Gå til innhold

Norsk konkurranse-evne på felgen.


Jarmo

Anbefalte innlegg

http://e24.no/makro-og-politikk/article3514108.ece

 

«Norsk arbeidskraft har aldri vært så dyr som den er nå. Norske virksomheter vil kunne stille bak i anbud og konkurranser når det nå er mye ledig kapasitet i andre land. Det har heller aldri vært mer lønnsomt å flytte virksomhet ut av Norge.» sa Gjedrem i sin årstale.

 

Tja? Før eller senere vil vi få en kraftig korreksjon av dagens situasjon. Hvem kommer til å betale den?

Jo, velferdssamfunnet vårt.

 

 

For øvrig inneholder artikkelen mye fakta om fremtidsutsikter for mor Norge hvis man kan lese "mellom" linjene. ;)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kombiner dette med at den gjennomsnittlige familien i Oslo ikke har råd til bolig (http://www.dn.no/eiendom/bolig/article1834385.ece) og at størrelsen på offentlig sektor må ned.

 

Offentlig sektor utgjør ca. 30% av norsk BNP, dette blir sett på som noe av grunnen til at Norge klarte seg godt gjennom 2008 og 2009. Sverige som har en mye mindre offentlig sektor, og en mye større industri, har merket konjunkturnedgangen i en større grad.

 

Finanskrisen førte til at regjeringen måtte fravike handlingsregelen, og presset ligger nå på at man skal komme tilbake til handlingsregelen.

 

Jeg klarer ikke å se hvordan man tror på fortsatt økt vekst i BNP fremover når man ser på disse tre faktorene:

 

- Dårligere tider for eksportsektor

- Boligprisene må ned

- Offentlige utgifter og sektor må reduseres.

Lenke til kommentar
Offentlig sektor utgjør ca. 30% av norsk BNP, dette blir sett på som noe av grunnen til at Norge klarte seg godt gjennom 2008 og 2009. Sverige som har en mye mindre offentlig sektor, og en mye større industri, har merket konjunkturnedgangen i en større grad.

Offentlig sektor utgjør vel heller ca. 45% av BNP – dette avhenger selvsagt mye av hvordan du inkluderer (eller ikke inkluderer) oljerelaterte tall, men 30% høres lavt ut – hvordan kommer du frem til dette? Den svenske offentlige sektoren ligger rundt (over for 2009, innbiller jeg meg?) 50% av BNP. Sverige har en stor tradisjonell industrisektor som eksporterer konjunkturømfintlige varer, og var derfor langt mer utsatt for konjunktursvingninger enn Norge i utgangspunktet. Videre har Norge tross relativt begrensede konsekvenser av finanskrisen hatt store tiltakspakker, de norske pakkene har vært ca. 2-2.5x de svenske (hvis du måler endring i budsjettoverskudd som andel av BNP). Enkelte industrigrener har klart seg bra i Norge – typisk de som jobber opp mot oljesektoren – mens mer tradisjonell industri har hatt fall som har vært like store de vi ser i Tyskland og Sverige. Det er den siste kategorien som hyler høyest nå.

 

Hvordan det skal gå fremover? Ordner seg antageligvis – jeg tror vi har politikere som har hukommelse nok til at de skjønner hva som skal til. Tidlig på 90-tallet hadde vi en tung og langvarig omstilling, nå har vi forhåpentligvis ikke like mye rigiditet i systemene, slik at vi klarer å få til en kostnadsreduksjon over tid uten de store problemene vi hadde sist. Det er mulig vi må gjøre en del strukturelle omstillinger, men det har vi heldigvis blitt flinkere til med årene; det er ikke så mange som gnåler mer nå om at Union ble nedlagt.

 

Hvis når vi åpner for oljeboring nordover og eventuelt finner noe der kan vi si litt mer om hvordan det vil være fornuftig å justere størrelsen på offentlig sektor fremover. Det er ganske naturlig at en del industri legges ned når vi borer olje – der vi tidligere måtte lage aluminiumsklumper eller sveise skip for å skaffe dollar og euro kan vi nå eksportere olje – til gjengjeld kan vi bruke de frigjorte ressursene på å ta vare på eldre etc. At tidligere sjøulker som har gått over til å sveise skip ikke ser for seg en tilværelse som sykepleiere kan en jo skjønne, vi får bare prøve å minimere kostnadene ved strukturomstillingen.

Lenke til kommentar
Hvordan det skal gå fremover? Ordner seg antageligvis – jeg tror vi har politikere som har hukommelse nok til at de skjønner hva som skal til. Tidlig på 90-tallet hadde vi en tung og langvarig omstilling, nå har vi forhåpentligvis ikke like mye rigiditet i systemene, slik at vi klarer å få til en kostnadsreduksjon over tid uten de store problemene vi hadde sist. Det er mulig vi må gjøre en del strukturelle omstillinger, men det har vi heldigvis blitt flinkere til med årene; det er ikke så mange som gnåler mer nå om at Union ble nedlagt.

 

Hvis når vi åpner for oljeboring nordover og eventuelt finner noe der kan vi si litt mer om hvordan det vil være fornuftig å justere størrelsen på offentlig sektor fremover. Det er ganske naturlig at en del industri legges ned når vi borer olje – der vi tidligere måtte lage aluminiumsklumper eller sveise skip for å skaffe dollar og euro kan vi nå eksportere olje – til gjengjeld kan vi bruke de frigjorte ressursene på å ta vare på eldre etc. At tidligere sjøulker som har gått over til å sveise skip ikke ser for seg en tilværelse som sykepleiere kan en jo skjønne, vi får bare prøve å minimere kostnadene ved strukturomstillingen.

Hovedutfordringen her tror jeg nok ikke ligger i hukommelsen, men evnen til å ta upopulistiske valg som er store nok til å regulere balansen mellom inntekter og utgifter. De folkevalgte er av navnet, avhengig av folket. Det er dessverre slik at det på et tidspunkt vil være nødvendig å ta tunge kutt som i stor grad kan sammenlignes med politisk selvmord. Jeg er redd for at ansvaret derfor vil skyves videre til nesteman (slik vi ser det i dag) slik at vi til slutt møter oss selv i døra.

Med ordene rundt de folkevalgte, og ditt siste avsnitt beskrives egentlig hele grunnårsaken for holandsk syke.

Ja vi har mye penger i fond og mange år å hente oss inn, men vi er avhengige at noen tørr å ta de store avgjørelsene.

Lenke til kommentar

For så vidt ikke uenig i den analysen. Nettopp derfor tror jeg debattene som foregår i dag om (i) handlingsregelen, (ii) sykefravær og (iii) pensjonssystemet er viktige, og vil kunne ha stor innvirkning på videre utvikling. Akkurat om det kortsiktige sykefraværet varierer 2-3 prosent opp eller ned er ikke så viktig som media vil ha det til, men å klare å få inn en aksept for vanskelige reformer er på langt sikt ekstremt viktig. Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen er smartinger som bygger opp forståelse gradvis, fortsetter vi i samme spor tror jeg det burde være håp.

 

Norge hadde ikke gått på trynet om politikerne pushet noen hundre millioner inn i Union i Skien, men hvis vi går tilbake til et system der det er konsekvent policy kommer vi fort opp i en situasjon som den på slutten av 80-tallet, der omstillingene er langvarige og ekstremt tunge (med arbeidsledighet på nivå med mellomkrigstidens).

 

Egentlig litt ironisk at det heter Hollandsk syke, forresten – Nederlenderne gjør det jo stort sett bra etter en tung omstillingsperiode, mens f.eks. Hellas har tilbragt omtrent halvparten av tiden siden uavhengigheten i 1832 i statsbankerott.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...