Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Tror ikke du kan be dem fjerne det de har skrevet nei. De tar nok i betraktning at du bare har vært hos denne personen en gang.

 

Antidepp og benzo er seriøse greier. Du må fylle enkelte kriterier, de gir deg ikke medisiner bare fordi du føler du burde ha dem.

 

Hvorfor mener hun at typen din er problemet? Høres ut som om det er en viktig del av historien du ikke forteller oss.

 

Skal snakke med henne neste uke så kan jo spørre om det er mulig da..

 

Fordi jeg klagde en del om han forrige uke, så.... Men hun har jo kanskje ikke det samme overblikket som fastlegen min? (som jeg ikke har sagt noe særlig om typen min til, heller andre ting) selv om det jo sikkert står i journalen hva jeg har sagt tidligere. Men tror ikke det automatisk blir bedre av at jeg dumper han og oppsøker (mulig farlige/ikke bra) situasjoner, heller.. (fortalte henne at jeg vurderer dette)

 

Beklager dårlig svar, føler meg litt forvirret i dag

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg skjønner ikke hvordan folk gjør det. Hvordan alle finner noen, som om det var den mest naturlige ting i verden. Hvor ødelagt må man være for å gå tredve år uten at noen ser noe av verdi i deg? For det er så enkelt! Alle gjør det, hver eneste dag, kveld og helg, i alle slags situasjoner og med alle slags mennesker. Og ingen har tilsynelatende noe problem med å forklare hvordan de får det til: det bare skjer. Mye på samme måte som Haikerens guide til galaksen forteller at hemmeligheten med å fly er å kaste deg i bakken og bomme. Jo, takk for tipset.  

 

Hver gang jeg er med på noe sosialt gjør det enda litt vondere når jeg blir alene igjen, og terskelen for å prøve blir enda litt høyere. Allerede er det en altoppslukende tanke, og hvert år blir ikke bare mulighetene færre, men det blir også vanskeligere å fortelle noen, langt mindre å få dem til å forstå. Det er jævlig nifst å tenke på at sånn skal det være resten av livet. 



Anonymous poster hash: 532a1...712
  • Liker 1
Lenke til kommentar

De to siste dagene har jeg følt meg fantastisk. Kan ikke tro hvor fortvilet jeg var på onsdag, at jeg undersøket hvordan jeg kunne gjøre størst mulig skadevirkning med det jeg har for hånd. Glad jeg ikke gjorde det. Klart å våkne tidlig, har kunnet gjøre oppgavene jeg må. Tenkte at kanskje går det oppover allikavel 

 

Jeg tror jeg sover. Så er det lyst i rommet. Han er foran meg. Jeg sier jeg ikke orker, sier nei. Lar han. Han vil mer, jeg sier tydelig nei nå, flere ganger. Sier direkte at jeg ikke vil, men han gjør det. Så jeg lar han gjøre det. Sier ikke nei, later som jeg er et annet sted

Må si det mer direkte neste gang, flykte... Jeg kunne jo gjort mer motstand, men hvorfor holder det ikke å si nei...



Anonymous poster hash: de13f...18e
Lenke til kommentar
Gjest ddb46...2f9

Har tilfeldigvis en del program med forskjellige venner til helgen. Er egentlig for sliten til å bli med og kunne tenkt meg en frihelg, samtidig gleder jeg meg til det jeg skal gjøre og det har vært planlagt i lang tid.

Men samboeren går faen meg inn for å gi meg dårlig samvittighet for at jeg skal møte venner i helgen, istedenfor å tilbringe tid sammen med h*n (vi har vært sammen 24/7 i en uke nå). 

Hvis h*n ikke blir mer selvstendig tror jeg det forholdet her ryker. Føler meg tidvis som støttekontakt, og jeg har jaggu nok med meg selv og mine egne utfordringer. 

Anonymous poster hash: ddb46...2f9

Lenke til kommentar
Gjest ddb46...2f9 skrev (På 14.11.2019 den 22.45):

Har tilfeldigvis en del program med forskjellige venner til helgen. Er egentlig for sliten til å bli med og kunne tenkt meg en frihelg, samtidig gleder jeg meg til det jeg skal gjøre og det har vært planlagt i lang tid.

Men samboeren går faen meg inn for å gi meg dårlig samvittighet for at jeg skal møte venner i helgen, istedenfor å tilbringe tid sammen med h*n (vi har vært sammen 24/7 i en uke nå). 

Hvis h*n ikke blir mer selvstendig tror jeg det forholdet her ryker. Føler meg tidvis som støttekontakt, og jeg har jaggu nok med meg selv og mine egne utfordringer. 

Anonymous poster hash: ddb46...2f9

Det er røde flagg. Høres ikke sunt ut..man burde aldri gi noen dårlig samvittighet for sånt eller bruke dem som støttekontakt...

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Et tidligere forhold jeg hadde røk pga dette. Dama ble seriøst sjalu bare jeg så på tven istedenfor henne. Jeg tok det opp med hu, og nærmest krevde litt tid for meg selv. Men hver gang fikk jeg "jada, gjør hva du vil..." - men hele kroppspråket hennes skrek det motsatte. Mens hu gikk ut med venner, gikk på byen uten meg og gjorde hva hun ville (stort sett når jeg var på jobb). 

Til slutt klikka det for meg, og flyttet ut. Jeg mistet meg selv totalt, husker jeg sto rett opp og ned i stua og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Det føltes som jeg kun hadde et valg, å sette meg i sofaen med dama og ser på noen kleine realityserier jeg absolutt ikke har interesse av. Jeg spydde innvendig. 

Et liv hver, og et liv sammen. Nå er jeg ekstremt tydelig på at jeg MÅ ha frihet til å gjøre egne ting av og til. Så føler meg deg. Dette er vel en vanlig ting en typisk guttegjeng kan nikke og kjenne seg igjen i. I min gjeng var det enkelte som omtalte dama som "ankeret sitt".

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Kris85 skrev (6 minutter siden):

Et tidligere forhold jeg hadde røk pga dette. Dama ble seriøst sjalu bare jeg så på tven istedenfor henne. Jeg tok det opp med hu, og nærmest krevde litt tid for meg selv. Men hver gang fikk jeg "jada, gjør hva du vil..." - men hele kroppspråket hennes skrek det motsatte. Mens hu gikk ut med venner, gikk på byen uten meg og gjorde hva hun ville (stort sett når jeg var på jobb). 

Til slutt klikka det for meg, og flyttet ut. Jeg mistet meg selv totalt, husker jeg sto rett opp og ned i stua og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Det føltes som jeg kun hadde et valg, å sette meg i sofaen med dama og ser på noen kleine realityserier jeg absolutt ikke har interesse av. Jeg spydde innvendig. 

Et liv hver, og et liv sammen. Nå er jeg ekstremt tydelig på at jeg MÅ ha frihet til å gjøre egne ting av og til. Så føler meg deg. Dette er vel en vanlig ting en typisk guttegjeng kan nikke og kjenne seg igjen i. I min gjeng var det enkelte som omtalte dama som "ankeret sitt".

Det der er jo psykisk vold, det du har blitt utsatt for. Kjipt at du opplevde det.. Veldig bra du setter grenser, og kjenner på dine behov den dag idag. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

At de er ankeret sitt betyr ikke nødvendigvis noe negativt. Var det negative toner bak det? For mange er deres partner deres beste venn, den som holder dem samlet, som hjelper dem når de har det vanskelig og vondt, og kan da beskrives som deres ''anker''. 

Men er jævla trist hvis de mener ett fysisk anker som bare holder dem nede. Man skal prøve å gjøre hverandre bedre, gro sammen, og jeg syns selv det er perfekt når jeg kan gjøre min egen greie når jeg føler for det, om vi så er i samme rom. Det er deilig og befriende å bare kunne være seg selv i ett forhold og jeg unner alle sammen det. This is why I say don't settle, ikke vær redd, det er aldri for sent å starte på nytt! Folk i 70åra har funnet kjærligheten liksom

Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers skrev (10 minutter siden):

At de er ankeret sitt betyr ikke nødvendigvis noe negativt. Var det negative toner bak det? For mange er deres partner deres beste venn, den som holder dem samlet, som hjelper dem når de har det vanskelig og vondt, og kan da beskrives som deres ''anker''. 

Men er jævla trist hvis de mener ett fysisk anker som bare holder dem nede. Man skal prøve å gjøre hverandre bedre, gro sammen, og jeg syns selv det er perfekt når jeg kan gjøre min egen greie når jeg føler for det, om vi så er i samme rom. Det er deilig og befriende å bare kunne være seg selv i ett forhold og jeg unner alle sammen det. This is why I say don't settle, ikke vær redd, det er aldri for sent å starte på nytt! Folk i 70åra har funnet kjærligheten liksom

Det var negativt ment, ja. Ankeret som i at noen som "holder dem nede", og i kjetting som de ikke kommer seg løs fra. Jeg omtalte aldri min kjæreste på det tidspunktet som et anker. Selv om hun var det. Jeg syns ikke det hører hjemme å baksnakke sin kjære på den måten. Selv om vi hadde våre problemer, hadde jeg kanskje 1 eller 2 jeg kunne snakke med om dette, men å le høyt offentlig og komme med bemerkninger som slikt syns jeg er lite tiltalene og respektløst. 

Kanskje derfor de kaller meg for ei prinsesse av og til.... hehe.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Kris85 skrev (15 minutter siden):

Det var negativt ment, ja. Ankeret som i at noen som "holder dem nede", og i kjetting som de ikke kommer seg løs fra. Jeg omtalte aldri min kjæreste på det tidspunktet som et anker. Selv om hun var det. Jeg syns ikke det hører hjemme å baksnakke sin kjære på den måten. Selv om vi hadde våre problemer, hadde jeg kanskje 1 eller 2 jeg kunne snakke med om dette, men å le høyt offentlig og komme med bemerkninger som slikt syns jeg er lite tiltalene og respektløst. 

Kanskje derfor de kaller meg for ei prinsesse av og til.... hehe.

Helt enig. syns ikke folk burde snakke stygt om sin partner generelt, speesielt til venner og familie når du og partner går gjennom noe shit sammen, da gjør du  bare så de hater eller misliker din partner når alt er ok igjen mellom du og partner. 

Er ikke det sånn male bonding greie da sånn egentlig? ''Din kjerring er streng?? now let me tell you how mine treats me!'' type ting? 

De mest macho mannfolka kan gå i rosa, kalles prinsesse, etc og ikke føle seg truet! :)

Lenke til kommentar

Stemmer det. Er tøffere å si at dama er ei bitch. Å fortelle om den romantiske kvelden med massasje og stearinlys, Netflix og sushi - nei det er ikke like kult i en machokultur. Men har vel litt med hva slags miljø man er i. Jeg gir pent faen i den type kultur. Jeg tenner lys, drikker rødvin og sitter med ullteppe fra Zara Home (som jeg faktisk gjør i skrivende stund, hehe) ... og er stolt av det. ?

Å bli kalt prinsesse tar jeg bare som et kompliment, selv om det kanskje er ment som det motsatte. 

 

Lenke til kommentar
Kris85 skrev (1 time siden):

Et tidligere forhold jeg hadde røk pga dette. Dama ble seriøst sjalu bare jeg så på tven istedenfor henne. Jeg tok det opp med hu, og nærmest krevde litt tid for meg selv. Men hver gang fikk jeg "jada, gjør hva du vil..." - men hele kroppspråket hennes skrek det motsatte. Mens hu gikk ut med venner, gikk på byen uten meg og gjorde hva hun ville (stort sett når jeg var på jobb). 

Til slutt klikka det for meg, og flyttet ut. Jeg mistet meg selv totalt, husker jeg sto rett opp og ned i stua og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Det føltes som jeg kun hadde et valg, å sette meg i sofaen med dama og ser på noen kleine realityserier jeg absolutt ikke har interesse av. Jeg spydde innvendig. 

Et liv hver, og et liv sammen. Nå er jeg ekstremt tydelig på at jeg MÅ ha frihet til å gjøre egne ting av og til. Så føler meg deg. Dette er vel en vanlig ting en typisk guttegjeng kan nikke og kjenne seg igjen i. I min gjeng var det enkelte som omtalte dama som "ankeret sitt".

Daffuuuuq?? var dama di litt kontrollfrik eller? det høres jo helt utrolig ut.. å ikke kunne få gjøre det man selv vil.. faktisk så har jeg vært sammen med ei men dette var så mange år siden at jeg vet ikke om det er legit, fordi hu var 15 og jeg var 18, så det var litt umodenhet i bilde men sier du dette skjedde mellom to voksne folk? isåfall så er jo det helt sykt.. sånne må man bare kvitte seg med en gang.. ikke sunt i det hele tatt, hvis man er glad i noen så aksepterer man jo den personen for akkurat slik den personen er.. er det ikke det kjærlighet faktisk handler om?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
tezzo skrev (19 minutter siden):

Daffuuuuq?? var dama di litt kontrollfrik eller? det høres jo helt utrolig ut.. å ikke kunne få gjøre det man selv vil.. faktisk så har jeg vært sammen med ei men dette var så mange år siden at jeg vet ikke om det er legit, fordi hu var 15 og jeg var 18, så det var litt umodenhet i bilde men sier du dette skjedde mellom to voksne folk? isåfall så er jo det helt sykt.. sånne må man bare kvitte seg med en gang.. ikke sunt i det hele tatt, hvis man er glad i noen så aksepterer man jo den personen for akkurat slik den personen er.. er det ikke det kjærlighet faktisk handler om?

Ja og nei. Vi forandrer oss om vi liker det eller ei. Du er ikke den samme personen du er nå som du var for 5 eller 10 år siden, og du vil ikke være den samme personen du er nå om 5-10 år. Så du kan velge å tviholde på gamle vaner og greier eller utvikle deg, sammen med noen eller helt alene. 

Mange voksne som sjeldent ble fortalt nei av forskjellige grunner, kanskje hun er kjempepen, kanskje hun er flink til å manipulere med ''stakkars meg'' historier, er vanskelig å si hvorfor slike voksne mennesker gjør slik. Det er ekstremt mye usikkerhet og ubehandlende traumer ute å gå blant befolkningen, mange er redd for å være alene og at ingen andre vil ha dem, for vi blir foret bullshit om at vi må gjøre ting så tidlig som mulig eller så blir ''alle de gode tatt'' og annen lik bullshit. Emosjonell mishandling er like ondt hvis ikke ondere enn fysisk mishandling. Arr gror, men traumer kan sitte med deg resten av livet ditt.

Bare så det er sagt så stemmer det ikke at kvinner er mer emosjonelt mishandlende enn menn. 

Don't go all testerical on me now! 

Endret av BuffyAnneSummers
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...