Sårbarheter i Pensjonsfond Utland (oljefondet)

[diskoduck]

Satt og regnet litt på det.

 

Per. 2009 er oljefondet verdt ca. 2600 mrd. Handlingsregelen utgjør 4%, dvs. ca. 104 mrd.

 

Eksponeringen i det amerikanske aksjemarkedet utgjør ca. 20% av oljefondet. Isolert sett vil da en reduksjon i fondets amerikanske børsverdier på ca. 20% spise opp hele handlingsregelen.

 

Fra toppen i 2007 (ca. 14000 på DJ) til nå (ca. 10000) utgjør det en reduksjon på ca. 30%.

 

Eksponeringen i det europeiske aksjemarkedet utgjør ca. 30% av oljefondet. Isolert sett vil da en reduksjon i fondets europeiske børsverdier på ca. 15% spise opp hele handlingsregelen.

 

Jeg ble litt sjokkert over hva som skal til for at hele handlingsregelen skal bli spist opp, og hvor lite villighet det blant politikerene til å stramme inn på budsjettet, gitt nå at handlingsregelen ligger på 2017-nivå.

 

Se figur 17 i Gjedrems årstale:

 

http://www.norges-bank.no/upload/78222/okonomiske_perspektiver_arstalen_2010.pdf

 

http://nrk.no/nyheter/okonomi/1.6434098

Endret 25. februar 2010 av Cauldron2

[the_last_nick_left]

Det virker som du ikke helt har forstått poenget med handlingsregelen. Ja, i et dårlig år kan man miste 105 mrd eller mer. Men i gode år tjener man mer enn det og handlingsregelen er satt til 4% da man regner med at det er den gjennomsnittelige avkastningen over tid.

[diskoduck]

Jo, forstår poenget. Ser samtidig at fondet i snitt siden 1998 har hatt ca. 4% bruttoavkastning, det betyr jo at fondet ikke vokser, annet enn med tilføring av inntekter fra oljesektoren. Når vi bruker mer enn 4%-regelen, vil vel dette spise opp mer enn tilføringen?

 

De dårlige årene, blir det hevdet av noen, ligger foran oss og ikke bak oss, mens andre hevder verdensøkonomien er i ferd med å komme på fote igjen.

 

Nå har myndighetene brukt mye av fondet de siste årene, mens utgiftene til velferd og pensjonsforpliktelser vil vokse i årene som kommer?

[Bolson]

Du har et poeng i at våre myndigheter har en tendens til å bruke minst like mye eller mer enn det handlingsregelen tilsier. Det er langsiktig et reelt problem, selv om de siste årene er dette bevist motkonjunkturpolitikk. Det er heller ikke galt over tid, dersom overforbruket har samfunnsøkonomisk god rentabilitet, f.eks. investeringer i infrastruktur og kompetanse. Men brukes det til å øke rent privat konsum så er det tvilsomt. Noe som i for stor grad har skjedd, overforbruket har i stor grad vært med på å dekke en relativt stor reallønnsvekst.

 

Både Pensjonsfond Utland og Pensjonsfond Innland er sårbare for kortsiktige endringer i verdi av investeringene (aksjer og pengemarkedspapirer). Men langsiktig gir slike plasseringer en jevn avkastning. Husk at vi her i realiteten snakker om 20 - 40 års plasseringshorisont.

 

Handlingsregelen har også konjunkturklausul. Dvs. tanken er at man kan bruke mer under lavkonjunktur og mindre under høykonjunktur.

 

Ellers så blir ikke handlingsregelen spist opp av et "papirbasert" tap i porteføljen. Den er som nevnt ovenfor ikke utformet slik, og man må derfor vurdere dette over tid - og da vil effekten av kortsiktige svingninger ikke virke på samme måte.

 

Pensjonsfondet har nok aldri vært ment til å dekke framtidige velferds- og pensjonsforpliktelser. Rett og slett fordi de er så store at selv med null bruk av oljeinntektene så hadde vi fått problemer. Personlig ser jeg pensjonsfondet som en stor omstillingspakke - som muliggjør en noe mykere overgang fra store eksportinntekter (olje) til et langt lavere nivå. Og her ligger egentlig den store utfordringen - begynne på den overgangen i god tid med fornuftige samfunnsøkonomiske investeringer. Dessverre ser politikere som oftest ikke lengre enn 4 år, og de fleste velgere kun til egen "lønnspose", og da hvor mye mer vi kan få ved neste oppgjør.

[diskoduck]

"Oljefondet har, siden opprettelsen for 14 år siden, en netto realavkastning på bare 2,7 prosent i året i snitt.

 

Fondet er tilsammen tilført 2.310 milliarder kroner i perioden og verdien ved årsskiftet var altså bare 327 milliarder kroner høyere - 2.637 milliarder kroner."

 

http://www.hegnar.no/okonomi/article412552.ece

[Euklid]

Her har å gjøre med en journalist jeg ikke har særlig stor tiltro til:

«Målt i norske kroner, som er mest relevant for verdier ute som en gang skal veksles om til norske kroner, var avkastningen på mer moderate 7,88 prosent.»

 

Å kalle dette «fakta» er i beste fall en misforståelse. At kortsiktige valutasvingninger er gneldrende likegyldig for den langsiktige utviklingen er jo et lite poeng, men det virkelig merkelige er planen om å veksle om fondet til norske kroner. De kan Norges Bank trykke så mange vi vil av, poenget med SPU er å skaffe utenlandsk valuta for å kunne importere varer, slik at vi kan bruke ressurser på å pleie gamle fremfor å produsere aluminium for å sikre oss den samme valutaen.