Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Da var desember her. Årets verste måned for min del. Men det er heldigvis bedre enn det var i ungdommen.

For oss uten familie og med dårlig økonomi er det en ensom høytid der man blir plassert utenfor samfunnet frem til januar. Alt dreier seg om forbruk, tradisjoner, gaver, dyr mat og drikke. Over alt i samfunnet blir du møtt med dette hysteriet som nærmest er en unntakstilstand fra resten av året. Man blir konstant påminnet at "nei, dette er ikke du en del av..."

Jeg har tre ganger forsøkt å tvinge meg inn i bobla, med hjelp fra "Julehjelpen" til VG og noen Finn.no annonser der folk inviterer hjem til middag på juleaften. Men guess what. Etter tre invitasjoner tre ulike år, ble det enten avlyst pga "personlige omstendigheter" eller at de rett å slett feiger ut og ikke svarer på telefon/meldinger. 

Vurderte å selv invitere folk på julemiddag, kanskje utenlandske studenter som ikke har anledning til å reise hjem til jul. Eller ensomme eldre. Men så var det denne økonomien da.... Nei, jeg får knaske i meg pepperkaker til 9.90 kjøpt på Europris som jeg pleier.

Er ikke så ille som det pleide å være. Har på en måte akseptert det. Men jeg forstår godt at julehøytiden er også en høytid for selvmord, andre dødsfall og generelt forsterket psykisk sykdom for de som virkelig sliter.

God jul da folkens. ?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 7b409...dcb

skulle ønske jeg heller kunne vært innlagt enn å dra på ferie med familien min.... fader, hvorfor må jeg være ett så dårlig menneske

Anonymous poster hash: 7b409...dcb

Lenke til kommentar
Gjest ddb46...2f9

Da har jeg gjort det slutt med samboeren.

Vet ikke om jeg har gjort det riktige. En del av meg tenker at det er det, siden jeg har følt at det har vært "feil" i flere måneder. En annen tenker at nå er jeg dømt til å ende opp alene for resten av livet. Etter seks kjæreste/samboerskap iløpet av de siste 20 årene er jeg nå singel igjen. Fellesnevneren for at alle disse forholdene går til helvete er jo meg, så konklusjonen er enkel: Jeg ender opp alene. Jeg er ikke i stand til å være sammen med et annet menneske over lengre tid.

Det er ganske tris. Spesielt i disse tider. Venner og bekjente gleder seg til jul, men jeg gruer meg som faen. Enda et år av livet er over, og jeg er like forbanna alene som jeg alltid har vært. Venner og familie gleder seg over å feire julen med familie, kone, mann og barn, og jeg vil feire den med min familie som det utskuddet jeg er som ikke klarer å finne meg en partner.

Sannheten er at jeg ikke klarer å være lykkelig alene. Jeg søker alltid etter lykken hos et annet menneske, og når dette mennesket ikke gir meg det blir jeg lei meg og skuffet. Jeg bærer på et så stort indre savn og sinne at jeg ikke klarer å være bare meg, jeg trenger andre venner og helst kjærester som kan få meg til å glemme for en stund at jeg er en ubrukelig mengde med celler som vandrer på denne planeten uten mål og mening.

Alle rundt meg har ting de lar seg engasjere i, enten jobb, hobby eller noe annet. Jeg har ingenting. Annet enn at den vissheten om at jeg en dag skal dø får meg til å tenke at jeg bør prøve å oppleve mest mulig de årene jeg har igjen.

Håper jeg en dag tørr å selge leiligheten og reise verden rundt som jeg alltid har drømt om.

Men kjenner jeg meg rett så blir jeg sittende her og drikke, syns synd på meg selv og forbanne alle andre for at jeg er der jeg er, istendefor å ta tak i det selv.

Jeg er mislykket, og jeg vet det.

Anonymous poster hash: ddb46...2f9

Lenke til kommentar

6 stk i løpet av 20 år er ingenting. Du er altfor hard mot deg selv. 

Hvorfor må du være sammen med noen for å være lykkelig? Hvis du legger det presset på partner vil de aldri bli fornøyd fordi det er tungt å være den eneste grunnen til at en annen person er lykkelig. Hvis du ønsker å forandre på dette så må du forandre på deg selv, hvordan du tenker på samliv og deg selv og livet generelt. Du må finne gleden i andre deler av livet for å berike deg selv. 

Du er ikke mislykket fordi samlivet ditt ikke funket med en annen person. I en verden hvor folk har veldig lett for å skylde på seg selv for alt så syns jeg ikke du burde være så sinnssykt hard mot deg selv og du er absolutt ikke mislykket, du er ett menneske du også.

Lenke til kommentar
Gjest d76de...5d4
On 12/1/2019 at 1:11 PM, Kris85 said:

Da var desember her. Årets verste måned for min del. Men det er heldigvis bedre enn det var i ungdommen.

For oss uten familie og med dårlig økonomi er det en ensom høytid der man blir plassert utenfor samfunnet frem til januar. Alt dreier seg om forbruk, tradisjoner, gaver, dyr mat og drikke. Over alt i samfunnet blir du møtt med dette hysteriet som nærmest er en unntakstilstand fra resten av året. Man blir konstant påminnet at "nei, dette er ikke du en del av..."

Jeg har tre ganger forsøkt å tvinge meg inn i bobla, med hjelp fra "Julehjelpen" til VG og noen Finn.no annonser der folk inviterer hjem til middag på juleaften. Men guess what. Etter tre invitasjoner tre ulike år, ble det enten avlyst pga "personlige omstendigheter" eller at de rett å slett feiger ut og ikke svarer på telefon/meldinger. 

Vurderte å selv invitere folk på julemiddag, kanskje utenlandske studenter som ikke har anledning til å reise hjem til jul. Eller ensomme eldre. Men så var det denne økonomien da.... Nei, jeg får knaske i meg pepperkaker til 9.90 kjøpt på Europris som jeg pleier.

Er ikke så ille som det pleide å være. Har på en måte akseptert det. Men jeg forstår godt at julehøytiden er også en høytid for selvmord, andre dødsfall og generelt forsterket psykisk sykdom for de som virkelig sliter.

God jul da folkens. ?

God jul ja. Jeg skal bare sitte for meg selv og drikke. Har heldigvis penger til det.

Anonymous poster hash: d76de...5d4

Lenke til kommentar
Gjest 7228f...85f skrev (På 19.11.2019 den 20.32):

Hos meg selv for noen dager siden ble jeg full og hadde sex med en kar jeg driver på med en gang før jeg sovnet. Når jeg våknet og snakket med han dagen etterpå så nevner han at vi hadde sex to ganger. Jeg husker kun den ene gangen. Han fortalte at jeg lå der og bare var så hot at han måtte, han holdt på ikke lenge og stoppet når jeg begynte å si stopp. Jeg husker ikke dette. 

Hvorfor føler jeg meg utnyttet og at det er en latterlig tanke på engang tenke på? Var det han gjorde galt? Gjorde jeg noe galt?

Anonymous poster hash: 7228f...85f

Det han gjorde var GALT, det er ikke greit å ha sex med folk mens de sover eller er ute av stand til å samtykke. Det er straffbart. Men dessverre slipper de fleste unna med å voldta folk i søvne. Det er en lettere måte å gjøre det på enn å bruke vold mot de. Det er bare ekkelt og syke folk som vil ha makt over andre og krenke de. At han synes du er så uimotståelig sier han bare for å smigre og manipulere deg, det er et typisk sjakktrekk. Hvis han virkelig hadde likt deg og var en frisk oppegående mann, så hadde han ikke sagt at du var så hot at han måtte pule deg i utide. Han hadde heller behandlet deg med kjærlighet og respekt, som oftest ikke handler om å objektivisere deg eller oppføre seg som et kryp som er kun opptatt av en ting rundt damer. Ekte menn har sex med damene sine når de er bevisste og gjerne på en respektfull og hensynsfull måte med ekte lidenskap. Og de bryr seg om andre ting enn bare rompa og puppene dine. Og de kaller deg vakker og ar du gjør de lykkelig framfor at du er hot osv. Jeg har i hvert fall aldri vært sammen med menn som behandler meg som en puledokke, har opplevd annen type dårlig oppførsel og mishandling . Bare ikke seksuelt som mange andre kvinner opplever. Men har kanskje noe å gjøre med at jeg setter grenser, har ryggrad og er selvstendig og vet min egen verdi og at jeg utstråler styrke, verdighet og intellekt. Det får menn til å respektere en og behandle en som en prinsesse framfor en prostituert og sexslave.

Lenke til kommentar
Gjest 4d321...5ee

Jeg er så dritlei av livet mitt. Har det mye bedre enn mange andre. Jeg er bare så møkk lei. Alt. Hver gang jeg tror jeg finner meg til rette med noe så tar jeg det for gitt etter en kort stund og må ha noe mer. Det er en forbannelse. Kan aldri snakke skikkelig med noen lengre heller pga. jeg har sluttet hos psykologen fordi jeg er visst frisk. Lei av å være meg. Lei av jobben. Lei av å føle. Lei av å aldri føle jeg har en normal døgnrytme, til tross for medisiner. Lei av å være sterk og aldri kunne utagere og få ut dritt.

Jeg takler ikke å kjenne etter på følelsene. Ikke kan jeg sykemelde meg heller. Da blir det mange spørsmål fra kolleger eller andre under/etter sykemeldingen, og jeg kommer til å gå enda mer på veggene av å ikke ha noe å fylle dagene med. Skulle ønske jeg kunne bli usynlig. Bare forsvinne. Er ingen utenom kjæresten som hadde merket noe uansett.

Anonymous poster hash: 4d321...5ee

Lenke til kommentar
Gjest ddb46...2f9

Insomnia. Har hatt problemer med det i snart tre måneder nå. Sover vel rundt 3 timer i snitt i døgnet. Bruker som regel mimimum 5-6 timer på det å få sove.

Fastlegen nekter å skrive ut sovemedisiner siden "jeg kan bli avhengig av det".

Jeg er da for faen enda mer avhengig av å få sove!

Helvetes møkkakjerring. Satser på at det går over etter jul. Julen er et helvete hvert eneste år. Bedriten materialistisk høytid med overdreven og krampeaktig "nå skal vi kose oss!"-press. 

Hjelper jo ikke at jeg går igjennom dette samlivsbruddet. Og tidligere samboer går daglig inn for å krangle, og prøver så godt h*n kan å få meg til å føle meg verdiløs, slik at h*n selv kan føle seg bedre siden h*n ikke tålte å bli dumpa. H*n finner heller ikke et sted å bo med det første, så leiligheten føles som et krigsramma helvete. 

Skal ALDRI, under noen omstendigheter innlede et forhold igjen. Det er bare dømt til å gå til helvete, hver eneste jævla gang. 

Visste jeg kom til å ende opp alene uansett, så er like greit å slippe å late som noe annet. 

Anonymous poster hash: ddb46...2f9

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+513
On 12/18/2019 at 5:02 AM, Guest ddb46...2f9 said:

Insomnia. Har hatt problemer med det i snart tre måneder nå. Sover vel rundt 3 timer i snitt i døgnet. Bruker som regel mimimum 5-6 timer på det å få sove.

Fastlegen nekter å skrive ut sovemedisiner siden "jeg kan bli avhengig av det".

Jeg er da for faen enda mer avhengig av å få sove!

Anonymous poster hash: ddb46...2f9

Prøv å få melatonin hos legen, eller bestill på nettet (blir dyrere nå etter nyttår dessverre). Det er ikke vanedannende, og ikke farlig på noen måte. Begynn med lav dose, og finn et merke med god kvalitet.

Lenke til kommentar
Gjest 94bd7...4ea

Livet er helt i kjeller'n om dagen.... Helt utslitt, tom for energi, lei meg, føler livet er utrolig tungt å tråkke i.. Det går bedre i perioder, men så kommer alltid høsten og mørket snikende med alle de negative tankene som fører en rett i bunn igjen... 

Slitt lenge med lite energi, hodet vil, men kroppen sier stopp, orker ingenting og en arbeidsdag er nok til at kroppen er helt utslitt. Psyken har også vært mye opp og ned, vært mobbet mye på barneskolen, sliter med å finne min plass i livet, hva jeg vil bruke livet på og hva som er min gnist til å virkelig ville noe. I tillegg er jeg homo, ikke at det er noe negativt, men det ligger der å murrer i bakhodet enten man vil eller ikke. 

Bestemte meg rett før jul at nå må jeg bare ta tak i det, bestilte en legetime. Et enormt stort steg som krevde utrolig mye av meg. Veldig usikker på hva som gjør at jeg er så sliten, jeg har dårlig syn og grå stær som gjør hverdagen mer utfordrende og slitsom, men usikker på om dette er grunnen. Rygg og nakke, og kroppen generelt er stiv og støl, og problemene ble mye værre etter ei bilulykke for to år siden. Det ligger Bekhterevs i slekta, som er arvelig og kronisk leddsykdom, men usikkert om jeg har arvet genet. Ble tatt blodprøve hos legen, da uten at jeg tenkte på å få sjekket opp blodtype mot Bekhterevs. Ba også om henvisning til DPS, men ble avvist blankt og henvist til kommunepsykolog - Aner ikke hvor lang tid det tar før jeg får time, men frykter det er lenge til... Det er ikke lett for meg å snakke om slike ting, og da har man lett for å gi inntrykk for at ting er bedre enn det er. 

I tillegg har jeg kun en 20% deltidsjobb og bor hjemme med foreldrene mine. Føles helt håpløst å skaffe seg jobb, vært på mange intervjuer, men sliter med å svare, holde roen osv. Hender ofte jeg får panikkangst og uvirkelighetsfølelse.... Jeg har fagbrev og erfaringen fra lærlingetida, i tillegg til deltidsjobben jeg har hatt vedsidenav I 6 år, jeg vet jo jeg kan, jeg trives jo ekstremt godt der jeg er nå og det er et lyspunkt i en tung hverdag faktisk. Sjefen er helt fantastisk og forståelsesfull. Tørr jeg å si opp den lille tryggheten jeg har om jeg får en fulltidsjobb.. 

Det er så sykt mye ting som bare arbeider imot meg at jeg blir helt matt! Arbeidet så hardt med meg selv de siste årene, kommet langt, men jeg trenger virkelig hjelp for å komme meg videre. Et håpløst NAV system gjør ikke ting bedre heller! Jeg vil bare bøse ut med verdens mest egoistiske tanke: Livet føles så ekstremt urettferdig, jeg har fått masse laster og sliter med så utrolig mye, mens broren min har surfet gjennom alt. Ikke noe vondt ment det, han er en av mine gode støttespillere som jeg kan snakke med. Det er heller urettferdigheten livet er.. 

Godt å få det ut, selv om det er tanker en egentlig ikke burde bruke energi på... 

Anonymous poster hash: 94bd7...4ea

Lenke til kommentar
Skogslik skrev (9 timer siden):

Godt nyttår alle, håper ting kan lysne litt rundt omkring!

Har selv ingen håp for nytt år, blir det samme meningsløse dagene her.
Føles tungt og tenke at jeg skal igjennom et helt nytt år uten mål og mening.


 

Vel du er jo en hyggelig person synes jeg, så jeg synes du har mening for meg! ❤️ Godt nyttår, håper dette året blir fint for deg!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Gråter ikke så ofte, men jeg gråt av den sterke talen til faren, datteren og broren til Ari Behn i begravelsen. De andre talene var fine, men disse tre talene grep meg mest.  Kjenner virkelig med dem i smerten og kjenner meg igjen i det datteren sier. Jeg har jo selv ikke far. Maud gir alle fall inntrykk av å være svært reflektert, modig og sterk. 

Lenke til kommentar
Gjest 74971...5ef

At jeg har bursdag har aldri gått inn på meg og jeg har aldri brydd meg stort om det men jeg blir 30 i år å jeg hører det fra alle kanter, både venner og familie "30 ja, gammel gubbe snart nå" slike kommentarer har gått litt inn på meg i det siste, føler meg litt deppa av det da jeg syntes jeg kansje ikke har gjort stort med livet fem til nå men det er jo absolutt ikke slutten på visa selv om det høres slik ut fra alle, må nok bare ha bursdag å komme forbi det, kommentarene gir seg vel ganske fort 

Anonymous poster hash: 74971...5ef

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...