Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb
Skogslik skrev (1 time siden):

Ensomheten tar over mer en jeg hadde trodd.
Hadde gitt opp folk for lenge siden, men faen. Jeg er jo helt idiot.

Savner noen så forbanna mye nå.
Hva faen gjør jeg. 

Dette høres ikke bra ut :( 

Har du snakket med noen? 

Om du trenger å snakke med noen så er det flere tjenester som har døgnservice: 

https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen

https://www.kirkens-sos.no/om-kirkens-sos

Vi har også en tråd hvor du kan snakke med folk: 

 

 

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Omnia vincit amor skrev (På 24.5.2020 den 0.44):

Dette høres ikke bra ut :( 

Har du snakket med noen? 

Om du trenger å snakke med noen så er det flere tjenester som har døgnservice: 

https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen

https://www.kirkens-sos.no/om-kirkens-sos

Vi har også en tråd hvor du kan snakke med folk: 

 

 

Takk.

Er uansett for introvert til og i det hele tatt ta noe slik kontakt.
Holder ut, hva nå en meningen er med livet. 

 

Lenke til kommentar
Skogslik skrev (På 1.6.2020 den 1.26):

Takk.

Er uansett for introvert til og i det hele tatt ta noe slik kontakt.
Holder ut, hva nå en meningen er med livet. 

 

Er der innimellom selv. Men går seg alltid til igjen, og mye bra skjer mellom hver gang. Håper det fortsetter sånn. Vet jo akkurat hva jeg må gjøre - handler bare om å faktisk GJØRE det. Angst er sterke saker. 

Har stor tro på at disse tingene må ligge til grunn for at man skal fungere optimalt: søvn (nok søvn + nogenlunde stabil døgnrytme), kosthold (sunt, variert, nok, spis snacks innimellom), trening (sier seg selv). Dette skaper disiplin - disiplin som gir ringvirkninger til andre aspekter av livet / andre mål man måtte ønske å oppnå (sosialt / relasjoner / karriere / trening / helse etc.).

Disse grunnleggende tingene har gått helt på trynet i det siste - på tide å komme tilbake igjen ?

#styggenpåryggen

Endret av Sports-Dude
Lenke til kommentar
Sports-Dude skrev (22 timer siden):

Er der innimellom selv. Men går seg alltid til igjen, og mye bra skjer mellom hver gang. Håper det fortsetter sånn. Vet jo akkurat hva jeg må gjøre - handler bare om å faktisk GJØRE det. Angst er sterke saker. 

Har stor tro på at disse tingene må ligge til grunn for at man skal fungere optimalt: søvn (nok søvn + nogenlunde stabil døgnrytme), kosthold (sunt, variert, nok, spis snacks innimellom), trening (sier seg selv). Dette skaper disiplin - disiplin som gir ringvirkninger til andre aspekter av livet / andre mål man måtte ønske å oppnå (sosialt / relasjoner / karriere / trening / helse etc.).

Disse grunnleggende tingene har gått helt på trynet i det siste - på tide å komme tilbake igjen ?

#styggenpåryggen

Har et bra orginasert liv generlet med søvn, mat og slikt.
Liker og spise sunt, trene og generelt leve bra.

Men alt annet eksisterer ikke for meg, om jeg bare hadde fått ordren på livet og kunne delt det med noen.
Dø alene i skogen er eneste målet mitt liksom. 

Lenke til kommentar

Faen lei av sol og vame.

Høsten blir bra
Sopp, og skogens fantastiske omfavn.

Naturen er alt.
Skog, mose, lyng og kratt.
❤️


Jeg er fri, ingen eller noe bestemmer ove rmeg.
Ingen lover gjelder, jeg er fri, skogen er fri.
Skogen er mitt liv.
Jeg studerer alle trær jeg ser, som en slags fantastisk kreasjon.
Uansett hvor jeg er, jeg ser mot trærne, skogen.
 

Endret av Skogslik
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

Har forslått / strekt noen muskler i armen og på siden av ryggen, pga noen angstanfall med mye krampe/muskeltrekninger.

Føler med veldig stiv og litt forslått. Begynner å bli ganske lei egentlig. Er vondt å sitte, stå OG ligge.

Har sovet veldig dårlig i natt pga smerter. Har prøvd å strekt ut litt og sånt, har hjulpet litt. Men er ihvertfall bedre i armen og ryggen idag enn i går.

Våknet natt til i går med et skikkelig angstanfall.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb
Sarcoex - Gnålern skrev (27 minutter siden):

Har forslått / strekt noen muskler i armen og på siden av ryggen, pga noen angstanfall med mye krampe/muskeltrekninger.

Føler med veldig stiv og litt forslått. Begynner å bli ganske lei egentlig. Er vondt å sitte, stå OG ligge.

Har sovet veldig dårlig i natt pga smerter. Har prøvd å strekt ut litt og sånt, har hjulpet litt. Men er ihvertfall bedre i armen og ryggen idag enn i går.

Våknet natt til i går med et skikkelig angstanfall.

Høres ikke bra ut. Håper du har vært til lege med dette?

Går til til psykolog / DPS? Kan hjelpe mye på å snakke og finne metoder for å unngå angstanfall. 

Lenke til kommentar

En jeg kjente tok livet sitt i dag. Jeg har Ikke hatt kontakt med personen på veldig lenge, men ble veldig trist av at denne personen har hatt det så fælt at dette var løsningen. Fremsto som verdens blideste og bekymringsløse person. 

 

Endret av Psykake
Lenke til kommentar
Psykake skrev (På 18.6.2020 den 23.21):

En jeg kjente tok livet sitt i dag. Jeg har Ikke hatt kontakt med personen på veldig lenge, men ble veldig trist av at denne personen har hatt det så fælt at dette var løsningen. Fremsto som verdens blideste og bekymringsløse person. 

 

Trist :(

Er ofte slik, alt ser fint ut utav, men på innsiden er det meste helt vraket.

Tenker daglig over hva er greia med og fortsette, men det går seg til.
Uten mening, men allikevel. 

Jeg trenger en endring med livet, uten tvil. 

Lenke til kommentar
Gjest 8161a...b6c

Jeg pleier og være den mest positive personen og glad, fremstår som det.. Men likevel vet nesten ingen hvor ille det egentlig er i virkeligheten. Ensomhet og noen triste tider kommer og går så å si hver uke. Tidlig død av far som 6 og et halvt har ødelagt mye av følelsene mine for alt, familie og venner vet nesten ingenting. Holder det oppe med hund og hjelper til med arbeid hjemme.

Vet ikke om det er så lurt og snakke om følelsene mine med en psykolog? Føler jeg kommer til og bli forhåndsdømt som noen jeg kjenner, ikke at jeg dømmer han.. Men bare føler det kommer til og ødelegge selvbilde mitt. Selvbilde er helt ok, kroppen burde trenes mer på og komme bedre i form.. 

Faen jeg håper jeg tørr og dra til gymmen i nærheten av der jeg bor, litt lei av og ligge nede og ikke gjøre noe med det. Få ut energi. Selv hvor langt nede jeg er så husker jeg alltid det er noen i nærheten om det virkelig blir ille med tanker, men tørr egentlig ikke og si om jeg trenger hjelp til min mor eller bror.. Føler bare jeg kommer til og rakne hvis de faktisk ser hvordan jeg faktisk føler meg.

Anonymous poster hash: 8161a...b6c

Lenke til kommentar
Omnia vincit amor skrev (På 18.6.2020 den 17.54):

Høres ikke bra ut. Håper du har vært til lege med dette?

Går til til psykolog / DPS? Kan hjelpe mye på å snakke og finne metoder for å unngå angstanfall. 

Har både ansatte i boligen jeg kan snakke med, og har en behandler fra FACT Teamet på DPS. :) 
Jeg har diverse tiltak for å prøve å unngå angstanfall, men hvis det ikke hjelper og det blir alt for vanskelig, så er det ikke stort å gjøre. Men jeg får ofte hjelp fra personalet i boligen å "komme ut av det" og hjelpe meg igjennom det. Men hvis jeg våkner med det midt på natta, har det seint på kvelden eller tidlig på morgenen, så er det ikke mange som kan hjelpe meg igjennom det. ? 
Men jeg syns jeg takler det tålig bra, eller så bare "slokner" jeg.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb
Sarcoex - Gnålern skrev (1 minutt siden):

Har både ansatte i boligen jeg kan snakke med, og har en behandler fra FACT Teamet på DPS. :) 
Jeg har diverse tiltak for å prøve å unngå angstanfall, men hvis det ikke hjelper og det blir alt for vanskelig, så er det ikke stort å gjøre. Men jeg får ofte hjelp fra personalet i boligen å "komme ut av det" og hjelpe meg igjennom det. Men hvis jeg våkner med det midt på natta, har det seint på kvelden eller tidlig på morgenen, så er det ikke mange som kan hjelpe meg igjennom det. ? 
Men jeg syns jeg takler det tålig bra, eller så bare "slokner" jeg.

Høres i grunnen veldig bra ut, Sarcoex! :)

Angst er kjedelige greier. 

Lenke til kommentar
Gjest 80fec...6d2

Har det så utrolig vondt nå, og orker virkelig ikke leve mer. Enten så lever jeg et emosjonelt helvete hvert minutt som går, eller så påfører jeg familien min ulidelig smerte. Spesielt mamma ville aldri ha klart å hente seg inn igjen. Og hun fortjener det ikke heller. Hun har gjort alt hun kan og er en fantastisk mor.

Psykologer har jeg pratet med (rundt 5-6 stykker), prøvd alt av medisiner, eksperimentelle behandlinger (Ketamin), alternative behandlinger.

Klarer ikke holde ut lenger

Anonymous poster hash: 80fec...6d2

Lenke til kommentar
Gjest 2eec7...dac

Da er jeg nedom igjen, flott. Har gått fint en stund, men det er vel heller en illusjon. Har egentlig ikke hatt det bra på lenge. 

Var innom legen idag og selvsagt har jeg nå fått en ny lege så jeg måtte bla opp mye ting som på da værendetidspunkt ikke føltes så dårlig.. Men når jeg gikk ut av det kontoret merket jeg at jeg var deppa.. Følte liksom som legen dømte meg på en måte. Enda en som driver å naver... 

Så har det vært mye bra stemning i det sosiale nettet jeg har på ulike sosiale kanaler.. Der har det nå blitt mye spøk og tulling rundt meg som har pågått en vis tid.. Jeg var dum nok til å nevne noe personlig som nå blir brukt for å spøke men de forstår selvsagt ikke at det er vondt å høre på det hele tiden. Så jeg valgte å skrive en melding om at jeg tar meg en pause fra der... Har lært meg at det er en god måte å isolere uheldige episoder, men det har også en bieffekt av at jeg får mer angst. Er nå andre nettverket jeg tar pause fra da det tærer på psyken.. 

Anonymous poster hash: 2eec7...dac

Lenke til kommentar
Gjest ddb46...2f9

Hadde akkurat mitt første angstanfall på flere år. 

Det toppet seg så jævlig nå. 

Sover i snitt 3 timer hver natt pga varmen, og det har jeg gjort i snart tre uker. Har søkt skole til høsten selv om jeg vet at jeg ikke klarer det. Personen jeg har datet i lang tid virker for å distansere seg fra meg ut av det blå. Havnet på kant med en kompis. Skal på ferie men har null overskudd og vil helst bare være hjemme.

Er mye snakk om vinterdepresjon, men jeg får alltid sommerdepresjon. Hater denne årstiden over alt på jord. Det er varmt, og jeg er for stygg til å kunne gå i klær som viser armer og ben.

Snakkes i november. 

Anonymous poster hash: ddb46...2f9

Lenke til kommentar
Gjest 7356b...2ca

Det er noe spesielt patetisk å være over 40, kvinne, i et oppegående forhold, med hus, barn, hund og alt som er - ser så jævlig bra ut utenfra - og ha det så vondt inni meg.  Føler meg fake, svak og annerledes. Det er så vondt med alle disse tankene og følelsene som tar så overhånd over alt som skjer med meg. Jeg har alt å leve for, men ingen vilje til å leve. Hadde det ikke vært for mitt løfte til mine foreldre om å spare dem for å miste et barn - hadde jeg endt alt i dag.
Gleder meg til i overimorgen, da jeg kan ta litt sterke tabletter igjen uten at noen merker det - en liten flukt fra smerten.

Anonymous poster hash: 7356b...2ca

Lenke til kommentar
Gjest 4cbce...103

Siden jeg fullførte studier nylig og i tillegg er permittert har jeg mistet alt av rutiner, og selv om jeg ikke føler meg deprimert eller noe sånt ser jeg at livsstilen min mer og mer ligner på den jeg har når jeg er deprimert, ingen døgnrytme, trener mindre, isolerer meg mer, bryr meg mindre om kosthold, ser på porno noe jeg vanligvis aldri gjørt og merker allerede at dette påvirker sexlivet, litt mer apatisk og håpløs til ting. Jeg tror for min del det handler mye om at jeg nå ikke har noen "grunn til å stå opp om morgenen", en konklusjon man gjerne adopterer i det man allerede identifiserer seg med å være deprimert. Litt hønen og egget, kanskje? 

Nettopp fullført serien "Fauda" på netflix (binge style) som følger "anti-terror" agenter på den israelske siden mot hamas-palestinerne. Anbefaler serien. Åpenbart laget av israelere men overraskende nyansert. Det som slår meg er hvordan disse folka (uavhengig av serie, homeland, 24, osv) er totalt arbeidsnarkomane og er på jobb døgnet rundt for å ta seg av neste krise. Og det slår meg at, selv om det må være tøft å jobbe spesifikt med drap og denslags, hvor meningsfullt det må være å jobbe, enten reelt eller imaginært, mot en konstant fiende som truer noe man har kjært, det være seg land, familie eller en selv. Hva kan være mer meningsfylt, på en måte. Det er i alle fall en grunn til å stå opp om morgenen. Ikke at jeg misunner disse folkene (som har dette som jobb på ekte), men jeg vil vel kanskje frem til at jeg tror jeg personlig trenger en grunn til å stå opp om morgenen, om jeg skal gidde å stå opp om morgenen. Og om jeg ikke står opp om morgenen, vel, så føler jeg meg ikke så bra. 

Det beste som har skjedd for psyken min tror jeg var at jeg rundt nyttår for første gang begynte i fast fulltidsjobb. Det å få rutiner, og "slite meg ut" ila dagen, har forutsigbarhet, og en struktur/et rammeverk i hverdagen gjorde underverker.. Dere har sikkert alle hørt det før, jeg hadde også det, men det traff som en skikkelig aha-opplevelse når jeg først "faktisk" fikk oppleve dette selv. 

Nå er regnværet tibake i Bergen og det passer meg egentlig utmerket, så føler jeg mindre dårlig samvittighet for å sitte inne og sture og mindre FOMO (noe jeg i utgangspunktet ikke har følt på lenge, takk korona, men som nå er litt tilbake igjen, helgen har vært tung). 

Hang in there people, jeg har vært deprimert sånn skikkelig to ganger og nå er det ca to år siden jeg ble "frisk" sist, og utrolig mye fint har skjedd på den tiden jeg ikke kunne ha forestilt meg.. It can happen to you. /insomniarant

Anonymous poster hash: 4cbce...103

Lenke til kommentar
  • Uderzo avklistret og klistret denne emne

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...