Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest 2eec7...dac]

Har egentlig lyst til bare å dø hver dag nå. Er så dritt lei av å være i denne situasjonen vi er i. Og det blir bare verre synes jeg. Den siste tiden har jeg blitt mer og mer deprimert så gleder meg til jul, da skal det bli enda mer av dette. 

Har i grunnen bestemt meg for å være alene i julen da det er så stor fare for smitte blant familiemedlemmer da en av dem jobber i en veldig utsatt jobb.. Så har jeg et dyr å ta vare på og, så da blir det vanskeligere. 

Anonymous poster hash: 2eec7...dac

[Gjest 45928...35c]

Livet er bare en plage. Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt tildelt dette.

Anonymous poster hash: 45928...35c

[bystØL]

SKAÐI skrev (På 5.1.2019 den 2.02):

Jeg sier faen, har egt vil være ganske anonyn vil hære men gir litt opp.

 

Livet bikka 30.

Ellers er siden april ca midt i. Fanget av svulst i hodet.

Nå har jeg hært gjennom 2 operasjoner, hverken gift eller crllegift gjorde en dritt.

Så nå er jeg over på, denne medisinen funker på lignende kreft ellers i kroppen, men mangler noe som gjør at de cet åssen de skal kverke den.

Og over på såpass underdokumentert forskning at jeg er ganske langt ute.

Har nå 3 piller igjen, og etter det er det vel kreftkamp til jeg dør.

Det begynte på høyresida, den fine der kite kunne skjed, mista litt av synet, nå ligger den likemye på bagge sidene av fra panna og langt bakover som en tynn hinne.

Ingen trenger sende meg sånne dette går bra for det vet jo ingen andre om hva eller ikkr tror på skal skje.

 

Men skulle kanskje nesten ha funnes en tråd vi kan syte litt? Helst med søkelsr for å komme inn osv

 

Ellers er hodet endelig på etter det ble værre etter å ha tatt meds kl 22, da hadde jeg ikke vondt men faste tas jo for søvn

gikk ikke så bra dette.......

SKADI aka Gaute gikk bort 03.02.2019. 30år, gikk fra frisk til grava på 8mnd.

jeg og lillebror min mista vår aller aller best og nærmeste venn. helt for jævlig. går ikke en eneste dag uten triste tanker og klump i halsen. rart når noen unge, spreke, "friske" er borte, så brått. aldri se de igjen eller snakke med de igjen 💔

Endret 24. november 2020 av bystØL

[Milhouse85]

bystØL skrev (1 time siden):

gikk ikke så bra dette.......

SKADI aka Gaute gikk bort 03.02.2019.

jeg og lillebror min mista vår aller aller best og nærmeste venn. helt for jævlig. går ikke en eneste dag uten triste tanker og klump i halsen. rart når noen unge, spreke, "friske" er borte, så brått. aldri se de igjen eller snakke med de igjen 💔

Besøkte denne tråden litt for å syte litt om eget liv. Men det føles ikke rettferdig etter at jeg leste dette. Noe annet som ikke et rettferdig er livet - dessverre gis det ingen nåde i rettferdighetens navn til dem som fortjener det. Urett, tilfeldigheter og triste skjebner kan ramme hvem som helst. Noen trekker det korteste strået. Det vet jeg alt om. 

Dere kan som en liten trøst i det minste dele sorgen med hverandre. Når jeg opplevde et stort tap i livet, uten at jeg skal si så mye mer om det - lærte jeg å heller sette pris på de minner og opplevelser man faktisk hadde sammen og være takknemlig for det. 

Du skriver at du aldri får se eller snakke med vedkommende igjen. Ikke vær helt sikker på det. Ingen vet hva som kommer etter døden. Det kan være alt eller ingenting - eller noe midt i mellom. Selv om jeg er ateist liker jeg å tro at rettferdigheten seirer til slutt. 

 

 

Endret 24. november 2020 av Kris85

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

bystØL skrev (3 timer siden):

gikk ikke så bra dette.......

SKADI aka Gaute gikk bort 03.02.2019.

jeg og lillebror min mista vår aller aller best og nærmeste venn. helt for jævlig. går ikke en eneste dag uten triste tanker og klump i halsen. rart når noen unge, spreke, "friske" er borte, så brått. aldri se de igjen eller snakke med de igjen 💔

Utrolig trist å høre. Håper dere har det bra selv om omstendigheten.. Kan ikke være enkelt å miste noen så nært som dette her altså. 

Endret 24. november 2020 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Gjest 984bc...641]

Må bare få sutra litt om hvor utrolig kjipt det er å være en lav mann i dagens samfunn. Skal sies at jeg hadde mye mer issues med høyden min (170 btw) da jeg var yngre, og har vel forsåvidt kommet til en aksept. Ikke at jeg har så mye valg, det er jo ikke kjempe mye jeg kan gjøre med det "problemet" akkurat.

Har bestandig blitt fortalt at det kun er selvtillit det står på, og at alt som har med ytre å gjøre ikke har noe å si. På en måte så stemmer jo dette, og nå som jeg nærmer meg 30 ser jeg jo såklart den enorme verdien av selvtillit og det å være komfortabel med seg selv. Selvtilliten min er forsåvidt grei den, jeg trener styrke rundt 5 ganger i uka og ser relativt ok ut etter min mening.

Men den store (lille?) elefanten i rommet forsvinner aldri. For jeg er lav. Det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg er uattraktiv til veldig, veldig mange kvinner der ute. Det har jeg jo selv erfart med utallige nedlatende kommentarer opp i gjennom, det å føle seg fysisk underlegen 90% av andre menn, det å bli bokstavelig talt sett ned på. Selvfølgelig er det lett å si at jeg bare ikke skal bry meg, og la sånt passere og leve lykkelig videre. Beklager å si det, men det er ikke alltid jeg gjør det. Jeg har følelser, og det er kjipt å bli påmint på i negativ forstand av noe man ikke kan gjøre noe med.

 

I dag matchet jeg med en helt nydelig jente da, hvor praten faktisk gikk helt strålende og vi hinta til hverandre at vi burde møtes snart. Så kom selvfølgelig det spørsmålet som alltid gir meg angst "Hvor høy er du?". Er det noen som vil gjette hva som skjedde videre? Ja, du gjetta faktisk riktig. Jeg ble slettet. Yey. 

 

Forstår og at det er teit å skulle grave seg ned pga det. Men jeg er bar en simple liten sjel, og ja jeg tar det litt tungt når høyden min IGJEN blir den store akilleshælen. Fuck det her as, nå orker jeg snart ikke dette her livet mer. 

Anonymous poster hash: 984bc...641

[Gaea]

Gjest 984bc...641 skrev (1 time siden):

Må bare få sutra litt om hvor utrolig kjipt det er å være en lav mann i dagens samfunn. Skal sies at jeg hadde mye mer issues med høyden min (170 btw) da jeg var yngre, og har vel forsåvidt kommet til en aksept. Ikke at jeg har så mye valg, det er jo ikke kjempe mye jeg kan gjøre med det "problemet" akkurat.

Har bestandig blitt fortalt at det kun er selvtillit det står på, og at alt som har med ytre å gjøre ikke har noe å si. På en måte så stemmer jo dette, og nå som jeg nærmer meg 30 ser jeg jo såklart den enorme verdien av selvtillit og det å være komfortabel med seg selv. Selvtilliten min er forsåvidt grei den, jeg trener styrke rundt 5 ganger i uka og ser relativt ok ut etter min mening.

Men den store (lille?) elefanten i rommet forsvinner aldri. For jeg er lav. Det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg er uattraktiv til veldig, veldig mange kvinner der ute. Det har jeg jo selv erfart med utallige nedlatende kommentarer opp i gjennom, det å føle seg fysisk underlegen 90% av andre menn, det å bli bokstavelig talt sett ned på. Selvfølgelig er det lett å si at jeg bare ikke skal bry meg, og la sånt passere og leve lykkelig videre. Beklager å si det, men det er ikke alltid jeg gjør det. Jeg har følelser, og det er kjipt å bli påmint på i negativ forstand av noe man ikke kan gjøre noe med.

 

I dag matchet jeg med en helt nydelig jente da, hvor praten faktisk gikk helt strålende og vi hinta til hverandre at vi burde møtes snart. Så kom selvfølgelig det spørsmålet som alltid gir meg angst "Hvor høy er du?". Er det noen som vil gjette hva som skjedde videre? Ja, du gjetta faktisk riktig. Jeg ble slettet. Yey. 

 

Forstår og at det er teit å skulle grave seg ned pga det. Men jeg er bar en simple liten sjel, og ja jeg tar det litt tungt når høyden min IGJEN blir den store akilleshælen. Fuck det her as, nå orker jeg snart ikke dette her livet mer. 

Anonymous poster hash: 984bc...641

Altså, når noen sletter deg fordi du er en viss høyde og spør hvor høy du er, da sier det mer om dem og deres overfladiske verdier enn om deg. Du er 170 cm, gjennomsnittshøyden til kvinner er 163 cm, mener jeg, så du er fortsatt høyere enn en del damer. Jeg er selv kvinne på  174 cm og har en kjæreste om er noen få cm lavere enn meg, vi har vært sammen i 4 år,  så ikke gi opp

(Jeg forstår at du du føler det som en akilleshæl. Jeg hadde sikkert synes at det hadde vært kjipt om jeg enten  følte meg for høy eller for lav, føler selv at jeg er passe høy så det er lett for meg å ha den holdningen jeg har rundt det. Noe annet å tråkke i de skoene selv) 

[Budeia]

Gjest 984bc...641 skrev (1 time siden):

Ja, du gjetta faktisk riktig. Jeg ble slettet.

Nett-dating er vel mer brutal enn annen dating. Neste gang kan du si at du er høyere enn Bruno Mars (165 cm). Og Diego Maradona (også 165 cm). Vet ikke om det er noen oppmuntring. Eller du kan bli nødt til å søke etter damer som er lavere enn deg.  

[Skogslik]

Hva i all verden har høyde og gjøre med noe som helst? 
Folk som fokuserer på det er jo helt blåst.

Huff, rart jeg er lei verden?
...........

[Gjest 4d321...5ee]

Føler meg så tom og lei. Skjønner ikke hva som er galt med meg siden jeg aldri klarer å tilpasse meg og leve lykkelig med et a4 liv. Ikke at det har vært veldig a4 i år.

Finner bare ikke glede i noen ting, så jævlig lite lyst til/på noe som helst. Vil bare ut av denne tomme følelsen. 

Anonymous poster hash: 4d321...5ee

[aklla]

Gjennom dialog med NSFF, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra forumbrukere som vurderer selvmord.

VI henviser den eller de som måtte ha reelle tanker om dette, til profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke nødvendigvis nok kunnskap og forutsetning til å takle en situasjon som dette.

Det finnes dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med en av disse for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.

Kriseinformasjon i nødstilfelle

Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 22 40 00 40 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)

Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til søndag 18:30-22:30)

Akutt selvmordsfare? Ring 113

Legevakt: 116 117

Om noen har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg, eller andre i moderatorlaget til diskusjon.no, over personlig melding

Endret 18. desember 2020 av aklla

[Borealis]

Føler meg som to personer i en kropp. Jeg er sjelden glad, men noen dager er jeg mer målrettet og konstruktiv enn andre. Men så skjer det noe, det kan være så enkelt som en tanke som slår rot eller et daglig gjøremål jeg ikke følger opp, så er jeg plutselig på et veldig mørkt sted og ser ikke lys i tunellen.

Min akilleshel i livet er det mellommenneskelige. Jeg ble dårlig behandlet i oppveksten og har aldri siden hatt en skikkelig venn. Jeg trives sjelden i andres selskap. Jeg har et mørkt syn på livet (godt hjulpet av det generelle stemningsleiet), men har alltid vært idealist og ønsket å være en konstruktiv kraft for dem rundt meg. Skjønner bare ikke hvorfor det aldri slipper taket.

Jeg er ung voksen og har ikke lyktes i jobb grunnet plagene mine, så særlig vanskelig er det å tenke på fremtiden og hvordan jeg skal forsørge meg selv.

[Urealistisk]

Jeg hadde på en måte et forhold jeg ikke klarer å innse kanskje er over. I mitt hode er vi sammen enda, vært det 3 år uten at vi faktisk var det. Nei, det er ikke et kjæresteforhold. Jeg snakker om livet mitt, om karriere og generelle ting. Jeg vet ikke hva jeg skal finne på lenger. Jeg kommer neppe til å finne noe bra betalt, så det blir med jobbing, og så bli gammel og dø

[SpecialForce]

Gjest 984bc...641 skrev (På 28.11.2020 den 18.11):

Må bare få sutra litt om hvor utrolig kjipt det er å være en lav mann i dagens samfunn. Skal sies at jeg hadde mye mer issues med høyden min (170 btw) da jeg var yngre, og har vel forsåvidt kommet til en aksept. Ikke at jeg har så mye valg, det er jo ikke kjempe mye jeg kan gjøre med det "problemet" akkurat.

Anonymous poster hash: 984bc...641

Jenter er verdensmestere i å problematisere ting som ikke har noen betydning i den virkelige verden. Nett-dating er den mest ubrukelige formen for å møte en partner på noensinne. Å det ødelegger tilliten for veldig mange flotte personer som nettopp deg

En ting jeg vil råde deg til, det er å legge bort nett-datingen for godt. Søk heller etter noen i felles interessegrupper eller lag og foreninger. Jeg har denne gang hatt god erfaring meg det. Alternativt fremfor å svare så direkte på det så går det an å spøke litt med flørten din å si "det kan vi finne fort ut av. Blir du med på en kaffe? Eller lignende. Ikke gi opp altfor lett, men ikke gå i fellen å føle deg plaget over å ikke ha en fast partner heller.

Endret 11. januar 2021 av SpecialForce

[Milhouse85]

SpecialForce skrev (11 minutter siden):

Jenter er verdensmestere i å problematisere ting som ikke har noen betydning i den virkelige verden. Nett-dating er den mest brukelige formen for å møte en partner noen sinne. Å det ødelegger tilliten for veldig mange flotte personer som nettopp deg

En ting jeg vil råde deg til, det er å legge bort nett-datingen for godt. Søk heller etter noen i felles interessegrupper eller lag og foreninger. Jeg har denne gang hatt god erfaring meg det. Alternativt fremfor å svare så direkte på det så går det an å spøke litt med flørten din å si "det kan vi finne fort ut av. Blir du med på en kaffe? Eller lignende. Ikke gi opp altfor lett, men ikke gå i fellen å føle deg plaget over å ikke ha en fast partner heller.

Støtter denne. 

Tinder og ymse apper kan få selv den beste til å føle seg mindreverdig og mislykket. Dessverre får mange et håp etter en match med noen som virker tiltrekkende. Men det skal mye til for å "holde på denne" (særlig for oss menn) - konkurransen er stor. Så kommer skuffelsen ganske så fort når den man har skrevet med bare forsvinner ut i løse lufta. Særlig om man treffer på et svakt punkt. 

Det beste er å spille på "svakhetene" sine fra første stund. Jeg skriver i hermetegn, fordi det er i grunn ikke en svakhet. Dette med at gutter skal være så jævla høye hele veien er mer kulturelt enn noe annet. 😜 

 

[Laserbeam]

Faens helseangst.

Redd for covid-19, at det gamle operasjonsåret skal sprekket opp (grodd ferdig var mange år siden), redd for å knekke et kne eller ankel (eller få dem ut av ledd) pga all isen som er ute nå.

Har begynt å isolere meg selv mer og mer, tar sjeldnere kontakt med folk, og spiller dataspill mest aleine, og mest for distraksjon. Jeg har vært så dum å lese nyheter igjen (etter endel måned "pause"). Selvsagt er det smitteutbrudd blant helsepersonell, pasienter, bebeoere på sykehjem og diverse brukere i min kommune. Jeg bor i en bemannet omsorgsbolig, som jeg leier frivillig av kommunen. Redd for at de ansatte, som ikke enda har fått påvist smitte, kan bli smittet av andre i kommunen. Spesielt av diverse vikarer som jobber på flere steder iløpet av noen uker.
Jeg er ikke redd for å dø av covid-19. Er ikke i noen risikogrupper, og har heller ingen underliggende sykdommer som gjør meg utsatt for fare sånn sett. MEN jeg er redd for å evt smitte andre, hvis jeg først skulle bli smittet selv (uten å være klar over at jeg har blitt det).

[Laserbeam]

Faens angst og tankekjør som begynner å ta knekken på meg fullstendig..

[scuderia]

On 11/28/2020 at 6:11 PM, Guest 984bc...641 said:

Må bare få sutra litt om hvor utrolig kjipt det er å være en lav mann i dagens samfunn. Skal sies at jeg hadde mye mer issues med høyden min (170 btw) da jeg var yngre, og har vel forsåvidt kommet til en aksept. Ikke at jeg har så mye valg, det er jo ikke kjempe mye jeg kan gjøre med det "problemet" akkurat.

Har bestandig blitt fortalt at det kun er selvtillit det står på, og at alt som har med ytre å gjøre ikke har noe å si. På en måte så stemmer jo dette, og nå som jeg nærmer meg 30 ser jeg jo såklart den enorme verdien av selvtillit og det å være komfortabel med seg selv. Selvtilliten min er forsåvidt grei den, jeg trener styrke rundt 5 ganger i uka og ser relativt ok ut etter min mening.

Men den store (lille?) elefanten i rommet forsvinner aldri. For jeg er lav. Det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg er uattraktiv til veldig, veldig mange kvinner der ute. Det har jeg jo selv erfart med utallige nedlatende kommentarer opp i gjennom, det å føle seg fysisk underlegen 90% av andre menn, det å bli bokstavelig talt sett ned på. Selvfølgelig er det lett å si at jeg bare ikke skal bry meg, og la sånt passere og leve lykkelig videre. Beklager å si det, men det er ikke alltid jeg gjør det. Jeg har følelser, og det er kjipt å bli påmint på i negativ forstand av noe man ikke kan gjøre noe med.

 

I dag matchet jeg med en helt nydelig jente da, hvor praten faktisk gikk helt strålende og vi hinta til hverandre at vi burde møtes snart. Så kom selvfølgelig det spørsmålet som alltid gir meg angst "Hvor høy er du?". Er det noen som vil gjette hva som skjedde videre? Ja, du gjetta faktisk riktig. Jeg ble slettet. Yey. 

 

Forstår og at det er teit å skulle grave seg ned pga det. Men jeg er bar en simple liten sjel, og ja jeg tar det litt tungt når høyden min IGJEN blir den store akilleshælen. Fuck det her as, nå orker jeg snart ikke dette her livet mer. 

Anonymous poster hash: 984bc...641

For det første er du trolig høyere enn ca 80 % av alle menneskene på denne jorden. Du er 9 cm under gjennomsnittet for ditt kjønn i Norge så et par "riktige" sko og du er rett på snittet.

Og om du ikke finner damer som "godtar" høyden leter du på feil sted. Verden er ditt marked.

 

[Pliscin]

Hva er det lille du kjenner på lang inne, som du ikke tør utforske. Hva er det som kunne vært noe for deg, som skammen brer seg over. Hva er det som vekker gnisten, selv om du ikke har tro på den, deg selv eller noe som helst. Finn den, kjenn på den, og la livet komme. Alle kan kjenne på en fantastisk følelse, man må bare finne nøkkelen.

[Evil-Duck]

Mitt 2020: overarbeidet, utbrent, blir skikkelig syk , blir bedre , begynner å trene, begynner å komme i bedre form og se lysere på livet, blir involvert i en alvorlig front mot front ulykke, siste halvår av 2020 tilbragt sengeliggende og syk. 

Min første måned av 2021 : Fortsatt syk ette trafikkulykken, Får sparken fra jobben, for syk til å kunne aktivt søke andre jobber.

Livet er herlig...