det de kaller dekningsgrad er relevant her. Så da kan vi være enige om ca 90%. Jeg tenker at systemet er nokså bra som det er. Og at en liberalisering og avvikling av subsidier i landbruket er en veldig dårlig idé.

Jeg vet ikke hvordan Nibio beregner import av fiskemat, men jeg ville jo håpet at dette var trukket fra i deres dekningsgrad.

Hvordan hjelper tollmurer på Fransk ost oss til å opprettholde dekningsgraden?

Er det å beite ned utmark sentralt i å opprettholde dekningsgraden?

Landbrukspolitikk er et virrvarr av ymse «gode formål» og støtte og tollmurer med tvilsom måloppnåelse.

»Målsettingene med dagens norske landbrukspolitikk er å sikre matforsyningen, bevare kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet og sikre at det er et bærekraftig landbruk over hele landet. Historisk har landbrukspolitikken i Norge bidratt til utjevning mellom distrikter, ulike produksjoner og mellom små og store gårdsbruk.»

https://snl.no/landbrukspolitikk

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
knutinh skrev (52 minutter siden):

Hvordan hjelper tollmurer på Fransk ost oss til å opprettholde dekningsgraden?

Er det å beite ned utmark sentralt i å opprettholde dekningsgraden?

Landbrukspolitikk er et virrvarr av ymse «gode formål» og støtte og tollmurer med tvilsom måloppnåelse.

»Målsettingene med dagens norske landbrukspolitikk er å sikre matforsyningen, bevare kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet og sikre at det er et bærekraftig landbruk over hele landet. Historisk har landbrukspolitikken i Norge bidratt til utjevning mellom distrikter, ulike produksjoner og mellom små og store gårdsbruk.»

https://snl.no/landbrukspolitikk

-k

Nå virker det jo som du er imot subsidier generelt, så hvorfor kritisere enkelttiltak? Ville du vært for subsidier om de var mer "fornuftige"?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Aiven skrev (13 timer siden):

Nå virker det jo som du er imot subsidier generelt, så hvorfor kritisere enkelttiltak? Ville du vært for subsidier om de var mer "fornuftige"?

Du sa tidligere:

Sitat

All matproduksjon er forsyningssikkerhet. Hvor god valuta vi får vet jeg ikke, men det gjør kanskje du?

Jeg tolker deg ut fra konteksten at hensikten med Norsk landbrukspolitikk er å bedre forsyningssikkerhet.

Jeg kritiserer et evt slikt syn ved å vise til sider ved landbrukspolitikken som (i mine øyne) ikke bedrer forsyningssikkerheten.

Man kan være enig eller uenig i at vi skal ha forsyningssikkerhet. Hvis man ønsker stor/større grad av forsyningssikkerhet så virker det naturlig å ønske seg tiltak som rasjonelt øker forsyningssikkerheten. Heller enn f.eks å fremme "fine kulturlandskap" eller "hver bygd 3 gårder" eller "fiffen på Frogner får fint spise Norsk Brie".

 

Min erfaring er at diskusjoner om landbruksstøtte hopper fram og tilbake mellom forsyningssikkerhet, dyrevelferd, matsikkerhet, empati med fattige barn i Afrika, kulturlandskap, spredt bosetting, positive ringvirkninger i lokalsamfunnet, nasjonalisme, tradisjonalisme, m.m. Det blir fort et mangehodet troll (eller whack-a-mole) hvor det er vanskelig å komme videre i diskusjonen.

Derfor foreslår jeg at du først bestemmer seg for hva som er viktig for deg, og så kan jeg kritisere dagens løsning der hvor den ikke later til å jobbe for dine mål.

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
knutinh skrev (6 timer siden):

Du sa tidligere:

Jeg tolker deg ut fra konteksten at hensikten med Norsk landbrukspolitikk er å bedre forsyningssikkerhet.

Jeg kritiserer et evt slikt syn ved å vise til sider ved landbrukspolitikken som (i mine øyne) ikke bedrer forsyningssikkerheten.

Man kan være enig eller uenig i at vi skal ha forsyningssikkerhet. Hvis man ønsker stor/større grad av forsyningssikkerhet så virker det naturlig å ønske seg tiltak som rasjonelt øker forsyningssikkerheten. Heller enn f.eks å fremme "fine kulturlandskap" eller "hver bygd 3 gårder" eller "fiffen på Frogner får fint spise Norsk Brie".

 

Min erfaring er at diskusjoner om landbruksstøtte hopper fram og tilbake mellom forsyningssikkerhet, dyrevelferd, matsikkerhet, empati med fattige barn i Afrika, kulturlandskap, spredt bosetting, positive ringvirkninger i lokalsamfunnet, nasjonalisme, tradisjonalisme, m.m. Det blir fort et mangehodet troll (eller whack-a-mole) hvor det er vanskelig å komme videre i diskusjonen.

Derfor foreslår jeg at du først bestemmer seg for hva som er viktig for deg, og så kan jeg kritisere dagens løsning der hvor den ikke later til å jobbe for dine mål.

-k

Nei, nå har jeg sagt mye om hva min mening er, nå kan du si hvordan du mener norsk landbrukspolitikk bør være. Det er mye lettere å kritisere enn å være konstruktiv, jeg tar mål av deg å evne å være konstruktiv også.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Aiven skrev (7 timer siden):

Nei, nå har jeg sagt mye om hva min mening er, nå kan du si hvordan du mener norsk landbrukspolitikk bør være. Det er mye lettere å kritisere enn å være konstruktiv, jeg tar mål av deg å evne å være konstruktiv også.

Jeg tror at landbruket et et sammensurium av «gode hensikter» og politiske hestehandler som gir oss lite - for en stor kostnad. Og det skyldes ikke at bøndene bruker alle pengene vi kaster etter dem på yacht i et skatteparadis. Tvert imot så jobber bønder såvidt jeg kan se hardt for lite materiell velstand.

Jeg ville ha kuttet ut «kulturlandskap» og «spredt bosetting» og «synergi-effekter». Videre så ville jeg ha kuttet tilskudd til kjøttproduksjon, annet enn den som går på Norsk for som er uegnet til menneskefor (gress).

Jeg ville ha utformet landbrukspolitikken som målrettede tilskudd. Dvs fjerner tollmurer og tilpasse tilskuddet slik at man fikk ønsket størrelse på produksjonen. Da hadde det blitt oversiktlig å se kostnaden ved de enkelte delene.

Da ville vi sitte igjen med et tilskudd til produksjon av korn, potet, kålrot og lignende. Samt tilskudd til gressproduksjon og videreforedling av gress til kjøtt og melk. Da ville skattebetalerne i noen grad sponse mat som er bra for oss (korn og grønnsaker) og moderate mengder mat som kan produserer i Norge noenlunde uavhengig av import (korn, grønnsaker, meieriprodukter og kjøtt). I deler av landet hvor slikt er rasjonelt.

Det ville antagelig bety en radikal omlegging/nedlegging av landbruk i hjembygda mi.

Jeg tror at mellomlager av f.eks. korn er fornuftig. Kriselager, produksjonskapasitet og «kriseproduksjonskapasitet» (dvs evnen til å øke produksjonen på 6-12 mnd) bør henge sammen, og være tilpasset krise-vurderinger.

Jeg vet ikke hvor stor andel av totalt kaloribehov (2200/2600) vi bør være i stand til å produsere i Norge. Det avhenger av hvor mye det vil koste.

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Her ser vi hvor dypt "omsorgen" politikerne angivelig hadde for helsen vår under coronakrisen:

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2022/11/21/195885249/det-kan-vaere-helse-skadelig-a-ha-det-for-kaldt-inne

Å bli alvorlig syk grunnet frost fordi vi ikke får råd å fyre ser ikke ut til å bekymre de politikerne og byråkratene som iveret slik for å stenge ned samfunnet vårt og "beskytte helsevesenet". Bare jeg som ser hykleriet og falskheten?

Endret av Morromann
Lenke til kommentar

Hydrogenlobbyen har fått til offentlig sponsing av hydrogen til oppvarming av hjem i Storbritannia. Da jeg så dette måtte jeg sjekke, for det hørtes for dumt ut til å være sant. Men sant er det. At hydrogen bruker 500% mer strøm enn varmepumper og effektivt sett slipper ut mer co2 enn naturgass med dagens energimiks bryr de seg ikke om. At det går an. Klimapolitikerne virker ikke stort mer vettuge enn klima-aktivistene som limer seg til kunstverk.

Endret av Aiven
  • Liker 3
Lenke til kommentar
knutinh skrev (9 timer siden):

Jeg tror at landbruket et et sammensurium av «gode hensikter» og politiske hestehandler som gir oss lite - for en stor kostnad. Og det skyldes ikke at bøndene bruker alle pengene vi kaster etter dem på yacht i et skatteparadis. Tvert imot så jobber bønder såvidt jeg kan se hardt for lite materiell velstand.

Jeg ville ha kuttet ut «kulturlandskap» og «spredt bosetting» og «synergi-effekter». Videre så ville jeg ha kuttet tilskudd til kjøttproduksjon, annet enn den som går på Norsk for som er uegnet til menneskefor (gress).

Jeg ville ha utformet landbrukspolitikken som målrettede tilskudd. Dvs fjerner tollmurer og tilpasse tilskuddet slik at man fikk ønsket størrelse på produksjonen. Da hadde det blitt oversiktlig å se kostnaden ved de enkelte delene.

Da ville vi sitte igjen med et tilskudd til produksjon av korn, potet, kålrot og lignende. Samt tilskudd til gressproduksjon og videreforedling av gress til kjøtt og melk. Da ville skattebetalerne i noen grad sponse mat som er bra for oss (korn og grønnsaker) og moderate mengder mat som kan produserer i Norge noenlunde uavhengig av import (korn, grønnsaker, meieriprodukter og kjøtt). I deler av landet hvor slikt er rasjonelt.

Det ville antagelig bety en radikal omlegging/nedlegging av landbruk i hjembygda mi.

Jeg tror at mellomlager av f.eks. korn er fornuftig. Kriselager, produksjonskapasitet og «kriseproduksjonskapasitet» (dvs evnen til å øke produksjonen på 6-12 mnd) bør henge sammen, og være tilpasset krise-vurderinger.

Jeg vet ikke hvor stor andel av totalt kaloribehov (2200/2600) vi bør være i stand til å produsere i Norge. Det avhenger av hvor mye det vil koste.

-k

Jeg tror muligens du overvurderer hvor mye dyrefor vi importerer? I følge denne artikkelen var tallet 18% mellom 2014 og 2018, hvorav soya 4%. Jeg ser egentlig ikke problemet med dette, soyatilsetning gjør man eksempelvis for å balansere næringsinnholdet i foret dyra får, siden det norskproduserte har lite protein.

Lenke til kommentar
Aiven skrev (7 timer siden):

Jeg tror muligens du overvurderer hvor mye dyrefor vi importerer? I følge denne artikkelen var tallet 18% mellom 2014 og 2018, hvorav soya 4%. Jeg ser egentlig ikke problemet med dette, soyatilsetning gjør man eksempelvis for å balansere næringsinnholdet i foret dyra får, siden det norskproduserte har lite protein.

https://www.animalia.no/contentassets/3dce35cde68a47b091097fa8c6ec2dd5/2278470-kt22-hele-kor09-dsc.pdf
«I 2021 ble det brukt totalt 2 045 551 tonn råvarer til kraftfôrproduksjon i Norge. Dette er en økning på 1,46 % fra 2020. Av dette var 1 194 103 tonn, eller 58 %, norske råvarer.»

Svin, kyllingproduksjon og verpehøns bruker kun kraftfor.

 

I slike diskusjoner kan man basere seg på vektprosent, kaloriprosent, karbohydrat eller proteinprosent. Det kan gi varierende utslag siden gress har lavt energiinnhold relativt vekta.

«Likevel er avhengigheten av importerte råvarer helt reell, og avhengigheten har økt. Dermed får vi lett nye diskusjoner rundt hvor høy den norske selvforsyningsgraden faktisk er når det gjelder produkter fra husdyrholdet.«

https://www.animalia.no/contentassets/f0776ffffc914b32a7f5d1bb9e6d6f1a/kt20-forartikkel-02web.pdf
 

Jeg får inntrykk av at du (som jeg) mener at den viktigste (eneste?) grunnen til å gi tilskudd til landbruket er å ha kapasitet til å fø befolkningen i framtidige kriser. Kanskje ala WW2, kanskje mer Covid19. I så fall er reell kapasitet (ut fra hva enn scenariet vi sikrer oss mot) alfa og omega. Hvis landbruket er avhengige av traktorer for å produsere potet og vi ikke får diesel til traktoren så er det irrelevant at vi _kunne_ ha dyrket potet om vi bare fikk diesel.

-k

68DBB47D-1FDD-48AC-B074-512949A56453.png

Endret av knutinh
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (12 timer siden):

https://www.animalia.no/contentassets/3dce35cde68a47b091097fa8c6ec2dd5/2278470-kt22-hele-kor09-dsc.pdf
«I 2021 ble det brukt totalt 2 045 551 tonn råvarer til kraftfôrproduksjon i Norge. Dette er en økning på 1,46 % fra 2020. Av dette var 1 194 103 tonn, eller 58 %, norske råvarer.»

Svin, kyllingproduksjon og verpehøns bruker kun kraftfor.

 

I slike diskusjoner kan man basere seg på vektprosent, kaloriprosent, karbohydrat eller proteinprosent. Det kan gi varierende utslag siden gress har lavt energiinnhold relativt vekta.

«Likevel er avhengigheten av importerte råvarer helt reell, og avhengigheten har økt. Dermed får vi lett nye diskusjoner rundt hvor høy den norske selvforsyningsgraden faktisk er når det gjelder produkter fra husdyrholdet.«

https://www.animalia.no/contentassets/f0776ffffc914b32a7f5d1bb9e6d6f1a/kt20-forartikkel-02web.pdf
 

Jeg får inntrykk av at du (som jeg) mener at den viktigste (eneste?) grunnen til å gi tilskudd til landbruket er å ha kapasitet til å fø befolkningen i framtidige kriser. Kanskje ala WW2, kanskje mer Covid19. I så fall er reell kapasitet (ut fra hva enn scenariet vi sikrer oss mot) alfa og omega. Hvis landbruket er avhengige av traktorer for å produsere potet og vi ikke får diesel til traktoren så er det irrelevant at vi _kunne_ ha dyrket potet om vi bare fikk diesel.

-k

68DBB47D-1FDD-48AC-B074-512949A56453.png

Noen gode poenger du har her. Jeg vet ikke om jeg har så mye å si imot. Men god debatt, jeg ble litt klokere. Og om ikke konvertert, så mer åpen for det du sier :)

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Aiven skrev (19 timer siden):

Hydrogenlobbyen har fått til testing av hydrogen til oppvarming av hjem i Storbritannia. Da jeg så dette måtte jeg sjekke, for det hørtes for dumt ut til å være sant. Men sant er det. At hydrogen bruker 500% mer strøm enn varmepumper og effektivt sett slipper ut mer co2 enn naturgass med dagens energimiks bryr de seg ikke om. At det går an. Klimapolitikerne virker ikke stort mer vettuge enn klima-aktivistene som limer seg til kunstverk.

Det viktigste her er ikke at noe virker, men at man driver "virtue signaling" og viser at man bryr seg. Litt som alle de politikerne som tar privatfly jorden rundt for å delta på klimakonferanser mens vi andre får beskjed av de samme politikerne å kjøre mindre bil og spise mindre kjøtt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
22 hours ago, Aiven said:

Hydrogenlobbyen har fått til testing av hydrogen til oppvarming av hjem i Storbritannia. Da jeg så dette måtte jeg sjekke, for det hørtes for dumt ut til å være sant. Men sant er det. At hydrogen bruker 500% mer strøm enn varmepumper og effektivt sett slipper ut mer co2 enn naturgass med dagens energimiks bryr de seg ikke om. At det går an. Klimapolitikerne virker ikke stort mer vettuge enn klima-aktivistene som limer seg til kunstverk.

Det minner meg om en god kommentar på tu.no jeg leste her om dagen. Der kommenterer forfatteren om hvorfor oljeselskapene er så ivrige etter å bygge ut vindkraft. Svaret er at vindkraft(og forsåvidt solkraft) trenger alltid balansekraft. Hva er den beste balansekraften vi har i dag? Gasskraft.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (6 timer siden):

Det viktigste her er ikke at noe virker, men at man driver "virtue signaling" og viser at man bryr seg. Litt som alle de politikerne som tar privatfly jorden rundt for å delta på klimakonferanser mens vi andre får beskjed av de samme politikerne å kjøre mindre bil og spise mindre kjøtt.

Lobbyister og idealister på villspor danner sin vanhellige allianse gang etter gang.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
11 hours ago, Feynman said:

Trump lanserer samlekort (NTF) med seg selv: https://www.nrk.no/norge/trump-blir-latterliggjort-etter-_stor-kunngjoring_-1.16222693

Da jeg først så dette nevnt tenkte jeg det var så dumt at jeg trodde det var en parodi. Men det virker ikke sånn:  https://www.snopes.com/fact-check/trump-trading-cards/

 

Rart hvordan de som innbitt hater Trump ikke klarer la være kommentere alt han gjør. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...