Sterk mistanke om ADD/ADHD

[Gjest ad(h)d]

Hei. Har sterk mistanke om at jeg har ADD/ADHD (er ikke hyperaktiv). Vet dette er et langt innlegg, men dersom du kjenner noen som har diagnosen eller har den selv, ville jeg satt stor pris på om du tar deg tid til å lese og svare. Har vært hos lege, men det var en blindvei (skriver mer om dette nedenfor).

 

Går på universitet, men har problemer med å følge med på forelesningene i lengre tid. Ofte er det små ting som kan begynne å dra oppmerksomheten vekk og vips, så dagdrømmer jeg i kortere eller lengre tid. Derfor har jeg rett og slett har begynt å droppe forelesningene, siden jeg ikke klarer å konsentrere meg lenge nok til å få noe særlig ut av dem.

 

Har også problemer med å gjennomføre oppgaver og øvinger med mindre jeg gjør det med andre som "pusher" meg til å jobbe videre, fordi jeg mister raskt fokus (jobber jeg med andre, ser de at jeg mister fokus og får meg i gang igjen). Klarer rett og slett ikke konsentrere meg om studiene, for det er alltid massevis av andre tanker som surrer. Av og til kan jeg lese samme setning sikkert hundre ganger uten å faktisk ha fått med meg hva som står der, fordi tankene mine er andre steder. Dette gjelder også når folk snakker til meg, og jeg vet at det er plagsomt for de som er nærmest meg at det av og til er umulig å snakke til meg.

 

Dersom jeg begynner å tenke på at jeg har utsatt ting for lenge (prokrastinerer veldig mye), er det raskt at jeg får lyst til å gjøre noe impulsivt, sprøtt, kriminelt, uten at jeg faktisk har reelle ønsker å gjennomføre det. Dette skjer også hvis jeg det er så mye rot i tankene at jeg ikke klarer å foksere på noe som helst. Noen kvelder føler jeg at jeg bryter sammen av alt som skjer i hodet mitt (men disse "sammenbruddene" varer vanligvis ikke lenge).

 

Men det spesielle er at jeg har klart meg veldig godt på skolen. Både på ungdomsskolen og videregående hadde jeg snitt på rundt 5. Det var på dette grunnlaget at fastlegen min ikke ønsket å sende meg til spesialist. Det jeg likevel vil si om skolegangen min er at jeg har ALDRI jobbet med noe i lengre periode. Særemnet som skulle skrives i slutten av videregående skrev jeg på et par dager. Ingen stiler har jeg brukt mer enn en eller to kvelder på (gjorde alltid ting i siste liten). Gjorde sjeldent noe i timene, satt gjerne og gjorde småting som å fargelegge ruter i boka (tegner ikke), fikle med ting på pulten osv, rive og brette papir og liknende. Prøvene leste jeg på dagen før (kan ikke huske at jeg har brukt særlig lang tid på å øve til noe), og siden ting var såpass enkelt på skolen var det helt greit. Men jeg er helt sikker på at jeg hadde gjort det bedre dersom jeg hadde faktisk klart å fokusere jobbingen da det gjaldt (på skoleveien tenkte jeg at jeg skulle begynne å jobbe, for det ville hjelpe en masse, men så kom jeg hjem og orket rett og slett ikke, var nesten en fysisk sperre for å gjøre det.

 

Slutten på historien er at faren min nå nylig fikk diagnosen ADHD, og jeg har fått ritalin av ham. I situasjoner der jeg ikke klarer å få gjort unna ting som er veldig viktige, så har medisinen hjulpet meg utrolig med å jobbe konsentrert i et par timer. Men siden jeg ikke har diagnosen er vel dette kanskje litt på kant med loven, men siden det fungerer så bra føler jeg at jeg ikke har noe valg. Ble ganske frustrert over responsen til fastlegen min: "du har ikke noe problem", mens jeg samme kveld bryter sammen i gråt over alle tankene og støyen i hodet og at ting ikke gir mening. Neste steg blir vel psykolog, siden fastlegen ikke ser ut til å forstå situasjonen min eller bry seg, men ser ikke helt for meg at det vil hjelpe.

[Gjest ad(h)d]

Glemte å nevne en ting: Anser meg selv som en ressurssterk person med mye kunnskap og muligheter, har masse jeg ønsker å gjøre, men klarer aldri å fullføre ting og føler jeg aldri får utnyttet det jeg kan. Av og til tenker jeg på så mye at jeg ikke klarer å gjøre noe, og av og til har jeg begynt på noe spennende, men så mister jeg interessen alt for fort og greier ikke fullføre. Vanskelig å skrive om alt dette her, og føler ikke jeg klarer å formulere og forklare meg godt nok, men håper på svar likevel.

[dag1234]

Hei

Jeg skjønner du tenker at du kan ha ADD, og er frustrert over ikke å bli tatt alvorlig av legen din. Be legen din på nytt om en vurdering hos spesialist (i nevrologi, psykiatri eller klinisk psykologi). Du har rett på det og slik du beskriver plagene dine, tenker jeg at du godt kan ha en slik tilstand. Hvis det ikke fører frem, så bør du kanskje skifte lege.

 

Det er ikke smart av deg å bruke andre sine medisiner, og spesielt ikke Ritalin. Dette er A-preparat, særskilt sterk medisin som det er farlig å misbruke.

Mvh

Dag

[Gjest Trådstarter]

Hei. Vet en god del om implikasjonene ved å bruke ritalin, og forstår at dette kan være farlig ved misbruk. Men det er eneste måten jeg har for å få roet tankene og konsentrert meg, og det hjelper meg veldig når jeg trenger å konsentrere meg over lengre tid. Det er derfor en risiko jeg er villig til å ta. Når det er sagt, er det absolutt ikke noe jeg bruker jevnlig.

 

Ønsker å få en skikkelig utredning for å vite hvorfor jeg har det sånn, og slik at jeg også kan få behandling på en tryggere måte enn det jeg gjør nå. Men det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre når det gikk såpass dårlig hos fastlegen min. Dette var første gang jeg var hos den legen (har flyttet og byttet lege), så det er mulig jeg kan få et bedre resultat ved å prøve på nytt (har tenkt på dette mye etter at jeg var hos lege), men er redd legen kommer til å bruke det som skjedde siste gang jeg var der som basis for en ny avvisning.

[Gjest Nito]

Har du noen gang tatt noen av de bedre IQ testene på nett?

 

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver, og kjenner til en rekke andre historier som lyder likt. Dette er ofte relativt klassiske historier fra personer som er over normalt intelligente eller kreative. Oppgaver kjeder dem fort, de sporer av og mister fokus, de tar ting raskt og betraktelig enklere enn mange andre, store oppgaver gjøres unna på strakser, alt det der går igjen.

 

Ettersom systemet er tilrettelagt for et annet nivå fremstår dine egenskaper som et handicap. Jeg tror du bærer på noe stort og jeg tror det er viktig at du innser det selv og stoler på det. På den måten vil du kunne utnytte ditt potensiale bedre. Ikke sykeliggjør deg selv ved å tenke i retning ADD/ADHD. Se på deg selv som en unik ressurs, som bare er litt annerledes.

 

Du kan også forsøke å joine en del fora for spesielt begavede. Mensa, IHIQS osv. og her kan du kanskje se på ting med nye øyne. Få et annet perspektiv på ting. Kanskje få en større indre ro, gjennom å bli bevisst dine egenskaper.

 

Jeg kjenner deg ikke og har ingen fasit, men mange av tingene du beskriver taler for at du ligger et nivå over snittet. Anbefaler deg å undersøke litt nærmere, da det kan hjelpe deg til en bedre forståelse av deg selv. Lykke til.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Trådstarter minner litt om meg selv. Jeg gikk til psykolog og krevde ADHD-test + IQ-test. Resultatene viste at jeg sannsynligvis har ADHD, men har klart meg på høyere studier fordi mine generelle kognitive egenskaper er over normalen (to standardavvik over). Så nå vil de gi meg Ritalin, men det skjer ikke.

 

Kjenner meg igjen i en del av det du beskriver og hvis jeg har diagnosen så har sannsynligvis du det også. Jeg er faktisk aktivt medlem av IHIQS som han over her nevner og jeg fikk også god nok score til å bli medlem av Mensa, men jeg nekter å tro at de er bedre enn IHIQS (selv om det er en del idioter der).

 

Når det er sagt er hyperaktivitet awesome!

[Gjest Smileygirl]

Hei

 

Vet ikke om det jeg skriver kan hjelpe, men vil iallefall prøve... Jeg har alltid fungert som et greit menneske, men i ungdommen kom jeg litt utfor i feil miljø og slet en del.

Når jeg var 18 år tok jeg en test på ADHD, der nevrologen mente det IKKE var ADHD men BORDERLINE personlighetsforstyrrelse, noe som er en del verre :S

 

Jeg visste dette var feil og har mast og mast om å få ta testen på ny. Måtte vente i et år og til slutt ga jeg opp og tok dette privat. Jeg er student og fikk grei pris hos nevrologen som tok testene på meg. Betalte rett under 3000 og fikk møte han med en gang.

 

Etter FIRE uker har denne mannen nå klart å fjerne den gamle diagnosen fordi den var feil, og gitt meg diagnosen ADHD, JEg skal begynne på ritalin om en uke ca...

 

JEg vil anbefale at du sjekker ut om det er noen nevrologer og tar dette privat heller. evt henvier deg til psyk, noe som er en mye vanskeligere vei hvis du ikke har legen på din side...

 

Jeg kjenner meg godt igjen i din historie og det er det samme med meg... Nå er jeg 23 år og er glad for at jeg har fått diagnosen og gleder meg til å starte på medisinene. har to år igjen på universitetet og håper dette skal hjelpe litt

 

lykke til

[Gjest add + borderline]

Hei

 

Vet ikke om det jeg skriver kan hjelpe, men vil iallefall prøve... Jeg har alltid fungert som et greit menneske, men i ungdommen kom jeg litt utfor i feil miljø og slet en del.

Når jeg var 18 år tok jeg en test på ADHD, der nevrologen mente det IKKE var ADHD men BORDERLINE personlighetsforstyrrelse, noe som er en del verre :S

 

Jeg visste dette var feil og har mast og mast om å få ta testen på ny. Måtte vente i et år og til slutt ga jeg opp og tok dette privat. Jeg er student og fikk grei pris hos nevrologen som tok testene på meg. Betalte rett under 3000 og fikk møte han med en gang.

 

Etter FIRE uker har denne mannen nå klart å fjerne den gamle diagnosen fordi den var feil, og gitt meg diagnosen ADHD, JEg skal begynne på ritalin om en uke ca...

 

JEg vil anbefale at du sjekker ut om det er noen nevrologer og tar dette privat heller. evt henvier deg til psyk, noe som er en mye vanskeligere vei hvis du ikke har legen på din side...

 

Jeg kjenner meg godt igjen i din historie og det er det samme med meg... Nå er jeg 23 år og er glad for at jeg har fått diagnosen og gleder meg til å starte på medisinene. har to år igjen på universitetet og håper dette skal hjelpe litt

 

lykke til

 

 

HEi!

 

vil bare informere om at det forekommer svært ofte en tilleggs diagnose ved siden av add/adhd.

veldig vanlig med personlighets forstyrrelser ved siden av( pers.forstyrrelser er ofte resultat av noe en har opplevd traumatisk el ved levesett miljø over tid, å ha add/adhd er slitsomt og omverden og en selv reagerer på det "unormale" man tilleger seg væremåte og reaksjonsmønster etter det en har opplevd, add/adhd gjør mange til "outsidere" noe som er vondt og det forekommer dermed ofte tillegs diagnoser.

 

jeg for min del har fått diagnosen add, med mine 26år med slit og indre smerte,følelse av å være anderledes ikke forstått riktig.

jeg og støtteapparatet rundt meg med leger og utredere har vært inne på om jeg kan være bipolar i tillegg, el posttraumatisk stressopplevelse, men det tyder mest på at man har dannet en bordeline/emosjonell ustabil pers forstyrrelse ved siden av add'en.

 

jeg starter i morgen på ritalin, min terskel for ¨å droppe piller er HØY!!!, men får en sjakk på hoveddiagnose, så går tillegsdiagnosene som oftest tilbake til å ikke finnes lenger, heldigvis....!!!

 

ville bare tilføye dette siden du nevnte pers.forstyrrelse....kontra add.

synes legene burde forklart deg dette.

legen min mente jeg hadde em.pers.forstyrrelse først, jeg stod på mitt at dette ikke var hoved prob...det oppklarte en del etter utredning nå, hvor klar add kom frem.

blir spennende å se virkning av muligens min nye venninde "Rita-Linn"

hører hun kan gi kjipe bivirkninger, men ser frem til å se om dette kan dempe adden så jeg får ting på hektene igjen.

jeg vil jo fungere...!

 

hilsen ei ung snill dame add+tillegsdiagnose

ps.

ikke alle m borderline er like gale,slemme,manipulative som mange skal ha det til på div forum.......uansett diagnose er man et individuellt tilfelle! (til alle dere med fordommer om add/adhd og div.pers.forstyrrelser)

[Gjest Gjest]

hei! for min del startet det hele med at jeg i en bisetning nevnte til legen min at jeg alltid har hatt store konsentrasjonsproblemer, helt siden barneskolen. Egentlig var jeg der for å skjekke bihulene...men han hang seg opp i det jeg sa om kons-problemer, og ad begynte jeg å forklare. Han sa da at dette høres veldig ut som adhd, og han gav meg en henvisning med en gang. Jeg ble mildt sakt sjokka, jeg trodde at det bare var drittunger som løper rundt som har adhd... så jeg sa at kanskje symtomene skyldtes litt tøff oppvekst, noe han tok med i henvisningen. Derfor ble den første henvisningen avvist. Men i mellomtia hadde jeg lest masse oom adhd, og skjønt at dette var det jeg r plaga med. Defrfor sendte legen en henvisning på nytt, og da ble den godkjent. Jeg ble sjokka fordi, jeg er en jente i 20-åra, og har klart meg bra på skolen med 4 og 5 i karakter, til tross for kons-prob. Jeg ble kalt for hyper hele oppveksten av venner og klasselever, men d ringte ingen bjelle da. Netopp fordi jeg og foreldra mine ikke hadde peiling på adhd. Så da starta den lange utredningsprosessen med psykiater og nevropsykolog, og nå gjentår bare medisinering.

 

lykke til, ikke gi opp. Noen ganger må man klore seg frem for å bli trodd. jeg var heldig som hadde en så oppvakt lege:)hadde jeg vært deg, så hadde jeg skrevet en liste med alle symtomene med forklaring og beskrivelser av ulike situasjoner. Deyt er lurt å sette seg inn i alle symtomene som står forklart på ulike nettsider. Btw så r adhd arvelig, så hvis faren din har d, r d ikke usannsynlig at du også har d. Og, selv om man har kon-problemer, kan man klare seg bra på skolen, hvis man har viljen til å prestere og man r intelligent. Man bruker dog mye krefter på å ta til seg kunnskap. Adenalin-kikcene kan få deg til å prestere når det virkelig gjelder. så det at du gjør det bra på skolen, betyr ikke at du ikke har adhd.

[Andael]

(Har smått med tid, så må innrømme at jeg har skummet tråden litt kjapt.) Jeg har selv mistanke om ADD, og har på grunnlag av en "kjapptest" fått tilbud om full utredning, noe jeg ikke gadd siden jeg ikke tror medisiner er det rette for meg uansett. Klarte meg greit i skolen, i motsetning til mine mer pøblete brødre, så ikke rart jeg ble ansett for den mest velfungerende av oss.

 

Uansett, om fastlegen ikke er enig, så er det uansett ikke han som skal sette en eventuell diagnose, så be om henvisning videre om du ønsker å finne ut av det.

[Gjest harADHD]

a) Som Andael sier, er det ikke fastlegen som skal stille diagnose.

Har du symptomer og ber om henvisning til psykolog/psykiater burde du få det uten noe mer om og men etter min mening.

Fastlegen er likevel førstelinje, og dersom det trolig ikke er adhd, eller passer bedre med noe annet legen selv kan teste for, er det riktig å ikke sende henvisning umiddelbart.

Jeg ble f.eks testet for hypertyroidisme før jeg fikk henvisning fordi det kan forveksles, men har ikke legen en god grunn til problemene dine skal du til spesialist punktum finale.

 

Hvis legen sier "nei du det tror jeg ikke for du fikk 5 i snitt fra vgs" bør du først si klart fra til vedkommende. Hvis han nekter bytter du fastlege og sender klage til norsk pasientforening eller pasientombudet.

 

 

b) Hyperaktivitet er ikke et egnet kriterie i diagnostisering av voksne. Omtrent alle med adhd har denne biten såpass under kontroll når de er voksne at det ikke merkes, eller kun vises ved kroppslig uro (restless legs, fikling osv). Hos barn er dog hyperaktivitet et mye viktigere symptom.

 

 

c) Folk med adhd finnes i hele IQ spekteret. Det er nettopp de med høyt evnenivå som faller utenfor diagnosen fordi "de med adhd dropper du ut av VGS"-holdningen fortsatt finnes hos enkelte. Når jeg ble utredet fikk jeg vite at jeg fint kan bli med i mensa, jeg hadde også allerede en fullført bachelorgrad og mer til bak meg. Adhd har jeg like fullt.

Høy IQ gjør ikke problemet mindre, og heldigvis finnes det oppegående folk i helsevesenet som skjønner dette.

 

 

Mitt råd, ikke vent til du ender opp med angst og depresjon som komorbide lidelser pga. adhd'en. Push på, enten hos fastlegen du har nå eller en ny en, bytte på nett tar 1 minutt. Ventetiden på diagnose/medisinutprøving er lang nok til at du bør starte papirmølla så snart som mulig.