Jump to content
Sign in to follow this  
Guest Tristådø

Tenker mye på døden.

Recommended Posts

Guest Tristådø

Vet ikke om dette er rett plass, men jeg forsøker.

 

Jeg er 34år, blir 35 i år. I siste året har jeg tenkt mye på døden. Ikke at jeg vil dø, men at jeg skal.

 

Dette har tatt over alle andre tanker. Når jeg er på tur tenker jeg hvor trist det er å ikke kunne se verden lenger, å være borte og ingen bryr seg.

 

Når jeg leser aviser om unge mennesker som dør i ulykker o.l. blir jeg ufattelig lei meg. "Jeg har levd lenger enn de har, og jeg har ikke oppnådd noe." Kan legge til jeg har ikke noe særlig utdanning. Og er arbeidsledig.

 

Selv når jeg ser på film som har scener der folk dør går det mye sterkere inn på meg enn før.

 

Det at de sier at livet er kort er sant. I ungdommstiden tenker du ikke over dette, du lever i øyeblikket og tror du har all verdens tid.

Men så plutselig er du voksen, folk rundt deg gifter seg, får barn, disse barna vokser opp og er snart ungdommer selv....herregud!

 

Jeg er ikke deppa, livet går fint, humøret er oppe. Er bare sykt opptatt over hvor tragisk livet er at vi lever bare for å dø...alt for ingenting. Er så forbanna urettferdig, jeg vil ikke dø. Verden er en flott plass, vakker, og spennende. Hvorfor må jeg dø???

Share this post


Link to post

Hei

Du skriver at du er sterkt opptatt av døden, og at du er mer emosjonelt berørt nå du hører om mennesker som har dødd, at det er "forbanna urettferdig" å skulle dø. Samtidig sier du at du ikke er "deppa", men har godt humør. Jeg lurer på om du likevel kan være deprimert.

 

Du vet kanskje ikke at man ikke trenger å føle seg nedfor for å være deprimert. Nedstemthet er bare ett av flere symptom, og akkurat dette trenger strengt tatt ikke å være tilstede for å stille diagnosen. Du sier likevbel at det er trist år du tenker på døden, og at tankene standig kretser rundt døden og tap av livet og det som livet inneholder. Så det du formidler er likevel depressive tanker.

 

Hvis dette ikke glir over i løpet av noen få uker, kan det være du skal bestille time hos legen din og fortelle om hvordan du har det. Legen har noen enkle sjekklister (MADRS, bl.a.) som brukes til å grovsortere om pasienten er deprimert eller ikke. Hvis det skulle vise seg at du er deprimert, er det mye god hjelp å få, og de aller fleste blir kvitt plagene.

Mvh

Dag

Share this post


Link to post
Guest meg

Jeg kjente meg godt igjen i dine tanker rundt dette med døden. Jeg er også i tredveårene og arbeidsledig. Jeg har i grunnen alltid tenkt mye på døden, også da jeg var barn. Men det har variert litt i intensitet hele veien.

Jeg har levd et rolig, og et litt lite spennende liv i perioder. I tillegg har jeg ikke en jobb å gå til. Kanskje det er mangelen på opplevelser, og for mye tid til overs som trigger disse tankene? Det er når man føler at dagene bare flyr avgårde, uten at man får gjort det helt store ut av livet sitt, at man muligens lett får slike tanker. Tilværelsen blir litt meningsløs og grå. Tiden går så fort, og plutselig sitter man der som en gammel krok på et gamlehjem, og tenker at man snart skal vandre inn i evigheten og bli glemt. Og tanken på å ligge 6 fot nede i jorden og råtne, under en gravstein med mitt navn på, er rimelig ekkel, for å si det litt forsiktig...

 

Det jeg tror er litt viktig, er å være sammen med andre mennesker, slik at man ikke blir gående der med tankespinnet sitt alene. En annen ting, er å gjøre de tingene du har lyst til å gjøre, og som gir deg noe. Gjør noe hyggelig og meningsfullt for deg selv. Jeg tror at en lang rekke med grå og innholdsløse dager, der det aldri skjer noe, øker sannsynligheten for å havne inn i en slik tankegang.

Share this post


Link to post
Guest medlem-1432

Jeg har det akkurat på samme måte. Men jeg har hatt disse tankene i 8-9 år nå.. I noen perioder litt sterkere, verre, enn andre.

Tanken kan bli helt altoppslukende. Kunne skrevet side om side om dette, men lar være. Skulle ønske jeg ikke tenkte på dette.

Share this post


Link to post

Jeg har det akkurat på samme måte. Men jeg har hatt disse tankene i 8-9 år nå.. I noen perioder litt sterkere, verre, enn andre.

Tanken kan bli helt altoppslukende. Kunne skrevet side om side om dette, men lar være. Skulle ønske jeg ikke tenkte på dette.

 

 

man kan jo velge og bli spøkelse.

da kan du dra rundt å spøke hos folk og ha det moro etter at du er død.

tenk på så mye du kan gjøre.

gå igjennom vegg og tak. osv

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...