Skolekafeen - Løst og fast om skole

[Christiαno]

A foran konsonanter.

 

An foran vokaler. (med unntak av ordet hour)

 

A car.

 

An apple.

Endret 2. oktober 2010 av Chris9

[Imsvale]

A foran konsonantlyd (a union), an foran vokallyd (an hour).

[Ajaco]

A hotel

A flight

A friend

An event

A car

A boat

A property

A job

 

Hvorfor? Fordi som folk tidligere i tråden her har sagt; det kommer ann på ordet etter a/an. Er det et ord som starter med en vokallyd (a,e,i,o,u,y), så skal det være an. Fordi det er vanskelig å si a airplane. Det er mye lettere å si an airplane. Man hører det som regel.

 

Det er viktig at du tenker på hvordan ordet UTTALES, og ikke skrives. Som eksemplifisert over, så skal det være "an" forran hour, selv om ordet starter med en h. Dette fordi det uttales "our", og derfor an. "A our" høres veldig rart ut, mens "An our" er mye lettere å uttale.

 

For alt annet enn vokaler, brukes a. A car, a computer, a cellphone osv.

[compus]

Strukturen/elektronorbitalene til de deltagende atomene avgjør hvordan det resulterende molekylet settes sammen, og den geometriske strukturen avgjør i stor grad molekylets egenskaper.

I prinsippet enkelt, men i praksis komplekst.

 

Grunnlaget for vårt kjennskap til molekylstrukturer er fysiske og kjemiske undersøkelser/målinger.

 

I tillegg finnes det ulike teorier som kan hjelpe til med å utdype den teoretiske forståelsen av hvordan strukturene dannes. Du har selv en link til en slik teori VSEPR.

Siden vi befinner oss i et område der kvantemekaniske fenomener dominerer, har alle teoriene en kvantemekanisk bakgrunn.

Her er noen flere linker til denne og andre teorier som kanskje kan være til litt hjelp:

http://www.iu.hio.no/~kirstena/generell/Kapittel%2010%20repetisjon.pdfI,

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys/FYS3710/h09/undervisningsmateriale/hybridisering.pdf,

http://www.niob.no/Dyn3Kj/3KjDokumentMal.cgi?DokHtm=KvantemekaniskeModeller.htm&DokMappe=7-1.Navngivning&DokName=&DokIcon=2D_C-bond.

 

Dette er som du forstår et omfattende emne. Etter valensbindingsmodellen er f.eks årsaken til at

CO₂ har en lineær struktur at karbonatomet er sp-hybridisert.

(Oksygenatomene har derimot en form for sp2-hybridisering.)

 

I vann er oksygenatomet sp3-hybridisert som gir en tilnærmet tetraederstruktur med hydrogenatomer i to hjørner og frie elektronpar i de to resterende hjørnene.

Vinkelen mellom hydrogenatomene er noe mindre enn teraedervinkelen på 109,5 grader fordi frastøtingen mellom de frie elektronparene er større enn frastøtingen mellom bindingselektronparene.

 

Når vannmolekylet er dannet må vi "glemme" de frie elektronparene som del i teraederhjørner for ellers ville ikke vannmolekylene fått den dipolkarakteren som de viser seg å ha. Det dette egentlig viser er at de modellene vi opererer med er nokså grove og ufullstendige.

[compus]

For å si det enkelt. Den minste identifiserbare bestanddelen i en kjemisk forbindelse er et molekyl. Sammensetningen av denne bestemmer det kjemiske navnet. Dette navnet endres ikke om vi ser på en samling av mer eller mindre organiserte molekyler. En saltkrystall(NaCl) er fremdeles natriumklorid.

[aagmed]

For å si det enkelt. Den minste identifiserbare bestanddelen i en kjemisk forbindelse er et molekyl. Sammensetningen av denne bestemmer det kjemiske navnet. Dette navnet endres ikke om vi ser på en samling av mer eller mindre organiserte molekyler. En saltkrystall(NaCl) er fremdeles natriumklorid.

 

Takk takk

[aagmed]

Takk for hjelpen. Jeg har ikke sjans til å forstå de større molekylene, men det er vel heller ikke forventet av meg i kjemi 1 og 2. Men jeg tror jeg skjønte hvorfor co2 er linær og h20 ikke.

Vil det være riktig å formulere det slik?:

 

Co2 er linær fordi karbon har 4 valenselektroner (2 par). Hvert par binder seg til et par med elektroner fra de to oksygenatomene. Ergo har ikke karbon noen frie valenselektroner som kan "forstyrre".

 

H20 er ikke linær fordi oksygen har 6 valenselektroner (3 par), kun to blir bundet til de to hydrogenatomene (ett til hver). Ergo er det to frie valenselektronpar som "forstyrrer" strukturen.

 

Forutsatt at jeg nå har forstått det riktig, vil denne "regelen" alltid gjelde for enkle molekyler? Altså at så lenge det er frie valenselektroner så vil de forstyrre og gi strukturgrunnlag for en dipol med mindre det er 4(? eller blir det 6?) par? ( I med at de da vil fordele seg gjevnt rundt?)

[GeO]

Vil det være riktig å formulere det slik?:

 

Co2 er linær fordi karbon har 4 valenselektroner (2 par). Hvert par binder seg til et par med elektroner fra de to oksygenatomene. Ergo har ikke karbon noen frie valenselektroner som kan "forstyrre".

 

H20 er ikke linær fordi oksygen har 6 valenselektroner (3 par), kun to blir bundet til de to hydrogenatomene (ett til hver). Ergo er det to frie valenselektronpar som "forstyrrer" strukturen.

Det er egentlig ikke vanlig å kalle det «par» når det er snakk om elektronene rundt frie atomer. Et elektronpar er det som oppstår når ett elektron fra det ene atomet binder seg sammen med ett elektron fra det andre. Da har vi en elektronparbinding (vanligvis kalt kovalent binding). Og som du har sett, så hender det at det dannes flere slike bindinger (to eller tre) mellom to atomer, da får vi hhv. dobbelt- og trippelbinding.

 

Etter at vannmolekylet er dannet, snakker man derimot gjerne om «frie elektronpar» på oksygen. Oksygenatomet har totalt åtte elektroner rundt seg (dette er et vanlig «mål» for mange atomer): to kovalente bindinger med de to hydrogenatomene (fire elektroner i alt), og fire «ledige» elektroner som av kvantemekaniske grunner plasserer seg to og to sammen (derav frie elektronpar).

 

Vet ikke om dette var noe oppklarende, men.

[corsa91]

LØST

Endret 12. oktober 2010 av corsa91

[Blåbær]

DIFI burde vel ha litt om slikt, se om du kan finne noe på sidene deres.

http://www.difi.no/

[corsa91]

Finner ikke hvor det står. Kan du hjelpe meg?

Endret 3. oktober 2010 av corsa91

[aagmed]

[quote name='GeO' date=' 2. oktober 2010 - 16:49'

 

Vet ikke om dette var noe oppklarende, men.

 

Det var det Tusen takk! Dette har jo blitt et muntlig fag så da er det desto viktigere å bruke riktige utrykk

[24erBest]

Hei!

 

Leser til komplisert biologi prøve. Dårlig forklaringen i boken, eller ingen.

Gametofytt er haploide, men når skal jeg bruke dette ordet for å plassere på en tegning av en plante, eks? Hvordan kan jeg vite når planten lager gameter, og hva er det? Det samme gjelderer sporer (sporofytten). Hvor plasserer jeg sporofytten og hva gjør den? (Den er diploid.) Alt dette forvirrer meg!

Hva er forskjell på gamet og spore?

 

Takk for all hjelp!

[EIFF]

Dette avhenger litt av hvilken plantegruppe man ser på. Moser, karsporeplanter og frøplanter har nokså forskjellig livssyklus (det er også noe forskjell mellom nakenfrøede og dekkfrøede planters livssyklus).

 

Gametofytten, som du nevner, er haploid, og kan derfor skrives som: gametofytt(n). På samme måte kan sporofytten skrives som: Sporofytt(2n)

 

 

Generelt er det slik at sporofytten(2n) danner haploide sporer(n) ved hjelp av meiose. Disse sporene omdannes videre til haploide gametofytter(n). Gametofytter(n) danner haploide gameter(n), dvs. kjønnsceller (egg og sperm), ved hjelp av mitose. Egget(n) blir befruktet av sperm(n) og det dannes en diploid zygote(2n). Zygoten vokser og blir til en sporofytt(2n). Så gjentas denne livssyklusen fra generasjon til generasjon.

 

 

Jeg kan sikkert komme med mer detaljer om dette, men bare hvis du forteller hvilken av plantegruppene ovenfor det er du trenger hjelp med.

[Pusa24Girl]

Hei!

Jeg har noen spørsmål i forbindelse med et forsøk vi har utført, som heter "Redokspar av halogener". Ved å blande klorin og saltsyre dannes det klorgass. I en petriskål med lokk ligger et rødt lakmuspapir, to løsninger KI (Kaliumjodidløsning) og KBr (Kaliumbromidløsning), i tillegg er klorgassen tilstede i skålen. Ved start et lakmuspapiret rødt og alle løsningene fargeløse. Etter fem minutter er lakmuspapiret tilnærmet hvitt, kaliumbromidløsningen er svakt gul og kaliumjodidløsningen er oransje/rød.

Redoksparet som står oppført:

Cl2 (g) + 2e- -> 2Cl- (aq)

 

Spørsmålet mitt er da; Hva er dannet der jodidløsningen og bromidløsningen var og hvordan blir netto ioneligning?

Skjønner det delvis, men ikke helt. Noe annet jeg lurer på er hva som er redusert, er det brom og jod?

Altså er reduksjonene slik?:

Br2 + 2e- -> 2Br-

I2 + 2e- -> 2I-

Endret 4. oktober 2010 av Pusa24Girl

[Lell18]

Noen som har en ide hva læreren mulig spør etter her: Hvilke bestanddeler kan vi si at forestillinger om norskhet består av, og hvilken betydning har disse i hverdagslivet?

 

Nasjonalitet*

[GeO]

Virker som du har en bra forklaring på gang her. I begge løsningene er det nok klorgass som blir redusert til klorid, mens det er bromid- og jodidioner som oksideres til brom og jod (som igjen setter farge på løsningene).

 

Dette vil si at du får riktige reaksjonsligninger hvis du kombinerer klorreaksjonen med hver av de to andre du har skrevet opp (de er riktige).

[Pusa24Girl]

Tusen takk for hjelpen! Får prøve å se på det en gang til, kanskje det går denne gangen. ;-)

[Betenkt]

Hvilke ting gjør at du føler deg tilhørende til en nasjon og hva har dette å si for deg i dagliglivet.

[David92]

somebody stands on a vertical cliff and throws a stone vertically upwards. the stone leaves her hand at 8.0 ms-1. the acceleration of free fall is 10 ms-2 and all distance measurements are taken from the point where the stone leaves her hand.

a) ignoring air resistance calculate:

I) the maximum height reached by the stone